Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett) Høsten 2010 Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. innledning 1.1. oppgaven gir frihet til å disponere forskjellig 1.2. oppgaven gir frihet til å velge hva som skal utdypes mest 1.3. oppgaven spør om hovedreglene 1.4. oppgaven spør om Grunnloven 1.5. oppgaven spør om Kongen 2. statsorganets sammensetning 2.1. kongen personlig 2.1.1. konstitusjonelt uansvarlig - Grl. 5 2.1.2. kronprinsen eller kronprinsessen - kongen utenlands uden at være i Feldt - kongen syk - Grl. 41 (1. pkt.) 2.2. statsrådene 2.2.1. konstitusjonelt ansvarlige - Grl. 5 (2. pkt.) - kun for statssaker - sammenheng med Grl. 30 (2) og (3) 2.2.2. Statsminister og minst sju andre statsråder - Grl. 12 (1) 2 - for tiden 20 til sammen 2.2.3. ikke ektefeller, foreldre og barn eller søsken - Grl. 12 (4) - eksempel: Thorvald og Jens Stoltenberg 2.2.4. over halvparten medlem av statskirken - Grl. 12 (2) - sammenheng med at kun disse deltar i kirkesaker - Grl. 27 (2) - saker etter Grl. 16 - sammenheng med at quorum er over halvparten - Grl. 27 (1) - foreslått opphevet 2.2.5. Kongen i statsråd fordeler Forretningerne mellom statsrådene - Grl. 12 (3) 1 - departementene 3. hvem har den endelige beslutningskompetansen i Kongen i statsråd? 3.1. opprinnelig syn: kongen personlig 3.1.1. Grl. ordlyd a) Kongen de fleste kompetansene
- Grl. 3 (1. pkt) - kongelige prerogativer b) Sager af Viktighed riktignok avgjøres i statsråd - Grl. 28 (1. pkt) c) men kongen beslutter etter eget omdømme - Grl. 30 (2) 3.1.2. kongens beslutning skulle kontrasigneres af en af Statsministrene a) dalydende Grl. 31 b) rådende tolking: statsministeren pliktet å underskrive kongens vedtak 3.2. naturlig tolking: kongen personlig og statsrådene 3.2.1. delt kompetanse 3.2.2. gradvis på 1800-tallet: nytt syn på Grl. 31 a) læren om ansvarlig kontrasignatur b) selv om Grl. 30 (2) - kongen beslutter etter eget omdømme c) så gjaldt også dalydende Grl. 31 - kongens beslutning skulle kontrasigneres af en af Statsministrene d) gradvis ny tolking: statsministeren pliktet ikke å underskrive kongens vedtak - dette tolkningsalternativet vant fram i 1905 - unionsoppløsningen - grunnlovsendring 1911 Grl. 31 (1. pkt) slår fast - for at blive gyldige 3.3. alternativ tolking: statsrådene alene 3.3.1. kongen plikt til å signere statsrådenes beslutninger? - altså ikke rett til å nekte? 3.3.2. Grl. ordlyd - taler imot 3.3.3. praksis - ikke skjedd at kongen har nektet etter 1905 - selv om kongen har gitt statsrådene råd noen ganger 3.3.4. dersom kongen har plikt - så ingen sanksjoner dersom kongen bryter plikten og nekter å signere - Grl. 5 4. Kongen i statsråds avhengighet av Stortinget: spesifiserte stortingsvedtak 4.1. formell lov 4.1.1. kan spesifiseres i så stor grad at ingen delegasjon 4.1.2. kan spesifiseres i så stor detalj at lite forvaltningsskjønn 4.2. bevilgningsvedtak 4.2.1. kan spesifiseres i så stor grad at binder fullstendig 4.2.2. kan inneholde vilkår 4.2.3. kan ikke omgå Kongen i statsråds eksklusive kompetanse a) eksempel: Stortinget ikke bevilge til dommerstilling under foruts. - ville være omgåelse av Grl. 21 (1. pkt.) b) eksempel: Stortingets opprettelse av professorat for bestemt person - var nok omgåelse av Grl. 21 (1. pkt.) 5. Kongen i statsråds avhengighet av Stortinget: parlamentarisme
