Notat. Innspill til Kunnskapsdepartementets arbeid med stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning

Notat Innspill til Kunnskapsdepartementets arbeid med stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning

Innspill til Kunnskapsdepartementets arbeid med stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning Pedagogstudentene takker for en åpen og inkluderende prosess fra departementets side, og ønsker med dette å komme med våre innspill til hva en melding om kvalitet i høyere utdanning må inneholde. Først og fremst ønsker Pedagogstudentene å påpeke at høyere utdanning er et gode for samfunnet. Gjennom blant annet å gi samfunnet tilgang på riktig kompetanse og bidra til økt positiv sosial mobilitet. Gratisprinsippet og prinsippet om like muligheter står sterkt i Norge. Dette er prinsipper vi må stå fjellstøtt på og aldri vike fra. 1 Innledning Pedagogstudentene vil innledningsvis synliggjøre at vårt innspill tar utgangspunkt i vårt lærerutdanningsperspektiv. Vi kommer likevel til å komme med noen generelle kommentarer. Dette innspillet er bygget opp på følgende måte; først presenterer vi vår forståelse av kvalitet og oppsummerer våre forslag før vi kommenterer kunnskapsministerens spørsmål. 1.1 Forståelse av kvalitet Pedagogstudentene slutter seg til Norsk studentorganisasjon(nso) sine definisjoner av studie- og utdanningskvalitet. Studiekvalitet kan forstås som i hvilken grad utdanningsinstitusjoner legger til rette for og arbeider med at alle aspekter ved studiet bidrar til å nå det læringsutbyttet og mål som er satt for studiet. Og utdanningskvalitet kan forstås som det faglige utbyttet en student har utviklet i løpet av graden. Dette vil avhenge av institusjonenes faglige bidrag og tilrettelegging for studentens faglige utvikling. Disse definisjonene sammen gir en delvis god forståelse av kvalitet i høyere utdanning, men er like fullt noe mangelfull. De tar bare utgangspunkt i utdanningsinstitusjonens bidrag. Både staten og studentene er viktige for å få til god kvalitet. Staten må legge til rette for at både utdanningsinstitusjonene og studentene har de rammevilkårene som trengs for at institusjonene skal kunne levere god studie- og utdanningskvalitet, og studentene kunne dra nytte av den. Og studentene må legge ned den innsatsen som trengs for at de skal få det faglige utbyttet samfunnet har behov for. 1.2 Forslag Pedagogstudentene kommer med flere forslag til forhold som kvalitetsmeldingen bør belyse og konkrete forslag som regjeringen bør innføre. For å synliggjøre disse følger de i en punktliste uten kommentarer her, begrunnelse finnes under i dokumentet.

Pedagogstudentene mener - studiestøtten må økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden - alle studenter må ha tilgang til gode velferdsordninger tilpasset studenttilværelsen - regjeringen bør vurdere hvordan norsk høyere utdanning kan dreie over til å bli mer studentsentrert og implementere de ti prinsippene om studentengasjement - det skal stilles krav om 30 studiepoeng i veiledning for å være praksisveileder, veileder skal også få avsatt nok tid til veiledning og kompetanseheving - lektorer og dosenter ved lærerutdanningene må gis tilbud om praksistermin/hospitering minst hvert 5. år - praksislærere bør også kunne hospitere på utdanningsinstitusjoner - utfordringer med skikkethetsvurdering må utredes - utdanningsinstitusjonene skal kompenseres for utgifter i forbindelse med særskilte skikkethetssaker, og ellers sikres stabile økonomiske rammer gjennom en større andel basisfinansiering - studenter som melder tvil om andre studenter skal kunne gjøre det anonymt, så fremt skikkethetsansvarlig er kjent med melders identitet - det bør utredes muligheter for opprettelse av et register for studenter som veiledes ut av studiene, med en annen utforming enn RUST - barnehagelærerutdanningen må løftes opp til finansieringskategori D, og på sikt bør alle lærerutdanningene løftes til kategori C - regjeringen må utvikle en nasjonal strategi for hvordan Norge skal øke mangfoldet i studentpopulasjonen, som vi har forpliktet oss til gjennom Bologna-prosessen - det må undersøkes hvilke barrierer som vanskeliggjør nasjonal mobilitet, og fremme løsninger for å øke muligheten for studenter å ta deler av utdanningen ved en annen institusjon i Norge - det bør undersøkes hvor vidt det eksisterer barrierer som gjør at kun 4 av 10 som starter i studiene etter fylte 25 ikke fullfører - det bør innføres et meritteringssystem for undervisning - det bør etableres et faglig utviklingsprogram på høyere akademisk nivå innen universitets og høgskolepedagogikk Videre vil vi synligjøre to prosjekter vi trekker fram under som departementet bør undersøke nærmere - ForVei(Forebyggende veiledning) ved MN-fakultetet på UiO - Linje 14, samarbeidsprosjekt mellom universitetet i Örebro og Örebro kommune Det er bare å ta kontakt om det er behov for oppklaring, utfyllende kommentarer eller det skulle dukke opp andre spørsmål.

