STUDIEPLAN 2013-14. Videreutdanning i ultralyd av hjerte og kar CURRICULUM POST GRADUATE EDUCATION CARDIAC AND VASCULAR ULTRASOUND



Like dokumenter
Ved å fullføre Videreutdanning i ultralyd av hjerte og kar, forventes det at kandidaten vil være i stand til å:

STUDIEPLAN Godkjent i avdelingsstyret september Side 1 av 16

STUDIEPLAN Videreutdanning i ultralyd av hjerte og kar CURRICULUM POST GRADUATE EDUCATION CARDIAC AND VASCULAR ULTRASOUND

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh.

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning Godkjent av Styret ved DMMH

Studieplan 2015/2016

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen

Studieplan 2015/2016

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan 2018/2019

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan 2018/2019

Studieplan - KOMPiS Norsk 2 (8-13) - Flerspråklighet og litterære kulturmøter

Studieplan 2017/2018

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Studieplan 2016/2017

Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn)

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

1 INNLEDNING Formål MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV ORGANISERING LÆRINGSMÅL INTERNASJONALISERING INNHOLD...

Studieplan 2016/2017

A. Overordnet beskrivelse av studiet

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2017/2018

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid.

Studieplan - KOMPiS Regning som grunnleggende ferdighet 1 for trinn

Studieplan 2017/2018

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2017/2018

Studieplan - KOMPiS Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet for trinn

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 2 for trinn, videreutdanning

IKT og læring 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11

Veiledningspedagogikk 1

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2016/2017

dmmh.no Studieplan Barnehagemyndighet, innovasjon og kompetansebygging Videreutdanning Deltid 15 sp

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016

Studieplan - KOMPiS Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2 for trinn

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2017/2018

Nettpedagogikk i fleksible studier

Studieplan 2016/2017

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Studieplan 2018/2019

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse.

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2019/2020

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Studieplan 2018/2019

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, videreutdanning

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Studieplan - KOMPiS Relasjonsbasert klasseledelse

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Studieplan 2016/2017

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

Studiested Nettbasert Søknadsfrist

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan 2019/2020

Studieplan - KOMPiS Programmering

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2017/2018

Studieplan. Barn, barndom og barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. Studieåret dmmh.no

Transkript:

CURRICULUM POST GRADUATE EDUCATION CARDIAC AND VASCULAR ULTRASOUND Videreutdanning i ultralyd av hjerte og kar STUDIEPLAN 2013-14 Med forbehold om små endringer/justeringer frem til studiestart i januar 2013 Godkjent i avdelingsstyret AFT/HiST, september 2010 Side 1 av 34 Studieplanen er revidert i tråd med kvalifikasjonsrammeverket, og godkjent av avdelingsstyret ved Avdeling for teknologi, 23.mars 2012

Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLGRUPPE... 4 3. OPPTAKSKRAV OG RANGERING... 4 4. STUDIEPROGRAMMETS NIVÅ, VARIGHET OG OMFANG... 5 5. FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE... 6 6. OPPBYGGING OG SAMMENSETNING... 8 7. PRAKSIS... 9 8. ARBEIDS-, LÆRINGS- OG VURDERINGSFORMER... 9 9. INNPASSING... 11 10. KRAV OM SKIKKETHET OG AUTORISASJON... 11 11. TEKNISKE OG ANDRE FORUTSETNINGER... 12 12. SENSORORDNING... 13 13. INTERNASJONALISERING... 13 14. KVALIFIKASJON/VITNEMÅL... 13 15. EMNEBESKRIVELSER... 14 Emnekode: RADXXX... 14 Emnekode: RAD881H... 18 Emnekode: RADxxxH... 20 Emnekode: RAD883H... 23 Emnekode: RADxxxH... 25 Emnekode: RAD885H... 27 Emnekode: RAD886H... 30 Emnekode: RAD887H... 33 Side 2 av 34

1. INNLEDNING Utdanning og opplæring av sonografer og ekkoteknikere i norske sykehus har tradisjonelt foregått lokalt på det enkelte sykehus eller ved utdanning i utlandet. Videreutdanning i ultralyd av hjerte og kar ble etablert i 2010 etter at det ble registrert et økende behov for personell som utfører rutinemessige ultralydundersøkelser av hjerte og kar. Det norske kardiologiske miljøet har vært positive til en slik utdanning og har bidratt i etablering og utforming av en formalisert utdanning i medisinsk ultralydavbildning av hjerte og kar. Radiografutdanningen ved HiST har fra høsten 2010 et tilbud om en videreutdanning i ultralyd for helsefaglig personell med minimum fullført utdanning på bachelornivå. Utdanningen legger til rette for en formalisert utdanning og opplæring av personell innen ultralyd av hjerte og kar på høyere nivå som gir studiepoengsuttelling. Utdanningen er basert på et nettbasert rammeverk hvor studentene kan være geografisk spredd. Videreutdanningen i ultralyd har fokus på utvikling av pedagogiske verktøy som tar i bruk ny teknologi for informasjonsutveksling med IKT. Utdanningen tar sikte på å utvikle møteplasser og databaser for opplæring og kunnskapsformidling for praktiserende helsepersonell så vel som for studenter, og på sikt også for andre fagdisipliner enn hjertemedisinsk ultralyd. Studentenes deltagelse i studieevaluering inngår som del av obligatoriske arbeidskrav. Evalueringens fokus er: Nettbasert opplegg og verktøy, undervisningsformer, arbeidskrav, undervisning, veiledning, individuelt/ gruppearbeid og av praksisstudier. Evaluering legger vekt på både resultat og prosess. Videreutdanningen har et faglig samarbeid med ressurspersoner både innenfor NTNUs forskermiljø, spesialistmiljø i Helseforetakene, samt fagpersoner fra leverandører av utstyr og programvare. Disse bidrar i form av bl.a praksisoppfølging, veiledning, forelesning, produksjon av undervisningsmateriell, utvikling av pedagogiske opplegg med mer. Studiet er bygget opp etter anbefalinger innen ultralydopplæring fra European Federation of Societies for Ultrasound in Medicine and Biology (EFSUMB), Level 1. Utdanningen tilpasses internasjonal akkreditering og etter endt utdanning skal kandidaten ha et godt Side 3 av 34

utgangspunkt for å kunne gjennomføre den teoretiske delen av European Society of Cardiology (ESC) akkrediteringsordning 2. MÅLGRUPPE Studiet er primært rettet mot arbeidstagere som arbeider på hjertemedisinsk eller karkirurgisk avdeling eller som har ønske om å kvalifisere seg for slikt arbeid. Målet er å gi disse en studiepoengsgivende utdanning i medisinsk ultralydavbildning. 3. OPPTAKSKRAV OG RANGERING Opptak foretas i tråd med «Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag». I 20-2 heter det: «For utdanning som har studieplan som ikke er regulert av nasjonal rammeplan, gjelder minstekrav for opptak i henhold til studieplan godkjent av høgskolestyret eller annet organ med myndighet til å fatte vedtak om godkjent studieplan.» Søkere må ha gjennomført minimum bachelorgrad fra høgskole eller universitet. Det anbefales at søkeren har en helsefaglig Bachelorgrad, men søkere med annen medisinsk utdanning eller tekniske ingeniørfag er også aktuelle kandidater. Ved første opptak vil man prioritere søknader fra kardiologiske og karkirurgiske avdelinger og kandidater som allerede har et ansettelsesforhold ved en slik avdeling. Studentenes arbeidsgiver må forpliktelse seg til å tilrettelegge for ultralydpraksis under faglig veiledning. Dette dokumenteres i egen avtale om ansvar og oppgavefordeling mellom studentens arbeidsgiver og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Dersom det fortsatt er ledige plasser, vil det bli åpnet for kandidater som ikke har et ansettelsesforhold i en av de ovennevnte avdelinger. Det forutsettes da at kandidaten selv inngår en skriftlig forpliktende avtale med en avdeling om praksis og veiledning gjennom Side 4 av 34

