FAKTA OM ER OG OPPDRETT OM ENES BEHOV OG FORHOLDENE PÅ GÅRDEN Oppdatert 14.03.2017 I norsk kyllingoppdrett er kyllingene avlet til å vokse så fort og ha så mye kjøtt på kroppen at de blir forkrøplet. Med samme veksthastighet som en moderne industrikylling, ville en nyfødt menneskebaby vokst til en kjempe på over 100 kilo på under én måned. Norsk dyrevelferdslov forbyr avl av slike dyr. Likevel fortsetter kyllingoppdrettet. // NØKKELTALL Antall slaktekyllinger i Norge, 2016: ca. 63,3 millioner [1] Antall besetninger med slaktekylling, 2015: 647 [2] Flokkstørrelse: Typisk 13.000-20.000 kyllinger [3] Alder og vekt ved slakting: 31-32 dager og 1,9 kg // FAKTA OM ENES EVNER Kyllinger har godt syn og kan se mange farger allerede rett etter klekking.[4] Kyllinger lærer av å prøve og feile. Kyllinger som vokser opp hos moren, lærer også av henne.[4] Kyllinger kommuniserer, blant annet gjennom lydspråk. Det er identifisert et titalls lyder med forskjellig innhold hos kyllinger, og mer enn det dobbelte hos voksne høner.[4] Det antas at kyllinger kan forestille seg hvordan fremtiden vil bli, og undersøkelser viser at de gjør valg ut fra dette. Kyllinger har også god hukommelse.[5] Kyllingenes fargesyn er mye bedre enn vårt. I. L. Hauge 2011 // INNHOLD ENS LIV I NATUREN UTFORDRINGER FOR EN SOM HUSDYR KRITIKK AV OPPDRETT DRIFTSFORMER MED BEDRE VELFERD DYREVERNALLIANSENS ARBEID DU KAN HJELPE ENE KILDER
// NATURLIG LIV ENES LIV I NATUREN En kylling som vokser opp i et miljø som er naturlig for den, følger moren i åtte til ti uker etter klekkingen. Senere slutter den seg til resten av hønseflokken. Inne i egget: Lik andre fugler legger høna eggene i et reir på et skjermet sted og ruger fram ungene sine. Høna fôrer reiret med halm og strå. Hun verper 7-20 egg før hun legger seg til å ruge. Kyllingene klekkes etter en rugetid på cirka 21 døgn. Hønas kroppsvarme og trofaste tilhold i reiret gir eggene en lun varme gjennom hele rugetiden. Kyllingen starter kontakten med omverdenen noen dager før klekkingen. Svakt lys trenger inn gjennom skallet sammen med ulike lyder. Først og fremst er det lyden av morens klukking som tar oppmerksomheten. Når kyllingen piper, svarer høna. Hønas mange forskjellige lyder og kyllingens svar fra egget gjør at de kjenner hverandre når kyllingen kommer til verden.[5,6] Kyllingens liv og kommunikasjon med moren starter allerede inni egget. I. L. Hauge 2011 Klekking: Den nyklekte kyllingen følger straks tett etter moren, og i løpet av det første døgnet blir den sterkt knyttet til henne. Hønas jevne kakling gir viktig informasjon til kyllingen, om hvor den finner mat, hvor reviret går og om det sosiale forholdet til andre i flokken.[5,6] Omsorg fra mor: Kyllingen gjenkjenner varmen fra tiden i egget når den søker trygghet, hvile og varme under hønas vinger. Kyllingene blir ikke matet av moren, men høna hjelper til med å finne maten, og lokker ungene til stedet. Denne lokkingen, som er korte, høye rop, er ikke til å ta feil av, og kyllingene reagerer momentant. Som regel har hun sparket opp jorda, slik at det er enkelt for kyllingene å ta maten til seg.