Selbu kommune Arkivkode: K01 Arkivsaksnr: 2016/318-17 Saksbehandler: Jomar Stokke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 16.05.2017 1. gangs behandling - Rekreasjonsløyper for snøscooterkjøring i Selbu kommune Vedlegg: arealplan_løypeforslagetny friluftsliv inndeling Naturbase_INONdiv skredkart_hele_forslaget alle områdene friluftsliv_naturbase forslagetheleny reindrift_vinterbeite reindriftkart SelbuSkikart2014v4-360dpi Veiledning støy per 17 november 2015 Veiledning - Naturmangfold_tilbakemelding (003) kartlagte friludtsområder reindriftskart3 Merknader til Forskriften 4a bebyggelse Høringsutkast til forskrift om kommunalt løypenett for snøscooter Hele_forslaget_blått_forslag_kommmm Konsekvensanalyse_løyperNY0905 Rådmannens innstilling 1. Med hjemmel i 4a. i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og islagte vassdrag av 15.05.1988 legges forslag til lokal forskrift om kommunalt løypenett for rekreasjonskjøring med snøscooter ut til høring og off. ettersyn. 2. Høringsforslaget består av utkast til lokal forskrift med tilhørende løypekart (strekninger markert blått) og bestemmelser. 3. Høringsforslaget omfatter følgende løypetraseer: Selbustrand: (Draksten/Høgda- Selbuskogen/Vinsmyra) D2,D5,D6,D7,D8,D9 og Vikvarvet: (Renåa/Vallibakkan-Rensjøen/Dalvollen), A1,A2,A3,A4,A8,A10.
4. Forslaget sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker som beskrevet i plan og bygningsloven 11-14. Begrunnelse: Selbu kommune ønsker å tilrettelegge for en ny brukergruppe i utmarka, med snøscooterløyper for rekreasjonskjøring frem til isfiskevann/turhytter m.m.. Dette er for mange ett etterlengtet aktivitetstilbud vintertid.
Saksopplysninger Stortinget vedtok i mai 2015 endringer i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). Nye regler om snøskuterløyper for fornøyelseskjøring trådte i kraft 19. juni 2015, jamfør 4a i motorferdselloven og 4 a i forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Disse endringene åpner opp for at kommunene kan fastsette løyper for kjøring med snøskuter på vinterføre (rekreasjonsløyper). Motorisert ferdsel i utmark er i all hovedsak forbudt. Loven gjør imidlertid noen unntak for formål som har en allment akseptert nytteverdi. Regjeringen ønsker å gi kommunene større ansvar og råderett i eget lokalmiljø. I Sundvolden-erklæringen pkt. 10 heter det at Regjeringen vil la kommunene forvalte motorisert ferdsel i utmark. Endringene i motorferdselloven med forskrift gir altså kommuner adgang til å etablere løyper for kjøring med snøskuter til fornøyelsesformål. Endringene ligger tett opp til den forsøksordningen som ble avsluttet 19. juni 2014 og som Selbu kommune skulle vært en del av. Det har derfor vært tydelige politiske signaler i at det ønskes scooterløyper i kommunen, men det er ikke gjennomført planprogram eller lignende i saken. Bakgrunnen er at kommunen skal treffe et vedtak etter motorferdselloven, ikke et planvedtak etter plan- og bygningsloven, men fordi snøscooterløyper innebærer en arealdisponering som berører så vidt motstridende interesser, skal plan- og bygningslovens bestemmelser om høring i 11-14 og kunngjøring i 12-12 fjerde og femte ledd gjelde. Dette for å sikre at berørte interesser i så stor grad som mulig kommer til orde og blir hørt. Tilhørende bestemmelser i motorferdselsforskriften 4a som hjemler rekreasjonsløyper legger detaljerte føringer for kommunenes arbeid med etablering av snøscooterløyper på vinterføre. Det er angitt en rekke krav samt en god del retningslinjer omkring flere forhold som dermed ikke er absolutt, men bør formuleres. Myndighetene har utarbeidet retningslinjer for beregning av støy i influensområdet til løypene. Det er også utarbeidet retningslinjer ang. varsomhetssoner fra rekreasjonsløype til kjente lokaliteter for en rekke sårbare arter. