Tillatelse til boring av letebrønnene - 25/4-11 og -12 Hyrokkin

Aker BP ASA Postboks 65 1324 LYSAKER Trondheim, 12.05.2017 Deres ref.: HY-AKRBP-S-1518 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/2453 Saksbehandler: Hege Gaustad Tillatelse til boring av letebrønnene - 25/4-11 og -12 Hyrokkin Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Miljødirektoratet gir med dette tillatelse etter forurensningsloven til Aker BP ASA. Vedtaket omfatter krav knyttet til boring av letebrønnene 25/4-11 og 12 Hyrokkin, med opsjon for sidesteg, i PL 677 i Nordsjøen. Tillatelsen omfatter ikke bruk av dispergerings- og strandrensemidler. Vår begrunnelse for ikke å tillate slik bruk på forhånd er at oljetype og derfor faktisk dispergerbarhet er ukjent. Tillatelsen med vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Aker BP datert 24.februar 2017, og tilleggsopplysninger datert 5. mai, 8. mai og 11.mai 2017. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. All forurensning fra virksomheten er uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no 1

En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er straffbart. 1 Bakgrunn Aker BP søker om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring av inntil to letebrønner, hovedbrønn 25/4-11 (Hyrokkin Main) med mulig sidesteg og frittstående opsjonsbrønn 25/4-12 (Hyrokkin East) på Hyrokkin i PL 677. Det planlegges permanent plugging av brønnene før de forlates. Brønnene ligger sentralt i Nordsjøen, ca 160 km vest for Austevoll i Hordaland, lokalisert om lag 10 km nordvest for Vilje og 25 km nordøst for Alvheim. Vanndypet i området oppgis å være om lag 112 m. Brønnene skal bores med den oppjekkbare boreriggen Maersk Interceptor. Planlagt oppstart er tidligst juni 2017, og varigheten er estimert til 80 døgn. Aker BP planlegger å bore topphullsekjonen og pilothull med sjøvann og bentonittpiller. Videre planlegges det å benytte Glydril vannbasert borevæske til fortrengning, og BOP installeres. Det søkes om bruk av oljebasert borevæske (Versatec) i resterende seksjoner. Vektet utblåsningsrate er på 2775 Sm 3 /døgn for sjøbunnsutslipp og 2686 Sm 3 /døgn for overflateutslipp, og vektet varighet er henholdsvis 20,5 døgn og 15,7 døgn. Forventet oljetype er Vilje råolje. Dimensjonerende hendelse er overflateutslipp, og Aker BP planlegger en beredskapsløsning med tre NOFO systemer i alle sesonger, med 10 timers responstid på første system og 24 timer for fullt utbygd barriere. Operatøren planlegger med dispergeringsmidler som alternativ/supplerende tiltak til mekanisk bekjempelse. Miljørisikoananlysen viser høyest utslag i miljørisiko for sjøfugl på åpent hav, med 21 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade for havsule om vinteren og havhest om høsten. Lokaliteten ligger ca 54 km fra tobisområdet ved Vikingbanken som er definert som SVO (særlig verdifullt og sårbart område). Det er ifølge søknaden ikke observert sårbar bunnfauna i området ved Hyrokkin. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2

