Fak.oppgave Metode V 2017 Del I a) Analyser og vurder Høyesteretts rettskildebruk i dommen inntatt i Rt. 2014 s. 238. b) Vurder dommens vekt ("prejudikatverdien«) og hvilken/hvilke slutning/slutninger man kan trekke fra dommen. Del II a) Analyser og vurder rettskildebruken i lagmannsretten og i Høyesterett i kjennelsen HR-2016-1833-A. b) Vurder kjennelsens vekt («prejudikatverdien») og hvilken/hvilke slutning/slutninger man kan trekke fra kjennelsen.
Oversikt gjennomgang oppgavene Metodespørsmål i dommene «på agendaen» - jf. bl.a. lovforslag endring strprl. 119 a høring slutt, lovendring v 2017 (?) Felles tema: legalitetsprinsipper - lovkrav Grl. 96 (1) og EMK art. 7 i Rt. 2014 s. 238 Grl. 113 i HR-2016-1833-A - straffeprosessem [ikke legalitetsprinsippet v tiltalebeslutning] Avslutning: Råd skriving domsanalyseoppgaver
LEGALITETSPRINSIPPENE LØNNINGSUTVALGET DOK 16 (2011-12) «Grunnloven 96 inneholder et spesifikt lovskrav på strafferettens område,. Utenfor strafferettens område har det over tid utviklet seg en ulovfestet lære der inngrep i borgernes rettssfære trenger hjemmel i lov (det materielle eller positivt formulerte legalitetsprinsipp). Dette legalitetsprinsippet er antatt å være konstitusjonell sedvanerett, og det omfatter både myndighetenes beslutninger og myndighetenes faktiske handlinger. I sin kjerne forbyr prinsippet offentlige myndigheter å gjøre inngrep i individuelle tilfeller uten hjemmel i formell lov.» [pkt. 41.2 s. 246] Eksempler hos Lønning: Politiet ransake private hjem - straffeprosess Kommunen påby riving av bygg/innretninger Kemner tvangsinnkreve skatt og avgift Lenke: https://www.stortinget.no/no/saker-ogpublikasjoner/publikasjoner/dokumentserien/2011-2012/dok16-201112/
Del I Rt. 2014 s. 238 Hønsehauk II Naturmangfoldloven. Felling av totalfredet hønsehauk. Nødverge. En person som hadde skutt en totalfredet hønsehauk som hadde angrepet en høne, ble satt under tiltale etter naturmangfoldloven 75 jf. 15 første ledd. Høyesterett kom til at det ikke kan innfortolkes noe vilkår om at avlivingen av viltet må være «påkrevd» i nødvergebestemmelsen i naturmangfoldloven 17 andre ledd andre punktum, i motsetning til hva som gjelder etter første punktum. [S.drag] Naturmangfoldloven 17 andre ledd : "Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe."
Hønsehauk II / høna «Tiger» Rt. 2014.238 Saken gjaldt en hønsehauk som hakket på en høne den hadde satt seg oppå. Eieren ble varslet av datteren, gikk inn til våpenskapet i vaskerommet, hentet haglgeværet og flere patroner, og gikk ut på tunet hvor høna fortsatt kjempet for livet. Da skjøt han mot hauken. Han syntes han traff, men hauken lettet, og han skjøt på ny. Dette traff, og hauken landet. Da han fant den, så han at den var vingeskutt, men i live, og avlivet den med et tredje skudd. Høna døde av angrepet. Faktum «påkrevdkravet»: (2) «Han skjøt hauken uten først å forsøke å skremme den bort med skremmeskudd, eller andre egnede tiltak.» Påtalemyndigheten: A valgte ikke mindre inngripende alternativ Metode Andreas Sand 5
Forslag disposisjon domsanalyse 1) Innledning Rettsspørsmålet er: (1) «. Den reiser særlig spørsmål om det kan innfortolkes et krav i loven 17 andre ledd andre punktum om at en felling "må anses påkrevd" for å verne dyr som er nevnt i bestemmelsen.» Gjelder ikke tolkning selve gjerningsbeskrivelsen, men straffrihetsvilkår - nødvergeregel Rettskildespørsmålet som avklares er lovkravets betydning ved tolkning av straffrihetsregel 2) («Analyser og vurder.») Overordnete normer for tolkningen (15) (18) Beskrive kort HR s resonnement/utsagn med egne ord kommentere Vurdere rettskildebruk 3) («Analyser og vurder.») Tolkningen av nml. 17 (2) 2. pkt. (11) (14), (19) (24) Beskrive kort rettskildebruk kommentere Vurdere 4) «Prejudikatverdien» og slutninger viktig «ferdighet» når HR prejudikatdstl. som siler
