Gjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje

Like dokumenter
MELDING OM VEDTAK. Vår ref Deres ref. Dato: 16/69-187/K1-040, K3 - &13//

NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Løft 1 Selvbestemmelse og rettssikkerhet

«Oppfølging fra Habiliteringstjenestene» En utrolig kjedelig tittel om et viktig tema

NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Bærum kommunes høringssvar til NOU På lik linje - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for persone

Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 16/ / /2017-REFA F

Høringssvar NOU 2016:17 På lik linje

Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Høring NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Høring - NOU 2016:17 På lik linje - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Bardu Berg Dyrøy Lenvik Målselv Sørreisa Torsken Tranøy

HØRINGSSVAR NOU 2016:17. PÅ LIK LINJE

Høring - NOU 2016: 17 På lik linje - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Fra og med den heter det friskoleloven og ikke privatskoleloven.

OSLO KOMMUNES HØRINGSUTTALELSE - NOU 2016:17 PÅ LIK LINJE ÅTTE LØFT FOR Å REALISERE GRUNNLEGGENDE RETTIGHETER TIL PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING

Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1

Meld.st.45 ( )

Høringssvar - NOU 2016:17 På lik linje

Utvalgsleder Osmund Kaldheim. 23. oktober Rettighetsutvalget.

Jobber du i mitt hjem, eller bor jeg på din arbeidsplass? Kultur og tjenesteorganisering som premiss for egen bolig

NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Halden kommune vil oppmuntre til og legge til rette for selvbestemmelse.

Høringsuttalelse - Høring - NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Høringssvar NOU 2016:17 - På lik linje

HØRING - NOU 2016:17 PÅ LIK LINJE - ÅTTE LØFT FOR Å REALISERE GRUNNLEGGENDE RETTIGHETER FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING

NOU 2016:17: PÅ LI K LINJE - TILTAK FOR PERSON ER M ED NEDSATT FU NKSJONSEVNE

Sissel Lund Koord.fellestjeneste Uttalelse fra kommunalavdeling helse og omsorg

HØRINGSUTTALELSE NOU 2016:17 PÅ LIK LINJE

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff

Plattform for livslange tjenester

Hva vet vi om levevilkårene for mennesker med utviklingshemming i dag?

Høringsuttalelse - NOU 2016/17 På lik linje

RISØR KOMMUNE Enhet for habilitering

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over.. Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv.

Mitt livs ABC Nasjonalt kompetansetiltak i tjenester til personer med utviklingshemming

Bufdirs arbeid med CRPD. Karen-Sofie Pettersen, Bufdir

Meld.St 17 ( )

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Forslag: Rammetilskuddet til kommunene bør gjennomgås slik at en sikrer at finansieringen av kommunene

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Ny stortingsmelding om levekår for mennesker med utviklingshemming

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)

"7"1,111::) s "N og kornamnene

Bolig og BPA (brukerstyrt personlig assistent) hovedsaker i kommune- og fylkestingsvalget 2019.

Høringssvar NOU 2016:17 På lik linje

REHABILITATION INTERNATIONAL NORGE. RI s høringssvar til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS

Høring - NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Saksframlegg. Saksb: Mariann Sortland Arkiv: 16/128-2 Dato:

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

MOTTATT. DSS: Skanning. Vàr ref.: Deres ref.: Dato: 15/ Songdalen, (Bes oppgitt ved henvendelse)

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

HØRING: NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Marie Solvik

Teksten er bearbeidet av Jarle Eknes, og bygger på Osmund Kaldheims forelesning på SOR konferansen Bra i livet.

«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell,

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Høringsuttalelse - Sosialpolitisk plan , Midtre Namdal Samkommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Høring: NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge

GJELDER FOR VERRAN KOMMUNE. Godkjent av: Koordinerende enhet

Høring - NOU 2016:17 På lik linje - Høringssvar fra Helsedirektoratet

Møteprotokoll for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Innkalte: Funksjon Navn Parti Møtt for Forfall

Fylkesmannen i Buskerud

NOU 2016:17 På lik linje

Habilitering og rehabilitering

Ledelse og samfunnsoppdraget

Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning

Høring - NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettighet

Om forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger

Tilleggsnotat til Høring etablering av nasjonalt Eldre-, pasient- og brukerombud mv.