2 Saksgang Miljødirektoratet har behandlet søknaden i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5 med kommentarfrist 19. april 2017. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Fiskeridirektoratet opplyser at loaliteten ligger i et område der det foregår fiske med trål etter diverse hvitfiskarter samt sei, hele året. Det foregår også sporadisk garnfiske etter hvitfisk og flatfisk. I planlagt boreperiode kan det ventes ringnotfiske etter nordsjøsild, og Fiskeridirektoratet gjør spesielt oppmerksom på fisket etter matjessild som foregår frem til slutten av juli måned. Fiskeridirektoratet konstaterer at den planlagte boringen er lagt til en periode på året (sommeren) da en kan vente det mest intensive fiskeriet, og mener at boringen ideelt sett burde vært koordinert mot fiskeriinteressene og lagt til vinterhalvåret, da det forventes mindre fiskeriaktivitet. Fiskeridirektoratet påpeker videre at fisken som tas i området i hovedsak selges i et internasjonalt krevende marked med økende krav til miljødokumentasjon og sporbarhet. En forutsetning for å kunne operere i markedet er at sjømaten har god kvalitet og ikke inneholder uønskede stoffer. Fiskeridirektoratet er tilfredse med at det ikke planlegges utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori, men tilrår at man vurderer tekniske løsninger (BAT) for å redusere utslipp av stoffer i gul kategori. De tilrår videre at i den grad masse som er tyngre enn vann slippes til sjø (sement, borekaks), må dette legges forsiktig ned på sjøbunnen for å hindre oppvirvling av sediment og påfølgende negativ konsekvens for fiskeriaktiviteten som foregår i området. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsen Aker BP tar Fiskeridirektoratets uttalelse til etterretning, og har ellers følgende kommentarer: Valg av boreperiode avhenger av mange faktorer, og det vil også i andre årstider være naturressurser det må tas hensyn til. For både kystbunden og pelagisk sjøfugl, er vinteren den årstiden med høyest miljørisiko, og fiskeyngel er overveiende mest sårbar i vinter/vår perioden. Når det gjelder utslipp av kaks og sement, så er boreaktiviteten planlagt med utslipp direkte til havbunn fra topphullseksjonene. Utslippene fra topphull forventes bare å påvirke et begrenset areal rundt brønnene. Utover topphullseksjonene er brønnen planlagt boret med oljebasert borevæske, og det er således ingen utslipp av kaks fra resterende seksjoner. Aker BP påpeker at kaksutslippene fra denne brønnen således er lavere enn fra tradisjonelle letebrønner som bores med vannbasert borevæske i hele brønnen. Tynt 3

brønndesign bidrar ytterligere til reduksjon av kjemikaliemengden (både i gul og grønn kategori) som er nødvendig for å gjennomføre aktiviteten. 3 Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse 3.1 Utgangspunktet for vurderingen Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet vurdert de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I tillegg er det lagt vekt på forvaltningsmålene i 4 og 5. Målet i 5 er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Vi har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi viser i denne forbindelse til rammeforskriften 11 om prinsipper for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet. Miljødirektoratet har lagt til grunn de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i St.meld. nr. 37 (2012-2013) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerak. 3.2 Om naturverdiene i området Hyrokkin er lokalisert i blokk 25/4 i Nordsjøen, ca 160 km til land (Austevoll), og potensielt influensområde (95-persentilen) strekker seg fra Rogalandskysten, opp mot Trøndelagskysten og ut til østkysten av Shetland. Lokasjonen ligger om lag 54 km sørvest for tobisområdet ved Vikingbanken som er definert som SVO (særlig verdifullt og sårbart område). Det er imidlertid gjennomført en overlappsanalyse av influensområdene for olje i vannkolonne med gyteområdene for viktige fiskebestander i Nordsjøen, og risiko for effekt på rekruttering og/eller bestander vurderes som lav. Det er ikke overlapp mellom influensområdet i vannkolonnen og Vikingbanken, og det er heller ikke sammenfall i tid, da den mest sårbare perioden for tobislarver er perioden mai til juni. Det forventes at boring i eventuelt oljeførende lag tidligst vil være i juli/august. Det er ifølge søknaden ikke observert sårbar bunnfauna i området ved Hyrokkin. 4

