Erfaringer fra konfliktrådet i Buskerud

Erfaringer fra konfliktrådet i Buskerud

Konfliktrådet Det kongelige justis- og beredskapsdepartement Sivilavdelingen Sekretariatet for konfliktrådene

Lov om konfliktrådsbehandling 1 Konfliktrådet skal arrangere møter mellom parter i konflikter som oppstår fordi en eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller krenkelse. Konfliktrådet gjennomfører de strafferettslige reaksjonene mekling i konfliktråd, oppfølging i konfliktråd, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Konfliktrådet behandler sivile saker innbrakt av partene eller offentlige etater, hvis saken egner seg for konfliktrådsbehandling. Et møte i konfliktrådet kan være meklingsmøte, stormøte, ungdomsstormøte, tilrettelagt møte, oppfølgingsmøte eller andre møter i regi av konfliktrådet. Konfliktrådets virksomhet skal bygge på en gjenopprettende prosess som legger tilrette for at partene og andre som er berørt av et lovbrudd eller en konflikt i fellesskap bestemmer hvordan virkningene skal håndteres. Partene skal ikke betale gebyr for møter i konfliktrådet.

Gjenopprettende prosesser «Restorative Justice (gjenopprettende rett) er en prosess for å involvere så langt det er mulig, alle som er en del av og berørt av et bestemt lovbrudd, for at de i fellesskap kan identifisere skader, behov og forpliktelser lovbruddet har skapt, for derigjennom søke å hele og gjenopprette urett så godt det lar seg gjøre.» Howard Zehr (2002), fra «Genoprettende rett en lille bok om ret, uret og retfærdighet

Gjenopprettende prosesser Gjenopprettende prosesser er et verdivalg, og den grunnleggende verdien er respekt. Den får oss til å huske på vår innbyrdes forbundethet, men også vår forskjellighet. Hvis vi ikke respekterer andre, vil vi ikke få til gjenopprettende prosesser, uansett hvor seriøst vi forsøker å anvende prinsippene. Gjenopprettende praksis henter inspirasjon fra kriminologi, pedagogikk, filosofi, psykologi og annet sosialt arbeid, i tillegg til gamle tradisjoner fra mange ulike samfunn over hele verden. Et positivt og optimistisk menneskesyn Mennesket er selv i stand til å finne mening i sine liv, gjøre gode valg for seg selv og andre og gjenopprette skader og feil som er skapt.

Gjenopprettende prosesser Strafferett Hvilken lov er brutt? Hvem har brutt den? Hvilken straff bør det gi? Gjenopprettende rett Hvem er skadet/berørt? Hva trenger han, hun eller de? Hvem har ansvaret for å møte de behovene? Hvem andre er involvert?

Gjenopprettende prosesser Tre hovedprinsipper Skade Den utsattes behov Forpliktelser Gjerningspersonens forpliktelser Involvering Hvem andre er berørt? De underliggende spørsmål: Hvem er skadet? Hva er deres behov? Hvem forplikter seg til å oppfylle disse behovene? Hvem er parter og berørt? Hvilken prosess vil være den best egnede for å involvere partene til å gjenopprette skaden?

Historikk Drammensprosjektet 2005 Ny lovhjemmel mot tvangsgiftemål. Drammen Politikammer og Søndre Buskerud politidistrikt var først i Norge til å reise sak og tiltale 2006 Politisk vedtak i Drammen kommune nulltoleranse for vold 2007-10 Prosjektet «Vold i nære relasjoner æresrelatert vold» Et samarbeid mellom Drammen kommune og Drammen politistasjon. Kompetansehevingstiltak

Drammensprosjektet Trinn 1: Grunnkompetanse til 2500 ansatte i kommune og politi. Fenomenforståelse av æreskultur og vold i nære relasjoner Aktuelt lovverk Kommunens rutiner i slike saker Trinn 2: Spisskompetanse til 80 ansatte ved at det etableres en halvårsenhet ved Høgskolen i Buskerud: «Menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering»

Resultat av prosjektet «Bruk av dialog som metode i politiet, der ære er motiv for handlingen» Prosjektoppgave av Nina K. Bjørlo, politiet Konfliktrådet kan, med økt kompetanse, ta seg av forberedende samtaler, møter og oppfølging Politiet skal ta seg av sikkerheten 6 dagers kurs for utvalgte meklere i konfliktråd, barnevern, politi og familievern med Farwha Nielsen Strategigruppe opprettet veiledning av Farwha Nielsen

