Risikovurdering for avløpsvirksomheten i Holmestrand kommune

Holmestrand kommune Risikovurdering for avløpsvirksomheten i Holmestrand kommune MVS Miljø rapportmal 20060518 26. september 2008 2016-12-01

Tittel: Risikovurdering av avløpsvirksomheten i Holmestrand kommune RAPPORT Oppdragsgiver: Rådgiver: Holmestrand kommune Kommunalteknisk virksomhet Serviceboks C 3081 Holmestrand Oppdragsgivers kontaktperson: Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.no www.norconsult.no Foretaksreg.: NO 962392687 MVA Oppdragsleder: Jan Blanchard Liv Brekke Eidsmoen Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Utarbeidet av: Sign.: 5010154 5010154-01 Liv Brekke Eidsmoen Revisjon: Dato: Fagkontrollert av: Sign.: 2008-09-26 Torhild Tøndel Antall sider Godkjent av: Sign.: Antall sider: 16 Tom Baade-Mathiesen Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent SAMMENDRAG Det er gjennomført en risikovurdering av avløpsanleggene i Holmestrand kommune. Delobjektene som er vurdert er ledningsnettet, pumpestasjoner, overløp og renseanlegg. Risikovurderingen skal revideres årlig. Generelt fremstår avløpsvirksomheten i Holmestrand som godt utbygd, men mye av hovedledningsnettet er fellessystem. Det er mye fremmedvann i systemet, og ved mye nedbør klarer ikke renseanlegget å overholde rensekravene gitt av Fylkesmannen og mange av pumpestasjonene går i overløp. En videreføring av arbeidet med separering av avløpsnettet vil være svært viktig for kommunen. Det er vurdert totalt 31 hendelser. Av disse er det 2 hendelser som krever nye tiltak for at de skal fremstå som risikomessig akseptable. Det er behov for å iverksette tiltak for i alt 12 hendelser. Rangert liste over hendelser vurderes nærmere i eget dokument om tiltaks- og handlingsplan. MVS Miljø rapportmal 20060518 2016-12-01

Side: 3 av 16 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Om Holmestrand kommune... 4 1.3 Mål for risikovurderingen... 4 1.4 Grensesnitt... 4 2 RAMMENE FOR VURDERINGEN... 5 2.1 Forutsetninger og gjennomføring... 5 2.2 Analyseobjektet... 5 2.3 Faktorer som kan påvirke avløpssystemet... 6 2.4 Kriterier for sannsynlighet og konsekvens... 7 2.5 Akseptkriterier og risikomatrise... 8 3 VURDERING AV RISIKO... 9 3.1 Risiko for uønskede hendelser... 9 4 TILTAKSVURDERING OG KONKLUSJON... 9 4.1 Risikorangering av uønskede hendelser... 9 VEDLEGG 1... 10 VEDLEGG 2... 16

Side: 4 av 16 1 INNLEDNING 1.1 Generelt Denne risikovurderingen gjelder kommunens avløpsvirksomhet, herunder ledningsanlegg med installasjoner samt renseanlegg. Rapporten er utarbeidet i nært samarbeid med ansatte på kommunalteknisk virksomhet, både fra administrasjonen og fra drift av ledningsanlegg med tilhørende installasjoner og fra renseanlegget. Bakgrunn for utarbeidelse av risikovurdering er etter pålegg fra Fylkesmannen i Vestfold, jf rapport fra Fylkesmannen av 10.07.2008. Det bør gjennomføres risikovurdering av avløpsanlegget årlig, denne rapporten skal revideres en gang i året. Neste revisjon er våren 2012. 1.2 Om Holmestrand kommune Holmestrand kommune er organisert med kommunalteknisk sektor hvor tjeneste for vann og avløp (VA) er omfattet. Det er til sammen ca 11 årsverk innen VA, hvorav ca 3 årsverk er tilknyttet administrasjon/saksbehandling, planlegging og ca 8 årsverk er knyttet til drift av VA-anlegg. 1.3 Mål for risikovurderingen Risikovurderingen har som formål å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av virksomhetens risiko for tap av verdier knyttet til ledningsanlegg, renseanlegg miljø og samfunn. På bakgrunn av risikovurderingen vil det bli utarbeidet tiltaks- og handlingsplan for avløpsvirksomheten i Holmestrand kommune. 1.4 Grensesnitt Beredskapen for avløpsanleggene har grensesnitt mot: Kriseberedskapen i Holmestrand kommune Fylkesmannens beredskapsavdeling Den offentlige redningstjenesten (Politi, brann, AMK) (akutt medisinsk kommunikasjonssentral, 113) Når det gjelder kriseberedskapen i Holmestrand kommune, defineres grensesnittet av at kommunalteknisk sektor ivaretar tiltak ved avløpssystemet med tilhørende renseanlegg, mens kommunens kriseberedskap håndterer de virkningene som uønskede hendelser kan få for befolkningen (ulemper, helse/omsorg mv.). Kommunalteknisk virksomhet i Holmestrand kommune forholder seg til Fylkesmannen vedrørende regionale trusler, slik som ekstremvær. Når kommunalteknisk virksomhet trenger bistand fra offentlige ressurser som flere kommuner har behov for (regional brist på ressurser), forventer kommunalteknisk virksomhet at Fylkesmannen vil koordinere dette. Ved trusler om overlagte handlinger, eller andre hendelser som kommunalteknisk virksomhet vurderer representerer en akutt fare for liv og helse, er det politiet som leder beredskapsarbeidet.