Det er sjøfugl på havet og naturressurser langs kysten som vil være mest sårbare for en utblåsning. Sjøfugl vil være spredt utover store områder, både ved kysten og på åpent hav. I havområdet ved Hyrokkin kan det i perioder oppholde seg mye alkefugl vinterstid, men fugl fra de aktuelle bestandene vil også være fordelt lenger sør i Nordsjøen, ved de britiske kyster og inn mot Skagerak. I vårsesongen starter trekket mot hekkekoloniene. Strandingsmengdene som oppgis for NOFOs eksempelområder er relativt lave og drivtidene er relativt lange. Størst strandingsmende er det i høst- og vintersesongen til Ytre Sula. Strandingsmengde ved et overflateutslipp på høsten er beregnet til 637 tonn og drivtid på 13 døgn. For sommersesongen er strandingsmengden 608 tonn og drivtiden 18 døgn til Ytre Sula. Operatøren har utover dette ikke identifisert sårbare arter eller naturtyper i aktivitetens influensområde. Miljødirektoratet vurderer kunnskapsgrunnlaget til å være tilstrekkelig, og finner at aktiviteten ikke påvirker naturmangfold i nevneverdig grad, jf. naturmangfoldloven 8. Det foretas derfor ingen vurdering av naturmangfoldloven 9-10. 3.3 Bruk og utslipp av kjemikalier I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart, rød og gul underkategori 3 dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. Operatøren har plikt til å erstatte kjemikalier de bruker med alternative kjemikalier som gir lavere risiko for miljøskade eller benytte andre løsninger enn kjemikaliebruk (jf. Substitusjonsplikten i produktkontrolloven 3a og aktivitetsforskriften 65). Utgangspunktet for tillatelser til bruk og utslipp av kjemikalier er aktivitetsforskriften 66, jf 62-65. Ved vurdering av tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier har vi i tillegg til fargekategori lagt vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Stoff i rød kategori Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Aker BP søker om bruk og utslipp av flokkulanten (WT-1099) som er et kjemikalie i rød kategori. Det søkes om et maksimalt forbruk på 15 kg og et utslipp på 1,5 kg rødt stoff. Kjemikaliet planlegges brukt i forbindelse med rensing og behandling av oljeholdig slopvann, og er ifølge søknaden valgt brukt ut fra tekniske kriterier og HMS-egenskaper. Flokkulanten står på operatørens substitusjonsplan, men det opplyses at erstatningsprodukt foreløpig ikke er tilgjengelig. Tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Mengdene som tillates brukt og sluppet ut, er gitt i den vedlagte tillatelsen. 5

Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses i utgangspunktet å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Aker BP søker om bruk og utslipp av henholdsvis 50 tonn og 29,5 tonn stoff i gul kategori. Kjemikaliene i gul kategori er vannbasert borevæske, hjelpekjemikalier og sementeringskjemikalier. To av sementeringskjemikaliene (B213 og D193) er i gul underkategori 2. Forventet forbruk og utslipp av de to er henholdsvis 1480 kg og 390 kg. Det er ifølge substitusjonsplanen gjort testing i 2016 for å finne et erstatsningsprodukt for B213, men kjemikaliet er foreløpig fortsatt i bruk. For D193 oppgis det at erstatningsprodukter er tilgjengelige, men at produktet må brukes for å redusere risikoen for gassmigrasjon. Videre er ett av hjelpekjemikaliene, en BOP-væske (Erifon CLS 40), i gul underkategori 2. Forventet forbruk og utslipp av dette kjemikaliet er 138 kg. Denne væsken brukes ifølge operatøren ved aktivering av ventiler og systemer på BOP/sikkerhetsventil. Erstatningsprodukt for denne finnes, men Erifon CLS 40 anbefales likevel brukt for å sikre teknisk integritet. Kjemikalier i underkategori 2 forventes ikke å brytes ned til stoffer som er farlige for det ytre miljø. Resterende kjemikalier i gul kategori forventes å brytes ned fullstendig. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Bruk av stoff i gul kategori som inngår i oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i grønn kategori Stoff i grønn kategori står på OSPARs PLONOR-liste, og finnes på http://www.ospar.org/documents?d=32939. Stoffene på denne listen er vurdert til ikke å ha effekt på det marine miljøet. Operatøren har søkt om utslipp av 1283,5 tonn stoff i grønn kategori, i forbindelse med boring og sementering av brønnene. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Bruk og utslipp av stoff i grønn kategori tillates i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Det er ikke fastsatt utslippsgrenser for stoff i grønn kategori. 6