[5,6] Kyllingen søker trygghet, hvile og varme under vingen til hønemor. istockphoto Oppvekst: De første ukene etter klekkingen holder kyllingene i kullet sammen i en klart definert gruppe og er tett knyttet til moren. De oppholder seg som regel i utkanten av reviret. Etter hvert blir de løsere i flokken, og når kyllingene er seks til åtte uker gamle, blir høna mer avvisende. Til sist forlater hun dem og vender tilbake til hønseflokken. Etter en tid blir også kyllingene en del av flokken og tilpasser seg de andre individene. [5,6] // FANGENSKAP UTFORDRINGER FOR ENE I FANGENSKAP Avl: Kyllinger er avlet for ekstremt rask vekst, overdimensjonert brystparti og stor kjøttfylde. Gjennom avl de siste 40 årene har muskefylde og veksthastighet økt med 60%, mens hjerte- og lungekapasitet nesten ikke har økt. Kroppen kan derfor lett overbelastes ved stresspåkjenninger. Dette er årsak til metabolske lidelser som ascites, der kyllingen får pusteproblemer og dør av hjertesvikt.[7,8,22] Skjelettet utvikles for langsomt i forhold til den raske veksten. Det er dermed ikke tilstrekkelig robust til å bære vekten av musklene. En stor andel av kyllingene sliter med beinlidelser, som leddproblemer og halthet.[7,8,12] Kommersielle avlskyllinger produseres av noen få internasjonale selskaper, og importeres til Norge på bestilling fra bøndene. Dyrevelferdslovens 25 stiller krav om at det ikke skal avles for dyr med genetisk disposisjon for helselidelser eller dårlig funksjon (dvs evne til bevegelse og normal adferd). På grunn av næringsinteresser fortsetter likevel myndighetene å tillate bruken av de ekstremt hurtigvoksende kyllingrasene.[9,12]
Den mest brukte rasen i Norge, Ross 308, er avlet for å ha så ekstrem apetitt at den spiser mer enn kroppen evner å fordøye og omsette av næringsstoffer. Spesielt fra 14 til 21 dagers alder vokser slike kyllinger så raskt at det kan føre til beinlidelser og helseproblemer. [4] Levekår: I moderne kyllingproduksjon møter aldri høna ungene sine. Befruktede egg klekkes ut i rugemaskiner, og når kyllingene er én dag gamle transporteres de til oppdretteren hvor de fôres fram til slakt. Hos oppdretteren lever mange tusen kyllinger sammen i en stor hall. Det er lovlig å fylle hallen med opptil cirka 20 kyllinger per kvadratmeter (tilsvarende 36 kg/m 2 ).[10] Etter å ha blitt klekket ut i rugemaskiner, fraktes kyllingene på samlebånd for sortering og pakking. I. L. Hauge 2011 På grunn av den unormalt raske veksten har kyllingene ekstrem appetitt.[11] De spiser nærmest konstant, så sant det er litt lys i rommet. Maten er lett tilgjengelig i fôrautomater langs gulvet.[10] Etter hvert som kyllingene vokser, får de stadig mindre plass å bevege seg på. Oppdretteren går en runde i hallen hver dag og dreper kyllinger som ser syke ut. Avlsdyrene (foreldredyrene) må leve lengre enn kyllinger som skal slaktes. De fôres begrenset, fordi de med sin ekstreme apetitt kan pådra seg helselidelser.[4] Avlsdyrene lider derfor av konstant sult hele livet. Selv når fôret tilsettes fiber, kan det trolig ikke dekke dyrenes metabolske sult. Hanene får amputert sporene på beina for å ikke skade hønene ved naturlig paring.[12] Adferdsproblemer: Det er unaturlig for en kylling å vandre omkring alene, uten hønemor. Hallen mangler skjulesteder, vaglepinner eller mulighet for naturlige aktiviteter. Maten serveres uten at de trenger å lete etter den. Kyllinger har behov for dagslys (UV-lys og sterk lysstyrke) for å orientere seg skikkelig. Dagslys ville stimulert kyllingene til mer aktivitet. De fleste kyllinghus har imidlertid ikke vinduer.