Side: 5 av 16 2 RAMMENE FOR VURDERINGEN 2.1 Forutsetninger og gjennomføring Denne risikovurderingen av avløpsvirksomheten bygger på følgende forutsetninger: Vurderingen er overordnet og kvalitativ. Den omfatter virksomheten slik den pr. januar 2012 fremstår med tekniske anlegg, aktiviteter, omkringliggende virksomheter, forebyggende tiltak og beredskap. Vurderingen omfatter relevante delobjekter som avløpsnett, pumpestasjoner, overløp og renseanlegg. Fareidentifikasjonen er gjennomført på grunnlag av erfaring fra kommunens driftspersonell og normal kjennskap til uønskede hendelser. Vurderingen omfatter ikke hendelser knyttet til arbeidsmiljøet (risiko for kommunalteknisk virksomhet egne ansatte). Slike forhold skal inngå i Holmestrand kommunes internkontrollsystem. 2.2 Analyseobjektet Ledningsnett: Ledningsnettet består av ca 147 km avløpsledninger, med fordeling i hht tabell under. Rørmaterialer som er benyttet er betong, PVC, PE, asbest og noen ukjente materialtyper på en del av ledningsnettet. Store deler av ledningsnettet bærer preg av at det er gammelt og modent for utskifting. Mye av hovedledningsnettet er også fellessystem, dvs at overvann og spillvann er i felles ledning. Det er ønskelig fra kommunen side å separere avløpsledningene for å unngå kjelleroversvømmelser, for mye fremmedvann inn på renseanlegget, samt minimalisere antall timer overløp. Dette er også et krav fra Fylkesmannen for å overholde rensekravene på renseanlegget. Type rør Lengde i km per 2008 Avløp fellesledning 47 Spillvannsledning 58 Overvannsledning 34 Overløpsledning 5 Pumpestasjoner: Det er 37 kommunale avløpspumpestasjoner i Holmestrand. De nyere stasjoner har myk start/stopp funksjon, mens pumpestasjonene av eldre årgang har direkte start, bryter med stjerne/trekant. Alle kvernstasjonene har direkte start funksjon. De fleste pumpestasjonene er tilnyttet driftskontrollanlegget og styres via PLS-styring og kommunikasjon via kabel eller radio. Vedlikehold av pumpestasjoner skjer fortløpende, og det er ukentlig tilsyn med de fleste stasjonene. Alle pumpestasjonene og renseanlegget har etablert overløp, i tillegg er det etablert overløp på overføringsledning på Ramberg og overløp til bekk ved kum Slettan.