Oljebaserte borevæsker Aker BP planlegger å bore 8 ½" seksjonen i hovedbrønn og eventuelt sidesteg og tilleggsbrønn med oljebasert borevæske av typen Versatec. Operatøren begrunner valget av oljebasert borevæske med lavere risiko for hullproblemer, da Versatec sikrer hullstabilitet og inhibiering av leire. Den oljebaserte borevæsken består av fire kjemikalier i gul kategori, hvorav to er i underkategori 2 (One-mul NS og Bentone 128), og ett kjemikalie i rød kategori (Versatrol M). Versatrol M benyttes ifølge operatøren for å sikre filtertapsegenskapene. Forbruk av oljebasert borevæske er estimert til inntil 5152 tonn, fordelt på fargekategori utgjør dette: Fargekategori Grønn (tonn) Gul total (tonn) Gul underkategori 2 Rød (tonn) (tonn) Total mengde 2526,2 2580,9 96,9 44,7 Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk av oljebasert borevæske som omsøkt ut i fra et begrunnet og dokumentert behov. Kjemikalier i lukkede system For kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/innretning er det krav om HOCNF og at det søkes om tillatelse til bruk. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing, jf. aktivitetsforskriften 62. Aker BP har søkt om bruk av 2511 kg kjemikalier i lukkede system, hvorav 163,4 kg stoff i svart kategori, og 2347,6 stoff i rød kategori. Dette omfatter hydraulikkvæskene Shell Tellus S2 V 32 og Shell Tellus S2 V 46: Lukkede System Forbruk totalt (kg) Forbruk svart stoff (kg) Shell Tellus S2 V 32 2 232 134 2 098 Shell Tellus S2 V 46 279 29,4 249,6 Forbruk rødt stoff (kg) System Hydraulikkolje boredekk Hydraulikkolje kraner Operatøren opplyser at det ikke vil være utslipp til sjø av kjemikalier fra lukkede system. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater bruk av kjemikaliene. 3.4 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften 68. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler 7

i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter hovedsakelig i grønn kategori. Disse kjemikaliene gir liten påvirkning på det marine miljøet, jf beskrivelsen over. Totale mengder kaks generert er ifølge søknaden beregnet til ca. 220 m 3, og mengde kaks til utslipp er beregnet til ca 120 m 3. I Fiskeridirektoratets høringsuttalelse anbefales det at kaks og sement slippes ut på en måte som minimaliserer oppvirvling av partikler som kan ha negativ effekt på fiskeriaktivitet i området. Aker BP svarer i sin kommentar til høringsuttalelsen at utslipp av kaks og sement er planlagt direkte til havbunn fra topphullseksjonene, mens øvrige seksjoner er planlagt boret med oljebasert borevæske slik at det ikke vil bli utslipp av kaks fra disse seksjonene. Kaksutslipp fra leteboringene vil således bare påvirke sjøbunnen i et svært begrenset område rundt brønnene. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke ytterligere krav enn det som følger av 68. 3.5 Utslipp av oljeholdig vann Basert på søknaden finner vi ikke grunnlag til å stille krav til utslipp av oljeholdig vann utover krav i aktivitetsforskriften 60a. 3.6 Kraftgenerering Operatøren har søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, nmvoc ogso x fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Operatøren har beregnet dieselforbruket til ca. 15 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i inntil 80 dager. På grunn av kort varighet av boreoperasjonene er utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatørene søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet. Miljødirektoratet gir tillatelse til de anslåtte utslippene til luft. For å sikre at energieffektiv drift ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om at operatøren skal ha et system for energiledelse, jf. tillatelsens punkt 5.1. 8

3.7 Brønntesting Operatøren søker ikke om utslipp i forbindelse med brønntesting. 3.8 Akutt forurensning Generelle krav som følger av HMS-forskriftene Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Nærmere krav til beredskap er gitt i aktivitetsforskriften kapittel XIII. Der stilles det krav til blant annet samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal på bakgrunn av miljørisiko- og beredskapsanalyser, jf. styringsforskriften 17, etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempelse av forurensningen. Vi viser i denne sammenheng til aktivitetsforskriften 57 om deteksjon og kartlegging av akutt forurennsing. Hovedprinsippet for bekjempelse av akutt forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst miljøskade velges, jf. krav i forurensningsforskriften kapittel 19. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. For leteboringer er imidlertid Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og våre tillatelser til leteboring omfatter normalt ikke slik bruk. Forurensningsforskiften kapittel 19 stiller imidlertid krav om at bruk av dispergerings- eller strandrensemidler skal velges som tiltak når dette gir minst miljøskade og at vurdering av potensiell miljøskade skal dokumenteres. For leteboring må det derfor innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler dersom dette er et aktuelt tiltak under en aksjon. Miljørisiko Det er utført en helårig miljørisiko- og beredskapsanalyse for Hyrokkin. Miljørisiko ble funnet å være høyest i høst- og vintersesongen, der risikoen utgjorde 21 % av akseptkriteriene for henholdsvis havhest (høst) og havsule (vinter) i skadekategori moderat. Høyeste miljørisiko for alle VØK-er gjennom resten av året er 13 % om våren og 18 % om sommeren, begge for nordsjøbestanden av havhest i skadekategori moderat. Ifølge analysen er det ingen sannsynlighet for målbar skade på gyteprodukter for norsk vårgytende sild og nordøstarktisk torsk. Det er ca. 1 % overlapp mellom influensområde i vannkolonne og gyteområde for nordsjøsei om vinteren og våren, og nordsjøhyse om våren. Det er ikke overlapp mellom influensområdet i vannkolonnen og Vikingbanken tobisområde. Tidsperioden for mulig utblåsning overlapper heller ikke med sårbare perioder for tobislarver (januar og februar, mai og juni), og det er lave sannsynligheter for at potensielt dødelige oljekonsentrasjoner når Vikingbanken. Skadepotensialet og risikonivået for tobis er vurdert å være lavt. 9