2 Spørsmål fra kunnskapsministeren 2.1: Viktigste utfordringene for å løfte kvaliteten på norsk høyere utdanning Pedagogstudentene er enig i at de fem faktorene statsråden trekker fram er sentrale for å heve kvaliteten. Ut over disse ønsker vi å trekke fram noen ytterligere faktorer vi mener er sentrale for å skape en lærerutdanning med høy kvalitet. De faktorene vi mener må legges til statsrådens liste omhandler skikkethet, finansiering, mangfold, nasjonal mobilitet og studenters deltakelse i egen studiehverdag. Før vi går nærmere inn på disse punktene ønsker vi å komme med noen kommentarer til kunnskapsministerens fempunktsliste. 2.1.1 Høye ambisjoner på studentenes vegne Pedagogstudentene er helt enige med statsråden i at studentene må møtes med høye forventninger og ambisjoner. Samtidig er det essensielt at studentene gis tid til å studere slik at de kan nå de forventningene. Da må studentøkonomien bedres. Regjeringen har endelig snudd den svært negative trenden. Like fullt er det langt igjen før studiestøtten er på et riktig nivå. Pedagogstudentene mener studiestøtten må økes til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp(g). En lavere studiestøtte gjør studenter for avhengig av økonomisk støtte eller for mye deltidsarbeid. Det går ut over prinsippet om lik mulighet til utdanning. Med kvalitetsreformen kom erkjennelsen av at en studiestøtte som gjør det mulig å være heltidsstudent er en forutsetning for like muligheter til utdanning. Da økte studiestøtten til nesten 1,5G. Nå er tiden for å igjen komme dit. Det er jo vår vakreste drøm at det er ens evner og ambisjoner som skal avgjøre hvor vidt en tar høyere utdanning. Ikke hvor en kommer fra, eller hva ens foreldre gjør. Videre er det essensielt å sørge for at studenter har gode velferdsordninger som er tilpasset studenter, slik at studentene kan bruke kapasiteten sin til å studere. Vi vet blant annet at bekymringer og svake nettverk har negativ påvirkning på læring. Med tanke på studenters særegne situasjon, blant annet med tanke på økonomi og at tid er av avgjørende betydning for gjennomføring, må det finnes egne egnede ordninger. Enten det er gjennom studentsamskipnaden eller det offentlige. Velferdstjenestene som bør tilrettelegges særlig for studenter omhandler bolig, fysisk-, tann- og psykisk helse og barnehage. 2.1.2 Aktiviserende og varierte læringsformer Pedagogstudentene er svært glade for å se at statsråden trekker fram viktigheten av aktiviserende og varierte læringsformer. For lærerstudenter er det å bli eksponert for ulike og aktive læringsformer spesielt viktig, da de selv skal undervise. Utviklingen i skolen beveger seg i en retning av mer variert undervisning der aktiv deltakelse fra elevene er viktig. For at lærerne skal være best rustet til læreryrket trenger de erfaring med en stor bredde av undervisningsformer. Et annet element som holder

