UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 UGRADERT

Like dokumenter
UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer UGRADERT

KAn bli uten stridsvogner

STATUSRAPPORT. Landmaktutredningen, juni 2017

STATUSRAPPORT. Landmaktutredningen, juni 2017

Prop. 2 S. Videreutviklingen av Hæren og Heimevernet. Landmaktproposisjon. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Agendamorgen: På vei mot et realistisk krigsforsvar

Kommunenes ansvar i et effektivt forsvar

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

Hvordan styrke forsvaret av Norge? Et innspill til ny langtidsplan ( )

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg

Heimevernet i Landmaktutredningen

Totalforsvaret i et nytt lys?

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Motiverte og kvalifiserte vernepliktige

Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig

Oslofjord Heimevernsdistrikt-01(HV- 01) Oppdrag, kapasiteter og evner Beredskapsdagen 18. juni 2014

Forsvarsbudsjettet Politisk rådgiver Kathrine Raadim

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Marinens oppgaver i Nordområdene

Kampkraft og bærekraft, høringsinnspill fra Personellforbundet

Sjøforsvarets skoler

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

Kommentarer til Prop. 151 S ( ) Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren

Heimevernet og vertslandsstøttekonseptet

TROMS-DOKUMENTET 2 OM NORGES LANDMAKT

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

KONTROLLERES MOT FREMFØRING/ LYDOPPTAK

FFIs STRATEGI. ω2 = ω 0. + αt θ = θ 0. t + ½αt α(θ θ0) ω = ½(ω + ω 0

ET SAMFUNN MED NASJONAL FORSVARSEVNE

Orientering fra HV-08

Sivilforsvaret Nåsituasjonen Konseptutredningen

1. Hedmark fylkeskommune støtter hovedlinjen i forsvarssjefens fagmilitære råd, når vi legger til grunn dagens bevilgningsnivå til forsvaret.

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret


Fylkesordfører viste til rammene rundt uttalelser ved å vise til reglement for fylkestinget 19d.

Forsvarets bistand til politiet

PÅ VEI MOT ET REALISTISK KRIGSFORSVAR

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006

ALLIERT TRENING og andre muligheter

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte

Møteprotokoll. Kommunestyret. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tid: 10:00

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl

VESTERÅLEN REGIONRÅD. Møteprotokoll

Kysteskadren. Minevåpenet. Status.

Samfunnets sikkerhet og beredskap - sett fra Riksrevisjonen. Riksrevisor Per-Kristian Foss. Samfunnssikkerhetskonferansen. 4. januar 2018.

Forsvarets doktrine for landoperasjoner. første utgave

Et Sivilforsvar for det nye utfordringsbildet

ET FORSVAR I ENDRING F ORS VA RS S JEF ENS FA GMIL I TÆR E R Å D KOR T V ERS JON

Forsvaret vil bruke alle nett. Kennet Nomeland, Radioarkitekt

NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD

Et forsvar i endring

PÅ VEI MOT ET REALISTISK KRIGSFORSVAR

Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

GIHVs foredrag i OMS 20. oktober

Et forsvar i endring

Et forsvar i endring

Prop. 151 S. Kampkraft og bærekraft. Langtidsplan for forsvarssektoren. Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) ( )

Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap

Norges Offisersforbund Høringsnotat FMR 2015

BFS AFA i Sjøforsvaret

Forsvarets utvikling. Paul Narum Adm dir FFI. Sjømaktsseminaret Ulvik, 2010

Redningskonferansen 29. september 2014

Svar på spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen oversendt i brev av 29. august 2016 vedr. Prop. 151 S ( )

Luftmanøver i landmakten

KORTVERSJON. Et styrket forsvar FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD For alt vi har. Og alt vi er.

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Noen tanker om hvordan FOHK ser for seg utnyttelsen av NH 90 som en del av Kampsystemet Fridtjof Nansen (KFN)

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar

Baser og beskyttelse F-35: Oblt John Reiersølmoen Luftforsvarsstaben

TOTALFORSVAR. Tanker om trusler og trygghet, forsvarsevne og forsvarsvilje

Beredskapsdag Rana 24.februar 2017

Forslag til høringsuttalelse - Konseptutredning om Sivilforsvaret. Saksordfører: Adrian Tollefsen

HØRINGSUTTALELSE. Midt- Troms regionråd (ordførerne i Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy) Dato 9 november 2015

Fremtidens Heimevern Territorielt, rettidig og relevant

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184

Behovet for et norsk forsvarskonsept

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Distriktssjef Helge Orbekk HV09

Velkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018

Samordning mellom forsvar og helsetjeneste i praksis.

Cyberforsvaret. - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace. Gunnar Salberg

Konsept for logistikk i Forsvaret

Helhetlig revisjon av personellovene i forsvarssektoren Mandat

Saksframlegg. Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 17. september SAK NR ADs orientering. Forslag til vedtak:

Forsvarssjefens årlige tale i Oslo Militære Samfund

Krav til materiell stridsevne - Hvilken UVB-kapasitet har Forsvaret behov for etter 2020?

