STK1100: Kombinatorikk og sannsynlighet

Like dokumenter
STK1100: Kombinatorikk

Ulike typer utvalg. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Ordnet utvalg uten tilbakelegging 29 (29 1) (29 2) (29 3) =

Ulike typer utvalg. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Ordnet utvalg uten tilbakelegging. Ordnet utvalg med tilbakelegging.

Kombinatorikk. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Multiplikasjonssetningen

Kombinatorikk. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Multiplikasjonssetningen

STK1100 våren Kombinatorikk = = Uniform sannsynlighetsmodell. Et stokastisk forsøk har N utfall. Det er de mulige utfallene for forsøket.

STK1100 våren 2017 Kombinatorikk

Total sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk = Vi kan skrive en hendelse B som en disjunkt

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?

Kapittel 9: Mer kombinatorikk

Forventningsverdi. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Kapittel 7: Noen viktige sannsynlighetsfordelinger

Kombinatorikk. MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 20: Kombinatorikk. Repetisjon. Repetisjon

Mer om utvalgsundersøkelser

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1

Eksamen REA3028 S2, Våren 2012

Obligatorisk oppgave nr. 3 i Diskret matematikk

Løsningsforslag ST1101/ST6101 kontinuasjonseksamen 2018

Oppgaven består av 9 delspørsmål, A,B,C,., som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<.. >>.

Påliteligheten til en stikkprøve

Statistikk og økonomi, våren 2017

3MX 2007/8 - Kapittel 5: 8. januar 5. februar 2008

Eksamen REA3028 S2, Våren 2012

MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Econ 2130 Forelesning uke 11 (HG)

Emnenavn: Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard

STK1100 våren 2017 Estimering

Kapittel 10 fra læreboka Grafer

Kap. 9: Inferens om én populasjon

Emnenavn: Metode 1, statistikk deleksamen. Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Bjørnar Karlsen Kivedal

IN3030 Uke 12, v2019. Eric Jul PSE, Inst. for informatikk

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt).

Kapittel 7: Noen viktige sannsynlighetsfordelinger

Notat kombinatorikk og sannsynlighetregning

Differensligninger Forelesningsnotat i Diskret matematikk Differensligninger

Avsnitt 8.1 i læreboka Differensligninger

Introduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians

Noen vanlige. Indikatorfordeling: 1, dersom suksess. I mange situasjoner kan fenomenet vi ser på. 0, dersom ikke suksess

Løsningsforslag for andre obligatoriske oppgave i STK1100 Våren 2007 Av Ingunn Fride Tvete og Ørnulf Borgan

Eksamen S2, Høsten 2013

Totalt Antall kandidater oppmeldt 1513 Antall møtt til eksamen 1421 Antall bestått 1128 Antall stryk 247 Antall avbrutt 46 % stryk og avbrutt 21%

Bokmål OPPGAVE 1. a) Deriver funksjonene: b) Finn integralene ved regning: c) Løs likningen ved regning, og oppgi svaret som eksakte verdier: + =

MA1101 Grunnkurs Analyse I Høst 2017

Signifikante sifre = alle sikre pluss ett siffer til

TMA4245 Statistikk Eksamen 9. desember 2013

Eksamen INF3350/INF4350 H2006 Løsningsforslag

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

EKSAMEN Løsningsforslag

Løsningsforslag til eksamen

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

MAT1030 Diskret Matematikk

Kapittel 5: Tilfeldige variable, forventning og varians.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5

Kapittel 8: Estimering

Terminprøve R2 Høsten 2014 Løsning

Eksamen R2, Høsten 2010

KLMED8004 Medisinsk statistikk. Del I, høst Estimering. Tidligere sett på. Eksempel hypertensjon

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Diskret matematikk

Kap. 9: Inferens om én populasjon

UNIVERSITETET I OSLO

Del1. c) Nedenforerdetgitttoutsagn.Skrivavutsagneneibesvarelsen.Iboksenmellom utsagneneskaldusetteinnettavsymbolene, eller.

Terminprøve R2 Høsten 2014

LØSNING: Eksamen 28. mai 2015

S1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i boka

H 1 : µ 1 µ 2 > 0. t = ( x 1 x 2 ) (µ 1 µ 2 ) s p. s 2 p = s2 1 (n 1 1) + s 2 2 (n 2 1) n 1 + n 2 2

S2 kapittel 1 Rekker Løsninger til innlæringsoppgavene

Sannsynlighet løsninger

Estimering 1 -Punktestimering

Algebra S2, Prøve 2 løsning

TMA4240 Statistikk Høst 2016

Estimering 1 -Punktestimering

Eksempeloppgave REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

DEL 1. Uten hjelpemidler 500+ er x

LØSNING, EKSAMEN I STATISTIKK, TMA4240, DESEMBER Anta at sann porøsitet er r. Måling med utstyret gir da X n(x; r, 0,03).