* Vil registreres med tid og ant ganger i overløp etter at utstyr er etablert. Rapportnr.: 5010154-01 Side: 6 av 16 Navn (anleggsår/ombygd) Overløp * Tid, antall Navn Overløp * Tid, antall PA 7510, Båtsenteret (2000) PA 11992 Sukke (før 1985/2000) PA 5416 Dulpen () PA 5285 Tordenskiold () PA 1187 Dunkebekken (1985) PA 5445 Weideman (1992) PA 1913 Fibo (før 1985) PA 11531 Vidsynstien () PA 4277 Fjellhall (1992) PA 5486 Renseanlegget () PA 5998 Fossdalen (før 1985) PA 11370 Guranveien () PA 6176 Gjøklepp () PA 4570 Kurstein (1998) PA 7458 Grelland () PA xxxx Kronlia (2010) PA 6928 Tolvsrudgrenda () PAK 11994 Nesvangen (1990) PA 926 Hagemann (1987) PAK 896 Sperte (1990) PA 11993 Høgås (1992) PAK 4296 Rønningen (1990) PA 7431 Island (1992) PAK 4896 Lunde (1990) PA 869 Luteriet (1992) PAK 4786 Skolen (1990) PA 9274 Pau () PAK 4490 Oladalen (Fjell) (1990) PA 1974 Løkkeveien ( PAK 11542 Oladalen (Bjørn) (1990) PA 8666 Ramberg Kleivan (2001) PAK 7114 Hynnås (1990) PA 1182 Rambergveien () Overløp Ramberg ovf.ledning () PA 4786 Skolen Hillestad (1992) Overløp Slettan kum () PA 1669 Solbergskogen () PA 11991 Stubberud (før 1985) PA 5463 Styrebekken (1990) Overløp: Det er 38 overløp tilknyttet avløpsanleggene. Registrering av timer og antall ganger i overløp fra 1.1.2009. Tilstand: Pumpestasjoner og ledningsnett må oppgraderes, overløpene i seg selv har akseptabel tilstand. Det er overløp ved alle pumpestasjonene i tillegg til Ramberg- overløp fra overføringsledning og kum ved Slettan (virveloverløp) overløp til bekk. Alle overløp skal registreres med timer og antall ganger i overløp bortsett fra noen mindre overløp fra pumpestasjoner som server inntil 5 husstander. Disse pumpestasjonene er: Oladalen (Fjell), Oladalen (Bjørn), Kurstein, Nesvangen, Rønningen, Lunde og Hynnås. De eldre pumpestasjonene (avløp felles) er følsomme for store nedbørsmengder og flom. De nyere stasjonene hvor avløpet er separert er det pr i dag ikke registrert overløp. Dette gjelder pumpestasjonene Høgås, Island, Hillestad skole, Fjellhall, Luteriet, Guranveien, Gjøklep, Tolvsrudgrenda, Fibo og Ramberg/Kleivan og Kronlia. Renseanlegg: Renseanlegget ble bygget i 1996, og er et mekanisk/kjemisk anlegg med tilsetting av pax som fellingskjemikalie og polymer som hjelpeflokkulant. Anlegget driftes veldig bra, og overholder stort sett rensekravene gitt av Fylkesmannen. Ved store nedbørsmengder og/eller mye fremmedvann inn på anlegget er det problemer med å overholde kravene. Anlegget har foreløpig ikke krav til biologisk rensetrinn. Driftskontrollsystem er etablert og fungerer veldig bra. Anlegget er greit å drifte via fjernaksess. 2.3 Faktorer som kan påvirke avløpssystemet Generelt fremstår avløpssystemet i Holmestrand som lite sårbart med få risiko-objekt som kan påvirke avløpssystemet, liten fare for ras /utglidninger og liten eksponering i forhold til ekstremvær (vind, flom). På lik linje med ethvert avløpsanlegg i Norge, er Holmestrand noe utsatt for ekstremnedbør, tilsiktede handlinger (trusler, hærverk, sabotasje). En troverdig fremsatt trussel, sannferdig eller ikke, vil være

