Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet

Like dokumenter
Forsvarets sonarer og havmiljø. Petter Kvadsheim. Fisk & Seismikk 5. mars 2009 FFI. Forsvarets forskningsinstitutt

Påvirkes makrell av seismikk?

LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ

Effekten av mennskeskapt støy på havmiljø. Petter H Kvadsheim Sjefsforsker Forsvarssystemer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR

RUNDT I NORGE Tekst og foto

Status for de pelagiske bestandene

Internasjonalt forskningsprosjekt på effekter av seismikk

C. Faglig rapport. Biologisk lyd brukt til selektivt fiske. Aud Vold Soldal og Børge Damsgård

Hval og sonar hvorfor driver Forsvaret hvalforskning?

Seismiske undersøkelser

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Midtfjordskomplekset vil trenge bærekraftig og forutsigbar matforsyning; EL*KYB autonom fiskefangst sparer ressurser og hindrer overfiske.

Lys, miljø og kjønnsmodning

Bergen, Austevollshella, Toktet avsluttes på makrellfeltet vest for 4 W den , da fartøyet går i aktivt fiske.

FORHOLDET MELLOM SILD OG SPEKKHOGGER: KAMPEN FOR TILVÆRELSEN

Effekter av infrastruktur på rein. Christian Nellemann Ingunn Vistnes

Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Kolmule i Norskehavet

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

Hvordan leteaktivitet og skipstrafikk kan påvirke det marine miljøet

Modellering av lyd fra seismikk i forhold til havbunnstopografi

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

PhD-prosjekt: Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd hos fisk og hval.

Notat om råd for fredning av sild i Nordfjord og Sognefjorden. Av Aril Slotte, Cecilie Kvamme, Jostein Røttingen og Florian Eggers

Makrell i Norskehavet

Kolmule i Barentshavet

Et hørselsproblem (1)

Fisk og seismikk forskningsfokus fremover

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Mulig bruk av ultralyd for å forhindre eller fjerne lakselus - kunnskapsstatus per 2016

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Seismikk og fisk. Seismiske undersøkelser. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Kolmule i Barentshavet

Overvåking av oppdrettsanlegg i forbindelse med seismiske undersøkelser i Langfjorden og Halsafjorden

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild, lodde og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019)

Nye verktøy for online vurdering av fiskevelferd i laksemerder

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver

Hvilke miljøeffekter har lusemidler?

VERDIFULLE OMRÅDER FOR TORSK, HYSE, SILD OG LODDE I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET

FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?

Brukers Veiledning S-1800 Sonar

INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai ANKOMST: Bergen, 12 mai

- Raudåtebestanden er så stor at menneskehjernen ikke kan fatte det

Klimaendringer og biologiske konsekvenser

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet

spekulasjoner om fremtidige

INF 1040 høsten 2008: Oppgavesett 9 Sampling og kvantisering av lyd (kapittel 11)

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT. "Michael Sars" FARTØY: TIDSROM: Båtkontoret Havforskningsinstituttet

INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10)

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk

FJORD I NORD TOKTET til Kaldfjord, Repparfjord og Porsangerfjorden med G.O. Sars

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS)

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

Soneforvaltning som verktøy

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

Kunnskap om skremming og skade, videre forskningsplaner

Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge?

Instrumentering for biomassemåling i produksjonsanlegg EXACTUS - RA1

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

Hvordan gjennomføre store seismiske innsamlinger. Gunhild Myhr, PGS Fisk og Seismikk 5-6 April Tromsø 2017

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

Et modellsystem for å estimere oljeeksponering. - evaluering og applikasjoner

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Olje- og gassvirksomhet i nord

Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn


VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

Hovedtittel Eventuell undertittel

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

STATUS FOR NORSK VILLAKS

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Avlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim

Kartlegging og overvåkning av korallrev

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Transkript:

Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet

Hvem hører sonar og seismikk? Seismikk

Bakgrunn Nye fregatter (Nansen klassen) med kraftige, langtrekkende sonarer, hørbare for sild og hval. Beskyldninger om at sonarøvelser i Vestfjorden skremmer bort overvintrende sild og spekkhoggere. Ønske om retningslinjer for å bruke sonarene med minst mulig negativ påvirkning på miljø og natur. I 2006 startet et stort internasjonalt prosjekt for å undersøke adferdseffekter av sonar på hval og sild.