på å endre undervisningen er framveksten av digitale hjelpemidler. Utviklingen vil fortsette og lærerne må settes i stand til å møte en hverdag som stadig endrer seg. Ved revideringen av Europeiske standarder og retningslinjer for kvalitetssikring i høyere utdanning (ESG), i 2015, la til følgende under punktet Intern kvalitetssikring ; Standard 1.3 Student-centred learning Institutions should ensure that the programmes are delivered in a way that encourages students to take an active role in creating the learning process and that the assessment of students reflects this approach Guidelines Student-centred learning and teaching plays an important role in stimulating students motivation, self-reflection and engagement in the learning process. This means careful consideration of the design and delivery of study programmes and the assessment of outcomes. 1 Dette bør vi også kreve av norsk høyere utdanning. Resultatene fra studiebarometeret viser at studenter [er] minst fornøyde med medvirkning. (...) tilfredshet med muligheten til å påvirke studieprogrammet de går på, om studieprogrammets innsats til å bruke studentenes kritikk 2. Regjeringen bør vurdere hvordan norsk høyere utdanning kan få mer studentsentrert læring og hvordan prinsippene om studentengasjement 3 kan implementeres. 2.1.3 Kvalitetskultur og tydelig ledelse Strukturreformen har økt viktigheten av ledelse i høyere utdanning. Med flere lærerutdanninger per institusjon er det viktig å se disse i sammenheng. Det er et ledelsesansvar å skape en god balanse mellom behovet for solide fagmiljø og distriktenes tilgang på utdanning og kompetanse. At grunnskolelærerutdanningen blir integrert utelukker ikke at den kan organiseres på ulike måter. Utdanningsinstitusjonene med grunnskolelærerutdanninger ved flere campus vil kunne organisere utdanningen ulikt. Noen vil kanskje organisere den som integrert femårig på hvert campus. Andre vil muligens kun åpne for at det er de tre første årene som tas desentralisert, mens de to siste tas sentralt. Andre samler fagmiljøene sentralt, men tar i bruk teknologi for å gi studentene muligheten til å ta hele utdanningen desentralt. Uansett måte å organisere fagmiljøene og utdanningen er det viktig at organiseringen er valgt ut fra et kvalitetshensyn. Der den totale kvaliteten på 1 http://www.enqa.eu/wp-content/uploads/2015/10/breakout-sessions_enqa-ga_dublin.pdf 2 http://www.nokut.no/documents/studiebarometeret/2016/flak_medvirkning_og_studentdemokrati.pd f 3 http://www.guildhe.ac.uk/wp-content/uploads/2015/11/6472-guild-he-student-engagement-report- 36pp.pdf

utdanningen er størst. Det vil kunne kreve ledere som gjør upopulære avgjørelser, som eksempelvis å flytte fagmiljø. 2.1.4 Integrere studenter i det akademiske fellesskapet Pedagogstudentene mener det er viktig at studentene får ta del i forskningsaktiviteten på utdanningsinstitusjonene. En sterkere involvering av studentene vil kunne bidra til at flere lærere vil nyttegjøre seg av tilbudet om offentlig sektor-phd, ettersom de har blitt eksponert for og tatt større del i forskningsaktiviteter i løpet av studiet. 2.1.5 Samspill med arbeidslivet De fleste lærerutdanningene har i dag en god kobling til praksisfeltet gjennom praksis. Praksis er en sentral del av våre utdanninger, og skal sikre både nærhet til feltet og tilknytning til profesjonen. Tiden i praksis skal gi studenten et realistisk bilde av sitt fremtidige yrke. Utfordringer med praksis er det derimot flere av. Størrelsen på praksisgrupper, undervisning i eget fag, samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksissted er noen. Studenter ved flere lærerutdanninger opplever at praksis kommer for sent i løpet, er en annen. Pedagogstudentene mener det er nødvendig å erkjenne hvor tid- og ressurskrevende det er for institusjonene å sikre god kvalitet i praksis. Det er er mye som skal legges til rette. Kvaliteten ved praksisen skal vurderes på lik linje med resten av utdanningsløpet, det krever at institusjonen blant annet har en god dialog med praksisstedet. At studentene følges opp, evaluerer praksis. Praksisveiledere må følges opp, gis god veilederkompetanse, Utdanningsinstitusjonene må hele finne nok egnede praksisplasser. Det er viktig at det er mange nok slik at alle studentene kan få nok praksis, at studentgruppene ikke blir for store slik at studentene får veiledet praksis i de fagene studenten studerer og at arbeidsoppgavene er relevant. I praksis kan studentene havne i mange situasjoner hvor det er behov for å utøve førstehjelp. Det er derfor behov for at studentene har førstehjelpskompetanse. Det er det for mange som ikke får kursing i før praksis. Dette må endres til at alle lærerstudenter skal gjennom et førstehjelpskurs før første praksisperiode. For at praksisen skal bli enda bedre må det stilles krav om at veileder har riktig kompetanse. Pedagogstudentene mener veiledere må ha minst 30 studiepoeng i veiledning. Veileder må også få nok avsatt tid til veiledning og kompetanseheving. Pedagogstudentene mener det skal legges til rette for og forventes at lærerutdannerne holdes oppdatert i feltet ved hospitering i skole og barnehage, minimum hvert femte år. En mulig innretning av en slik ordning som forskertermin med et semester etter tre år, eller to semester etter fem år.