5.1. definisjon 5.1.1. den statsskikk hvoretter kongen må velge sine rådgivere blant personer som nasjonalforsamlingens flertall aksepterer 5.2. positiv parlamentarisme 5.2.1. nasjonalforsamlingen velger regjeringen 5.3. negativ parlamentarisme 5.3.1. Grl. 15 (1) og (2) 6. Kongen i statsråds avhengighet av Stortinget: utøvende kompetanse/forvaltningskompetanse 6.1. rettslig utgangspunkt: Kongen i statsråd øverste forvaltningsorgan 6.1.1. generelt: Grl. 3 (1. pkt.) a) Den udøvende Magt er hos Kongen b) Kongen i statsråd forvaltningens øverste organ - organiseringskompetanse - instruksjonskompetanse - omgjøringskompetanse - kompetanse til å fatte vedtaket selv 6.1.2. spesielt: såkalte kongelige prerogativer a) Grl. best. om forvaltningskompetanse lagt særskilt til Kongen i statsråd b) Kongen i statsråds eksklusive kompetanse - Stortinget kan ikke frata Kongen? - Stortinget kan ikke instruere individuelt Kongen? c) eksempler - organisere departementene - Grl. 12 (3) 1 - øverste styre av Den norske kirke - Grl. 16 - benåde forbrytere - Grl. 20 - utnevne embetsmenn - Grl. 21 (1. pkt.) - øverste befaling av Forsvaret - Grl. 25 (1) 1 d) hvem hadde hatt kompetansen om bestemmelsene tenkes borte? 6.1.3. formell lov gir Kongen i statsråd forvaltningskompetanse a) eksempel - naturmangfoldsloven 62 (1) 6.2. Stortingets forvaltningskompetanse 6.2.1. rettskilder a) Grl. ordlyd - Grl. 3 taler imot - ingen generell bestemmelse om forvaltningskompetanse - spesiell bestemmelse: Grl. 19 - instruksjonskompetanse for statens eiendom b) praksis - lang - fast - rettsoppfatning?
6.2.2. materielt: hva har Stortinget kompetanse til? a) organiseringskompetanse - frata Kongen i statsråd kompetanse - særlig: legge endelig kompetanse til uavhengig organ - alminnelig kompetanse - Grl. 3 ikke skranke - ikke hvis såkalt kongelig prerogativ - eksempel - utlendingsloven 76 og 77 b) instruksjonskompetanse - generell instruks - alminnelig kompetanse - Grl. 3 ikke skranke - også hvis såkalt kongelig prerogativ - eksempler - forvaltningsloven - offentlighetsloven - individuell instruks? - alminnelig kompetanse? - Grl. 3 ikke skranke? - ikke hvis såkalt kongelig prerogativ? 7. funksjon: grunnlovskompetanse 7.1. forslagskompetanse: stortingsrepresentantene og Kongen i statsråd 7.1.1. analogi Grl. 76 (1) 7.1.2. sjelden Kongen i statsråd 8. funksjon: formell lovgivningskompetanse 8.1. forslagskompetanse: stortingsrepresentantene og Kongen i statsråd 8.1.1. Grl. 76 (1) 8.1.2. oftest Kongen i statsråd 8.1.3. sjelden stortingsrepresentant 8.2. sanksjonskompetanse: Kongen i statsråd 8.2.1. Grl. 77-79 8.2.2. suspensiv sanksjonskompetanse 8.2.3. nesten ikke tenkelig under parlamentarismen 8.2.4. to storting med stortingsvalg imellom overstyrer sanksjonsnekting 9. funksjon: delegert lovgivningskompetanse 9.1. ikke kompetanse til formell lov 9.1.1. Stortingets vedtaksform 9.2. kompetanse til materiell lov 9.2.1. definisjon - Stortinget gir andre organer kompetanse til å vedta materiell lov 9.2.2. personelt: hvilket organ er det delegert kompetanse til? a) Stortinget i plenum - vernepliktloven 10: vernepliktens lengde b) Kongen i statsråd - brann- og eksplosjonsvernloven 3 (3) - anvendelse på skip og flyttbare innretninger