Sild Studium fra 2005 undersøkte sonareffekter på sildeyngel, fant at høye nivåer medførte unnvikelse og dødelighet. Liknende negative konsekvenser på voksen fisk kan potensielt: 1) Redusert bestandsnivå 2) Påvirke fiskeriet 3) Påvirke økosystmet

Utfordring: Sildas adferd har en tendens til å variere stort mllom ulike sesonger (overvintring, gyting og beiting)

Juvenil sild (Jørgensen et al. 2005) - unnvikelse og dødelight ved høye lydnivåer Overvintrende sild -?? Beitende sild -?? Gytende sild -?? Overvintring - Tadisjonellt hele bestanden i Vestfjorden (hovedsaklig Ofotfjorden og Tysfjorden). - Mye brukt område for sonarøvelser - Potensiale for å påvirke stor del av bestanden.

Overvintrende sild Kontroll Sonar Spekkhogger Ingen adferdsendring under sonar. Depth (m) 50 100 150 Start -400 Tilbakespilling av spekkhoggersignaler; dykket og svømte unna. Stop -200 0 Time (s) 200 400

Juvenil sild (Jørgensen et al. 2005) - unnvikelse og dødelight ved høye lydnivåer Overvintrende sild - Ingen reaksjon Beitende sild -?? Gytende sild -?? Beitevandring om sommeren - Ferdig å gyte, ikke begynt å beite - Lav kondisjon, sårbar for stress.

Change in sv (m-1) -4-3 -2-1 0 1 2 3 Change in depth (m) -4-3 -2-1 0 1 2 3 Beitende sild Ingen adferdsendring under sonar. Control MFAS Tilbakespilling av spekkhoggersignaler; tetthetsendring dykket og tettere og stimstruktur. vertikal respons. Change in S v (db [re 1m -1 ]) Change in depth (m) 3 2 1 0-1 -2-3 -4 3 2 1 0-1 -2-3 -4 Forandring i dyp bhj Kontroll Sonar 1 Sonar 2 Spekkhogger Orca Control MFAS LFAS Killer whale Forandring i tetthet Kontroll Sonar 1 Sonar 2 Spekkhogger Control MFAS LFAS Killer Orcawhale Publikasjon: Sivle et al. (2012)"Impact of naval sonar signals on Atlantic herring (Clupea harengus) during summer feeding" ICES J. Mar. Sci. 69 (6)

Juvenil sild (Jørgensen et al. 2005) - unnvikelse og dødelight ved høye lydnivåer Overvintrende sild - Ingen reaksjon Beitende sild - Ingen reaksjon Gytende sild -?? -Feltstudiene dekker: mest reaktive perioden (overvintring) mest sårbare prioden (beitevandring). - Kan disse feltstudiene ha oversett småskala eller langtidsffekter?

Sild i merd hydrophone camera sonar Ekte fregatt echosounder God kontroll på adferd og lyd med ekkolodd, video og hydrofon.

Video under sonartransmisjon

Video dunk

Video motorbåt

Dyp (m) Depth (m) Depth (m) Depth (m) Dyp (m) Kontroll (fregatt passerer uten sonar) 0 10 20 Sonar 0 Start Passing Stop 10 0 20 Dunk (slag i merdkant med jernrør) 0 10 10 20 20 Ingen reaksjon til sonar Silda på ingen måte handlingslammet ; sterk dykkrespons til andre lyder.

Oppsummering Voksen sild viser ikke noen adferdsrespons til fregattsonar som kan gi negative konsekvenser for populasjon eller fiskeri. Ganske overraskende resultat, silda viste seg å være mindre følsom for disse lydene enn vi hadde antatt.

Paralleller til seismikk? Sonar og seismikk er to ganske forskjellige lydsignaler, og seismikk bruker frekvenser hvor silda er mer følsom, og en annen signaltype; seismikksignalene har en karakter som ligger tettere opp mot slag som gav kraftig dykkreaksjon hos sild i merd. Vet fortsatt lite om hva som egentlig trigger reaksjoner hos sild, kan vi ikke si noe med sikkerhet om hvordan de reagerer på seismikk.

Takk for oppmerksomheten!

3S consortium Seismikk

Militær sonar vs. Seismikk Undersøker Sonar Objekter i vannsøylen Seismikk Geologi i havbunnen Signaltype Puls Impuls Frekvens 1000-10.000 Hz 50-150 Hz Varighet 0.1-10 s 0.01 s Båndbredde <1 oktav 3-4 oktaver

Innhold Militær sonar vs. Seismikk Studier på adferdseffekter av militær sonar på sild Bakgrunn Overvintrende sild Beitende sild Sild i merd Oppsummering