studietiden. Avtalen skal også omfatte oppnevnelse av en fast veileder/kontaktperson ved denne avdelingen. Skriftlig dokumentasjon på disse formalitetene vedlegges i søknaden. Øvrige krav Taushetserklæring En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. 4-6 i lov om universiteter og høyskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. blant annet lov om helsepersonell, lov om sosiale tjenester, lov om barneverntjenester. Det forventes at studenter undertegner taushetserklæring før de skal ut i praksis eller ved studiestart. 4. STUDIEPROGRAMMETS NIVÅ, VARIGHET OG OMFANG Nivå HiST tilbyr studier på ulike nivåer, og disse står slik i forhold til kvalifikasjonsrammeverkets trinnvise sykluser: 1.syklus: -årsstudier -høgskolekandidat -bachelor -videreutdanninger (som ikke krever grunnutdanning ved opptak) 2.syklus: -videreutdanninger (som bygger på en grunnutdanning) -master 3.syklus: -ph.d Videreutdanning i ultralyd av hjerte og kar bygger på en relevant bachelorutdanning i helsefag eller andre medisinske/tekniske fag, og er således et 2.syklus-studium i henhold til kvalifikasjonsrammeverkets trinnvise syklus-beskrivelse. Varighet Studiet er et nettbasert deltidsstudium, med 1-2 samling pr semester. Tidsbruk per samling: tre-fire dager. Normert studietid er 2 år og studieprogresjonen tilsvarer 15 studiepoeng per semester. (Til sammenligning tilsvarer et fulltidsstudium en studieprogresjon på 30 studiepoeng pr semester) Side 5 av 34

Omfang og arbeidsbelastning Studiet gir formell kompetanse på 60 studiepoeng (ECTS) innen høyere utdanning og består av 30 studiepoeng teori og 30 studiepoeng praksis.. Forventet arbeidsinnsats pr uke for videreutdanningsstudenten vil være ca 20 timer (gjennomsnittlig gjennom året). Studentens samlede arbeidsinnsats fordeles på praksis, forelesninger, veiledning, øvinger, selvstendig arbeid, eksamensgjennomføring med mer. 5. FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE Videreutdanningen skal bidra til en helsetjeneste av høy faglig kvalitet gjennom å øke studentenes kompetanse innen ultralyd med vekt på relevant praksis, klinisk spesialisering og fagutvikling innen feltet. Studiet skal utgjøre et faglig fundament for videre læring, kompetanseheving og fagutvikling. Kandidatene skal gjennom studiet utvikle profesjonell kunnskap og ferdigheter, og stimuleres til kritisk tenkning rundt, og ansvarsfull utnyttelse av ultralydteknologien både når det gjelder daglig bruk av modaliteten til diagnostisk bildeframstilling, og utvikling/forskning på området. Det er kardiologer og karkirurger som har spesialistkompetanse på henholdsvis hjertemedisin og karkirurgi. En ekkoteknikers oppgave er ikke å stille diagnoser, men å fremstille bilder, rapportere og overlate videre analyse til spesialisten. Hensikten med å utdanne personell innen ultralyd av hjerte og kar, er at disse skal kunne avlaste spesialisten ved å gjøre standardiserte opptak, ta del i opplæring av nytt personell og inneha en særskilt kompetanse på apparatur og teknologi som komplementerer spesialistens kliniske og medisinske kompetanse. Hovedfokus vil være på ultralydteknologi, apparatlære, ergonomi og bildeframstilling av hjerte og kar. Beskrivelsene av læringsutbyttene er tilpasset nivåbeskrivelsene i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, og taksonomi basert på dette. Side 6 av 34

5.1 Kunnskaper Etter fullført videre utdanning i ultralyd av hjerte og kar, forventes det at kandidaten.. har inngående kjennskap til ultralydfysikk.. har inngående kjennskap til ultralydapparatur og utstyr.. har inngående kjennskap til standardisert bildeframstilling og målemetoder ved hjerte- og karundersøkelser.. kan oppdatere sin kunnskap og anvende den på nye områder innenfor fagområdet 5.2 Ferdigheter Etter fullført videre utdanning i ultralyd av hjerte og kar, forventes det at kandidaten.. behersker gjennomføring av standard hjerteundersøkelser.. analyserer funn i en standard hjerteundersøkelse og sammenstiller dette i en skriftlig rapport.. behersker gjennomføring av utvalgte karundersøkelser.. behersker å arbeide i team med andre yrkesgrupper og eksterne samarbeidspartnere.. tar ansvar for opplæring av andre yrkesgrupper når det gjelder ergonomi og sikker bruk av ultralydteknologi og -utstyr 5.3 Generell kompetanse Etter fullført videre utdanning i ultralyd av hjerte og kar, forventes det at kandidaten.. kan formidle kunnskap innenfor fagområdet.. kan utvikle kvalitetsindikatorer samt definerer standarder for kvalitet innen eget fagområde.. tar initiativ til kvalitetskontroller og kvalitetsforbedringsprosesser.. selvstendig og/eller i samarbeid med andre iverksette og gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekt for å utvikle faget Side 7 av 34

6. OPPBYGGING OG SAMMENSETNING Semester Emne Emne 1.semester/vår 2.semester/høst 3.semester/vår 4.semester/høst RADxxx Basal ultralydteori 10 studiepoeng RADxxx Anatomi og ekkokardiografi 10 studiepoeng RADxxx Patologi og metodikk 5 studiepoeng RAD886H Avanserte teknikker 5 studiepoeng RAD881H Praksis, del 1 5 studiepoeng RAD883H Praksis, del 2 5 studiepoeng RAD885H Praksis, del 3 10 studiepoeng RAD887H Praksis, del 4 10 studiepoeng Gjennom bruk av nettbaserte undervisningsformer, ønsker HIST å oppnå en fleksibilitet i studiet, der studentene selv bestemmer når de vil disponere sin studietid innenfor en gitt tidsramme for hvert semester. Hvert semester innledes med en samling på campus i Trondheim med forelesninger og ferdighetstrening og følges deretter opp med leksjoner og arbeidskrav på nett. Deltakelse på samlinger og praksisstudier er obligatorisk Praksis er en integrert del av studiet og teori og praksis går parallelt gjennom hele studiet. De to første semestrene består av 10 studiepoeng teori samt 5 studiepoeng praksis. Studenten må selv sørge for kontinuerlig praksis, det vil si minimum 2 halve dager pr uke de første to semestrene og deretter 2 hele dager pr uke i 3. og 4.semester. Teorifagene går kontinuerlig gjennom semesteret, med krav til innlevering av ulike arbeid (f.eks innlegg i nettdiskusjoner, blogginnlegg, logger, rapporter etc) til fastsatte tidspunkt gjennom semestret. Dette forutsetter at studentene jobber jevnt gjennom hele studietiden, men i halv fart i forhold til en fulltidsstudent. Side 8 av 34