Sannsynlighet oppgaver

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Sannsynlighetsregning med statistikk. Kp. 5 Estimering.

LØSNINGSFORSLAG TILEKSAMEN I FAG TMA4240/TMA4245 STATISTIKK 10. august 2005

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt.

OPPGAVE 4 LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 5 LØSNINGSFORSLAG UTVIKLING AV REKURSIV FORMEL FOR FIGURTALL SOM GIR ANDREGRADSFUNKSJONER

Transkript:

ST1100: ombiatorikk og sasylighet Jauar 201 Ørulf Borga/Geir Storvik Matematisk istitutt Uiversitetet i Oslo 1 Uiform sasylighetsmodell: Et stokastisk forsøk har N utfall Det er de mulige utfallee for forsøket Vi atar at de N utfallee er like sasylige Da har hvert utfall sasylighet 1/N E begivehet A består av utfall Det er de gustige utfallee for begivehete A Sasylighete for begivehete A er PA ( ) N atall gustige utfall atall mulige utfall 2 For å bruke e uiform sasylighetsmodell må vi fie atall mulige og atall gustig utfall I ekle situasjoer som kast med to teriger ka vi skrive opp alle mulige utfall og alle utfall som er gustige for de begivehete vi er iteressert i I Lotto er det over millioer mulige vierrekker Vi må være veldig tålmodige for å skrive opp alle disse! (1,6) (2,6) (3,6) (,6) (,6) (6,6) (1,) (2,) (3,) (,) (,) (6,) (1,) (2,) (3,) (,) (,) (6,) (1,3) (2,3) (3,3) (,3) (,3) (6,3) (1,2) (2,2) (3,2) (,2) (,2) (6,2) (1,1) (2,1) (3,1) (,1) (,1) (6,1) "Sum sju øye" Vi må derfor kue berege atall mulige vierrekker ute å skrive dem opp ombiatorikk er avet på de dele av matematikke som gir oss løsige på dette og likede problemer 3 Multiplikasjossetige Eksempel 1: På e mey er det: - forretter - 10 hovedretter - desserter På hvor mage ka vi sette samme et måltid med é forrett, é hovedrett og é dessert? Måltidet ka settes samme på 10 200 Ovefor har vi tre "forsøk": (i) valg av forrett (ii) valg av hovedrett (iii) valg av dessert Geerelt har vi multiplikasjossetige: Vi har k forsøk. I det første forsøket er det 1 mulige utfall, i det adre forsøket er det 2 mulige utfall,, i siste forsøket er det k mulige utfall. Da er det til samme 1 2 k mulige utfall 6 1

Eksempel 2: Et bilummer består av to bokstaver og siffer Hvor mage bilummere ka vi lage? CE1289 20 valg 9 valg 10 valg 20. 20. 9. 10. 10. 10. 10 = 36 000 000 forskjellige bilummer 7 Ulike typer utvalg Vi skriver bokstavee i alfabetet på hver si lapp og legger de 29 lappee i e eske Vi trekker så fire lapper, é etter é. Vi sier at vi trekker et utvalg på fire bokstaver Hvis vi legger e lapp tilbake før vi trekker de este, trekker vi med Hvis vi ikke legger lappe tilbake, trekker vi ute Hvis rekkefølge bokstavee trekkes i har betydig, trekker vi et ordet utvalg Hvis rekkefølge ikke har betydig, trekker vi et uordet utvalg 8 Ordet utvalg med L E T E Uordet utvalg med Ordet utvalg ute L I T E Uordet utvalg ute Ordet utvalg med Se på bokstaveksempelet Hver gag vi trekker er det 29 bokstaver å velge mellom Vi ka velge de fire bokstavee på 29 29 29 29 707281 forskjellige år vi tar hesy til rekkefølge 9 10 Geerelt har vi e megde med elemeter Vi velger k elemeter fra megde med k gager k Eksempel 3: På e tippekupog er det gitt 12 kamper For hver kamp skal e tippe H, U eller B Hvor mage forskjellige tipperekker ka vi lage? 3. 3... 3 = 3 12 = 311 forskjellige tipperekker ordede utvalg 11 12 2

