Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Like dokumenter
Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

Foreløpig oppsummering

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

Rettsrealisme og rettsvitenskap

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant. Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post:

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Rettsfilosofi. Christoffer C. Eriksen

Om juridisk metode. Introduksjon

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017

Prinsipper og verdier i norsk rett

Oppsummering. Rett og normativitet. Normative utsagns. Normteoretisk analyse av juridisk språk

Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Velkommen til JUS4111 Metode og etikk. Introduksjon til metodefaget

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2010 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien

Mal for opprettelse av nye emner ved Det juridiske fakultet

Rett og praktisk fornuft

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Om juridisk metode. Introduksjon

Rettsfilosofi. Christoffer C. Eriksen

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011

Ex fac Rettsfilosofi Hvilken nytte kan man ha av rettsfilosofi? Våren 2013 Sverre Blandhol

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra

Rettskilder til fots

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2007

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2009 Oppgave 1

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2008

Sensorveiledning JUS4123 (Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag), 2018 Vår

Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co.

Rettskilder til fots

Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET

Rettsfilosofi. Christoffer C. Eriksen

Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017 vår

Sensorveiledning JFEXFAC04, rettsvitenskaplig variant,

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016 vår

Det juridiske skjønnet Avveiningsnormer og tilhørende retningslinjer. Forkortelser RF = S. Eng, Rettsfilosofi. Universitetsforlaget 2007.

MRU i lys av normative forståelser av MR

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Prinsipprogram. For human-etisk forbund Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Læreplan i historie og filosofi programfag

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen?

Sensorveiledning JFEXFAC04 vår 2009

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2018, oppgaven fra Del A: Rettsfilosofi

Den juridiske tenkemåten

Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2019 Vår

Innhold. Forord Innledning Bokas grunnlag Bokas innhold... 15

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

3. Oppgave (1): Fra pensumdel A: Rettsfilosofi

Forelesninger Examen Facultatum, jus, UiO sept. og 1. okt ved prof. Svein Eng

Hva er normative premisser?

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Kursoppgaver Examen facultatum, jus, UiO

Den juridiske tenkemåten

FEMINISME i ETIKKEN OPPFATNINGER OM AUTONOMI

Salongen Nettidsskrift for filosofi og idéhistorie Hvem er humanist?

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2009 Oppgave 1

DEL I. KUNNSKAPSTEORI OG VITENSKAPSFILOSOFI... 23

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Transkript:

Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen

Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere?

1. Hva kan «kritikk» bety? Fra allmenn kritikk til samfunnsrelevant maktkritikk Maktkritikk utfordrer det som styrer eller former det den enkeltes gjør og tenker

1. Hva kan «kritikk» bety? «Kritikk» ingen entydig betegnelse Bruk av betegnelsene «kritikk», «critique», «kritik» har et felles opphav men er brukt på ulike måter Antikken Europeisk middelalder Opplysningstiden Kritikk av makt en forutsetning for forbedring og frigjøring

Opplysning «Opplysning er avslutningen på menneskets selvpålagte umyndighet. Umyndighet er fraværet av evnen til å bruke sin egen forstand uten føringer fra andre» Opplysningstidens motto: Ha mot til å stole på egen forstand? - Blir verden bedre av at vi stoler på egen tenkning?

Kritikkens tidsalder «Vår tidsalder er kritikkens egentlige tidsalder som alt må underkaste seg. Religion i kraft av sin hellighet, og lovgivning i kraft av sin majestet, vil vanligvis unndra seg denne kritikken. Men da vekker de rettferdig mistanke mot seg og kan ikke gjøre krav på oppriktig aktelse, som fornuften bare innvilger det som har kunnet bestå dens frie og offentlige eksaminasjon»

Fellestrekk mellom flere ulike bruksmåter av «kritikk» Konfrontasjon av bestemte oppfatninger om hva som er sant og riktig med offentlig undersøkelser Virkemiddel for å forbedre og frigjøre

Hva menes med «kritikk av rett»? Kritikk av rett kommer til uttrykk på ulike måter: Utfordre autoritative eller allment aksepterte oppfatninger Eksempel: Dommere, byråkrater, professorers oppfatninger om konkrete rettsspørsmål Hvor kommer kritikken av retten til uttrykk? Intern og ekstern kritikk av rett

Intern kritikk Kritikk basert på argumenter og metoder som kan anvendes av domstoler og andre rettsanvendere Eksempel «klassisk» rettsdogmatisk kritikk domstolenes avveining av motstridende argumenter hentet fra ulike rettskildefaktorer