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal også miljøprinsippene 8-12 legges til grunn ved utøving av offentlig myndighetsutøvelse. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009. Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper, kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper, skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. På motorferdselsområdet har følgende miljørettslige prinsipper i naturmangfoldloven direkte betydning: kunnskapsgrunnlaget 8, føre-var-prinsippet 9, økosystemtilnærming og samlet belastning 10, 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode. Prosessen i Selbu kommune i forbindelse med rekreasjonsløyper Selbu kommune er en stor utmarkskommune og store deler av grunneierinteressene er medlemmer i Selbu Utmarksråd (SUR) som er en overbyggende organisasjon for all utmarksorganisering i Selbu. «SUR» ble etablert i 1996, og representerer hele 13 forskjellige utmarks sjø og elveeierlag i bygda. Organisasjonen er en rettighetshaverorganisasjon som skal ivareta rettighetshaveres interesser i utmarka. Foreslåtte løypetraseer for rekreasjonskjøring for snøscooterkjøring er stilt av «SUR» med hjelp av Selbu snøscooterklubb, der siste nevnte aktør har innhentet avtaler ifra dem som ikke er organisert under «SUR». Forslaget over traseer fordeler seg utover kommunen og omfatter totalt ca. 27 mil med løypetraseer. Det er lagt ned stort arbeid ifra nevnte aktører med planlegging og innhenting av skriftlige grunneieravtaler samt at løypene er kartfestet med GPS. Svært mange grunneiere har vært velvillige ang. etablering av løype over deres eiendom i Selbu kommune.
Representanter ifra «SUR» m.fl. hadde i mars 2016 møte med ledere ifra reinbeitenæringen Essand reinbeitedistrikt og Riast/Hylling reinbeitedistrikt, der forslaget ble presentert. Det har også vært møte med Selbuskogen Skisenter og representanter ifra de som tilrettelegger for det tradisjonelle friluftslivet i området. Selbu kommune mottok forslaget i 2016 for videre arbeid med konsekvensutredning og saksbehandling. Det ble gjennomført ett dialogmøte i februar 2017 for å skaffe seg utfyllende informasjon om reinbeitenæringens interesser. Ledere ifra både Riast/Hylling og Essand reinbeitedistrikt, samt representant ifra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, kommunen stilte med 2 representanter og Selbu utmarksråd deltok med 2 personer på møtet. Det ble videre invitert til nye møter med hvert enkelt distrikt, der kommunen gjennomførte ett nytt møte med leder ifra Essand reinbeitedistrikt i april. Det er under flere anledninger sendt søknader til Statens vegvesen (02.02.17, 03.03.17 ++), omkring forhold rundt løyper nær/over fylkesveier. Det er enda ikke kommet skriftlige tilbakemeldinger på saken, men det er kommet muntlige tilbakemeldinger på at de er forsinket i saksbehandlingen. Det er også utvekslet informasjon med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag angående sensitive miljødata unntatt offentlighet. Etter det kommunen kjenner til er det gitt tillatelser ifra alle berørte private/offentlige grunneiere berørt av de foreslåtte løypetraseene, med unntak av 2 stk. som det pt. mangler tilslutning ifra. Aktører som det mangler ifra er Selbu Fjellstyre (Gjelder Statsallmenning ifra Fjelltjenna, langs strekningen B4) og Statens vegvesen (Kryssing av fylkesveier FV 963 ved Høgda/FV 705 ved Selbuskogen samt utvidet bruk av eksisterende avkjørsler bla. D1,D5,D4 m.fl.). Overnevnte aktører vil i løpet av mai måned ta beslutning om det gis tillatelse og/eller på visse vilkår. Løypene som er foreslått går i all hovedsak langs skogsbilveier, ferdselsårer eller etter allerede etablerte skuterløyper som nyttes til dispensasjonskjøring i kommunen, mens enkelte løyper går i terrenget frem til attraktive