Samtidig bør det legges til rette for at hospiteringsordningen går begge veier, at praksislærere også får mulighet til å hospitere på utdanningsinstitusjonene. En hospiteringsordning vil styrke samarbeidet mellom praksissteder og utdanningsinstitusjoner, noe det er stort behov for. Dette vil tjene både skolene, utdanningsinstitusjonene, lærerne, lærerutdannerne og studentene. 2.1.6 Andre faktorer 2.1.6.1 Skikkethet Å sørge for at lærerne som møter fremtidens elever er skikket for yrket er en av de viktigste forutsetningene for kvalitet i lærerutdanningene. Det er flere utfordringer knyttet til skikkethetsvurderingen. Her vil vi trekke fram noen. Økonomi Utdanningsinstitusjonene risikerer både å miste finansiering og få store utgifter ved å opprette en skikkethetssak. De økonomiske disincentivene er store. Utgifter til egne jurister og juridisk bistand for den som blir meldt til skikkethetsnemden, saksomkostninger og ansattressurser. Det samler seg opp og blir svært dyrt. Pedagogstudentene mener at institusjonene skal kompenseres for utgifter i forbindelser med særskilte skikkethetssaker, og ellers sikres stabile økonomiske rammer gjennom med en større andel basisfinansiering. En måte å minske institusjonenes økonomiske tap er å opprette en nasjonal pott som skal dekke institusjonenes kostnader ved særskilte skikkethetssaker. Anonymisering Studenter som melder tvil om en annen student bør kunne velge å være anonym, så lenge skikkethetsansvalig er klar over identiteten til melder. Selv om det kan være noe utfordrende ved den enkelte students rettsikkerhet, mener vi at hensynet til barn og unges sikkerhet må veie tyngre. Institusjonene bør klare å luke ut usaklige tvilsmeldinger. Rettsikkerhet At en student ikke får prøvet sin sak i skikkethetsnemda kan være problematisk for den enkelte students rettsikkerhet. Verre er det at det da blir enklere for en student å starte på nytt ved en annen institusjon, siden det ikke registreres noen plass. Nasjonalt register Dagens register, Register for informasjonsutveksling om utestengte studenter (RUST), inkluderer kun informasjon om studenter som har mistet rettigheter grunnet gyldige disiplinærvedtak. Det betyr at studenter som blir veiledet ut av studiet kan søke om opptak ved neste institusjon og søke om å få godkjent deler av utdanning fra tidligere institusjon og slik fullføre.