IVERKSETTINGSBREV FOR FORSVARET FOR GJENNOMFØRINGSÅRET 2011

ERP-prosjekter Forsvarets erfaringer. SAP konferansen 27. oktober 2016 Brigader Arild Dregelid Sjef LOS-programmet i Forsvaret

Forsvarssjefens tale i OMS 12. januar 2015

Svar på spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen oversendt i brev av 17. august 2016 vedr. Prop. 151 S ( )

Prop. 1 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET Utgiftskapitler:

DERFOR FORNYER VI FORSVARET

FORSVARSSJEFENS FORORD

FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER

Harlans Seminar

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling

Statens sivile forsterkningsressurs. Foto: Thomas Haga

Transkript:

Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 Forsvarssjefens landmaktutredning

Agenda Grunnlag Mandatet i kortversjon Metode og militærteori Referansegruppen Utfordringer med dagens landmakt Presentasjon av konseptuelle alternativer og vurderinger Reviderte konseptalternativer.

Grunnlag for landmaktsutredningen Overordnet målsetning: «Sammen med allierte bidra til avskrekking og sammen med allierte sikre kollektivt forsvar av Norge og allierte» Hele landet skal forsvares mot aktuelle trusler i fred, krise og krig Evne til mottak av allierte skal ivaretas

Mandatet i kortversjon Beskriv hvordan Hæren og Heimevernet best kan utvikles, innenfor de økonomiske rammene, for å møte dagens og fremtidens behov.

Hvordan bør Hær og HV utvikles for å møte dagens og fremtidens behov? Grunnlag Konsepter Analyser runde 1, (f.eks. spill syntese) Organisasjon og kapasiteter Bemanning Kostnadsvurdering Analyser runde 2, (økonomiberegninger, spill) Syntese Prop. 1S (2017-2018)

Militærteori

Referansegruppen Medlemmer av referansegruppen: Morten Brandtzæg, administrerende direktør NAMMO Cecilie Daae, direktør DSB Odd Reidar Humlegård, politidirektør Geir Håøy, administrerende direktør Kongsberg Gruppen Kjetil Nilsen, direktør NSM Ketil Olsen, viseadmiral/sjef MMB John-Mikal Størdal, administrerende direktør FFI Are Tomasgard, leder av Landsrådet for Heimevernet

Utfordringer med dagens landmakt Reaksjonsevne Kampkraft Mobilitet Utholdenhet

Reaksjonsevne Tilgjengelighet på operative styrker: HVs reaksjonsevne vurdert som god Hæren har få tilgjengelige styrker Samtidighetsproblematikk, operasjoner hjemme og ute Etterslep på materiell- og logistikkberedskap.

Kapasitet, kvalitet og volum: Hæren er liten Kampkraft Brigaden er konstruert for å operere innenfor et begrenset geografisk område HV har ingen kampkraft mot teknisk avansert motstander Flere objekter er kun sikret mot fysisk inntrenging Sårbare kommando-, kontroll- og informasjonssystemer (K2IS) Interoperabilitet mellom forsvarsgrenene og allierte kan bedres

Mobilitet Strategisk mobilitet Hæren er ikke optimalisert for strategisk mobilitet HVs innsatsstyrker kan flyttes strategisk Sjø- og landeveistransport utfordrende, spesielt i Nord Begrenset evne til lufttransport Forsvarets helikopterressurser blir fort uttømt Transport (SOF), fregatt-, kystvakt- og redningshelikoptre

Utholdenhet Kapasitet, kvalitet og volum Ingen dedikerte reservestyrker Styrkene slites raskt ned Egenbeskyttelse Stridsvognene er ikke godt nok beskyttet Luftvern er en begrenset ressurs Understøttelse Etterslep på materiell- og logistikkberedskap

Oversikt over konseptuelle alternativer Alternativ 1 «Sink og stans» Alternativ 2 «Nektelse» Alternativ 3 «Aktiv strid» Alternativ 4 «Stans ved grensen» Alternativ 5 «Sverm» Alternativ 6 «Posisjonskonsept» 3 1 4 2 6 5

Alternativ 1: «Sink og stans» Konsept: Sinke fienden langs hovedaksene, stanse fienden i egnet terreng og sikre viktige objekter og forsyningslinjer. Overvåk Sink Struktur: Stans Som i Langtidsplanen (LTP). Hypoteser: Krevende luft- og sjøoperasjoner, utfordrende logistikk og krever reaksjonsevne, kampkraft, mobilitet og utholdenhet.

Alternativ 2 «Nektelse» Konsept: Levere måldata og påføre tap ved bruk av langtrekkende våpen, stanse fienden og sikre prioriterte objekter og forsyningslinjer i deler av landet med mobile sikringsstyrker. Endringer fra alternativ 1: Ikke mekanisert brigade, prioritet til langtrekkende våpen, økte overvåkingsressurser og mobile og potente sikringsstyrker muliggjør redusert volum. Overvåk Langtrekkende ild Stans Hypotese: Mindre krevende luft- og sjøoperasjoner, utfordrende logistikk for styrker på dypet, mer ildkraft på dypet og frigjør ressurser fra både mekaniserte og statiske styrker.