isfiskevann. Forslagstiller har også hatt ett ønske om «påkobling» til andre kommuner sine evt. fremtidige løypenett for snøscooterkjøring, og løypene fører av den grunn frem til kommunegrensen til nabokommunene. Da forslaget over scooterløyper i sin helhet er stilt av Selbu utmarkråd (grunneierne), har altså kommunen hatt lite påvirkning på hvor løypenettet skulle vært lagt, i forhold til lovverk og retningslinjer for etablering av rekreasjonsløyper. For øvrig er man likevel avhengig av grunneiernes samtykke for å kunne etablere løyper, siden det kreves skriftlige grunneieravtaler. Av den grunn kan det likevel være hensiktsmessig at det er grunneierne selv som stiller forslaget, siden Selbu kommune har svært mange berørte private grunneiere som følge av små eiendomsteiger. Det vil likevel være kommunen som har ansvar for å sende forslag på høring, bearbeide høringsinnspill med videre fram mot kommunens vedtak. Kommunen har ansvar for å påse at saken er så godt opplyst som mulig før forslaget høres, og må selvfølgelig ta stilling til forslaget opp mot de krav og hensyn som stilles. Kommunen har nå gjennomført konsekvensutredning og saken tas opp til behandling av folkevalgt organ i kommunen. Videre saksgang er nå offentlig høring og ettersyn. Etter behandling av høringsinnspill følger endelig vedtak i Selbu kommunestyre. Det forutsettes videre at det etter gyldig vedtak inngås driftsavtale med grunneierorganisasjonen om fysisk opparbeidelse og obligatorisk skilting og merking av løypene. Det forventes at løypenettet for rekreasjonskjøring med snøscooter vil kunne tas i bruk vinteren 2018.
Videre omkring prosessen med etablering av rekreasjonsløyper. Rekreasjonsløyper for snøscooter kan bare nyttes i deler av året, da det er vinterføre. Vinterføre i denne sammenheng innebærer at hele løypa skal være dekket av et bærende snølag; løypene kan ikke brukes når deler av eller flekker i løypa ikke lenger er dekket av snø. Bestemmelsen hjemler ikke fornøyelseskjøring med andre motorkjøretøy, som ATV med påsatte belter eller snørekjøring etter tråkkemaskiner (catskiing). Den kan heller ikke brukes til å gi tillatelse til f. eks. hytteeiere som ønsker å kjøre fra hytta til løypa. Av forskriften framgår at: 1. løypene ikke skal ligge i verneområder 2. løypene ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften 3. løypene skal ikke kreve terrenginngrep 4. løypene skal fastsettes/vises i kart i kommuneplanens arealdel 5. kommunen skal ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftsliv 6. kommunen skal ta hensyn til naturmangfold, bolig, hytteområder, landskap, reindrift, kulturminner og kulturmiljø, sikkerhet for den som kjører og andre 7. kommunen skal utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet 8. kommunen skal kartlegge friluftslivsområdene der løypene planlegges 9. kommunen skal verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges 10. kommunen skal vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. 11. I kommunens vurdering av konsekvensene for friluftsliv, naturmangfold mv. må også mulighetene for en effektiv håndhevelse av regelverket inngå. Kravet til grunneiernes samtykke er absolutt før forskriften kan vedtas. Kommunal forskrift for scooterløype skal gi bestemmelser om bruk, herunder kjørefart, kjøretider, rasting, merking, ev. brukerbetaling m.m. Forslag til snøscooterløype med bestemmelser (kommunalforskrift) skal sendes på høring som beskrevet i plan og bygningsloven 11-14. Dette er reglene for høring av kommuneplan, og skal brukes tilsvarende. Vedtak skal kunngjøres etter PBL sine bestemmelser i 12, jf.forvaltningsloven 37. Endelig forskrift skal kungjøres i Norsk Lovtidende før løypene kan tas i bruk. Kommunens vedtak om å etablere snøskuterløype kan påklages. Fylkesmannen er klageinstans. Forskriftens 4a, åttende