Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5
Klimatiltak i Europa Publisert 03.03.2015 av Miljødirektoratet Nesten alle europeiske land som har forpliktet seg til individuelle mål om å redusere klimagassutslipp under Kyotoprotokollen, er i ferd med å nå målene. Flertallet av EUs medlemsland forventer også å møte de individuelle utslippsmålene for sektorer som ikke er omfattet av EUs kvotesystem. 14 land trenger ekstra tiltak for å få utslippene under de årlige målene for perioden 2013 2020. Foto: Cristian Botea, Environment & Me /EEA Rapporten Miljøstatus i Europa 2015 gir en oversikt over status, trender og utsikter rundt utslippsreduksjoner på europeisk nivå. Klimatilpasning er beskrevet i rapportens kapittel om klimaendringenes konsekvenser og tilpasning. Denne artikkelen oppsummerer utviklingen i klimagassutslipp på europeisk nivå. Utslippsreduksjoner og klimatilpasning Klimaendringer er én av de største utfordringene for vår generasjon. Oppvarmingen av klimasystemet skjer og har ulike konsekvenser og innvirkninger på natur, økonomi og menneskelig velvære over hele Europa. For å forhindre de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene, har verdens ledere signert FNs klimakonvensjon, som har som mål å holde den globale gjennomsnittlige temperaturøkningen under 2 C. For å nå dette målet, må alle land redusere klimagasser gjennom utslippsreduksjoner, samtidig som de må håndtere pågående og framtidige klimaendringer gjennom klimatilpasning. http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 2 / 5
Klimamål i Europa De europeiske landene har flere kollektive og individuelle klimamål knyttet til forskjellige politiske prosesser. Landene er medlem av FNs klimakonvensjon og har ratifisert Kyotoprotokollen både som en helhet (EU 15) og som individuelle parter. Kyotoprotokollen krever at landene må oppfylle juridisk bindende mål om utslippskutt i to forpliktelsesperioder 2008 2012 og 2013 2020. For å nå Kyoto målene må landene holde utslippene sine under et bestemt nivå. Utslippene balanseres i et budsjett, hvor utslippene måles mot en gitt mengde tildelte kvoter, knyttet til hvert lands utslippsmål. Denne budsjettbalansen blir hovedsakelig nådd gjennom å begrense eller redusere nasjonale utslipp og styrke opptaket av karbon, for eksempel gjennom aktiviteter som styrker CO2 opptaket i skog. De kan også forbedre utslippsbudsjettet sitt gjennom bruk av fleksible mekanismer, hvor de skaffer seg utslippsrettigheter fra andre land. Alle land som er medlem av Det europeiske miljøbyrået (EEA), unntatt Kypros, Malta og Tyrkia, har Kyoto-forpliktelser for perioden 2008-2012. 80-95 prosent kutt innen 2050 EU har som mål å redusere klimagassutslippene sine med 80 95 prosent i forhold til 1990 nivå innen 2050. EU har også et mål om å redusere klimagassutslippene med 20 prosent fra 1990 nivå innen 2020. Målet, som er et av de viktigste under Europa 2020 strategien, skal nås gjennom 1) at EUs kvotesystem setter et tak på klimagassutslippene, og 2) at sektorene som ikke er omfattet av kvotesystemet, er omfattet av individuelle nasjonale mål for utslippskutt. Klimagassutslipp er påvirket av mange faktorer: for eksempel etterspørsel etter energi og bruk av drivstoff, vekst i bestemte økonomiske sektorer, økt transportbehov og skifte av transportmønster, teknologiske utviklinger, lavutslipps energikilder, energieffektivisering og demografiske endringer. Oversikt over klimagassutslippene i Europa EEA publiserer en årlig oversikt over hvordan europeiske land ligger an til å nå målene for utslippsreduksjoner. Her er det utviklet klima- og energi-profiler for alle medlemslandene som gir: Nøkkelinformasjon om klimagassutslipp Informasjon om trender og framskrivninger av utslipp på sektor og landnivå Forklaringer av hvordan landene ligger an til å nå Kyoto forpliktelsene for 2008 2012 og de årlige målene for sektorer som ikke er omfattet av EUs kvotesystem. EEAs oversikt over klimagassutslipp gir enkelt tilgang på data og kan vise utslippstrender for alle de viktigste sektorene, slik at man kan sammenligne land og aktiviteter. Europeiske klimagassutslipp i 2012 I 2012 hadde Tyskland, Storbritannia og Italia de høyeste klimagassutslippene av alle EEAs medlemsland. Liechtenstein, Malta og Island hadde de laveste klimagassutslippene. Totale klimagassutslipp for hele EEA-33 ble redusert med 14 prosent mellom 1990 og 2012. Det var imidlertid store variasjoner mellom landene med reduksjoner i 22 land og økning i 11. Prosentvis endring i klimagassutslipp fra 1990-2012 Tyskland, Storbritannia og Romania opplevde den største absolutte reduksjonen i klimagassutslipp fra 1990 til 2012. Den største økningen skjedde i Tyrkia, Spania og Portugal. Klimagassutslipp per innbygger i 1990, 2000 og 2012 De største relative utslippskuttene ble målt i følgende land: Latvia (ned 58 prosent) Litauen (ned 56 prosent) Estland (ned 53 prosent) Romania (ned 53 prosent) http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 3 / 5