Side: 7 av 16 komplisert og tidkrevende å verifisere/avkrefte. Ved ekstremnedbør kan føre til oppstuving i felleskummer med tilhørende fare for forurensning. Når det gjelder regionalt bortfall av strøm, er avløpsanlegget i Holmestrand kommune avhengig av elektrisk energi. Det er ikke etablert noen form for beredskap for bortfall av elektrisk energi. Nødstrømsaggregat for anlegget er ikke tilgjengelig. Hvis hendelsen inntreffer vil ikke renseanlegget slippe ut urenset vann i resipienten, men flere pumpestasjoner vil ha direkte utslipp. Pumpestasjonene har utslipp til fjord, bekker og mindre vassdrag. Noen av vassdragene og bekkene har avrenning til Hillestadvannet. Ingen av resipientene er spesielt sårbare for utslipp. Avløpssystemet er omfattende utbygd, men mye av hovedledningsnettet er fellessystem. Ledningsnettet er utsatt for brudd på grunn av høy alder og diffus utlekking på grunn av manglende/utette pakninger og erosjon. Renseanlegget ble bygget i 1996. Det er lite spredt avløp i kommunen. Dagens bemanningssituasjon ved Kommunalteknisk virksomhet i Holmestrand kommune er som følger. Det er 1,3 årsverk på ingeniørsiden med faglig bakgrunn tilknyttet virksomheten. Et flertall av driftspersonellet kan nå dokumentere at de innehar nødvendig faglig opplæring. Det er nå 4 driftsansatte som har ADK-kurs og 4 som har driftsoperatør bevis. I dagens arbeidsmarked kan det by på vanskeligheter å rekruttere VApersonell både til administrasjon- og driftssiden. Det er derfor viktig å overføre kompetanse fra de som har vært lenge i kommunen til nytt personell for å redusere sårbarhet. Alderssammensetningen på driftspersonellet begynner å bli relativt høy, men nyansettelser i senere år har redusert gjennomsnittsalderen. Vestfold er preget av en betydelig leverandørindustri og entreprenørvirksomhet. Korte avstander i fylket bidrar til at det er enkelt å få tilgang til nødvendige eksterne ressurser ved uønskede hendelser. 2.4 Kriterier for sannsynlighet og konsekvens Sannsynlighet Hvor ofte en uønsket hendelse forventes å inntreffe uttrykkes ved hjelp av sannsynlighet. I dagligtale nevnes av og til 100-års hendelse for ekstreme værsituasjoner. På samme måte kan månedshendelse, 1-, 10,- 100-, 1000- års hendelser identifiseres. Mer presist betyr dette at for eksempel en 100-års hendelse "i gjennomsnitt forventes å inntreffe en gang hvert 100 år dersom man betrakter et (uendelig) langt tidsrom". Med andre ord er det 1/100 = 1 % sannsynlighet pr. år for at tilstanden inntreffer hos èn virksomhet, eller at hendelsen typisk inntreffer en gang årlig blant en av 100 identiske virksomheter. For uønskede hendelser som oppstår ofte, finnes det vanligvis god statistikk for å fastsette sannsynlighet. For hendelser som inntreffer sjelden er usikkerheten større. Derfor er det vanlig å benytte en grov inndeling, der hver kategori sannsynlighet er faktor 10 høyere enn den foregående. Følgende kriterier for sannsynlighet er benyttet: S1: Liten sannsynlighet a: Hendelsen er ukjent i bransjen. b: Faglig skjønn tilsier at hendelsen ikke helt kan utelukkes. c: Trusselvurdering tilsier at hendelsen er lite sannsynlighet. S2: Middels sannsynlighet a: Bransjen kjenner til at hendelsen har inntruffet de siste 5 år. b: Faglig skjønn og føre-var hensyn tilsier at det er riktig å ta høyde for at hendelsen kan oppstå i VA-virksomheten de neste 10-50 år. c: Trusselvurdering tilsier at hendelsen er middels sannsynlighet. S3: Stor sannsynlighet a: Det er kjent i bransjen at hendelsen forekommer årlig.

