LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ

Transkript

1 LAVFREKVENT SONAR OG HAVMILJØ Jarl Johnsen, Fisk og Seismikk Seminar 18 feb 2004

2

3 Nye fregatter: Nansen Klassen Hovedoppgaven for de nye fregattene er innen anti-undervannsbåt-krigføring De skal øve på denne oppgaven i norske og internasjonale farvann For å finne undervannsbåter må man bruke sonar Bruk av sonar har jo vært vanlig siden siste verdenskrig Så hva er egentlig problemet??? Det er det jeg skal forsøke å belyse i dette innlegget

4

5 Nye sonarer i Sjøforsvaret Tauet aktiv sonar med tauet hydrofonantenne Dyppesonar fra helikopter Skrogmontert sonar som en oppgradert versjon av sonaren på Oslo-klassen fregatter Stort behov for å trene og få erfaring med sonarene En stor investering og forventet stor ytelse mot undervannsbåter

6 Fridtjof Nansen Klassen Fregatter Start bygging 2002 Test og Evaluering av båt nr 1: Første båt operativ: 2007 Leveranse av båt nr 5: 2009 SONARS: Spherion MRS 2000: 5 8 KHz CAPTAS MK II v1: 1 2 KHz Flash dyppe sonar: 3 4 KHz

7 Lav-Frekvent Aktiv Sonar - Prinsippskisse Tauekabel Hydrofonantenne (mottaker) Sonar transducer (sender) Frekvensområde Hz Norske versjon Hz

8 LAVFREKVENT AKTIV SONAR (LFAS) Internasjonalt stor oppmerksomhet, spesielt fra miljøvernorganisasjoner og andre pressgrupper Interessen er rettet mot NATO og mariner i de land som bruker eller planlegge å ta i bruk LFAS Påstander om at LFAS kan skade hval eller i det minste påvirke deres adferd Kan enkelte masse-strandinger av hval knyttes til gjennomføring av øvelser med sonarer? Hvor går grensen mellom fakta og følelser når det gjelder hval?

9 Litt Bakgrunn og Historikk Våren 1998 Hvalstranding i Hellas Påstått reaksjon på utprøving (NATOs forskningsfartøy) av aktiv sonar (LFAS) Stor bekymring i enkelte NATO land, spesielt i USA Etter møter (med tvilere, realister og eksperter ) iverksatte NATO selvpålagte regler for å minimalisere risiko for skade sjøpattedyr (hval) under test og bruk av sonarer Våren Massestranding under sonarprøver ved Bahamas - US Navy påtar seg skyld Høsten 2002 Massestranding av nebbhval på Fuertaventura samtidig med en større marineøvelse ved Kanari-øyene

10 UK MILITARY REQUIREMENT APPLIED RESEARCH PROGRAMME (ARP) ENVIRONMENTAL PROTECTION AIMS To ensure the MoD is a responsible user of the environment. To optimise active sonar performance whilst minimising the risk to marine mammals. To transition the technical capabilities to the Fleet

11

12 Hva har skjedd nasjonalt i Norge? Forsvaret gjennomfører FLOTEX øvelsen i Vestfjorden Brev fra WWF til FD : Manglende miljøvurderinger medførte negative effekter på fiske og turisme Forsvaret ble egentlig tatt med buksa nede og man hadde vanskeligheter med å svare tilfredstillende på spørsmålene KNM Tordenskjold fremmet forslag om et prosjekt for å studere adferden til sild som utsettes for akustisk effekt

13

14

15

16 Sild

17

18 Prosjektet LFAS og Havmiljø ved Forsvarets forskningsinstitutt Hovedformålet er å gjøre Forsvaret i stand til å operere Fragatt sonarene på en miljømessig sikker måte med minst mulige operative begrensninger Målsettingen er å fremme forslag til taktisk / operative forholdsregler basert på vitenskapelige aksepterte fakta. Prosjektstart mars Varighet 5 år