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg

Fagopplæring Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016

Høring ssvar - På lik linje - Åtte løf t for å realisere rettigheter for personer med utviklingshemming

Plan for tjenester til personer med utviklingshemming KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 46/ Overhalla formannskap

Handlingsplan for mennesker med utviklingshemming

Til: - Barne- og likestillingsdepartementet. Oslo, 2. mars 2017 Ref.: 51/17/STE/ph. Norsk psykologforening har følgende innspill til NOU 2016:17:

Tilsyn med private aktører 2014 Tjenester til personer med utviklingshemming

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud

Årsplan Psykisk helse og habilitering. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Fylkesmannen i Telemark. Velkommen. til opplæring i helse- og omsorgslovene

Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

SAFO Sør-Øst samarbeidet sitt høringssvar til Helse Sør-Øst regional utviklingsplan

Nytt fra Fylkesmannen

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Transkript:

Gjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje Gjesdal kommune synes det er bra med denne gjennomgangen for å sette fokus på de utfordringer som noen av våre innbyggere og tjenestemottakere har. Gjesdal kommune er enig i store deler av beskrivelsen av nåsituasjon, og er også enig i de fleste foreslåtte tiltak. Flertallet av tiltakene som beskrives er tiltak som er viktig i kommunens tilnærming til alle brukere. Under vil vi kommentere de forhold som Gjesdal kommune har synspunkter på, og tiltak der vi er uenige. Løft 1 Selvbestemmelse og rettssikkerhet Utvalget foreslår å fjerne tvangshjemlene i lovverket som gir særlig adgang til bruk av tvang overfor utviklingshemmede. Dette er kapittel 9 i Helse og omsorgstjenesteloven, Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4a samt vergemålsloven. Utvalget ønsker å fjerne lovhjemlene som gir mulighet for bruk av tvang og handlingsevne. Det skal i stedet erstattes av generelle bestemmelser om bruk av tvang i helse- og omsorgstjenestene, og i nødrettstilfeller bygge på bestemmelsene om nødrett i straffeloven. Gjesdal kommune er skeptisk til dette forslaget, da dette etter vår vurdering kan medføre motsatt effekt av det utvalget ønsker. Gjesdal kommune mener en fjerning av disse lovhjemlene vil medføre en redusering av rettssikkerheten til disse innbyggerne. Bakgrunnen for at dette lovverket ble innført var at det ble brukt tvang og makt i disse tjenestene selv om det ikke var lovhjemmel for det. Ved en innføring av kapittel 9 og 4a samt vergemålsloven er rettssikkerheten til personer med utviklingshemming sterkere ivaretatt enn før. Det er sterke og tydelige krav til tjenesteapparatet om samarbeid med spesialisthelsetjenesten, utprøving av tiltak for å unngå bruk av tvang samt at overordnet myndighet (Fylkesmannen) skal godkjenne vedtaket. Dette er med på å sikre disse innbyggerne mot unødig bruk av tvang, og Gjesdal kommune støtter derfor ikke forslaget om å fjerne disse lovhjemlene. Det vil også være viktig å lytte til Fylkesmannens eventuelle vurderinger ift dette. Løft 2 Inkluderende og likeverdig opplæring Utvalget foreslår: Sikring av kvalitet: Loven endres slik at undervisning ikke lenger kan gjennomføres uten undervisningskompetanse Standarder utvikles for læringsmål og planer for elever som får spesialundervisning samt systemer for kartlegging av utbytte. Tiltak for inkluderende opplæring:

Forskrift om universell utforming av eksisterende bygg fastsettes PP-tjenesten får et tydeligere ansvar for å veilede skolene om tilpasset opplæring Et flertall i utvalget foreslår en godkjenningsordning for spesialskoler og klasser. Et mindretall foreslår å avvikle alle spesialskoler og klasser. Gjesdal kommune kjenner seg ikke igjen i at våre elever med utviklingshemming får et dårligere undervisningstilbud enn andre elever. Elevene får et undervisningstilbud som er tilpasset deres forutsetninger og behov. Tilbudet gis etter en individuell vurdering, enten i klassen, som enetimer eller i grupper. Gjesdal kommune er enige i at disse elevene i større grad enn andre får undervisningen gitt av ansatte uten lærerutdanning, men en har da annen relevant høgskoleutdanning. For disse elevene er det spesialpedagoger som har ansvaret for å utarbeide undervisningsopplegget. I flere tilfeller ser vi at andre yrkesgrupper, for eksempel vernepleier, bidrar godt til at eleven får et tilfredsstillende undervisningstilbud. Gjesdal kommune støtter derfor ikke en lovendring som gjør at kun undervisningspersonell gir undervisningen. Alle elever som avviker helt eller delvis fra læreplanen får en sakkyndig vurdering, og det er et godt og tydelig samarbeid mellom spesialpedagogene og skolene i kommunen. Gjesdal kommune støtter ikke forslaget om å opprette standarder for læringsmål, da dette vil være en tilbakegang for disse elevene. Elever med utviklingshemming har like ulike læringsbehov som andre elever, og en innføring av standarder kan medføre at skolene lener seg mer til standardiserte mål enn å jevnlig kartlegge elevens individuelle behov. Gjesdal kommune støtter forslaget om å videreutvikle systemer for kartlegging av utbytte av spesialundervisning. Gjesdal kommune mener at det må være opp til den enkelte kommune å sørge for at eksisterende skoler tilrettelegges for universell utforming så godt som mulig for elevene og innenfor en økonomisk forsvarlig ramme. Gjesdal kommune støtter derfor ikke forslaget om fastsetting av forskrift om universell utforming av eksisterende skolebygg. Kommunene har og bør fortsatt ha ansvaret for å gi alle elever et inkluderende, tilpasset og likeverdig skoletilbud. Løft 3 Arbeid for alle Utvalgets gjennomgang viser at utviklingshemmede i liten grad har tilgang til arbeidslivet. Kun 25 prosent av utviklingshemmede i yrkesaktiv alder er i arbeid, og av disse deltar nær sagt alle i arbeidsmarkedstiltak. De aller fleste har en form for varig tilrettelagt arbeid, og over 90 prosent arbeider i skjermede virksomheter. De fleste som ikke er i arbeid deltar i kommunale dagsentere, og noen har verken tilbud om arbeid eller dagaktivitet. For at flere utviklingshemmede skal få delta i arbeidslivet har utvalget følgende tiltak: Kommunene får ansvar for å sørge for tilrettelagt arbeid til personer som har ytelsen ung ufør og som har behov for tjenester fra kommunen etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Det skal gjennomføres grundige arbeidsevnevurderinger for alle utviklingshemmede. Utviklingshemmede skal få mulighet til varig oppfølging og individuell støtte i ordinært

arbeid. Teste ut alternative rammer for VTA for å øke antall tiltaksplasser og utviklingshemmedes deltakelse i tiltaket. Gjesdal kommune støtter dette forslaget. Løft 4 God helse og omsorg Plikten til individuell tilrettelegging av helse- og omsorgstjenester synliggjøres. Utvalget foreslår: Kapasiteten til habiliteringstjenestene økes til personer med utviklingshemming. Det utarbeides en veileder for helseoppfølging hos fastlege, i samarbeid med habilitering og spesialisthelsetjenestene. Alle helseforetak inngår samarbeidsavtaler med kommunene om habilitering. Plikten til legge vekt på hensynet til barns beste i alle handlinger som gjelder barn synliggjøres i lovverket som regulerer helse- og omsorgstjenestene. Systemer for kvalitetssikring av tilbudet i barne- og avlastningsboliger innføres. Herunder også godkjenningsordninger for private og offentlige institusjoner Fylkesmannen pålegges stedlig tilsyn og gis kompetanse til å pålegge retting eller avvikling ved uforsvarlig drift. Gjesdal kommune kjenner seg igjen i beskrivelsen der vi tradisjonelt har gitt tilbud som kan ligne pakkeløsninger. Gjesdal kommune er enig i at brukerfokuset og medbestemmelse i utformingen av tjenestene ikke har vært godt nok ivaretatt. Gjesdal kommune er enig i forslaget om at plikten til individuell tilrettelegging bør synliggjøres. I dette ligger et sterkt fokus på målrettet arbeid med brukerens medvirkning til å sette egne mål, delta i utarbeidelsen av tjenestetilbudet og evaluering av mål og tiltak underveis. Egenmestring og selvstendighet er helt sentrale fokusområder for tjenestene fremover. Gjesdal kommune støtter forslaget om økt kapasitet i habiliteringstjenesten, spesielt med tanke på å bistå bruker/pårørende/tjenesteapparat i nærmiljøet der brukeren bor. Gjesdal kommune støtter forslaget om en godkjenningsordning for alle barne- og avlastningsboliger/institusjoner. Gjesdal kommune støtter forslaget om at Fylkesmannen har tilsynsretten og plikten ift dette og myndighet til å iverksette nødvendig tiltak. På denne måten kan en avdekke useriøse aktører og fremme kvaliteten i disse tjenestene. Gjesdal kommune støtter dette forslaget. Løft 5 Eget hjem Utvalgets gjennomgang viser at det er stor mangel på egnede boliger for utviklingshemmede, og lange ventetider for å få bolig i mange kommuner. Utviklingshemmede har reelt sett liten mulighet til selv å velge hvor de vil bo og hvem de vil bo sammen med, og har ikke samme mulighet til å kjøpe og eie egen bolig som andre. Mange utviklingshemmede bor i store bofellesskap som ligger isolert fra befolkningen for øvrig.