Vanlig saksgang Politiet tar kontakt om aktuell sak. Det kan dreie seg om jenter som er meldt savnet av foreldrene, og at politiet har funnet dem og at de ikke ønsker å komme hjem pga trusler og forhold i hjemmet eller det kan være jenter som har fått hjelp av politi/barnevern til å få opphold på hemmelig adresse. Foreldrene møter på politistasjonen for å bli informert om det som har skjedd datteren deres, om norsk lov, osv. Politiet informerer også foreldrene om muligheten for å bruke konfliktrådet. Vi møter foreldrene hos politiet og informerer dem om hvordan vi evt kan jobbe med deres sak, og avtaler videre møter på vårt kontor uten politi eller barnevern tilstede. Når de kommer til konfliktrådet klargjør vi vår rolle. Vi er ikke politi eller barnevern, vi er ikke behandlere, vi er ikke dommere, men vi er tilretteleggere av en prosess som forhåpentligvis kan føre til å gjenopprette noe av det som har gått galt i familien så godt det lar seg gjøre. Vi skal opptre upartisk men vi er ikke nøytrale. Vi har taushetsplikt og vi må følge norsk lov. Det er frivillig å bruke oss, og det er mulig å trekke seg ut når som helst dersom det er ønskelig I noen tilfeller møter vi jentene og snakker med dem før vi snakker med foreldrene. Uansett er det alltid politiet som tar den første kontakten og introduserer oss. I alle saker (bortsett fra en) er jentene borte fra hjemmet når vi starter samtale med foreldrene. Politiet er ansvarlige for risikokartleggingen i hele perioden vi jobber med saken.

Struktur Formøter Gjentatte møter mellom tilrettelegger og de ulike partene. Vi kartlegger behov. Hva trenger du nå? Hvordan kan du få det? Hva trenger du da? Vi snakker om ansvar: Hva betyr ansvar for deg? Hvordan tar du ansvar? Hvilket ansvar har du? Vi snakker om verdier : Hva er det viktigste for deg nå? Hvilken verdi representerer det? Hva betyr respekt? Tillit? Ære? Bygge tillit Gjenopprettende møter Partene møter hverandre om de ønsker det. Oppfølgingsmøter Følger opp de avtaler som ble laget mellom partene. * Selv om de representerer en æreskultur er det viktig å få tak i deres spesielle «familiekultur». (Vi bruker ofte analyseverktøyet som Farwha Nielsen har utarbeidet og «Fem Steg» fra Länsstyrelsen i Västra Gøtalands Län.)

Struktur Det kan bli mange formøter. Etter hvert som behovene blir tydeliggjort dukker det opp forskjellige veier å gå. Vi kan designe møter ut fra partenes behov : Møte med søsken først deretter foreldrene- tilslutt alle Møte med far alene/mor alene deretter sammen Møte med hele «slekta» uten å snakke om «saken» en symbolsk forsoning

Erfaringer Alle saker med æresrelatert vold har vi fått fra politiet (ca. 30) Vi har fått de sakene som sivile saker i alle faser av strafferettspleien: Flest før et lovbrudd er påvist. En som sivil sak mens saken var under etterforskning Noen få etter domfellelse. Vi får straffesaker oversendt som «vanlige» vold i nær relasjonsaker, der det viser seg at ære er en vesentlig årsak til volden. Disse sakene dreier seg stort sett om gifte par.

Erfaringer Jentene som er tatt ut av hjemmet får veldig god oppfølging. De har hjelpere rundt seg og har tilgang på profesjonell hjelp. Foreldrene befinner seg ofte i et vakuum, særlig de som ikke vil ha noe med barnevernet å gjøre og er engstelige for politiet. Man bruker lang tid på å bygge tillit og komme i posisjon, men kommer man dit er resultater mulig. Partene har gitt uttrykk for takknemlighet. De har opplevd seg sett og hørt, de har blitt møtt og de har blitt tatt på alvor. Noen har vist frustrasjon underveis, men alle har gitt uttrykk for at prosessen har gitt de noe til slutt Ingen meldinger om vold eller annet i etterkant. Opplever ikke nødvendigvis noe endring i grunnsynet Opplever endring i atferd og et ønske om å tilpasse seg

Erfaringer Viktige element for å lykkes: Tverretatlig samarbeid Strategigruppe liten gruppe som jobber tett med konkrete saker Æresvoldgruppe større gruppe som deler erfaringer fra mange fagfelt Systematisk arbeid og kartlegging Analyseverktøy Fenomenforståelse Kunnskap om æreskultur, landkunnskap Tålmodighet, kreativitet og respekt

Utfordringer Overført saker Ønske om mer formalisert samarbeid med andre etater Kritiske spørsmål til egen metode er vi for kultursensitive? Lite kunnskap. Trenger forskning.