ledd, fastslår at kommunens vedtak om å fastsette snøscooterløype inkludert bestemmelsene om bruk kan påklages av en angitt gruppe privatpersoner, organisasjoner og offentlige myndigheter. Eksempler på dette kan være grunneiere, reinbeitedistrikt, frilufts-, naturvern- og snøskuterorganisasjoner, grunneier-, bruker- og velforeninger, Sametinget, fylkesmannen, nabokommuner, fylkeskommunen, Vegvesenet osv. Berørte statlige og regionale organer vil i utgangspunktet kunne klage der de samme forhold etter plan- og bygningsloven 5-4 kunne gitt grunnlag for innsigelse, det vil si når det gjelder spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. I tillegg presiseres at også støy og/eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv kan være grunnlag for klage i denne saken. Klageretten gjelder både selve traséen og løypenes influensområde. Med influensområde menes området som blir påvirket av etablering av snøskuterløyper, for eksempel det området som blir påvirket av støy. Det er ikke klagerett dersom en kommune velger å ikke fastsette forskrift om
snøskuterløyper. Lovverket bak rekreasjonsløypene jfr. lov om motorferdsel og tilhørende forskrift er sitert nedenfor. Merknadene til lovverket er tatt med som vedlegg til saken, det vises for øvrig til http://www.miljokommune.no/temaoversikt/motorferdsel/motorferdsel/fastsettesnoskuterloyper/ som også har en god del veiledning, i anledning prosessen med å fastsette rekreasjonsløyper. Fra motorferdsellovens 4 a siteres: 4 a. (forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag) Motorkjøretøyer kan i utmark og på islagte vassdrag bare brukes i samsvar med forskrift gitt av departementet. Departementet kan gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. I kommunene Finnmark og Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) omfatter myndigheten også adgang til i forskrift å tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre. Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om løypene og kommunens saksbehandling, herunder regler om klage på kommunens vedtak om fastsetting av løyper etter andre ledd. Fra forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag siteres: 4a. Snøscooter kan brukes på vinterføre i løyper fastsatt i medhold av bestemmelsen her, innenfor de rammer som følger av kommunens forskrift etter annet ledd. Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, kan fastsette snøscooterløyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Løypene skal fastsettes i eget kart. Løypene skal vises i kartet til kommuneplanens arealdel. Kommunestyret skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Det kan i bestemmelsene fastsettes krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av løypene. I Finnmark og i Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) kan kommunen i bestemmelsene tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste. Kommunen skal sørge for merking av og informasjon om løypene. Motorferdsel i snøscooterløypene er ikke tillatt etter 5. mai. I sentrale områder for kalving og flytting av rein skal løypene være stengt om våren etter 25. april. 9 unntatt første ledd første punktum gjelder tilsvarende. Forvaltningsloven kapittel VII gjelder for kommunens utarbeidelse og vedtakelse av løypekart og bestemmelser om snøscooterløyper med de særregler som følger av paragrafen her. Forslaget til snøscooterløyper med bestemmelser om bruk skal sendes på høring som beskrevet i plan- og bygningsloven 11-14. Av kommunens vedtak skal det fremgå hvordan innkomne uttalelser til forslaget og konsekvensene av snøscooterløypene med bestemmelser har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt kommunens vurdering etter femte ledd. Kommunens vedtak skal kunngjøres etter reglene i plan- og bygningsloven 12-12 fjerde og femte ledd.
Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. Før kommunen sender forslaget til løyper på høring skal den utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket. Kommunestyrets vedtak om snøscooterløyper kan påklages til fylkesmannen. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder, likevel slik at vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer. Fra Plan- og bygningsloven siteres (forslaget skal sendes på høring som beskrevet nedenfor, altså tilsvarende som kommuneplan): PBL. 11-14.Høring av planforslag Forslag til kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse og eventuelt å fremme innsigelse til kommuneplanens arealdel skal være minst seks uker. Av saksframlegget skal det framgå hvordan virkningene av planen og innkomne uttalelser til planforslaget har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket. Det skal også framgå hvordan planen ivaretar nasjonale og regionale hensyn. Vurdering Kommunens høringsforslag over løyper viser at de ikke er anlagt i verneområder vernet etter naturmangfoldloven. Kommunenes høringsforslag er i all hovedsak utenfor naturvernområdene med unntak av løype som går i nærheten av Stor-Drakstsjøen. Det forventes ikke forringelse av dette verneområdets verdier ved fastsetting av tenkt løype. Løypene er lagt utenfor reindriftens særverdi og minimumsområder og i områder det ikke utøves aktivt reindrift. Det forventes dermed ikke vesentlige ulemper eller skader for reindriften jfr. 4a sine bestemmelser. Løypene går tilnærmet i sin helhet på vei eller allerede etablerte dispensasjonsløypetraseer, og krever svært få terrenginngrep, muligens noe arbeid med overgang ved Høgda FV 963(avhenger av Statens Vegvesen sine tilbakemeldinger). Ved revidering av kartet til kommuneplanenes arealdel vil det være naturlig at løypene vises. Endelige traséer legges inn ved første revisjon av arealkartet, dette kun til informasjon, da inntegningen ikke er juridisk bindende. I vurderingen om støy- og ulemper for friluftslivet vurderes det dit at friluftsinteressene ikke blir særlig berørt, det utøves lite aktivt friluftsliv i områdene der løypene er planlagt med unntak av deler av områdene ved Selbustrand og ved nærområdene ved Rensjøen. Tilretteleggeren for friluftslivet i området styret i Selbustrand Skispor AS har stilt seg positiv til løyper så lenge ikke preparerte skispor blir berørt i Strandbyggfjellet. Ved enkle grep er konflikten redusert ved å flytte skitraseene noe, dette har også sammenheng med endrede snøforhold o.l. i de aktuelle områdene. Høringsforslaget går også etter traseer der det utøves en del nyttekjøring med snøscoooter.
Selbu kommune har hatt praksis i mange år, med å gi dispensasjoner med bakgrunn i spredt hyttebebyggelse og mulighetene for leiekjøring. Områdene der løyper er tenkt forventes dermed ikke helt støyfrie samt at løyper i all hovedsak er lagt nede i terrenget og i dalbunner, slik at støypåvirkning til omgivelsene blir minimal. Oppfattelse av støy som også er svært subjektiv, terskelen for hva som oppleves som påtrengende og uønsket er ofte lavere i store utmarksområder enn i by- og tettstedssentrumsnære områder, og det vil variere sterkt innad i befolkningen. Høringsperioden forventes å gi noe pekepinn på hvor konfliktfylt de ulike strekningene er i forhold til støy og påvirkning på omgivelsene. Løyper i all hovedsak plassert nede i terrenget/dalbunner og virker av den grunn ikke svært eksponert for omgivelsene. I forbindelse med tenkte løyper vil det fortsatt være betydelige muligheter til å utøve tradisjonelt friluftsliv i områder med mindre støy, da kommunen fremdeles har store sammenhengende friluftsområder frie for støy ved fastsetting av kommunen forslag til snøscooterløyper. Høringsforslaget