7. PRAKSIS Praksisstudier utgjør totalt 30 studiepoeng, fordelt på 5 studiepoeng i hver av de to første semestrene og 10 studiepoeng i hhv 3. og 4.semester. Dette betyr at studentene bør ha minimum 2 halve dager pr uke i praksis de første to semestrene og minimum to hele dager i praksis de siste to semestrene. Midtveis og til slutt i praksisperioden skal studenten ha en skriftlig vurdering av progresjon og læring i perioden. Det er veileder i praksisfeltet som skal foreta denne vurderingen. Studenten må vise tilfredsstillende nivå i forhold til høgskolens mål (se emnebeskrivelsen), for å få bestått praksis. Dersom veileder ved midtveisvurderingen vurderer at det kan være fare for at studenten ikke oppfyller kravene til bestått praksis, skal studenten varsles om dette senest 3 uker før praksisperiodens slutt. En slik vurdering skal begrunnes, og krav som må oppfylles gjennom resterende praksisperiode for å få bestått praksis, må beskrives konkret. Dersom studentens praksis ved slutten av perioden vurderes til ikke bestått skal også dette begrunnes skriftlig. 8. ARBEIDS-, LÆRINGS- OG VURDERINGSFORMER Arbeidsformer Utdanningen legger vekt på arbeidsformer som stiller krav til egenaktivitet hos studentene, i tillegg legges det opp til samarbeid mellom studenter. Intensjonen er å tilrettelegge pedagogiske situasjoner som er tilpasset studiets mål og innhold, samtidig som de er relevante i forhold til studentenes virke i ultralydrelatert arbeid. Det legges vekt på studentaktive arbeidsformer som skal fremme læring og utvikle ferdigheter hos studentene vedrørende modaliteten ultralyd. En vil veksle mellom nettstudier, selvstudier, gruppearbeid, forelesninger og praksisstudier. Det forventes en arbeidsinnsats på totalt rundt 20 timer pr uke til nettstudier, egenstudier og praksisstudier. På campus: Hvert semester består av 1-2 samlinger à 3-4 dager. Samlingene vil omfatte forelesninger og ferdighetstrening under veiledning av erfaren ekkotekniker og følges deretter opp med leksjoner og arbeidskrav på nett. Nettstudier: I nettstudiene erstattes forelesninger med tekst/bilde, lyd, videoer, videoklipp, powerpoint-presentasjoner - tilpasset progresjonen i studiet. Underveis legges det opp til Side 9 av 34

innlevering av ulike typer arbeidskrav tilknyttet både praksis og teori. Gjennom bruk av nettstudier ønsker HiST å oppnå en fleksibilitet i studiet, der studentene selv bestemmer hvordan de vil disponere sin studietid innenfor en gitt tidsramme for hvert semester. Selvstudier: Til hvert semester finnes det ressurslister på aktuell litteratur. Det er for øvrig opp til den enkelte student å finne annen aktuell litteratur i tillegg. Til noen av emnene vil det være oppgaver hvor studentene selv kan teste sitt kunnskapsnivå. Det er knyttet flere obligatoriske arbeidsoppgaver til hvert semester, og disse inngår i studentenes vurderingsmappe. Studentenes faglige kompetanse og evne til selvstendig refleksjon vil bli utfordret gjennom arbeidsoppgavene. De obligatoriske arbeidsoppgavene gjenspeiler innhold og læringsmål i semesteret. Ytterligere informasjon finnes i emnebeskrivelsen. Veiledning i form av tilbakemeldinger på arbeidskrav gis fra lærer eller medstudent, dette sikrer studenten kontinuitet i egen læreprosess. I nettbaserte studieperioder, vil veiledning til studenter skje via videreutdanningens nettsted eller via digitale verktøy som f.eks Skype. Gruppearbeid: Noen av arbeidskravene vil være gruppearbeid som utføres i fellesskap gjennom e-læringsplattformen Its Learning. Ferdighetstrening og praksis: Den praktiske delen av studiet består av øvelser, hovedsakelig ferdighetstrening på ultralydapparater og veiledet praksis på egen avdeling. Gjennom praktiske studier skal studentene tilegne seg en viktig del av erfaringslæringen i studiet. I de praktiske studiene får studenten mulighet til å utfordre sin faglige forståelse, kunnskap og innsikt for ultralydfaget. Gjennom utprøving av teoretisk kunnskap og refleksjon omkring fagutøvelse og egne praktiske erfaringer bygges kunnskapsgrunnlaget opp. Avtale om veiledet praksis skal være på plass før studenten tas opp til studiet. Deltakelse på samlinger og praksisstudier er obligatorisk. Vurderingsformer Vurderingsformene vil gjenspeile undervisningsformene. Teoretisk flervalgseksamen via nett brukes som vurderingsordning i 1.semester for å teste tilegnelse av grunnleggende teoretisk kunnskap. Skriftlig teoretisk eksamen med bl.a oppgaver i tilknytning til fremvisning av videosnutter med ultralydopptak gjennomføres i 2.semester for å måle forståelse av det å kombinere teori og praktiske ferdigheter. Skriftlig hjemmeeksamen med bakgrunn i praksiserfaringer gjennomføres i 3.semester for at studenten skal finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling innenfor sitt fagområde Side 10 av 34

Som en avslutning på studiet gjennomføres en praktisk og muntlig teoretisk eksamen. Her får studentene presentert en klinisk problemstilling og skal demonstrere kunnskap og ferdigheter både i teori og praksis. For alle de ovennevnte vurderingsformene brukes bokstavkarakter A-F der E er laveste ståkarakter. Praksis vurderes med «Bestått eller «Ikke bestått» der «Bestått» tilsvarer en kvalitativ vurdering tilsvarende bokstavkarakteren D eller bedre (viser til Høgskolestyret sak 062/2002, pkt 1 og 5). 9. INNPASSING Studenter som har tatt utdanning ved andre læresteder kan søke om å få innpasset denne utdanningen som del av sin utdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. For at godkjenning skal kunne foretas må den eksterne utdanningen være dokumentert med kopi av karakterutskrift. Søknad om innpassing behandles av avdelingen. Det kan også søkes om fritak på grunnlag av annen eksamen eller prøve, forutsatt at innhold og nivå er jevngodt. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak, jf. 3-5 i lov om universitet og høyskoler. 10. KRAV OM SKIKKETHET OG AUTORISASJON Skikkethet For studieprogrammet stilles det krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- og sosialpersonell, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Side 11 av 34