Alternativ 3 «Aktiv strid» Konsept: Levere måldata og påføre tap ved bruk av langtrekkende våpen og organisk ildkraft, stanse fienden og sikre prioriterte objekter, områder og akser med robuste styrker i alle domener. Aktiv strid Aktiv strid Endringer fra alternativ 1: Lette mobile kampstyrker med langtrekkende våpen og bærbart luftvern, robust sikring av utvalgte objekter med bla. luftvern og reduksjoner i andre styrker. Luftvern Hypotese: Mindre krevende sjøoperasjoner, mer krevende å lede, frigjør ressurser fra statiske styrker, utfordrende logistikk foran egne fremste linjer og mer ildkraft foran egne fremste linjer. Luftvern Luftvern

Alternativ 4 «Stans ved grensen» Konsept: Stanse fienden ved grensen og sikre objekter og forsyningslinjer. Stans Endringer fra alternativ 1: Hele brigaden lokalisert i innsatsområdet og reduksjon i andre styrker. Hypotese: Samme utfordringer som alternativ 1, men med mer krevende luft- og sjøoperasjoner og mer utfordrende logistikk.

Alternativ 5 «Sverm» Konsept: Synkronisert og koordinert fri strid levere måldata og påføre fienden tap ved bruk av egen ildkraft og sikre prioriterte objekter og forsyningslinjer i deler av landet. Fri strid Fri strid Endringer fra alternativ 1: Ikke mekanisert brigade, lette mobile kampstyrker og bærbart LV. Hypotese: Mindre krevende luft- og sjøoperasjoner, mer krevende å lede, utfordrende logistikk, redusert evne til å støtte alliert mottak og redusert evne til samvirke med allierte avdelinger i Norge eller utlandet.

Alternativ 6: «Posisjonskonsept» Konsept: Stanse fienden når fienden er i en gunstig posisjon, omgå fienden i den hensikt å binde eller vende, sikre prioriterte objekter og forsyningslinjer. Endringer fra alternativ 1: Luft- og sjømobilitet, langtrekkende ild, kampstyrker for innsetting og bærbart LV. Hypotese: Mer krevende sjø- og luftoperasjoner, utfordrende logistikk foran egne fremste linjer og mer utfordrende å lede. Sjølandsetting Luftlandsetting

Vurderte, men forkastede konsepter Alternativ 4 «Stans ved grensen»: Stans fienden ved grensen. Streng prioritering av sikringsbehov. vurderes å innebære for stor risiko og det anbefales derfor ikke videreført Alternativ 5 «Sverm»: Landmakten forstyrrer fienden gjennom koordinert fri strid i aktuelle operasjonsområder. Streng prioritering av sikringsbehov. vurderes å gi liten avskrekkende effekt. Liten evne til alliert mottak 3 1 4 2 6 5

Alternativ 1 «Sink og stans»: Sinke fienden langs hovedaksene og stanse fienden i egnet terreng. objekter og forsyningslinjer som i dag. Dagens innretning har en rekke løsbare svakheter og tas derfor med i den videre utredningen benevnt som «Manøverkonseptet» Alternativ 2 «Nektelse»: Ramme fienden med langtrekkende ild og stanse fienden i egnet terreng. Streng prioritering av sikringsbehov. En rekke elementer som er relevante, og tas derfor med i den videre utredningen som del av «Utvekslingskonseptet» Alternativ 3 «Aktiv strid»: Ramme med direkte og langtrekkende ild og stanse fienden i egnet terreng. Streng prioritering av sikringsbehov. Mer fleksibel enn alternativ 2 i tapspåføring og tas derfor med i den videre utredningen som del av «Utvekslingskonseptet» Alternativ 6 «Posisjonskonsept»: Stanse fienden i en gunstig posisjon, for deretter å iverksette luftlandehelikopter- og/eller amfibieoperasjoner på dypet. Streng prioritering av sikringsbehov. Kan ikke utelukkes som del av alliert operasjon og tas derfor med i den videre utredningen som del av begge konsepter. Videreførte konsepter 3 1 2 6

Konsepter som utvikles videre Manøver, herunder Alt 1: Sink og stans Alt 6: Elementer fra posisjonskonseptet Utveksling, herunder Alt 2: Nektelse Alt 3: Aktiv strid Alt 6: Elementer fra posisjonskonseptet

Mulige variasjoner i konseptene Graden av fellesoperasjoner som grunndesign, mobilitet og kampkraft i Finnmark, lokalisering og EBA, lengde på verneplikt/tjenesteplikt og førstegangstjeneste, balanse mellom ansatte og vernepliktige, mengden avdelinger med beredskap, modell for soldatutdanning, balanse mellom lette og tunge styrker, indirekte vs direkte ild, modell for ledelse av landstyrker

Forsvarssjefens landmaktutredning Spørsmål?