19 LFAS og Havmiljø Arbeidsmetode: Bygge opp en kunnskaps/ressurs data base Opprette en ekspertgruppe for diskusjon av og anbefale regler for bruk av sonarene Gjennomføre et begrenset antall adferds/effekt studier Samarbeid med nasjonale og internasjonale miljøer Fremme forslag til hvordan Sjøforsvaret skal operere sine sonarer uten å forårsake potensielle skader på livet i havet

20 Kunnskap / Ressurs Database Verktøy for planlegging og gjennomføring av sonar-øvelser som tar rimelig hensyn til miljøet og livet i havet. Tilgjengelig for norske staber og fartøy (samt NATO staber og fartøy) som skal operere i norske farvann (økonomisk sektor) Geografisk Informasjons System (GIS) som forteller: Hvor er hvilke forkomster til hvilken tid (fiske stammer, hval, sel, gytingsområder, vandringsmønstre, oppdrettssteder, osv) Hvilke frekvenser og akustiske nivåer er farlige for de forskjellige arter av fisk, sel og hval i norske farvann Hvordan er topografien (bunnforholdene) i aktuelle øvingsområder Ytelsesverktøy som beregner hvilke lydnivå som kan forekomme i bestemte avstander fra sonarene

21

22

23 Torsk

24

25

26 Etablering av ekspertgruppe Gruppen etablert oktober 2003 med deltakere fra: Avdeling for arktisk biologi, Universitetet I Tromsø Institutt for biologi, Universitetet i Oslo Havforskningsinstituttet, Bergen Fiskerihøgskolen, Universitetet i Tromsø Polarinstituttet, Tromsø Veterinærhøgskolen, Oslo/Tromsø OLF / OGP KNM Tordenskjold, Sjøforsvarets treningssenter, Bergen Forsvarets forskningsinstitutt

27 Ekspertgruppe for sonareffekter på marint liv Anbefalte effektstudier Effekten av sonarer på fiskeyngel/larver Effekten av sonarer på sild Adferdseffekter på vågehval og spekkhogger Effekten av sonarer på sel - dykkersyke

28 Adferds / Effekt Studier Forsøk på yngel med og uten svømmeblære Adferdsforsøk på voksen sild Dykke forsøk med sel Adferdstudie på hval

29 Effekten av sonarer på sild Bakgrunn: Brev fra WWF til FD 2001 Sjøforsvaret skremmer silda bort fra Vestfjorden. Silda har spesiell god hørsel sårbar for hørselskader. Silda vil høre fregattsonarene kan bli skremt. Sild har stor økonomisk og økologisk betydning. Stort skadepotensial Operasjonelle begrensninger Lite eksisterende kunnskap

30 Hvem lytter?

31 Hvem snakker?

32 Adferdseffekter på vågehval og spekkhogger Bakgrunn: Flere massestrandinger av hval ses i sammenheng med bruk av militære sonarer. Påstander om at de utvikler dykkersyke, hørselskader og skader på sentralnervesystemet og derfor strander. Bare adferdseffekter er forskbart. Adferdsstudier av blåhval, knølhval, gråhval, finnhval, spermhval viser ingen biologisk relevant adferdsendring i forbindelse med sonareksponering. Biologisk relevant adferdsendring er vanskelig å dokumentere. Hval skaper enorme emosjoner i opinionen, spesielt internasjonalt.

33

34 Effektstudier prioriteringsforslag: Våren Effekten av sonarer på yngel i samarbeid med HI, NFH og UiO. Prosjektet kan senere utvides til å inkludere voksen fisk (sild, oppdrettsfisk) dersom tid og økonomi tillater det. 2. Våren Effektstudier på sel dykkersyke i samarbeid med UiTø. Sel i mære og sel i trykkammer er viktigst Adferdsstudiet på hval i samarbeid med WHOI, HI og eventuelt andre miljøer Adferdsstudiet på sild, i mære i samarbeid med HI, NFH

35 SPØRSMÅL / KOMMENTARER??

36 Effekten av sonarer på sild Modifisert fra Blaxter et al Acousticolateralis system in clupeid fishes. In Tavolga et al. (ed) Hearing and sound communication in fishes. Springer-Verlag

37 Effekten av sonarer på sild