Sensorveiledning ECON 3 Høsten 24 Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen () Y = C + I + G + X - Q (2) C = c + c(y - T) c >, <c < (3) T = t + ty < t < (4) Q = ay < a < der Y er bruttonasjonalproduktet (BNP), C er privat konsum, I er private realinvesteringer, G er offentlig kjøp av varer og tjenester (som kan deles i offentlig konsum C off og offentlige realinvesteringer I off, slik at G = C off + I off ), X er eksporten, Q er importen, T er nettoskatter (skatter og avgifter minus trygder og andre overføringer), t er "skattesatsen", t er skatter som er uavhengige av BNP. c, c og a er parametre som beskriver hvordan økonomien virker. Vi antar at disse parametrene har kjente verdier. Myndighetenes virkemidler er G, t og t, og de endogene variablene er Y, C, T og Q. Modellen kan løses for Y, noe som gir (5) Y = ( c ct + I + G + X ) a) Hva blir virkningen på BNP av en eksogen økning i privat konsum, Δc >? Her og under forventes det at du forklarer de økonomiske mekanismene. Virkningen av Δc > på BNP er (6) Y = c > Her er multiplikatoren positiv, slik at ΔY > siden Δc >. Økt privat konsum gir økt samlet etterspørsel som medfører økt produksjon, dvs. økt BNP. Økt BNP fører til økt disponibel inntekt for private husholdninger. Økt disponibel inntekt for private husholdninger fører til økt privat konsum, og dermed til økt samlet etterspørsel, dvs. den opprinnelige økningen i samlet etterspørsel forsterkes (multiplikatoreffekt). Multiplikatoreffekten dempes ved at skattene er voksende i BNP, slik at økt inntekt fører til økte skatter, og dermed mindre økning i disponibel inntekt. Multiplikatoreffekten dempes også ved at økt samlet etterspørsel også fører til økt importetterspørsel, slik at økningen i
2 innenlandsk etterspørsel blir mindre enn dersom all etterspørsel var rettet mot innenlandske produsenter. b) Hva blir virkningene på offentlig, privat og total sparing i landet? Sparing defineres som den del av disponibel inntekt som ikke brukes til konsum. Offentlig sparing er gitt ved S off = T C ff, privat sparing er S p = Y T C, og total sparing er summen av offentlig og privat sparing S T = S off + S p = T C ff + Y T C = Y - C off C. (har her satt rente- og stønadsbalansen lik null, og sett bort fra kapitalslit.) Virkning på offentlig sparing (bruker (3) og (6)) t Soff = T = t Y = c > Offentlig sparing øker, fordi økningen i BNP gir økte skatteinntekter for det offentlige. Virkning på privat sparing (bruker (3), (6) og ΔC = c(δy-δt)+δc = c(δy tδy) +Δc = c(-t)δy +Δc fra (2) og (3)) S = Y T C = Y t Y c( t) Y c p t c( t) = ( t c( t) ) Y c = c c ( ) t c( t) = c c t c( t) = c t a = c < Privat sparing reduseres, fordi konsumet øker. Reduksjonen i sparingen blir noe dempet ved at konsumøkningen gir en økning i disponibel inntekt fordi BNP øker, og noe av denne inntektsøkningen blir spart. Virkningen på total sparing er
3 t t a ST = Soff + Sp = c + c a = c < Samlet sparing i landet reduseres, fordi privat sparing reduseres mer enn økningen i offentlig sparing. Reduksjonen i total sparing er lik økningen i importen som skyldes økt BNP. (ΔQ = aδy = [a/(-c(-t)+a)] Δc ), som igjen er lik reduksjonen i landets nettofinansinvestering. c) Anta at myndighetene vil forhindre endringen i BNP ved å endre skattene (endre t ). Hva må i så fall myndighetene gjøre innen denne modellen? Hva blir den samlede virkningen på total sparing i landet (dvs virkningen av både økt privat konsum og endrede skatter)? For å forhindre økt BNP må myndighetene øke skattene, for derved å redusere privat disponibel inntekt slik at privat konsum ikke øker. Dersom skattene øker, dvs Δt >, så vil dette isolert sett bidra til en reduksjon i BNP på ΔY, gitt ved c (7) Y = t < Dersom vi tar hensyn til både den eksogene økningen i privat konsum, og at skattene endres, blir endringen i BNP gitt ved (8) Y = ( c c t ) slik at ΔY = hvis og bare hvis Δc cδt =,. dvs Δt = Δc /c >. Siden c <, betyr det at skattene må økes mer enn den eksogene økningen i privat konsum. Den samlede virkningen på total sparing i landet blir lik null. Dette skyldes at BNP ikke endres (fordi skatteøkningen motvirker den eksogene konsumøkningen), slik at importen blir uendret. Siden eksporten er eksogen og uendret, vil handelsbalansen overfor utlandet være uendret, slik at nettofinansinvesteringen ikke endres. Realinvesteringene endres jo heller ikke, så heller ikke her får vi en endring som påvirker total sparing. Gjør rede for fordeler og ulemper ved å føre en slik politikk. Fordeler: Generell motivasjon for stabiliseringspolitikk er å dempe svingninger i BNP, og dermed dempe variasjon i arbeidsledighet og samlede inntekter i økonomien. Innenfor modellen over kan i prinsippet all variasjon i BNP forhindres ved passende valg av skatter eller offentlig kjøp av varer og tjenester. Her kan skatteøkningen være motivert ut fra et ønske om å forhindre at BNP blir for høyt, fordi dette evt. kan innebære et stramt arbeidsmarked noe som kan føre til høy lønnsvekst. Skatteøkningen forhindrer også en svekkelse av handelsbalansen overfor utlandet, noe som kan være ønskelig, avhengig av situasjonen ellers.