Side: 8 av 16 b: VA-virksomheten har selv opplevd enkeltstående tilfeller, eller hendelsen har nesten inntruffet. c: Faglig skjønn og føre-var hensyn tilsier at hendelsen kan oppstå i VA-virksomheten i løpet av de neste 1-10 år. d: Trusselvurdering tilsier at hendelsen har stor sannsynlighet. S4: Svært stor sannsynlighet a: Hendelsen forekommer fra tid til annen i VA-virksomheten. b: Trusselvurdering tilsier at hendelsen har svært stor sannsynlighet. Konsekvens benyttes om et tap av noe som har verdi. Disse verdiene kan være knyttet til mennesker (helse), ytre miljø eller økonomi/samfunn. Følgende kriterier for konsekvens er benyttet: K1: Liten konsekvens Kvalitet påvirkes ubetydelig, gjeldende krav overholdes. Omdømme ikke truet, eller økonomisk tap mindre enn 5 % av årlig kostnader*. K2: Middels konsekvens Kortvarig, mindre brudd på gjeldende krav. Omdømme truet, eller økonomisk tap 5-10 % av årlig kostnader*. K3: Stor konsekvens Brudd på gjeldende krav, ulempe for helse. Omdømme kortvarig tapt, eller økonomisk tap 10-20% av årlig kostnader*. K4: Svært stor konsekvens Alvorlig brudd på gjeldende krav, fare for liv og helse. Omdømme langvarig tapt, eller økonomisk tap større enn 20 % av årlig kostnader*. * Årlig kostnader (drift og investering) hos teknisk sektor, Holmestrand kommune er ca 15,5 millioner i året. ( Driftsutgifter 5,5 mill kr, Investering 10 mill kr) Det er tilstrekkelig at ett kriterium i hvert punkt er oppfylt for at hendelsen kvalifiserer til kategorien. 2.5 Akseptkriterier og risikomatrise Risikovurderingen er kvalitativ. Begrepet risiko står sentralt i metoden. Begrepet er definert slik (Norsk Standard 5814): Uttrykk for den fare som en hendelse representerer for helse, ytre miljø og økonomi/samfunn. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for- og konsekvensene av hendelsen. Risiko relateres til uønskede hendelser. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen gitt at den har inntruffet. I vurderingen plasseres hendelsen inn i et diagram bestemt av hendelsens sannsynlighet og konsekvens, der det finnes tre soner som representerer akseptkriterier for tiltak: Grønn sone Gul sone Rød sone - Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig - Akseptabel risiko, men risikoreduserende tiltak bør vurderes - Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig

Side: 9 av 16 SANNSYN- LIGHET KONSEKVENS K1 - Liten K2 - Middels K3 - Stor K4 - Svært stor S4 - Svært stor S3 - Stor S2 - Middels S1 - Liten Vurdering av risiko tar hensyn til effekten av eksisterende forebyggende (sannsynlighetsreduserende) tiltak og konsekvensreduserende tiltak (beredskap). Dette sikrer at vurderingen fokuserer på behovet for risikoreduksjon gjennom nye tiltak. For hendelser med uakseptabel risiko, bør risikoreduserende tiltak vurderes spesielt og iverksettes snarest mulig. Begrepene ( liten sannsynlighet" osv.) som benyttes i denne rapporten må vurderes i forhold til definisjonene i kap. 2.4 og ikke ut fra hvordan begrepene brukes i dagligtale. 3 VURDERING AV RISIKO 3.1 Risiko for uønskede hendelser Risikoanalyse av hver enkelt av de 31 uønskede hendelsene (UH) er gjengitt i vedlegg 1, der hver hendelse er beskrevet ut fra følgende oppsett: HENDELSE S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER 4 TILTAKSVURDERING OG KONKLUSJON 4.1 Risikorangering av uønskede hendelser Etter risikovurdering av de 31 hendelsene i vedlegg 1, utarbeides det er rangert liste i vedlegg 2 over de 12 uønskede hendelsene med "rød og gul" risiko som krever aktiv risikostyring. Disse 12 hendelsene blir ført videre til en tiltaks- og handlingsplan.

Side: 10 av 16 VEDLEGG 1 Vurdering av risiko for uønskede hendelser DELOBJEKT: A-Ledningsnett, B-pumpestasjoner, C-overløp, D-renseanlegg A: Ledningsnett HENDELSE A1 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Feilkobling ved utskifting eller vedlikehold av ledningsnettet S2 (b) K4 RØD Det er ulike farge og dimensjon på ledningsnettet for vann, avløp og overvann. Dette er med på å redusere sannsynligheten for feilkobling. Noen steder er dimensjonene like og fargekodingen ikke gjennomført, risikoen for feil øker. HENDELSE A2 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Brann/eksplosjon i bygning eller tekniske installasjoner. S2 (b) K2 GRØNN Kan medføre at pumpestasjonen går i overløp. HENDELSE A3 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Fysisk skade/hærverk, eller trussel om dette, på sårbare deler av ledningsnettet. S2(c) K2 GRØNN Innbruddsalarm på dørene til pumpestasjonene og renseanlegget og gjennomgang/utbedring av sårbare punkter vil bidra til å avdekke om handlingen er utført. HENDELSE A4 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Gjenntetting/ oppstuving på ledningsnettet S3(b) K2 GUL Store deler av ledningsnettet er av eldre årgang, og røtter, partikler og skadedyr har festet seg i rørene. Dette vil medføre en økt fare for tetting av ledningene og evt kjelleroversvømmelser. HENDELSE A5 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Skadedyr i avløpssystemet S4(a) K2 GUL Det er tidvis store problemer med skadedyr i ledningsnettet. Det er utarbeidet eget program for bekjempelse av problemet i samarbeid med godkjent firma.