2) Overordnete normer for tolkningen (15) (18) (15) «Om det kan innfortolkes et slikt tilleggsvilkår, må vurderes på bakgrunn av kravet om at ingen kan straffes uten hjemmel i lov, slik dette er forankret i Grunnloven 96 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 7. Grunnloven 96 har tradisjonelt ikke vært tolket særlig strengt på dette punkt. I nyere høyesterettspraksis er det imidlertid foretatt en innstramning av kravet til presis beskrivelse av det objektive gjerningsinnholdet i straffebestemmelsen.» Analyse rettkildebruk (16) (18) Rt. 2009.780 Derivat I gjennombrudd EMK art. 7 krav presis beskrivelse jf. Rt. 2010.481 Derivat II Rt. 2012.313 Selvvasking materielt klarhetskrav EMK art 7 og Grl. 96 likt Sammenflettet sitat Rt. 2012.313 Selvvasking og Rt. 2011.469 Tidligere samboer: (18) «Av særlig interesse er avsnitt 9 og 12 i dommen, hvor det fremheves at straffbarheten må følge av loven, og at manglende støtte i ordlyden ikke avhjelpes ved at forholdet er klart straffverdig, og at lovgiver utvilsomt ønsket å ramme det.»
2) Overordnete normer for tolkningen (15) (18) forts Vurdering: Bredde i oppsummering innstramming/rettsutvikling formål? HR s rolle siden 2008? Formål overføringsverdi til innfortolking tilleggsvilkår straffrihet poeng «sammenflettet» sitat Rt. 2012.313 og Rt. 2011.469? Utsagn om vekt av lovgiverønske? Relevans for reelle hensyn?
3) Tolkningen av nml. 17 (2) 2. pkt. (19) «Naturmangfoldloven 17 er en straffrihetsregel. Dersom det skal innfortolkes et krav om at avlivingen "må anses påkrevd", innebærer dette en innskrenkende fortolkning av straffriheten og dermed en utvidelse av straffansvaret. Ved fortolkningen av bestemmelsen må det da stilles et tilsvarende krav om klarhet og til forankring i ordlyden som det som er oppstilt i den rettspraksis jeg her har vist til.» Ordlyd: i nml. 17 (2) 2.pkt. ikke krav «må anses påkrevd» ikke vist til slikt krav i 1. pkt. [Viltlov 11 (1982-2009) «Vilt kan felles uten hensyn til fredning når felling må anses påkrevet for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. På samme måte kan eieren, eller noen som opptrer på eierens vegne, felle vilt under direkte angrep på bufe og tamrein.» Rettspraksis viltloven 1981 11 «parkeres» : Rt. 1997.1341 Hønsehauk I om fjærfe «bufe» - utvidende tolkning straffrihetsregel til gunst Rt. 2004.1854 Grisebinge - bjørn i en større grisebinge/fellesbeite ikke direkte angrep
3) Tolkningen av nml. 17 (2) 2. pkt. forts. Analyse bruk av forarbeider nml. Direkte uttalt nml. 17 = viltlov 11 forarbeider/rettspraksis viltlov «stor betydning» her «Spm. ikke problematisert, manglende henvisning påkrevdkrav ikke kommentert» ergo «Jeg kan da ikke se at det kan trekkes sikre slutninger fra forarbeidene.» (21 slutten) Vurdering dette: ærligere å vise til Rt. 2012.313 og Rt. 2011.469 om «lovgiver utvilsomt ønsket» Harmonisering ordlyd nml. 17 (2) 1. pkt sml. 2. pkt. > Reelle hensyn Sml. vern mennesker/dyr uten påkrevdkrav: HR: ulike nødvergesituasjoner normalt Avsluttende avveining: ordlyd én retning vs. lovgivervilje annen retning - «nye» lovkrav utslagsgivende relevans- eller vekt-retningslinje?