11. TEKNISKE OG ANDRE FORUTSETNINGER Studiet er IKT-støttet. For å følge studiet må studentene ha grunnleggende ferdigheter i bruk av dataverktøy, tilgang til egen bærbar PC, Internett og software som gjør det mulig for han/henne både å anvende læringsplattformen It s learning og kommunisere med studiestedet/emneansvarlig. Under hele studiet anvendes It s learning. Her legges informasjon om studiet, timeplaner, litteraturoversikt, årsoversikt, forelesningsnotater, innleveringer av obligatoriske arbeidskrav, eksamen og elektronisk evaluering av studiet. Studenter og undervisere kommuniserer gjennom oppslagstavla og meldingssystemet i It s learning og undervisere gir tilbakemeldinger på arbeidskrav gjennom systemet. Studenten får opprettet en egen e-post adresse, og det er en forutsetning at studentene benytter den tildelte e-postadressen aktivt under studiet. Opphavsrettslig materiale Studieplan, undervisningsopplegg, undervisningsstruktur og undervisningsmateriell som ligger på undervisningsplattformen It s Learning er HiST s eiendom og kan kun benyttes etter avtale med ansvarlige for Videreutdanningen i ultralyd. Dette gjelder også for resultatet av fordypningsoppgaven. Side 12 av 34

12. SENSORORDNING Føringer for vurdering er gitt i Lov om universiteter og høyskoler av 2005, 3-9 og er regulert av Forskrift om studier og eksamen vedhist av 2008, 5-10(3) Videreutdanningen har følgende retningslinjer når det gjelder sensorer og sensur: Utforming av oppgaver: Eksamenssett skal utformes av minst 2 personer. Sensurering av skriftlig eksamen: Dersom det kun er en intern sensor som skal sensurerer et eksamenssett, skal oppgavesettet samt løsningsforslag vurderes og godkjennes av en ekstern sensor på forhånd. Det skal være minst 2 eksterne sensorer ved den avsluttende praktisk/muntlige eksamen i 4.semester. 13. INTERNASJONALISERING Utdanningen har pr i dag ikke et organisert opplegg for utveksling, men det kan legges til rette for praksisutveksling i praksisemnene. For øvrig er studiet åpent for søkere fra alle nordiske land. 14. KVALIFIKASJON/VITNEMÅL I henhold til 6-1 i Forskrift om studier og eksamen ved HiST, utstedes det vitnemål for «Videreutdanning i ultralyd». Det utstedes samtidig Diploma Supplement som er et vitnemålstillegg som skal sikre rettferdig, internasjonal akademisk og yrkesmessig godkjenning av kvalifikasjonen. Side 13 av 34

15. EMNEBESKRIVELSER Emnekode: RADXXX Emnenavn: Basal ultralydteori /Ultrasound physics & equipment Faglig nivå: Syklus 1 Omfang: 10 studiepoeng Vektingsreduksjoner: Undervisningssemester: 1.semester Undervisningsspråk: Norsk Forkunnskapskrav: Det kreves ingen forkunnskapskrav utover opptakskrav til videreutdanningen Anbefalte forkunnskaper: Forventet læringsutbytte: Etter å ha gjennomført emnet forventes det at studenten er i stand til å Forklare ultralydsfysikk o Beskrive lyd og ultralyd som fysisk fenomen o Beskrive lydens attenuering og refleksjon i vev o Beskrive oppbyggingen av transducere og deres begrensinger o Forklare sammenhengen mellom det fremstilte ultralydbildet og bakenforliggende fysikk o Beskrive sammenhengen mellom det fremstilte ultralydbildet og bakenforliggende fysiologi o Beskrive Doppler-effekt og bruksområde Beskrive og gjenkjenne anatomiske strukturer og normalanatomi som fremstilles i standard ultralydopptak av hjertet Analysere eget bildeopptak og forklare årsak til dårlig bildekvalitet og artefakter Analysere risikofaktorer for pasienter ved bruk av ultralyd Evaluere egen arbeidsteknikk i forhold til ergonomi Løse en enkel vitenskapelig problemstilling ved å søke og bruke ulike informasjonskilder Vurdere informasjonskilders kvalitet og troverdighet Side 14 av 34

Emneinnhold: Bruk av digitale verktøy til kommunikasjon og deling av informasjon. It s learning til opp/nedlasting av dokumenter og bruk av diskusjonsforum. Wikipedia til deling av fagstoff. Skype til kommunikasjon, veiledning og samarbeide. Forskningsmetode Vitenskapelig fremstilling i rapportskriving Søk i artikkeldatabaser Kildehenvisning og -kritikk Hjertets anatomi og fysiologi I Ultralyd: fysiske prinsipper Prober og probeteknologi Apparatlære Biologiske effekter. Farer ved bruk Ulike bruksområder og frekvensområder (behandling og diagnostikk.) Kvalitetskontroll Ultralydmetode Ekkokardiografiske teknikker: M-mode og 2-dimensjonal ekkokardiografi Ergonomi Avbildningsprinsipper, teknikker og lagring Doppler teknologi del 1 Transthoracal ekkokardiografi Standardplan Nomenklatur Teknisk kvalitet Standardmålinger Standardmålinger Non-invasiv minuttvolummåling Non-invasiv trykkestimering Vanlig undersøkelsesprosedyre: Integrert bruk av ovenstående teknikker Diametre, volum, masse Arbeidsformer og læringsaktiviteter Emnet består av to samlinger på campus i Trondheim, kombinert med nettstudier og oppgaver på nett på hjemsted. Obligatoriske arbeidskrav Tilstedeværelse på samling på campus i Trondheim er obligatorisk. Ved fravær må høgskolen vurdere i hvert enkelt tilfelle hvorvidt det er mulig å kompensere for fraværet ut ifra hva som er gjennomgått i tiden studenten var fraværende. RADxxxH består av 6 skriftlige arbeidskrav. 1) Lage en wikiside om et gitt tema vedr ultralydfysikk (gruppevis) 2) Lage en wikiside (gruppevis) og to flervalgsoppgaver (individuelt) vedr hjertets anatomi og fysiologi Side 15 av 34

3) Lage og gjennomføre en presentasjon (gruppevis) om et gitt tema og utvalgte problemstillinger innen ekkokardiografi 4) Lage en wikiside om et gitt tema vedr ultralydfysikk (gruppevis) 5) Skriftlig vitenskapelig rapport vedr ergonomi og ultralyd (individuelt) 6) Bidra med faglige innspill i diskusjonsforum (individuelt). Gjøre informasjonssøk i artikkeldatabaser (individuelt). Utforme en prosedyre/informasjonsskriv (individuelt). Diskutere på nett og lage en felles wikiside om kvalitetssikring og vedlikehold av ultralydutstyr. Kandidater kan nektes å gå opp til eksamen pga manglende arbeidskrav, men skal da varsles senest tre uker før den aktuelle eksamen og gis en frist for å oppfylle kravene. NB! Det presiseres at studenten selv har ansvar for å holde oversikt over fravær i obligatoriske aktiviteter og manglende oppfylte arbeidskrav. Ved mangler er studenten forpliktet til å kontakte emneansvarlig eller studieleder for samtale om videre fremdrift/tilrettelegging. Vurdering (eksamen) Individuell nettbasert 60 minutters teorieksamen (flervalgsoppgaver) som vurderes med bokstavkarakter (A-F) Karakterskala: A-F Ny/utsatt eksamen: Mai Hjelpemidler: Ingen Emneansvarlig: Gunn Bøen og Nina Hanger Kildal Læremidler: Med tanke på at studenten selv bør utvikle kompetanse til livslang læring, og at informasjonsmengden stadig øker, er en del av pensum selvvalgt stoff som er knyttet opp mot studentenes arbeidskrav. For å hjelpe studentene på vei, er det utviklet ressurslister til hvert emne. Dette er lister som studentene selv kan være med å utvikle gjennom studiet. Endelig ressursliste oppgis ved starten av hvert semester. Studentene oppfordres til litteratursøk i ulike databaser. I tillegg vil aktuelle artikler inngå som en del av undervisningsmaterialet Anbefalt litteratur: Armstrong WF and Ryan T, Feigenbaums Echocardiography, 2010, Lippincott Williams & Wilkins Dalland, Olav, Metode og oppgaveskriving for studenter, 2007, Gyldendal Galiuto, L. and L. Badano, The EAE textbook of echocardiography, 2011 Oxford University Press Hoskins, P., K.J. Martin, and A. Thrush, Diagnostic ultrasound: physics and equipment. 2010, Cambridge: Cambridge University Press. Side 16 av 34