Ekstern kritikk Kritikk basert på argumenter og metoder som ikke nødvendigvis er tillatelig å benytte for domstoler og andre rettsanvendere Gir mulighet for å analysere retten fra utsiden Kan vise hvordan makt som utøves gjennom rettssystemet, kan utfordres uavhengig av denne makten selv

Hvem kan og bør utøve ekstern kritikk av retten? Ekstern kritikk av retten utøves ofte av og igjennom andre vitenskapelige disipliner Risiko ved å overlate ekstern kritikk av rett til andre vitenskapelige disipliner? Jurister har mulighet for å kritisere noe som andre vitenskapsdisipliner ikke kan identifisere

2. Hvorfor kritikk av rett? Hva er juristers samfunnsoppgave? Juristløftet: aldri vidende at ville vige fra Ret og Rettferdighet Tjene myndighetene? Respekt for myndighetenes avgjørelser Ingen nødvendig motsetning mellom respekt for avgjørelser og kritikk Demokrati forutsetter kritikk av rett

3. Hvordan kritisere? Hvilke typer av argumenter har vært brukt for å kritisere ulike former for makt på måter som er relevante for retten?

Hovedtyper av kritiske argumenter Verktøy for kritikk: Det menneskelige som universell normativ målestokk Analyser av samfunnsforhold Kombinasjoner av normative målestokker samfunnsanalyser Kritikk av universelle forestillinger

Det menneskelige som universell Fornuftens kritikk normativ målestokk Er retten i strid med allmenn rasjonalitet? Følsomhetens kritikk Er retten i strid med allmenn evne til følelsesmessig innlevelse?

Analyser av samfunnsforhold Målbar kritikk Bygger retten på uriktige forutsetninger om målbare forhold? Etnografisk/antropologisk kritikk Er retten i strid med kultur/tradisjon? Nøytrale komparative analyser og samtidsdiagnoser Er rettens mangelfull sammenlignet med annen rett?

Kombinasjoner av normative målestokker samfunnsanalyser Historisk kritikk Bryter retten med fellesskapets tradisjoner? Avslørende kritikk Bygger retten på illusjoner som tilslører reelle og undertrykkende forhold? Den offentlige fornuftens kritikk Er retten begrunnet på måter som ikke kan forsvares overfor alle berørte? Normative komparative analyser og samtidsdiagnoser Er retten en del av en samfunnsutvikling med negative trekk?

Kritikk av universelle forestillinger Rasjonalitetskritikk Bygger oppfatningene om retten på uholdbare forutsetninger om rasjonalitet og (selv)bevissthet Språkets kritikk Er det forestillinger om universelle og ubetingete forutsetninger for retten som alltid kan være annerledes og tilfeldig? Identitetskritikk Er retten påvirket av kjønn, etnisitet, språk, historie mv.? Hermeneutisk kritikk Er alternative tolkninger av retten mulig?

Er det rasjonelt å akseptere hidringer av frihet til å røyke?

Er det rasjonelt å akseptere hidringer av frihet til å røyke? Ufølsomt?

Er det rasjonelt å akseptere hidringer av frihet til å røyke? Ufølsomt? Bygger røykeforbud på holdbare forutsetninger om målbare forhold?

Irrasjonell? Ufølsomt? Svikt i forutsetninger om målbare forhold? Mangler sammenliknet med noe annet? Brudd med fellesskapets tradisjoner? Illusjoner som tilslører reelle og undertrykkende forhold? Uholdbare forutsetninger om rasjonalitet og bevissthet? Utilstrekkelige begrunnelse overfor berørte i en offentlig diskusjon? Forutsettes noe som kan være annerledes og tilfeledig? Preget av etnistet, kjønn, språk, historie? Mulige alternative tolkninger? Del av en samfunnsutvikling med negative trekk?

Avslutning Kritikk har vært sentralt for vitenskapelig virksomhet Mangfold av muligheter for kritikk Dersom jurister ikke selv utøver ekstern kritikk av gjeldende rett eller metode kan retten og metode unnslippe kritikk

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet Motstrid mellom og harmonisering av verdier og prinsipper Avveiningsmodell og rangordningsmodell som forslag til løsning av motstrid Rett og Praktisk Fornuft Deskriptivt om relasjoner mellom rett og moral Problemstillingen: Er det mulig å etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer? Skandinavisk rettsrealisme Utilitarisme Kantiansk rettsteori Rett og kritikk Typer av kritiske argumenter Skillet mellom intern og ekstern kritikk av retten Historien til de forskjellige formene for kritikk av retten

Takk for oppmerksomheten!