4) Vurder dommens vekt ("prejudikatverdien«) og hvilken/hvilke slutning/- slutninger man kan trekke fra dommen. Rekkefølge spm. : vekt generelt, så utdyping av slutning(er) «allmenn rettssetning» med bindende virkning alle nivå unntatt HR avd. selv Momentrekke «robusthet» avdelingsdom HR: begrunnelsen generell/konkret grundig begrunnelse sikkerhet/tvil evt. dissens alder (sjekk om lov endret) andre dommer samme retning avsnitt preg av obiter dicta/utenomuttalelser? En/flere slutninger: Innhold materielt klarhetskrav: sml. (16) > HR-2016-2228-A Promillekjøring SEGWAY, jf. (30) Tolkning av nml. 17 (2) 2.pkt. ikke innfortolke påkrevdkrav Tolkning av andre regler om straffrihet handlingen? Klar ordlyd hvis «tilleggsvilkår»?
Rt. 2012. 752 Helikopterlanding/Hjorteskrott lovtekst og forarbeider for at «landing» ikke omfatter aktiviteter i større høyde over bakken enn mulig å utføre samme lasting/lossing som ved landing vist til Rt. 2009. 780 og EMD/Kononov mot Latvia: «qualitative requirements, notably those of accessibility and foreseeability» Rt. 2012. 1211 U Blogging på internett forholdet ikke rammet som oppvigling (strl. 140) når oppfordring om å drepe politimenn fremsatt på en internettblogg jf. vilkår om «offentlig», jf. strl. 7 om «trykt skrift» - vist til Rt. 2011. 469 og Rt. 2012.313 Metode Andreas Sand 12
Spørsmål gjennomgang Del I??
DEL II - HR-2016-1833-A MOBILÅPNINGSKJENNELSEN Forslag disposisjon Innledning kort juss og faktum; rettskildespørsmålet Alt. 1: Analyse lagmannsretten, så analyse HRs rettskildebruk HR to faser: overordnete normer tolking tvangsmiddelregel selve tolkningen av strprl. 157 vurdering: egne avsnitt LR og HR vurdere vekt og redegjøre for slutning/slutninger til slutt Alt. 2 Analyse for hver rettskildefaktor, først LR så HR vurdering: fortløpende vurdere vekt og redegjøre for slutning/slutninger
Straffeprosess. Kroppslig undersøkelse. Åpning av mobiltelefon. Mobiltelefonen til en siktet hadde tastelås som kunne låses opp ved bruk av eierens fingeravtrykk. Påtalemyndigheten mente telefonen kunne ha vært brukt til å filme eller fotografere de voldshandlingene siktelsen gjaldt. Høyesterett, som behandlet saken i avdeling, kom til at strpl. 157 ikke ga adgang til ved tvang å bruke siktedes finger til å låse opp telefonen. Det ble vist til at ordlyden pekte i retning av undersøkelser med siktemål å bruke kroppen eller det som måtte befinne seg i den som reelt bevismiddel, ikke å bruke siktedes finger for å få tilgang til bevismidler utenfor kroppen, noe som er noe annet enn en kroppslig undersøkelse. (Rt-s.drag) Siktelse først strl. 272 kroppskrenkelse, så strl. 274 (1) grov kroppsskade - medvirkning
Strprl. Tredje del. Bevis. Kap 12. Gransking. 157. Den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan underkastes kroppslig undersøkelse når det antas å være av betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep. Det kan tas blodprøve og foretas andre undersøkelser som kan skje uten fare eller betydelig smerte. Uten mistenktes samtykke kan undersøkelse bare foretas etter kjennelse av retten. Så vidt mulig og tilrådelig skal han få adgang til å uttale seg før avgjørelsen treffes.