Utvalget foreslår: At kommunene får plikt til å skaffe boliger til vanskeligstilte. Å styrke Husbankens generelle veiledning knyttet til kommunalt planarbeid. Nye vilkår for lån og tilskudd i Husbanken. Det gis ikke lån eller tilskudd for bygging av mer enn seks samlokaliserte enheter i kommunal regi for personer med utviklingshemming. At det vedtas en ny statlig planretningslinje som skal sikre oppfyllelsen av FNkonvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i kommunenes arealplanlegging. Gjesdal kommune støtter dette forslaget, med unntak av første kulepunkt. Gjesdal kommune mener at kommunene skal få plikt til å skaffe boliger til psykisk utviklingshemmede. Løft 6 Kompetanse og kunnskap Grunnkurs for ansatte uten formell kompetanse utarbeides. Dette skal gjelde for ansatte som jobber med personer med utviklingshemming innen helse- og omsorgstjenestene og opplæringssektoren. Grunnkursene må være obligatoriske for nyansatte uten formell kompetanse. Tilbud om videre- og etterutdanning utarbeides for ansatte i helse- og omsorgstjenestene som jobber med utviklingshemmede samt lærere og spesialpedagoger i skolen. Regjeringen iverksetter en systematisk forskningsinnsats for å skaffe kunnskap om situasjonen til utviklingshemmede og virkninger av ordninger og tiltak med sikte på å bedre utviklingshemmedes situasjon. Gjesdal kommune støtter alle forslagene som utvalget presenterer. Gjesdal kommune erkjenner at gode fagpersoner, både på grunnutdanning- og høgskolenivå er viktig for at tjenestene skal være av god kvalitet og for at tjenestene skal kunne videreutvikles. Løft 7 Koordinerte tjenester Kommunene pålegges en plikt til å sikre koordinerte kommunale tjenester til personer med sammensatte og langvarige behov for velferdstjenester. I tillegg anbefales at kommunene pålegges en plikt til å bidra til koordinering av statlige, fylkeskommunale og kommunale tjenester til samme gruppe. Gjesdal kommune ser behov for en bedre koordinering av tjenester til personer med sammensatte og langvarige behov for velferdstjenester. Vi ser også fordeler med at denne oppgaven i større grad legges til kommunen. Gjesdal kommune støtter at ansvaret for koordinering av tjenester til personer med sammensatte og langvarige behov for velferdstjenester klargjøres ved et tillegg i kommunelovens generelle bestemmelser under 4a.

Løft 8 Målrettet styring Et indikatorsystem utvikles som viser status, utvikling og måloppnåelse knyttet til situasjonen for utviklingshemmede på relevante samfunnsområder Utvikling av et indikatorsystem må legges til rette slik at det ikke medfører behov for økte ressurser i tjenestene på komplisert rapportering.