Pedagogstudentene mener det bør eksistere et register for studenter som er veiledet ut. Det må ha en annen utforming enn RUST. Eksempelvis bør informasjonen ligge sperret for alle andre institusjoner før eventuelt studenten har blitt veiledet ut tre ganger på et gitt antall år. 2.1.6.2 Finansiering Ved innføring av dagens grunnskolelærerutdanninger ble utdanningen løftet opp en kategori i finansieringssystemet. Det samme var ikke tilfellet da førskolelærerutdanningen ble lagt om til barnehagelærerutdanningen. Omleggingen førte til en mer tid- og arbeidskrevende utdanning, som det framkommer av rapporten 4 til følgegruppen til barnehagelærerutdanningen. Det er særlig omorganiseringen av undervisning fra fag til fagområder som er krevende. For det fordrer at underviserne har tid til å møtes, samarbeide og å undervise sammen. NRLU satt også ned en arbeidsgruppe for å vurdere ny praksislæreravtale. Arbeidsgruppen skulle blant annet se på finansieringen av lærerutdanningene. Gruppen skriver i rapporten 5 at det foreligger dokumentasjon som tydelig viser at lærerutdanningene er underfinansiert. De klarer heller ikke å finne årsaker til at barnehagelærer-utdanningen skal være dårligere finansiert enn grunnskolelærerutdanningen, med mindre en godtar en lavere standard/kvalitet 6. I tillegg anbefalte ekspertgruppen som har utredet finansieringssystemet for universiteter og høyskoler at alle utdannings- og velferdsfag, som krever praksis og i stor grad er rammeplanstyrte utdanninger bør samles i samme finansieringskategori 7. Kunnskapsministeren uttalte til Pedagogstudentenes Landsmøte 7. april at systemet er mindre rigid enn det vi skal ha det til og at utdanningsinstitusjonene står fritt til å flytte penger mellom utdanningene. Realiteten er at barnehagelærerutdanningen ikke prioriteres. Behovet for en generell økning av finansieringen til lærerutdanningene er slik vi ser det svært tydelig. Men behovet for å heve barnehagelærerutdanningen opp et finansieringsnivå er udiskutabelt, med mindre en godtar lavere kvalitet. Det gjør ikke vi. 2.1.6.3 Mangfold Et mangfold i studentmassen innebærer at studentpopulasjonen i størst mulig grad speiler samfunnet forøvrig. Det er flere årsaker til at et mangfold av mennesker som studerer er viktig. Mennesker med ulik bakgrunn tar med seg ulike perspektiver, tankesett og meninger. Når disse møtes utfordres hver enkelt på en annen måte enn om vi har en 4 http://blu.hib.no/den-forste-rapporten-fra-folgegruppen-er-klar/ 5 http://www.uhr.no/documents/rapport_praksislaereravtale_med_vedlegg.pdf 6 ibid side 16 7 https://www.regjeringen.no/contentassets/0d3aa576467f4eeeb7f7af25a26d607a/finansieringuh_rapp ort.pdf

homogen studentgruppe. Da løftes det fram problemstillinger og løsninger som ellers ikke ellers hadde framkommet. Enda viktigere er det at det øker mangfoldet blant de som produserer kunnskap. Pensum i dag preges ved flere utdanninger av en snever gruppe som produserer den. Blant annet er det i flere utdanninger lett å se hvilket kjønn som dominerer ved bare å se på litteraturen. Regjeringen må utvikle en nasjonal strategi for hvordan Norge skal øke mangfoldet i studentpopulasjonen, som vi er forpliktet til gjennom Bologna-prosessen. Pedagogstudentene ønsker å trekke fram er viktigheten av universell utformet utdanning, både at utdanningsinstitusjonene er fysisk utformet for at alle skal kunne delta. Like viktig er det at pensumlitteratur, nettsider og alt av informasjon og annet som er viktig for studenten er tilgjengelig. Et tiltak vi ønsker å løfte fram som interessant er Linje 14 8 i Örebro. Det er et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og universitetet i Örebro med mål om å øke andelen ungdommer, som vokser opp i studieuvante miljø vest i Örebro, som faktisk tar høyere utdanning. 2.1.6.4 Nasjonal mobilitet Med overgangen til integrert master for grunnskolelærerutdanningene vil en del institusjoner være nødt til å endre fagkombinasjoner de kan tilby. Særlig vil en del masterfag kun kunne tilbys ved noen få institusjoner. Det øker behovet for nasjonal studentmobilitet. At studenter skal kunne ta deler av utdanningen ved en annen institusjon enn der hoveddelen av utdanningen tas. I dag er det svært vanskelig. Regjeringen bør undersøke hvilke barrierer som vanskeliggjør og hvordan det kan opprettes gode ordninger for nasjonal mobilitet. 2.1.6.5 Studenters deltakelse i egen hverdag En generell forståelse av kvalitet er evnen til å tilfredsstille (...) brukerens krav og forventninger 9 og som Kunnskapsministeren selv har sagt det kvalitet vanskelig å definere, men en kjenner det igjen når en opplever det. Med det som utgangspunkt er det umulig å ikke se studentene som verdifulle brikker i utviklingen av kvalitetsutdanninger. Studenter må i større grad enn i dag sees som en ressurs i utarbeidelsen av utdanningene, på alle nivå. Som nevnt mener vi det bør sees nærmere på hvordan høyere utdanning kan innrettes til å være studentsentrert og implementere de ti prinsippene for studentengasjement. Det mener vi er en god start for å skape utviklingsorienterte utdanninger. 8 http://www.orebro.se/linje14.4.15d7ab6133fbbf516e80004156.html 9 https://snl.no/kvalitet