Olsson, Arne, Ekokardiografi, Ultraview Stockholm, 2006 (Salg: Trycksakspecialisten info@trycksakspecialisten.se ) Olsson, Nils, Praktisk rapportskriving, 2011, Tapir Akademisk Forlag Otto, Textbook of clinical echocardiography, 2004, Saunders Sand O, Sjaastad ØV, Haug E, Bjålie JG, Menneskekroppen, 2006, Gyldendal Nettressurser: Kardiologiske metoder (2004), kapitel 14: Ekko/doppler: Kardiologisk ultralyddiagnostikk. http://hjerte.no/asset/39739/1/39739_1.pdf (hjerte.no/hjerteforum/kardiologiske_metoder) EAE Recommendations and procedures: http://www.escardio.org/communities/eae/publications/pages/papers-interest.aspx Vitenskapelige artikler McCulloch ML, Xie T, Adams DB, Cardiovascular Sonography: The Painful Art of Scanning, Cardiac Ultrasound Today, Vol 8, no8, 2002 Juel NG, Brox JI, Thingnæs K m.fl, Muskel- og skjelettplager hos ultralydoperatører. Tidsskr Nor Legeforen nr. 23, 2008; 128: 2701 5 Side 17 av 34

Emnekode: RAD881H Emnenavn: Praksis, del 1 / Practical studies, part 1 Faglig nivå: 1.syklus Omfang: 5 studiepoeng Vektingsreduksjoner: Undervisningssemester: 1.semester Undervisningsspråk: Norsk Forkunnskapskrav: Det kreves ingen forkunnskapskrav utover opptakskrav til videreutdanningen Anbefalte forkunnskaper: Forventet læringsutbytte: Etter gjennomføring av RAD881H forventes det at studenten være i stand til..å assistere ved en standard ekkokardiografisk undersøkelse..å gjenkjenne de ulike bildeopptakene som inngår i en standard ekkokardiografisk undersøkelse..å selvstendig gjennomføre enkle 2Dopptak og målinger Emneinnhold: Observasjon og assistering ved standardundersøkelser, i tillegg til veiledet utprøving med fokus på ergonomi, probebruk og betjening av apparatur. 2D og M-mode standardopptak på informerte, frivillige kandidater med innlevering av bilder/opptak. - observasjon - være med og se - assistering - ta imot pasienten, taste inn pasientdata, montere og justere ECG, hjelpe pasient ut, rengjøre prober - veiledet utprøving 1 - prøve bildeframstilling på seg selv og en venn/ frivillig: hjerte, lever, brachialis.. - veiledet utprøving 2 - prøve billedframstilling av hjertet. parasternalt (langakse og kortakse) og apikalt 4-kammer (evt. 2-kammer og langakse). Legge inn M-mode på aorta og VA, mitral og VV (kun for å få litt øvelse). - ergonomi - kjenne på forskjellige sittestillinger - prober - se på probene og forstå forskjellene, lag liste - apparater - få en gjennomgang av tilgjengelig apparatur, lag liste - lagring - lagre opptak til databasen og kunne finne dem igjen - Alle 2D og M-mode delene i prosedyren utføres fullstendig på frivillig kandidat/ forespurt pasient etter samtykke. - Begynne å vurdere mål opp mot normal/standardverdier. - Finn EF ved Teichholtz metode. - Begynne å se på veggbevegelse og evt. infarktsekveler. - Fargedoppler i alle plan. Side 18 av 34

- Enkle dopplerregistreringer: Mitralflow (måle E- og A-bølge, beregne E/A-ratio og descellerasjonstid), mitralinsuffisiens. LVOT-flow (trace og beregne minuttvolum, CO). Ao-flow (måle/markere makshastighet og maksgradient). Tricuspidalinsuffisiens (måle/markere makshastighet og maksgradient). - 2D og M-mode standardopptak m/ innlevering på CD/DVD. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: RAD881H består av ca 100 timer /36 halve dager med veiledet praksis. Det anbefales at disse timene fordeles jevnt utover semesteret for å sikre kontinuitet (2 halve dager pr uke) Det forutsettes at studenten øver på egen hånd i tillegg til den veiledete delen av praksis. Obligatoriske arbeidskrav: 1) Innlevering av praksislogg, midtveis i semesteret. 2) Innlevering av praksislogg, ved slutten av semesteret. NB! Det presiseres at studenten selv har ansvar for å holde oversikt over fravær i obligatoriske aktiviteter og manglende oppfylte arbeidskrav. Ved mangler er studenten forpliktet til å kontakte emneansvarlig eller studieleder for samtale om videre fremdrift/tilrettelegging. Vurderingsform i praksis: Praksis vurderes med Bestått/Ikke bestått på bakgrunn av skriftlig vurdering fra veileder i praksis. Læringsutbyttebeskrivelsene representerer minimumskrav for at praksis skal kunne godkjennes. Karakterskala: Bestått/Ikke bestått, der bestått tilsvarer en kvalitativ vurdering tilsvarende bokstavkarakteren D eller bedre Ny/utsatt eksamen: Mai Hjelpemidler: Emneansvarlig: Gunn C. Bøen og Nina Hanger Kildal Læremidler: Otto, Textbook of clinical echocardiography, 2004, Saunders Olsson, Arne, Ekokardiografi, Ultraview Stockholm, 2006 (Salg: Trycksakspecialisten info@trycksakspecialisten.se ) Hoskins, P., K.J. Martin, and A. Thrush, Diagnostic ultrasound: physics and equipment. 2010, Cambridge: Cambridge University Press. Galiuto, L. and L. Badano, The EAE textbook of echocardiography, 2011 Oxford University Press Armstrong WF and Ryan T, Feigenbaums Echocardiography, 2010, Lippincott Williams & Wilkins Side 19 av 34