er i all hovedsak utenfor friluftslivsområder som er definert som svært viktig(a) og viktig(b), men er det vanskelig å unngå å ikke berøre viktige kartlagte friluftsområder ved forslag til løypenett for snøscooter. Friluftslivet blir derfor noe skadelidende da støypåvirkning til nærområdene ved enkelte strekninger langs skiløypene må påregnes ved fastsetting av løyper, ved avbøtende tiltak med nedsatt fartsgrense, mulighet i lokal forskrift til å begrense kjøring i tid og rom, forventes konfliktnivået redusert en god del. Kommunen har i forskriften foreslått at kjøring i løypenettet skal være forbudt mellom klokken 09.00-15.00 hver søndag. Dette i tråd med dagens praksis med kjøreforbud ifb. med nyttekjøring-løyvene i dette tidsrommet, det vil være naturlig å videreføre dette også på de nye rekreasjonsløypene. Da løypenettet i all hovedsak ligger etter ubrøytede veier og i områder der det ikke forventes snøskred med bakgrunn i tidligere erfaringer, så vurderes det dit hen at sikkerheten anses som god nok. Kjøring på islagte vann og kryssing av fylkesveier er det største usikkerhetsmomentet i saken. Det vil kreve en del overvåkning/varsling/merking, men det legges til at det kun er 2-3 aktuelle isfiskevann som er aktuelle rasteplasser og det er kun lagt opp til parkering/kjøring av snøscooter på islagt vatn Rensjøen. Hvis det omfanget av ulykker og uhell langs løypenettet blir uakseptabelt, må terskelen for å stenge løypene på permanent basis være lav. Kommunen har muligheten til å iverksette dette i forslag til lokal forskrift for snøscooter Selbu. I forhold til påvirkning på hytte/bolig-områder kommer forslaget i nærheten av mange hytter ved Hornsjøan, Rensjøen, Svenndalen m.fl. I hht. konsekvensutredning er det spesielt hytteområdet ved Svenndalen som blir berørt da løype går forbi hyttene i området. Det vil være vanskelig å foreslå avbøtende tiltak utover bestemmelser i lokal forskrift. I forskriften er det angitt at kommunen skal ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper m.m. Høringsperioden forventes å gi kommunen en pekepinn på hvor store motsetningene er i forhold til å etablere scooterløype i nærheten av disse hytteområdene. Det kan derfor bety omlegginger eller skrinlegging av deltraseer o.l. Det er altså en avveining i forhold til hva som er mest hensiktsmessig av å etablere løyper etter skogsbilveiene som kan være en fordel ut fra andre hensyn som naturmangfold, kulturminner og friluftsliv, men kan være konfliktfylt i forhold til f.eks. hyttebebyggelsen i kommunen. I tillegg skal kommunen vise hensyn i forhold til kulturminner, konfliktnivået i forhold til dette synes å være lav, da løyper går stort sett etter ubrøytede veier samt er det lite kjente kulturminnefunn langs høringsforslaget med unntak av traseen i nærheten av Rensjøen. Bruk av løypene skal kun foregå da hele løypa er dekket av godt lag med snø. Dette vil naturlig begrense potensiell skade på kjente /ukjente kulturminner.
I forhold til virkningene på naturmangfold er løypene i all hovedsak lagt til allerede berørte områder. Hensynet til naturmangfold vurderes å være godt ivaretatt godt ved at løypene tilnærmet i sin helhet går på vei, eller i eksisterende scootertraseer. Således berøres ikke viktige registrerte naturtyper med unntak av deler av kalkrike områder i Strandbyggfjellet. Det legges også vekt på at det ikke er verneområder i nærheten av løypeforslaget og overvekt av kartlagte viktig naturtyper i nærområdene, som bidrar til at kjent verdifullt naturmangfold blir skånet for forstyrrelser og mot evt. skader. Det forventes at forvaltningsmålene i naturmangfoldlovens 4-5 oppnås, og at det etter vurdering av 8-12 ikke er fare for alvorlig og irreversibel skade