rypterig i GSM Afteposte 10/1-1: Politisk press til å bruke bit i stedet for 6 eller 128 bit = 2 = 1.801 10 16 6 bit = 2 = 1.8 10 19 128 bit = 2 = 3.02 10 38 Jo flere bit, jo vaskeligere å kekke kode! Ordet utvalg ute Se igje på bokstaveksempelet. Første gag er det 29 bokstaver å velge mellom Adre gag er det 29-1 bokstaver å velge mellom Tredje gag er det 29-2 bokstaver å velge mellom Fjerde gag er det 29-3 bokstaver å velge mellom Vi ka velge de fire bokstavee på 29 (29 1) (29 2) (29 3) 7002 forskjellige år vi har tilbakemeldig 13 1 Geerelt har vi e megde med elemeter Vi velger k elemeter fra megde ute Pk, ( 1) ( 2) ( k 1) k faktorer ordede utvalg (eller permutasjoer) 1 Eksempel : Ladslagstreere i lagre for me har sju løpere å velge mellom til OL-stafette for me over x10 km På hvor mage ka ha sette opp stafettlaget år vi tar hesy til hvem som skal gå de ulike etappee? Treere ka sette opp stafettlaget på 76 80 16 Vi har fortsatt e megde med elemeter, og vi velger k elemeter fra megde ute Når k = velger vi alle elemetee. Eksempel : Vi ser på eksempelet med stafettlaget. Treere har bestemt seg for hvilke fire løpere som skal gå stafette Da svarer et ordet utvalg til e bestemt rekkefølge (eller permutasjo) av de elemetee Det er! 1 ( 1) Hvor mage lagoppstilliger ka ha da velge mellom? Treere ka velge mellom! 1 2 slike rekkefølger 17 lagoppstilliger 18 3

Eksempel 6: I e klasse er det elever Hva er sasylighete for at mist to har samme fødselsdag? Vi reger først ut sasylighete for at ige har samme fødselsdag Atall mulige ordede utvalg: 36 Atall gustige ordede utvalg: 3636 36333 3636 36333 P(ige samme fødselsdag) 0.93 36 Uordet utvalg ute Vi ser på stafetteksempelet På hvor mage ka treere velge ut de som skal gå stafette (blat de 7) år vi ikke bryr oss om hvem som skal gå de ulike etappee? La x være atall ha ka gjøre det på Merk at x er atall uordede utvalg av løpere blat 7 år utvelgige skjer ute Vi vil bestemme x ved å fie atall ordede utvalg på to P(mist to samme fødselsdag) 1 0.93 0.07 19 20 Atall ordede utvalg av løpere blat 7 løpere er 76 80 (jf. eksempel ) Fra ett uordet utvalg ka lage ordede utvalg (jf. eksempel ) Vi ka derfor lage Dermed er x! x! 76 7 6 Dette gir x 3!! 1 2 ordede utvalg Treere ka velge ut de som skal gå stafette på 3 år vi ikke bryr oss om Geerelt har vi e megde med elemeter Vi velger k elemeter fra megde ute uordede utvalg hvem som skal gå de ulike etappee 21 22 k ( 1) ( 2) ( k 1) k! NB! For uordet utvalg spiller det ige rolle om vi velger ett elemet om gage, eller om vi velger alle på e gag Merk at k ( 1) ( k 1) ( k) ( k 1) 21 k! ( k)!! k! ( k)! Formele gjelder også for k = 0 og k = side vi setter 0! = 1 Ekelte gager skriver vi (f.eks. lommeregere) Ck, i stedet for k kalles biomialkoeffisieter (side de igår i biomialformele) k Eksempel 8: E klasse har 2 elever Fire elever skal velges til e festkomité Hvor mage ka det gjøres på? De elevee ka velges på 2 22 22 12 3 1260 2

Eksempel 9: Når du tipper é lottorekke, krysser du av sju tall fra 1 til 3 Hvor mage lottorekker fis det? Det fis 3 7 forskjellige lottorekker 333 3130 2928 12 3 6 7 379616 2 Eksempel 10: E pokerspiller får delt ut fem kort Hva er sasylighete for at spillere bare får hjerter? Atall mulige å dele ut fem kort på: 2 210 98 298960 12 3 Atall av disse som gir bare hjerter: 13 13121110 9 12 3 1287 P(bare hjerter) 1287 0.000 298960 26