Dimensjonerende hendelse er et overflateutslipp på 2686 Sm3/døgn, med vektet varighet på 15,7 døgn. Korteste drivtid til land i relevant boreperiode er 9,2 døgn i høstsesongen, mens korteste drivtid til land i sommersesongen er 13,5 døgn. Lengste varighet er 75 dager for boring av en avlastningsbrønn. 95-persentilen for strandet mengde emulsjon ved et overflateutslipp er 5230 tonn for sommerperioden og 4900 tonn for høstsesongen. Når det gjelder strandingstatistikk for NOFO eksempelområder, er høyeste strandingssannsynlighet på Onøy (Øygarden) og Ytre Sula. Det er også disse områdene som har kortest drivtider. Ytre Sula har de største strandingsmengdene, med 637 tonn og drivtid på 13 dager på høsten, gitt et overflateutslipp. Krav til beredskap Tillatelsen omfatter ikke bruk av dispergerings- og strandrensemidler, og vår begrunnelse for ikke å tillate slik bruk på forhånd er at oljetype, og derfor faktisk dispergerbarhet, er ukjent. Miljørisiko for brønnen ved anslåtte boretidspunkt er i hovedsak knyttet til sjøfugl, og dispergering kan derfor være et viktig tiltak for å redusere potensiell miljøskade. Aker BP antar at den mulige oljetypen ligner på Vilje råolje, og denne oljetypen er godt dispergerbar. Miljødirektoratet er positiv til bruk av dispergeringsmidler som alternativ/supplerende tiltak til mekanisk bekjempelse dersom dette totalt sett gir minst miljøskade. Vi påpeker imidlertid at tilstedeværelse av sårbare ressurser må vurderes før kjemisk dispergering igangsettes. Ved et akutt oljeutslipp må oljens egenskaper undersøkes og operatøren må søke Kystverket om tillatelse til bruk av dispergeringsmidler, jf. forurensningsforskriften 19-4. Søknaden til Kystverket skal baseres på kontroll- og beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler. Kravene til beredskap mot akutt forurensning er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Miljødirektoratet har ikke funnet grunnlag for å stille krav til beredskap utover operatørens anbefalte beredskapsløsning. 3.9 Samlet vurdering Miljødirektoratet har vurdert Aker BPs søknad om leteboring i Nordsjøen. Vi har sett på kunnskapsgrunnlaget og virkninger som følge av utslipp til sjø og luft, samt vurdert beredskap for å begrense virkningen av eventuell akutt forurensning. Miljødirektoratet har vektlagt at de omsøkte utslippene er forventet å gi få negative effekter på det marine miljø tilknyttet lokasjonen for aktiviteten. Videre har vi lagt vekt på at miljørisikoen ved et eventuelt akuttutslipp er relativt lav. Ut fra en avveining av forurensningsmessige ulemper sammenholdt med øvrige fordeler og ulemper gir vi tillatelse til omsøkte leteboring på vilkår som er vedlagt. 10

4 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten rammeforskriften 67. 5 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 4 i henhold til 39-4 som er vanlig sats for denne typen sak. Satsen er 70 100 kr. Vi vil sende faktura på beløpet separat. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Vedtaket finnes på Miljødirektoratets hjemmeside. Med hilsen Miljødirektoratet Ingvild Marthinsen seksjonsleder Hege Gaustad seniorrådgiver Vedlegg: Tillatelse med vilkår 11

Elektronisk kopi til: Petroleumstilsynet, Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet 12