2.2: En framtidsrettet høyere utdanning med relevans som forbereder til et samfunns- og arbeidsliv i kontinuerlig endring Pedagogstudentene viser til det som står under punkt 2.1.1.5 Samspill med arbeidslivet. 2.3: Øke gjennomføring og redusere frafall i høyere utdanning Pedagogstudentene mener det er viktig å arbeide systematisk med å bedre gjennomføringen i høyere utdanning. Samtidig som det er viktig å både arbeide for å hindre frafall og øke hastigheten på gjennomstrømningen, er det tross alt det første viktigst. Med en stadig mer sammensatt studentpopulasjon og med ambisjoner om at den skal bli enda mer sammensatt er det viktig at vi skifter fra å snakke om gjennomføring på normert tid(3 år på bachelor og 5 på master), men heller fremmer viktigheten av å fullføre etter utdanningsplan. Det er mange studenter som av ulike årsaker har behov for en mer tilpasset utdanning. Enten det er ulike funksjonsnedsettelser, at studenten ikke taklet det å flytte til en ny plass uten nettverk og studiesituasjonen eller helt andre årsaker. Det må vi, om vi ønsker å legge til rette for at høyere utdanning skal være for alle, synliggjøre. Det samfunnet drar mest nytte av er at studenter kommer gjennom utdanningen med mest mulig kunnskap, kompetanse og dannelse. At studenter bruker et eller noen flere år i høyere utdanning er ikke nødvendigvis problematisk. Det viktigste er å få studenter til å fullføre en grad. Tall fra SSB 10 viser at det er et stort skille mellom studenter som starter før eller etter fylte 25 år. 73% av studentene som påbegynte et utdanningsløp i 2006 før fylte 25 fullfører en grad i løpet av 8 år, mot 40% av de som hadde fylt 25. Høyere utdanning er i stor grad lagt opp for en gruppe unge voksne som ikke er etablert. Det bør derfor undersøkes om mer voksne studenter som er etablert med hus/leilighet og familie/barn møter for store barrierer. Det bør også undersøkes hvor vidt det er barrierer som gjør at mange utsetter å starte i studiene som kan løses. En mulig barriere kan være obligatorisk oppmøte. Pedagogstudentene mener obligatorisk oppmøte må være faglig begrunnet med det prinsippet at læringsutbyttet studenten er forventet å oppnå, ikke skal kunne tilegnes på andre måter enn å være tilstede på undervisningen. Obligatorisk oppmøte skal ikke innskrenke studentenes lærefrihet ut over det. Det skal videre ikke være en løsning for å øke studentenes arbeidsinnsats. Et prosjekt vi ønsker å trekke fram som kan vise til svært gode resultater blant annet når det kommer til økt studiemestring og gjennomføring er prosjektet 10 https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/hugjen/aar/2015-06-26

ForVei 11 (Forebyggende veiledning). Det er et tiltak som har positiv utvikling på samholdet mellom studenter, og studenter og ansatte. Det har så store positive effekter at det er noe departementet bør se nærmere på hvor vidt det bør bevilges midler for at flere institusjoner skal igangsette samme, eller lignende tilbud. 2.4: Løfte undervisningens status og utvikling av incentiver for utdanningsvirksomheten Pedagogstudentene mener det er behov for et veldig løft av førstelektor- og dosentstillingene. Blant annet mener vi det bør innføres et meritteringssystem for undervisning, et faglig utviklingsprogram på høyt akademisk nivå innen universitetsog høgskolepedagogikk bør etableres. Som nevnt tidligere mener Pedagogstudentene det må opprettes en løsning for hospitering. Det mener vi vil kunne bidra til å øke status for undervisere. 2.5: Utvikling av departementets styring og virkemidler for å stimulere til kvalitet Pedagogstudentene har flere forslag for hvordan departementet kan stimulere til kvalitet. Vi har tidligere i dokumentet nevnt følgende; - bedre studentenes økonomiske situasjon gjennom en studiestøtte på 1,5 G og nok antall studentboliger - øke andelen basisfinansiering og finansiere utdanningene slik at de faktiske kostnadene dekkes - sikre studenter skreddersydde velferdstjenester, særlig gjennom studentsamskipnadene 2.6: Nasjonale rammevilkår, lover og forskrifter Pedagogstudentene ser absolutt noen behov for justeringer i nasjonale rammevilkår. Vi viser til det vi nevner under punkt 2.1.6 Andre forhold. 11 https://www.mn.uio.no/studier/forvei/rapport/index.html