Den største relative økningen i klimagassutslipp ble målt i Tyrkia, Malta og Kypros med en økning på henholdsvis 133, 58 og 52 prosent. Landene med de høyeste klimagassutslippene per innbygger i 2012 var Luxemburg, Estland og Island. Landene med lavest utslipp var Latvia, Tyrkia og Romania. Klimagassutslippene per innbygger for hele EEA-33 gikk samlet ned med 22 prosent mellom 1990 og 2012. Her er det også nasjonale variasjoner 26 land opplevde nedgang, tre land opplevde ingen endring og fire land opplevde en økning. Den største reduksjonen i klimagassutslipp i perioden mellom 1990 og 2012 ble beregnet i Litauen, Latvia og Romania. Den største økningen ble beregnet i Tyrkia, Malta og Portugal. Nesten alle europeiske land med individuelle mål under Kyotoprotokollen har allerede nådd målene for den første forpliktelsesperioden fra 2008 2012 forutsatt at bidrag fra karbonopptak, som for eksempel skog, er regnet med. Tolv europeiske land må kjøpe kvoter for å nå målene: Østerrike, Belgia, Danmark, Irland, Italia, Liechtenstein, Nederland, Norge, Portugal, Spania og Sveits. Når vi målene våre? EUs medlemsland har også nasjonale årlige mål for perioden 2013 2020 for sektorene som ikke er omfattet av EUs kvotesystem. Framskrivningene for å oppnå disse målene er vist i figur 3. Denne oversikten er basert på en sammenlikning mellom de siste historiske trendene, andre relevante målsetninger som for eksempel utslippsmålene for ikke kvotepliktig sektor og framskrivninger som landene selv har rapportert. Framgang mot målene for 2013 og 2020 for medlemslandenes sektorer som ligger utenfor EUs kvotesystem Flertallet av medlemslandene forventer at de individuelle utslippsmålene for ikke kvotepliktig sektor oppnås gjennom de politiske tiltakene som allerede er på plass. 13 medlemsland har imidlertid rapportert at dagens framskrivninger innebærer at de ikke når utslippsmålene for 2020: Østerrike, Belgia, Bulgaria, Finland, Tyskland, Irland, Italia, Latvia, Litauen, Luxemburg, Nederland, Slovenia og Spania. De må trolig utvikle og gjennomføre andre utslippsreduserende tiltak, i tillegg til å vurdere bruk av fleksible mekanismer. Det er utfordrende å nå målet om 80 95 prosent utslippskutt innen 2050. Forventede utslippsreduksjoner fra de europeiske landene er fortsatt utilstrekkelige sammenlignet med målet om 40 prosent utslippskutt innen 2030 som akkurat ble innført. Disse figurene viser utslippene i hvert enkelt land, beregnet etter internasjonale retningslinjer fra FNs klimakonvensjon. Landenes bidrag til globale utslipp hadde blitt større dersom utslippene som import av varer og tjenester representerer var regnet med. Klimaendringene kan forsterke andre problemer knyttet til miljø, økonomi og sosiale forhold. Å håndtere disse vil kreve at alle dagens eksisterende tiltak gjennomføres. Vi kan også oppnå store fordeler av å se klima i sammenheng med andre politikkområder. Dette er tydelig i de mange nasjonale debattene rundt hvordan man skal klare overgangen til lavutslippssamfunnet og en ressurseffektiv framtid. Å se flere områder i sammenheng lar oss finne tiltak som kan gi et godt svar på klimaendringer, samtidig som vi også bevarer naturlig kapital og økosystemtjenester. Les mer om klimatiltak på EEA sine nettsider Denne artikkelen er Miljøstatus redaksjonens utdrag fra en av EEAs delrapporter, oversatt til norsk. Vi oppfordrer leserne til å gå inn på EEAs nettsider for mer informasjon på engelsk. http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 4 / 5
Miljøstatus i Europa 2015 > Miljøstatus i Europa 2015 er en 5 årsrapport om utviklingen og framtidsutsiktene for miljøet i de europeiske landene, inkludert Norge. Rapporten er utgitt av Det europeiske miljøbyrået (EEA). EEA er et av EUs fagbyråer. 39 land i Europa samarbeider gjennom EEA. Norge er EEAmedlem gjennom EØS avtalen. Miljødirektoratet har funksjonen som nasjonalt knutepunkt og koordinerer samarbeidet med EEA. Denne artikkelen er et utdrag fra rapporten, tilrettelagt for Miljøstatus.no http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 5 / 5