[23] Den kunstige tilværelsen fører til at kyllingene ligger mesteparten av tiden. Mangel på mosjon bidrar til økt omfang av beinlidelser. De blir synlig mindre aktive frem mot slakting.[13] Helseproblemer: Avføring fra tusenvis av kyllinger kan gjøre strøet bløtt og etsende. Det er årsaken til at endel kyllinger får sviskader og sår på føttene og brystet. [11,14] Smittepresset er høyt. For å unngå at kyllingene blir syke, vaksineres de.[4] Det er vanlig at kyllingene får magesår ( kråsbetennelse ). Det fiberfattige fôret er en hovedårsak.[16] Den ekstremt hurtige veksten fører til beinlidelser og bevegelsesproblemer. S. Lybæk
Slakt: Når kyllingene er i overkant av fire uker gamle og veier cirka 1.9 kg, sendes de med dyretransport til slakteriet. Hvert år dør titusener av kyllinger under disse transportene.[17] Les faktaarket vårt om transport og slakting.[18] KRITIKK AV OPPDRETT: Kyllingoppdrett har fått kritikk fra flere hold: Rådet for dyreetikk: Rådet vil på generelt grunnlag avvise driftsformer som er gjort avhengig av at dyra ikke gis tilgang på dagslys for å fungere. Dersom systemet ikke tåler tilsig av dagslys, er dette et tegn på at miljøet er utilstrekkelig og må forbedres. [19] Slaktekyllingens abnorme appetitt og tilvekst gir helsemessige og velferdsmessige problemer. Den voldsomme appetitten hos moderne fjørfe av kjøttraser gir spesielt store velferdsproblemer hos avlsdyrene som må fôres meget restriktivt for å unngå funksjonsproblemer. Dyrene lever med konstant sultfølelse. [12] EUs vitenskapelige dyrevelferdspanel: The major welfare concerns for broilers are leg problems, contact dermatitis, especially footpad dermatitis, ascites and sudden death syndrome. These concerns have been exacerbated by genetic selection for fast growth and more efficient food conversion. [11] Mattilsynet: "Transportdødelighet for fjørfe er en stor velferdsutfordring, og andelen individer som dør under transport er til dels betydelig høyere enn for andre landdyr. Slaktekyllingens raske tilvekst gir helse-messige og velferdsmessige problemer. Den voldsomme appetitten hos moderne fjørfe av kjøttraser gir også store velferdsproblemer hos avlsdyrene som må fôres meget restriktivt for å unngå funksjonsproblemer. Dyrene lever med konstant sultfølelse."[20] Vitenskapskomiteen for mattrygghet: Det konkluderes med at dyretetthet må være under 25 kg/m 2 for at de større velferdsproblemene skal kunne unngås, og at dyrevelferden forverres ytterligere ved en tetthetsøkning opp mot 42 kg/m 2. [13] Enkle tiltak, som å sette inn kasser eller ramper på gulvet, kan forbedre kyllingenes liv. S. Lybæk DRIFTSFORMER MED BEDRE DYREVELFERD Det finnes kyllingraser som er mindre intensivt avlet, og derfor ikke har de samme helseproblemene som vanlig industrikylling. For eksempel er Smaalenene-kylling og Stangekylling av den mindre hurtigvoksende rasen Rowan, istedet for den sterkt kritiserte rasen Ross 308. I flere andre land finnes det bønder som gir kyllingene muligheter til å være ute, og leve et mindre stressende og sunnere liv.[21]