eller at den samlede belastningen på økosystemene blir for høy. Det er foreslått noen avbøtende tiltak som vil redusere evt. konfliktnivå og bidra til at miljøprinsippene ikke kommer til anvendelse i saken. I forbindelse med friluftslivet har kommunen har kartlagt og verdsatt sine friluftsområder i 2013, denne kartleggingen er noe grov men vil gi ett godt bilde på de større områdenes kvaliteter både sommer og vinter. Kommunen har brukt denne aktivt i arbeidet med konsekvensutredningen. Kartleggingen av friluftsområdene ligger som vedlegg til saken ved høringen. I tillegg er annen kjent kunnskap samt en god del lokalkunnskap brukt i arbeidet. I utredningen som ligger vedlagt er det gjort analyse for hvor stor del av friluftslivsområdene (A/B) som blir berørt, samt hvilken tilgang kommunens befolkning har på tilsvarende friluftslivsområder. I dette ligger det at kommunen skal vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen som er ett krav i forskriften. Dette er gjort i utredningen for hver enkelt løype, det vurderes dit hen at det fremdeles er store områder som er frie for motorferdsel, og som det kan utøves friluftsliv i ved fastsetting av løypenettet som er foreslått lagt ut til offentlig høring. I forhold til mulighetene for en effektiv håndhevelse av regelverket, er kommunens høringsforslag noen av de mest kontrollerbare traseene da de ligger nær brøytet vei, samt i områder der det er en del eksisterende kontroller som følge av dispensasjoner. Det er også en del hyttebebyggelse i områdene som gjør at terskelen for mulig ulovlig kjøring vil bli høyere for dem som utfordrer lovverket. Uavhengig av dette må det påregnes økt innsats av kontrollmyndighetene ved fastsetting av løypenettet, for å påse at bestemmelsene knyttet til løypene overholdes og at løypene kan bestå i fremtiden. Foreslåtte løyper vil også etter noen bruk vise om de aktuelle løypene er akseptable uti fra de ulike hensyn, og om det vil være naturlig å komme med andre løyper i fremtiden. Kommunen forutsetter også at det oppnås enighet om en endelig avtale om etablering og drift av snøscooterløyper med nærings-, og interesseorganisasjoner før løypene kan åpnes. Det er ikke avsatt egne midler i kommunens budsjett til disposisjon for merking og drift av løypene. Konklusjon Etter konsekvensutredning av de ulike løypene og en helhetsvurdering av hele det fremlagte forslaget (Ca. 27 mil) foreslår Rådmannen å ta ut følgende områder/strekninger: C6-C8: Gråvatnet/Børdalen/Liahøgda: friluftsliv Begrunnelse: negative konsekvenser for reindrift og C1-C5: Bårdsgården/Flora-Finnråa/Måltopptjenna: Begrunnelse: Negative konsekvenser for reindrift, Mulig negativ påvirkning på verneområde, Sikkerhetsaspekter ved elvekryssning.
B1-B17: Mosletta-Østrungen/Sørungen: Begrunnelse: Negativ påvirkning på naturmangfold/verneområder B18-B27: Kalvåa/Flora- Usmesjøen/Holtålen: Begrunnelse: Stor negativ påvirkning på reindrift, negativ konsekvens for naturmangfold, Sikkerhet A5,A6,A7,A9: Eggjafjellet, Småvatna Begrunnelse: Organisert aktivitet i INON(Inngrepsfritt naturområde), negativ påvirkning på friluftsliv og naturmangfold D1, D4, D10: Grøtem/Halvarddalen-Vinsmyra/Selbuskogen: Begrunnelse: Tilførselsløyper,Sikkerhet, + Rådmannen anbefaler derfor at disse traseene ikke etableres som scooterløyper, det henvises til konsekvensutredning for nærmere vurderinger. Etter vurdering og avveining mot de ulike interessene er de minst konfliktfylte strekningene å anbefale som kommunens høringsforslag følgende: Selbustrand: (Draksten/Høgda- Selbuskogen/Vinsmyra) D2,D5,D6,D7,D8,D9: Ca. 3,1 mil og Vikvarvet: (Renåa/Vallibakkan-Rensjøen/Dalvollen), A1,A2,A3,A4,A8, A10: Ca. 2,6 mil. Totalt ca. 5,7 mil (se vedlagte kart, markert blått):