Emnekode: RADxxxH Emnenavn: Anatomi og ekkokardiografi/ Anathomy and echocardiography Faglig nivå: 1.syklus Omfang: 10 studiepoeng Vektingsreduksjoner: Ingen Undervisningssemester: 2.semester Undervisningsspråk: Norsk Forkunnskapskrav: Anbefalte forkunnskaper: RADxxxH Forventet læringsutbytte Etter å ha gjennomført emnet forventes det at studenten skal være i stand til å beskrive og fremstille anatomiske strukturer og normalanatomi som fremstilles i et standard ultralydopptak av hjertet. å gjenkjenne vanlig forekommende patologiske tilstander å forklare sammenhengen mellom henvisningens innhold og valg av ultralyd som undersøkelsesmetode å formidle informasjon om funn i undersøkelsen til andre ved å utforme en enkel rapport og lagre bildeopptak å redegjøre for opptak og målinger som inngår i en standard ekkokardiografisk undersøkelse å vurdere kvalitet i ultralydopptak Emneinnhold: Ultralyd: fysiske prinsipper Doppler-teknologi II Hemodynamikk fra ekko-doppler Artefakter Ultralydmetode Vurdering av systolisk/diastolisk venstre ventrikkelfunksjon Vurdering av høyre ventrikkelfunksjon Vevs-Doppler/ Specle tracking Hjertets anatomi, fysiologi og patologi Klaffefeil (mitralstenose, mitralinsufficiens, aortastenose, aortainsufficiens, høyresidig klaffefeil, kunstige ventiler) Venstre ventrikkelfunksjon: systolisk funksjon (2D, M-mode, EF, veggbevegelsesanalyse, vevsdoppler, strain) Diastolisk venstre ventrikkelfunksjon (mitralflow, lungeveneflow, vevsdoppler), Regional venstre ventrikkelfunksjon, ve ventrikkel hypertrofi, kardiomyopatier, akutt hjerteinfarkt og mekaniske komplikasjoner, arytmier/ ledningsforstyrrelser Hypertensjon, systemisk/pulmonal Side 20 av 34

Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Emnet består av to 3 eller 4-dagers samling på campus i Trondheim. Dette kombineres med nettstudier og oppgaver på nett på hjemsted. Obligatoriske arbeidskrav Tilstedeværelse på samling på campus i Trondheim er obligatorisk. Ved fravær må høgskolen i hvert enkelt tilfelle vurdere hvorvidt det er mulig å kompensere for fraværet ut ifra hva som er gjennomgått i tiden studenten var fraværende. 1) Muntlig presentasjon av en selvvalgt problemstilling innenfor et gitt tema i ekkokardiografi (gruppevis) 2) Besvarelse av definerte oppgaver innen ultralydfysikk/bildeframstilling. Valgfri innleverings/presentasjonsform (gruppevis eller individuelt) 3) Utarbeidelse av wikiside (individuelt) 4) Datainnsamling, workshop og utarbeidelse av en wikiside om et utdelt tema i patologi (individuelt) 5) Innlevering av skriftlig ekkorapport (individuelt) Kandidater kan nektes å gå opp til eksamen pga manglende arbeidskrav, men skal da varsles senest tre uker før den aktuelle eksamen og gis en frist for å oppfylle kravene. NB! Det presiseres at studenten selv har ansvar for å holde oversikt over fravær i obligatoriske aktiviteter og manglende oppfylte arbeidskrav. Ved mangler er studenten forpliktet til å kontakte emneansvarlig eller studieleder for samtale om videre fremdrift/tilrettelegging. Vurdering (eksamen) Individuell 3-timers skriftlig teorieksamen Karakterskala: A-F Ny/utsatt eksamen: Desember Hjelpemidler: «Echocardiography pocketcards» (=2 kort) av R. Vidhun Emneansvarlig: Gunn Bøen og Nina Hanger Kildal Læremidler: Med tanke på at studenten selv bør utvikle kompetanse til livslang læring, og at informasjonsmengden stadig øker, er en del av pensum selvvalgt stoff som er knyttet opp mot studentenes arbeidskrav. For å hjelpe studentene på vei, er det utviklet ressurslister til hvert emne. Dette er lister som studentene selv kan være med å utvikle gjennom studiet. Endelig ressursliste oppgis ved starten av hvert semester. Studentene oppfordres til litteratursøk i ulike databaser. I tillegg vil aktuelle artikler inngå som en del av undervisningsmaterialet Litteratur: Armstrong WF and Ryan T, Feigenbaums Echocardiography, 2010, Lippincott Williams & Wilkins Side 21 av 34

Galiuto, L. and L. Badano, The EAE textbook of echocardiography, 2011 Oxford University Press Hoskins, P., K.J. Martin, and A. Thrush, Diagnostic ultrasound: physics and equipment. 2010, Cambridge: Cambridge University Press. Olsson, Arne, Ekokardiografi, Ultraview Stockholm, 2006 (Salg: Trycksakspecialisten info@trycksakspecialisten.se ) Otto, Textbook of clinical echocardiography, 2004, Saunders Nettressurser EAE Recommendations and procedures: http://www.escardio.org/communities/eae/publications/pages/papers-interest.aspx Artikler: Med forbehold om endringer. Studentene oppfordres til litteratursøk i søkebaser. I tillegg kan aktuelle artikler inngå som en del av undervisningsmaterialet. Side 22 av 34

Emnekode: RAD883H Emnenavn: Praksis, del 2 / Practical studies, part 2 Faglig nivå: 2.syklus Omfang: 5 studiepoeng Vektingsreduksjoner: Undervisningssemester: 2.semester Undervisningsspråk: Norsk Forkunnskapskrav: RAD881H Anbefalte forkunnskaper: Forventet læringsutbytte: Etter å ha gjennomført emnet RAD883H forventes det at studenten skal være i stand til..å selvstendig gjennomføre en standard ekkokardiografisk undersøkelse..å vurdere venstre ventrikkels systoliske og diastoliske funksjon..å beskrive funn/ skrive rapport med assistanse av praksisansvarlig lege eller den han/ hun gir delansvar. Emneinnhold: Praksis i 2.semester vil bestå av observasjon, assistering og veiledet utprøving med fokus på 2D, M-mode, doppler og fargedoppler. Vurdere veggbevegelse i de forskjellige segmentene i venstre ventrikkel. Kunne systemet og navnene på de 16 standardsegmentene og kjenne til koronararterienes forhold til disse. Vurdere venstre ventrikkels mål sett i forhold til normalverdier. Vurdere EF ved eye-balling og ved hjelp av Simpsons metode. Etter gjennomgang på 3. samling: Loggføre egne undersøkelser og beskrive funn/ skrive rapport. Vurdere venstre ventrikkels diastoliske funksjon. Relaksasjonshastighet og fylningstrykk. Måling og målenøyaktighet i doppler. Vurdering av feilkilder. Bruk av midlede målinger ved f. eks. atrieflimmer. Alle dopplermålinger inklusive vurdering av aortastenose, aortainsuffisiens, mitralstenose, mitralinsuffisiens, trikuspidalstenose, trikuspidalinsuffisiens, pulmonalstenose, pulmonalinsuffisiens. Ref. Terje Skjærpes tilleggsprosedyrer. Vurdering av kunstige hjerteklaffer. Vurdering av kadiomyopatier. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Emnets 5 studiepoeng tilsvarer ca 100 timer /36 halve dager med veiledet praksis. Det anbefales at disse timene fordeles jevnt utover semesteret for å sikre kontinuitet (minimum 1 hel eller 2 halve dager pr uke) Det forutsettes at studenten øver på egen hånd og observerer andre operatører i tillegg til den veiledete delen av praksis. Side 23 av 34