4 En ulempe med skatteøkningen er at det gir endrede rammebetingelser for privat sektor. Generelt er det ønskelig med stabile skattesatser over tid. Et annet generelt problem med stabiliseringspolitikk er at myndighetene kan bomme på timing og dosering av skatteøkningen, og dermed kan risikere å forsterke svingningene i økonomien. (timing- aspektet kommer ikke med i modellen, som jo er statisk slik at tidsperspektivet ikke er relevant.) Mer om generelle momenter om stabiliseringspolitikk i forelesningsnotatene som er pensum. Oppgave 2 Veiledning: I denne oppgaven skal du ikke bruke en matematisk modell, men forklare med ord, evt. også med figur, hvilke effekter som kan virke i økonomien i den problemstilling som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Anta at lønnspresset i økonomien øker, ved at arbeidstakerne generelt krever høyere reallønn enn det de gjorde før. Hvordan vil dette påvirke arbeidsledigheten på kort og lang sikt? Pensum: forelesningsnotat av Steinar Holden, og Blanchard. Veiledningen gir kort skisse, se pensum for fyldigere om mekanismene. Virkningen av økt lønnspress kan illustreres ved et diagram for reallønn og arbeidsledighet, med lønns- og priskurve. Lønnskurven er fallende, høyere arbeidsledighet gir lavere reallønnsnivå, bl.a.fordi arbeidstakerne er mer redde for å miste jobben ved høy ledighet, og derfor vil kreve lavere reallønn. Priskurven er horisontal noe som avspeiler at bedriftene setter prisen som et påslag på produksjonskostnadene (lønnsnivå i forhold til produktivitet), og produksjonskostnadene antas uavhengig av ledigheten. Likevektsledigheten er det nivå på arbeidsledigheten som gjør at lønns- og prisfastsettelsen er i samsvar, gitt ved skjæringspunktet mellom lønns- og priskurven. Økt lønnspress innebærer at lønnskurven skifter oppover. Skjæringspunktet flytter mot høyre (se figur), og likevektsledigheten øker. På kort sikt er det rimelig å anta at arbeidsledigheten bestemmes av samlet etterspørsel, dvs uavhengig av nivået på likevektsledigheten. Økningen i likevektsledigheten har derfor ingen direkte virkning på arbeidsledigheten i økonomien. Økt lønnspress vil føre til at lønnsveksten øker, for at reallønnen skal komme opp på det nivå som lønnsfastsetterne tar sikte på, gitt ved lønnskurven. Økt lønnsvekst vil også føre til økt prisvekst, for at bedriftene skal opprettholde sin påslagsfaktor i prissettingen. Ved et inflasjonsmål for pengepolitikken, vil dette føre til at sentralbanken setter høyere rente for å dempe inflasjonen. Høyere rente vil føre til redusert konsum og investeringsetterspørsel, slik at samlet sysselsetting reduseres, og arbeidsledigheten øker. Økt lønnsvekst kan også føre til lavere samlet etterspørsel og lavere sysselsetting ved at den kostnadsmessige
5 konkurranseevnen svekkes (hvis økningen i lønnsveksten ikke motsvares av en depresiering av kronen), slik at etterspørselen rettet mot konkurranseutsatt sektor reduseres. En virkning i motsatt retning vil være dersom økt lønnspress på kort sikt slår ut i økt lønnsandel, og samlet etterspørsel øker fordi lønnstakere gjerne har høyere konsumtilbøylighet enn kapitaleiere. Over tid vil disse mekanismene føre til at arbeidsledigheten øker til den er lik det nye nivået for likevektsledigheten. W/P WS WS PS u n u n u Økt lønnspress innebærer at lønnskurven skifter opp. Skjæringspunktet mellom lønns- og priskurven flytter mot høyre, og likevektsledigheten øker.