// DYREVERNALLIANSENS ARBEID Dyrevernalliansen arbeider politisk for å bedre dyrevelferden til kyllingene. Kjernen i Dyrevernalliansens arbeid er vårt faglige fokus på dyrevern. Samtidig informerer vi publikum, og gir deg som ønsker å hjelpe kyllingene muligheten til å bidra i arbeidet. DYREVERNALLIANSEN JOBBER FOR Å Stanse bruken av kyllingraser med alvorlige helseproblemer. Forbedre forholdene i kyllinghusene, blant annet innføre færre kyllinger per kvadratmeter, aktivitetsobjekter for kyllingene, og sunnere innemiljø. Øke tilgangen til kjøttfri mat. // DU KAN HJELPE ENE HVA DU KAN GJØRE Bli fadder i Dyrevernalliansen! www.dyrevern.no Følg Dyrevernalliansen på Facebook. www.facebook.com/dyrevern Meld deg på våre nyhetsbrev, og få oppdateringer og fakta. www.dyrevern.no // KILDER [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [11] [12] [13] [14] [15] [16] [17] [18] [19] [20] [21] [22] Animalia, Kjøttets tilstand 2016, Rapport, URL: animalia.no, desember 2016 SSB, Husdyrhald, 1. januar 2016, førebelse tal, URL: ssb.no, Tabell publisert 2016. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Økonomi og arbeidsforbruk i produksjon av slaktekylling, Notat 18, 2009. Bagley, M. F., (red.), Fjørfeboka, Fagbokforlaget, 2016. Perry, G. C., (ed.), Welfare of the laying hen, CABI Publishing, 2004. Børresen, B., Kunsten å bli tam - folk og dyr i 18. 000 år, Gyldendal, 1994. Hansen, M. (Animalia), Del 4: Helseutfordringer relatert til miljø, avl, fôr eller andre produksjonsfaktorer, Fjørfe 6, 41-42, 2013. Dawkins, M. and Layton, R., Breeding for better welfare: genetic goals for broiler chickens and their parents, Animal Welfare 21, 147-155, 2012. Lov om dyrevelferd, 20. juni, 2009. Landbruks- og matdepartementet, Forskrift om hold av høns og kalkun, 12. desember 2001. EFSA Panel on Animal Health and Welfare, Scientific Opinion on the influence of genetic parameters on the welfare and the resistance to stress of commercial broilers, EFSA Journal, published 28 July 2010. Rådet for dyreetikk, Dagens husdyravl i et etisk perspektiv, Uttalelse, URL: radetfordyreetikk.no 2009. Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Risikovurdering av dyrevelferd i forhold til dyretetthet i forbindelse med endring av forskrift om hold av høns og kalkun, Uttalelse fra Faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd, august 2008. Animalia, Tråputeskader hos slaktekyllinger, URL: animalia.no, publisert 30. januar 2012. Animalia, Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2007-2009, Sluttrapport, 2010. Gjevre, A. og Kaldhusdal, M., Magesår hos slaktefjørfe resultater fra en norsk feltundersøkelse i 2006-2009, Husdyrforsøksmøtet 2011, 444-447, 2011. Hoel, K., Hvordan begrense transportdødeligheten, Go mørning 1, 2011. Dyrevernalliansen, Fakta om dyretransport og slakting, URL: dyrevern.no, Faktaark, 2016. Rådet for dyreetikk, Hold av verpehøner og slaktekylling, Uttalelse, URL: radetfordyreetikk.no, 1996. Mattilsynet, Mattilsynets årsrapport 2010, april 2011. RSPCA, RSPCA welfare standards for chickens, Report, URL: rspca.org.uk/freedomfood, published November 2013. Kalmar, I. D. et al., Review - Broiler ascites syndrome: Collateral damage from efficient feed to meat conversion, The Veterinary Journal 197, 169 174, 2013. Dyrevernalliansen, Kalkun og kylling miljøberikelse, Fagnotat, juli 2015. Brenneriveien 7, 0182 Oslo (+47) 22 20 16 50 kontor@dyrevern.no www.dyrevern.no facebook.com/dyrevern twitter.com/dyrevern Org.nr.:983 482 392 Kontonr.: 0537 34 87378