Obligatoriske arbeidskrav: 1) Innlevering av loggførte undersøkelser, midtveis i semesteret 2) Innlevering av loggførte undersøkelser, ved slutten av semesteret 3) Innlevering av en skriftlig ekkorapport på 1 pasient med hypertrofi, sammen med tilhørende aktuelle bildeopptak 4) Innlevering av en skriftlig ekkorapport på 1 pasient med kardiomyopati, sammen med tilhørende aktuelle bildeopptak. Vurderingsform i praksis: Praksis vurderes med Bestått/Ikke bestått på bakgrunn av skriftlig vurdering fra veileder i praksis. Læringsutbyttebeskrivelsene i emnet representerer minimumskrav for at praksis skal kunne godkjennes. Karakterskala: Bestått/Ikke bestått, der bestått tilsvarer en kvalitativ vurdering tilsvarende bokstavkarakteren D eller bedre Ny/utsatt eksamen: Desember Læremidler: Litteratur: Armstrong WF and Ryan T, Feigenbaums Echocardiography, 2010, Lippincott Williams & Wilkins Galiuto, L. and L. Badano, The EAE textbook of echocardiography, 2011 Oxford University Press Hoskins, P., K.J. Martin, and A. Thrush, Diagnostic ultrasound: physics and equipment. 2010, Cambridge: Cambridge University Press. Olsson, Arne, Ekokardiografi, Ultraview Stockholm, 2006 (Salg: Trycksakspecialisten info@trycksakspecialisten.se ) Otto, Textbook of clinical echocardiography, 2004, Saunders Nettressurser EAE Recommendations and procedures: http://www.escardio.org/communities/eae/publications/pages/papers-interest.aspx Emneansvarlig: Gunn C. Bøen og Nina Hanger Kildal Side 24 av 34

Emnekode: RADxxxH Emnenavn: Patologi og metodikk / Pathology and echocardiograpic methods Faglig nivå: 2.syklus Omfang: 5 studiepoeng Vektingsreduksjoner Undervisningssemester: 3.semester Undervisningsspråk: Norsk Forkunnskapskrav: RADxxxH og RADxxxH Anbefalte forkunnskaper: Forventet læringsutbytte: Etter å ha gjennomført emnet forventes det at studenten skal være i stand til å analysere funn i ultralydopptak ved å se årsakssammenheng mellom fysiologi/patologi og bildefremstilling redegjøre for og framstille vanlig forekommende patologiske tilstander forklare hvilke sykdommer og problemstillinger i hjerte og kar som kan diagnostiseres med ultralyd beskrive og gjenkjenne anatomiske strukturer og normalanatomi som fremstilles i standard ultralydopptak av perifere kar og aorta redegjøre for anatomi og ultralydfremstilling av anatomiske forhold inkludert vanlig forekommende normalvariasjoner i halskar, perifere vener (og arterier) i ekstremiteter og abdominalaorta. gjennomføre opptak og mål i utvalgte ultralydundersøkelse av kar (perifere kar i ekstremiteter, halskar og aorta) og formidle informasjon om funn i undersøkelsen. Emneinnhold: Anatomi og fysiologi: Kar Barn og nyfødtsirkulasjon Ultralydmetode: Kar. Fremstilling av halskar, perifere vener og arterier i ekstremiteter og bekken samt abdominalaorta Juridiske aspekter og medisinsk ansvar Patologi Perikardsykdom Endokarditt Intrathoracal aortasykdom Lungeemboli Intrakardiale tumores Medfødt hjertesykdom Masser, tumor, kilder til embolier Systemiske sykdommer Side 25 av 34

Arbeidsformer og læringsaktivitet: Emnet består av to 3 eller 4-dagers samling på campus i Trondheim. Dette kombineres med nettstudier og oppgaver på nett på hjemsted. Obligatoriske arbeidskrav Tilstedeværelse på samling på campus i Trondheim er obligatorisk. Ved fravær må høgskolen vurdere i hvert enkelt tilfelle hvorvidt det er mulig å kompensere for fraværet ut ifra hva som er gjennomgått i tiden studenten var fraværende. Emnet består av 2 arbeidskrav: 1) Studentene kan velge mellom å loggføre ultralydopptak av karundersøkelser, ELLER levere en skriftlig teoretisk øvingsoppgave (individuell) 2) Studentene kan velge mellom å levere 3 skriftlige kasustikker fra vaskulære praksis ELLER levere en skriftlig teoretisk oppgave vedr ultralyds rolle i utredning av atherosklerose (individuell) Kandidater kan nektes å gå opp til eksamen pga manglende arbeidskrav, men skal da varsles senest tre uker før den aktuelle eksamen og gis en frist for å oppfylle kravene. Vurdering (eksamen) Individuell skriftlig hjemmeeksamen som går over 4 uker. Karakterskala: A-F Ny/utsatt eksamen: Desember Hjelpemidler: Ingen begrensninger Emneansvarlig: Gunn C. Bøen og Nina Hanger Kildal Læremidler: Med tanke på at studenten selv bør utvikle kompetanse til livslang læring, og at informasjonsmengden stadig øker, er en del av pensum selvvalgt stoff som er knyttet opp mot studentenes arbeidskrav. For å hjelpe studentene på vei, er det utviklet ressurslister til hvert emne. Dette er lister som studentene selv kan være med å utvikle gjennom studiet. Endelig ressursliste oppgis ved starten av hvert semester. Studentene oppfordres til litteratursøk i ulike databaser. I tillegg vil aktuelle artikler inngå som en del av undervisningsmaterialet Side 26 av 34

Emnekode: RAD885H Emnenavn: Praksis, del 3 / Practical studies, part 3 Faglig nivå: 2.syklus Omfang: 10 studiepoeng Vektingsreduksjoner Undervisningssemester: 3.semester Undervisningsspråk: Norsk Forkunnskapskrav: RAD880H, RAD882H Anbefalte forkunnskaper: RAD881H Forventet læringsutbytte: Etter å ha gjennomført RAD885H skal studenten.. være i stand til å selvstendig beskrive funn/ skrive rapport etter en standard ekkokardiografisk undersøkelse... være i stand til å gjøre utvalgte enkle karundersøkelser....å selvstendig beskrive funn/ skrive rapport etter utvidede prosedyrer ved klaffefeil. å gjøre rede for anatomi og ultralydfremstilling av anatomiske forhold i perifere kar i ekstremiteter og bekken abdominalaorta halskar. å måle et aneurisme å forklare hvilke kliniske problemstillinger som kan avklares med ultralyd av halskar Emneinnhold: Praksis i ekkokardiografi og ultralyd av kar. Fortsette med loggføring av alle pasienter; o Gradere egen deltagelse og aktivitet: «Observert», «Diskutert over lagrede bilder», «Delvis utført» eller «Selvstendig utført» o Loggfør rdiagnoser. o Sørg for å undersøke pasienter med forskjellige diagnoser slik at man har selvstendig gjennomført og beskrevet minst en av hver av følgende diagnoser: Moderat/ alvorlig AS, AI, MI og TI. Pasientkoding som før Rapportering i hht. eget sykehus sin tradisjon, og etter avtale med ansvarlig lege. Målinger og vurderinger opp mot mulig diagnose Ha særlig fokus på pasienter med følgende diagnoser (som er gjennomgått i teorifaget RAD882H) o Perikardsykdom o Masser, tromber, tumorer, embolier o Sykdommer i aorta Få en innføring i analyseverktøyene: o Vevsdoppler. o Q-analyse o TT o AFI Side 27 av 34