c) departement - brann- og eksplosjonsvernloven 5 (5) - forskrifter om den enkeltes plikt til å forebygge og begrense skadevirkningene ved brann, eksplosjon og andre ulykker d) direktorat 9.2.3. materielt: hvilken kompetanse er delegert? a) fullmaktslov b) rammelov c) utfyllingsbestemmelser d) gjennomføringsbestemmelser 9.2.4. rettskilder a) Grl. ordlyd - Grl. 49 og 75 bokstav a gir ikke kompetanse - Grl. 49 og 75 bokstav a forbyr heller ikke - Grl. 96 (1. pkt.) forbyr på sitt område? - straffetrussel i formell lov - gjerningsbeskrivelse i bestemmelse av lavere rang b) relevante hensyn - Stortingets må få tid til hovedlinjene - Stortinget har ikke tid til detaljer 10. funksjon: Stortingets plenarvedtak 10.1. forslagskompetanse: stortingsrepresentantene og Kongen i statsråd 10.1.1. analogi Grl. 76 (1) 10.1.2. ofte Kongen i statsråd a) bevilgninger b) skatter 11. funksjon: provisorisk anordning 11.1. personelt: hvem har provisorisk anordningskompetanse? 11.1.1. Kongen i statsråd 11.2. prosessuelt: i hvilken form må provisorisk anordningskompetanse utøves? 11.2.1. Kongen i statsråd - avgjør ikke direkte b) Grl. 28 (1. pkt.) - Sager af Vigtighed 11.2.2. Kongen i statsråd kompetanse til delegasjon til underordnet organ? a) Grl. 28 (1. pkt.) begrenser 11.3. materielt: hva har Kongen i statsråd kompetanse til? 11.3.1. positiv avgrensning - der angaa Handel, Told, Næringsveie og Politi b) Handel < Næringsveie < Politi - vedtakstidens språkbruk - Politi er hele statens velferdsfremmende virksomhet - hva er da ikke Politi? - eksempel: familierett
c) Told - innskrenkende tolkning: her har Stortinget eksklusiv kompetanse - Grl. 75 bokstav a - Riksretten 1845 11.3.2. negativ avgrensning - dog maa de ikke stride mod Konstitutionen og de [...] af Storthinget givne Love - ikke stride mot regler av grunnlovs rang - ikke stride mot regler som bygger på formell lov - men annet med formell lovs rang - sedvanerett - stride mot regler av lavere rang enn formell lovs rang b) motstrid kontra utfylling - Rt. 1940 s. 500 - formell lov forbød utilbørlig pris - provisorisk anordning forbød urimelig pris - Rt. 1959 s. 306 (Politistreikdommen) - formell lov gav myndighetene kompetanse til å pålegge tjenestemenn å stå i stillingen også etter oppsigelsesfristens utløp, men ikke utover tre måneder - provisorisk anordning påla tjenestemenn å stå i stillingen ut over tre måneder etter oppsigelsesfristens utløp 11.3.3. tidsmessig avgrensning a) Kongen i statsråd kompetanse kun når Stortinget ikke samlet - tolking av Grl. 17 (2. pkt.) b) utgangspunkt at i kraft inntil 30. september neste storting - tolking av Grl. 17 (2. pkt.) - sammenheng Grl. 80 (2) - praksis - relevante hensyn - Stortinget må få tid til å behandle 11.4. vurdering av behov 11.4.1. behov for rask lov når Stortinget ikke er samlet a) typisk: tvungen lønnsnemnd b) men kompetanse ikke kun i ekstraordinære tilfeller 11.4.2. mindre behov enn tidligere a) Stortinget samlet mesteparten av året b) Stortinget har delegert lovgivningskompetanse 12. bestemte saksområder Grunnloven legger til Kongen i statsråd 12.1. såkalte kongelige prerogativer 12.2. eksempel: utenrikskompetansen 12.2.1. personelt a) Grl. ordlyd: Kongen i statsråd b) tolking: kan Stortinget instruere individuelt? 12.2.2. materielt a) særlig om traktatkompetanse
b) fire typer traktat i Grunnlovens forstand - traktat som ikke krever Stortingets samtykke - traktat som krever Stortingets samtykke etter Grl. 26 (2) - traktat som krever Stortingets samtykke etter Grl. 93 - traktat som krever grunnlovsendring etter Grl. 26 (2) c) litt om vilkår for de fire typene traktat d) litt om virkningen av at Kongen i statsråd ikke har innhentet Stortingets samtykke