Analyse lagmannsretten (11), (12), (23) Hva er «analyse»: beskrive med egne ord hoved trekk i rettskildebruk IKKE REFERAT (11) «Begrunnelsen består av et sitat fra Hålogaland lagmannsretts kjennelse i sak LH-2015-198908, som flertallet i vår sak slutter seg til.» - (12) også - Dissens 2-1 i LR LR > ordlyden slutter på flere måter: I utg.pkt. undersøkelser av kropp, ikke undersøke andre objekter demper ned ordgrense: ikke listet hvilke, avdekke bevis i hulrom analogi: tvangsbruk finger likhetstrekk sikre 157-inngrep mindre inngripende enn blodprøve og undersøke hulrom «fra det mer til det mindre slutning»
Analyse lagmannsretten avslutning (23) støtte formålet i strprl. 199a Ransaking datasystemer Ikke sett på legalitetsprinsipp + forarbeider > ta i vurderingsdel Harmonisering vektspørsmål: kanskje innen slutninger fra ordlyd
Analyse HRs rettskildebruk (14) (23) Overordnete normer for tolkningen Legalitetsprinsipp strprl. ved tvang hjemmel i lov overordnet norm tolking regler tvangsinngrep Grl. 113 «Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.» Ikke samme regel som i Grl. 96 Grl. 102, jf. EMK art. 8 overordnete normer inngrep kommunikasjon Rt. 2009.394 U «krav til klar lovhjemmel stå sterkt dette området» kommunikasjonskontroll avgjørelse fra Ankeutvalget, nevne det Rt. 2014.1105 ACTA (dissens 3-2 kommunikasjonskontroll) (30)«For å gi en slik hjemmel som Grunnloven og menneskerettskonvensjonene krever, holder det ikke at loven er formelt sett i orden, og at den etter alminnelige tolkningsprinsipper gir grunnlag for lagringen. Det gjelder også kvalitative krav: Loven må være tilgjengelig og så presis som forholdene tillater.» Relevans: «til belysning av. generelle utgangspunktene» (15)
Overordnete normer - EMD-praksis og teori EMK art. 8 (16) (18) S og Marper mot UK lagring av fingeravtrykk storkammerdom 2008 (17) EMD føyer i avsnitt 96 til at kravene til presisjon i loven i betydelig grad avhenger av «the content of the instrument in question, the field it is designed to cover and the number and status of those to whom it is addressed...». Juridisk teori: Kjølbro behandler krav til lovhjemmel for lagring fingeravtrykk Videre:.. kravene til klarhet skjerpes ved «alvorlige indgreb så som ransagning og beslaglæggelse». Vurderinger: relevans ved tvang i form av bruk av finger mot siktedes vilje? fortsatt ment til belysning av de mer generelle utgangspunktene»? anvendes poeng fra teorien ved selve tolkningen av strprl. 157? preg av obiter dicta?
Analyse selve tolkningen av strprl. 157 (19) Presisering HR før konkret tolking: «Jeg ser derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på kravets innhold ved det straffeprosessuelle tvangsmiddel som er tema i saken, men går over til å vurdere lagmannsrettens tolkning av straffeprosessloven 157.» Bakgrunn dette: 1) rettsstoff EMK gjelder komm.kontroll, fingeravtrykk mv. 2) konkret årsak: sak opplagt, ikke behov utdype kriterier «tilgjengelig og så presis som forholdene tillater» 3) mulig at dommere ikke enig i utsagn i ACTA, eller om behov avklare nærmere «område» utsagnet gjelder
Analyse HRs rettskildebruk avslutning Ordlyden direkte - to slutninger (19) flg. presiserer begrepet «kroppslig undersøkelse» eg. nøytralt først utleder ordgrense: siktemål bruke kropp/funn i som teknisk(«reelt») bevismiddel, jf. kapitelplassering Gransking - formål + kontekst/- systembetraktning Ordlyden analogisk: likhetstrekk undersøkelser hjemlet, og langt mindre inngripende enn inngrep hulrom? HR: annet siktemål Forarbeidene: legemsundersøkelse, legeme som bevismiddel [kontrafaktisk spekulasjon: hva hvis forarbeidene støttet LR?] Formål annet tvangsmiddel - 199 a Ransaking av et datasystem ordlyd som støtte: ikke tvangshjemmel formål tilgang opplysninger for oppklaring greit, men: «Formålsbetraktninger kan imidlertid ikke i seg selv gi hjemmel for det tvangsmiddel som saken gjelder.» Utsagn om vekt eller relevans?
Vurdering LRs og HRs rettskildebruk LR kopierer annen LR ok hvis gjennomarbeidet LR (begge) utelater legalitetsprinsippet og forarbeider HR snau på forholdet/sammenhengen mellom Grl. 113, Grl. 102 og EMK art. 8 Nok en Grl.-bestemmelse tolket «i lys av konvensjoner Norge er bundet av» Grl. 113 sammen 102, i lys av EMK art. 8 jf. Rt. 2015.93 Maria Poeng utenlandsk juridisk teori om lagring av fingeravtrykk når «ikke grunn til å gå nærmere inn på kravets innhold ved det straffeprosessuelle tvangsmiddel som er tema i saken»?