Arbeidsformer og læringsaktivitet: Emnet omfatter ca. 36 hele dager med praksis. Studenten skal ha 1-2 dager praksis pr. uke, veiledet og selvstendig. Praksisen bør inneholde minst 1 dag/ uke på ekkolab i tillegg til praksis på ultralydlaboratorium hvor det gjøres karundersøkelser. Obligatoriske arbeidskrav: 1) Innlevering av logg over egne ekkoundersøkelser med minst 18 selvstendig utførte ekkoundersøkelser. 2) Innlevering av 3, evt 4 fullstendige ekkorapporter sammen med praksisansvarlig leges tilbakemelding på disse a) En moderat/alvorlig AS b) en moderat/ alvorlig AI, (evt. en pasient med kombinasjonen av disse.) c) en moderat/ alvorlig MI og en moderat/ alvorlig TI. 3) Lever inn logg over egne karundersøkelser. Vurderingsordning: Studenten skal dokumentere mengde praksis gjennom semesteret ved å loggføre sine undersøkelser. Det skal leveres logg to ganger i løpet av semesteret - midtveis og mot slutten av semesteret Det skal også leveres et visst antall ekkorapporter mot slutten av semesteret. Studenten skal levere skriftlig praksisvurdering fra sin veileder i praksis to ganger i løpet av semesteret (midtveis og mot slutten av semesteret) Praksis vurderes med Bestått/Ikke bestått på bakgrunn av skriftlig vurdering fra veileder i praksis. Læringsmål i praksis representerer minimumskrav for at praksis skal kunne godkjennes. Karakterskala: Bestått/Ikke bestått, der bestått tilsvarer en kvalitativ vurdering tilsvarende bokstavkarakteren D eller bedre Ny/utsatt eksamen: Juni Hjelpemidler: Ingen Emneansvarlig: Gunn C. Bøen og Nina Hanger Kildal Læremidler: Litteratur: Armstrong WF and Ryan T, Feigenbaums Echocardiography, 2010, Lippincott Williams & Wilkins Galiuto, L. and L. Badano, The EAE textbook of echocardiography, 2011 Oxford University Press Hoskins, P., K.J. Martin, and A. Thrush, Diagnostic ultrasound: physics and equipment. 2010, Cambridge: Cambridge University Press. Olsson, Arne, Ekokardiografi, Ultraview Stockholm, 2006 (Salg: Trycksakspecialisten info@trycksakspecialisten.se ) Otto, Textbook of clinical echocardiography, 2004, Saunders Nettressurser Side 28 av 34

EAE Recommendations and procedures: http://www.escardio.org/communities/eae/publications/pages/papers-interest.aspx Side 29 av 34

Emnekode: RAD886H Emnenavn: Avanserte teknikker/ Advanced techniques Faglig nivå: 2.syklus Omfang: 5 studiepoeng Vektingsreduksjoner Undervisningssemester: 4.semester Undervisningsspråk: Norsk Utviklingen av dette studiet er et 2-årig NUV-prosjekt, og vi er ikke kommet så langt i prosjektet at vi har planlagt ferdig de to siste emnene RAD886 og RAD887. Dette vil bli gjort i løpet av 2012 Forkunnskapskrav: RAD880, RAD882H, RAD884H Anbefalte forkunnskaper: RAD881H, RAD883H Forventet læringsutbytte: Etter å ha gjennomført emnet Avanserte teknikker skal studenten være i stand til å analysere og tolke ultralydopptak av hjertet ved vanlig forekommende patologiske tilstander redegjøre for prinsipper og bruksområde for de vanligst forekommende avanserte applikasjonene ved ekkokardiografi beskrive bruk av avanserte teknikker på et overordnet nivå arbeide selvstendig med en faglig problemstilling i form av en fordypningsoppgave o Søke opp og anvende ny forskning o Vurdere forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater o Evaluere gjeldende prosedyre og fremgangsmåter Anvende vitenskapelige arbeidsmetoder på et innføringsnivå: Klargjøre, avgrense og konkretisere problemstillinger, begrunne valg av metode, vurdere problemstillinger opp mot teori/empiriske data, samt konkludere i forhold til egen problemstilling. Emneinnhold: Ischemi (Wall Motion Index, WMI/Wall Motion Score, WMS, i forbindelse med IHS) Avanserte applikasjoner Strain/strain rate og Q-analyse Kontrastavbildning Stressekko 3D-avbildning Transøsofagusundersøkelse Forskning og utvikling Arbeidsformer og læringsaktivitet: Emnet består av 1-2 samlinger på campus i Trondheim. Det vil bli individuell veiledning og i grupper via Skype og ItsLearning underveis. Side 30 av 34

Obligatoriske arbeidskrav: Tilstedeværelse på samling på campus i Trondheim er obligatorisk. Ved fravær må høgskolen vurdere i hvert enkelt tilfelle hvorvidt det er mulig å kompensere for fraværet ut ifra hva som er gjennomgått i tiden studenten var fraværende. Det er et obligatorisk arbeidskrav i emnet: 1) Fordypningsoppgave Kandidater kan nektes å gå opp til eksamen pga manglende arbeidskrav, men skal da varsles senest tre uker før den aktuelle eksamen og gis en frist for å oppfylle kravene. Vurderingsordning: Individuell praktisk/muntlig eksamen. Varighet: ca 1 2 timer. Kandidaten skal gjennomføre en standard ultralydundersøkelse i henhold til standardprosedyre samt skrive en ekkorapport i EchoPac (Individuelt). Sensor stiller spørsmål med bakgrunn i teori og til den praktiske gjennomføringen. Karakterskala: «Bestått»/»Ikke bestått Ny/utsatt eksamen: Juni Hjelpemidler: «Echocardiography pocketcards» (=2 kort) av R. Vidhun Emneansvarlig: Gunn C. Bøen og Nina Hanger Kildal Læremidler: Med tanke på at studenten selv bør utvikle kompetanse til livslang læring, og at informasjonsmengden stadig øker, er en del av pensum selvvalgt stoff som er knyttet opp mot studentenes arbeidskrav. For å hjelpe studentene på vei, er det utviklet ressurslister til hvert emne. Dette er lister som studentene selv kan være med å utvikle gjennom studiet. Endelig ressursliste oppgis ved starten av hvert semester. Studentene oppfordres til litteratursøk i ulike databaser. I tillegg vil aktuelle artikler inngå som en del av undervisningsmaterialet Anbefalt litteratur: Armstrong WF and Ryan T, Feigenbaums Echocardiography, 2010, Lippincott Williams & Wilkins Dalland, Olav, Metode og oppgaveskriving for studenter, 2007, Gyldendal Galiuto, L. and L. Badano, The EAE textbook of echocardiography, 2011 Oxford University Press Hoskins, P., K.J. Martin, and A. Thrush, Diagnostic ultrasound: physics and equipment. 2010, Cambridge: Cambridge University Press. Olsson, Arne, Ekokardiografi, Ultraview Stockholm, 2006 (Salg: Trycksakspecialisten info@trycksakspecialisten.se ) Olsson, Nils, Praktisk rapportskriving, 2011, Tapir Akademisk Forlag Otto, Textbook of clinical echocardiography, 2004, Saunders Sand O, Sjaastad ØV, Haug E, Bjålie JG, Menneskekroppen, 2006, Gyldendal Nettressurser: Kardiologiske metoder (2004), kapitel 14: Ekko/doppler: Kardiologisk ultralyddiagnostikk. http://hjerte.no/asset/39739/1/39739_1.pdf (hjerte.no/hjerteforum/kardiologiske_metoder) Side 31 av 34