Kjennelsens vekt Vekt? (6) «Ved beslutning 23. mai 2016 har Høyesteretts ankeutvalg bestemt at ankesaken i sin helhet skal avgjøres av Høyesterett i avdeling med fem dommere, jf. domstolloven 5 første ledd andre punktum.» - sterkere prejudikat Vekt «i seg selv» prinsipielle trekk, grundig, enstemmig osv Fulgt i HR-2016-2006-U identisk sak avgjort 26.9 Vekt sett sammen Rt. 2009. 394 U og Rt.2014. 1105 ACTA? felles: gjelder legalitetsprinsippet i straffeprosessen generell avklaring av innholdet i skjerping? «område» - spørsmålet (15) (19) ikke grunn til å gå nærmere inn på kravets innhold ved det straffeprosessuelle tvangsmiddel som er tema i saken - ville det blitt obiter dicta?
Slutning(er) fra den Slutning(er) trygt at som i (24) ikke hjemmel tvangsbruk finger mer generell slutning ut fra (20) ikke hjemmel utover ordgrense (13) også gjelde for tvang ved ansikts-, stemme-, og iris-gjenkjenning? Følg med i ankeutvalgsavgjørelser!!! Thomas Frøberg JV 2015 «Nyere praksis om det strafferettslige legalitetsprinsippet» s. 70: «Som nevnt i pkt. 1 må imidlertid den intensiverte hjemmelskontrollen på strafferettens område betraktes som et enkeltstående utslag av en generell skjerping av domstolskontrollen med individrettighetene, og det synes lite trolig at hjemmelskravet i straffeprosessen slik det følger av Grl. 113 og EMK vil bli stående uberørt av utviklingen.»
«Feil» som bør unngås i denne oppgaven Innhold: «Naturlig å ta utgangspunkt i ordlyd som vanlig.» mht. legalitetsprinsippet blande Grl. 96 og 113 Prejudikater Derivat I Rt. 2009.780 mv ikke relevant Omtale kjennelsen som av avgjørelse fra Ankeutvalget (eller glemme U ved Rt. 2009.394) Form/disposisjon: analyse: stort sett kort referat av LRs og HRs premisser, tynt med egne ord-beskrivelse og kommentarer/vurderinger vurderinger: «enig med HR», «LR svak rettskildebruk»
FORSLAG ENDRING STRPRL. 199 a på høring Paragraf 199 a kan da for eksempel lyde: (kap. 15 Ransaking) «Ved ransaking av et datasystem kan politiet pålegge enhver som har befatning med datasystemet å gi nødvendige opplysninger for å gi tilgang til datasystemet eller å åpne det ved bruk av biometrisk autentisering. Overfor mistenkte kan et pålegg om å gi tilgang til datasystemet ved biometrisk autentisering skje ved bruk av tvang, dersom tvangsbruken er nødvendig og forholdsmessig. Det samme gjelder overfor andre enn mistenkte, dersom ransaking foretas i deres datasystem.» Merknad: Det foreslås videre at det i kapitlet om beslag (straffeprosessloven kapittel 16) henvises til 199 a så langt den passer.
Råd oppgaver om domsanalyse 1 Målet: å drøfte, ikke bare beskrive hvordan HR ut fra rettskildebildet kommer til rettslig resultat, en tolkning Naturlig da: få til en vekselvirkning mellom rettskildeproblemstilling i dom og egne kunnskaper i metode Starten: skissere tolkningsspørsmålet/ene (materielle), så problemstilling ved rettskildebruk og metode Skriv om rettsspørsmålet oppstår på legalitetsprinsippets område eller ikke Referer minst mulig av HR s resonnement Nok best å analysere og vurdere fortløpende, ellers ofte gjentakelser Kjerne: rettskildebruk som reiser problemer sammenholdt med «gjengs» metode
Råd oppgaver om domsanalyse 2 Sjelden grunn til å drøfte relevansspørsmål > om rettskilde gyldig kan anføres mulig annerledes når legalitetsprinsipp Slutningsspørsmål: omtales gjerne utfordrende/lærerike sider ved denne fasen Vekt/harmonisering: kan være forhold i denne fasen som gjør at dommen er valgt ut som oppgave Prejudikatvirkning/«rekkevidde»: skal drøftes grundig hvis bes om, bør kommenteres kort uansett