Side: 11 av 16 HENDELSE A6 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Bekkeløp/-inntak- fare for innslag ved mye nedbør. S3(b) K2 GUL Fortløpende kontroll av navngitte punkter ved store nedbørsmengder. Dette gjelder Tyristien, Søndre Kleivan, Trymsvei. Fare for oversvømmelse. HENDELSE A7 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Brudd på pumpeledning S2(b) K2 GRØNN Avløpsvann kan forurense grunnen. Mange gamle pumpeledninger øker faren for brudd. B: Pumpestasjoner HENDELSE B1 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Overløp til bekk S4 K2 GUL Større fare for overløp til bekk ved store nedbørsmengder Fossdalen Stubberud Sukkebekk - Slettan HENDELSE B2 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Overløp til sjø S4 K2 GUL Ved store nedbørsmengder og/eller høy vannstand er pumpestasjoner i sjønære områder svært utsatt. HENDELSE B3 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Inntrengning av sjøvann i pumpestasjonen S3(b) K2 GUL Ved høy vannstand kan sjøvann trenge inn i pumpestasjonene og ledningsnettet ved Tordenskioldsgt, Weidemannsgt, Hagemann og Båtsenteret pst. Renseanlegget kan få redusert renseeffekt da sjøvannet vil bli pumpet over til renseanlegget. HENDELSE B4 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Teknisk svikt i pumpestasjoner S1(b) K2 GRØNN Det er stort sett to pumper pr stasjon. Reservepumper til kvernstasjonene.

Side: 12 av 16 HENDELSE B5 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Kortvarig svikt i strømforsyningen S2(a) K1 GRØNN Pumpestasjonene vil gå i overløp etter ca 1 time, lenger tid for de som har separert avløp HENDELSE B6 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Langvarig svikt i strømforsyningen S1(a) K2 GRØNN Pumpestasjonene vil kunne gå i overløp. HENDELSE B7 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Svikt i leveranser (reservedeler, PLS ødelagt) S1(b) K2 GRØNN Har noen reservedeler på lager. HENDELSE B8 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Fysisk skade på bygning S2(a) K1 GRØNN Ved utette tak kan det ved nedbør oppstå lekkasje som bl.a. kan skade det elektriske anlegget i bygget HENDELSE B9 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Feil på trafo ved pumpestasjon S1(a) K2 GRØNN Pumpestasjonen kan gå i overløp til feilen er rettet HENDELSE B10 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER IKT anslag mot overvåkings- og styringssystemet. Tilgang til utestasjoer S1(c) K2 GRØNN Hackere kan komme inn i stasjonen og stoppe den. Eget personell kan gjenopprette normal drift noen timer etter at skaden er oppdaget på overvåkingssystemet.

Side: 13 av 16 C: Overløp HENDELSE C1 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Innløp på Dunkebekken pumpestasjon tettes. (Virveloverløp) S2(a,b) K2 GRØNN Ved for mye vann vil virveloverløpet aktiveres. Ved tett innløp vil alt vannet fra pumpestasjonen gå i overløp og ikke bli pumpet til renseanlegget for rensing HENDELSE C2 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Oppfylling av Styrebekken pumpestasjon. S4(b) K2 GUL Ved nedbør vil pst fylles og gå i overløp. Terskelen overstiges og kloakken kan gå rett i havnebassenget HENDELSE C3 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Store nedbørsmengder eller flom S4(b) K2 GUL Pga fellessystem er nesten alle pumpestasjonene følsomme for nedbør eller flom, og vil gå i overløp. Dette gjelder ikke pumpestasjonene fra Gullhaug til Kronlia, samt Gurannveien,Gjøklep,Tolvsrudgrenda, Fibo, Ramberg/Kleivan og Dulpen HENDELSE C4 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Overløp fra små pumpestasjoner med mindre enn 4 hus tilknyttet S3(b) K1 GRØNN Pumpestasjonene Oladalen (Fjell), Oladalen (Bjørn), Kurstein, Nesvangen, Rønningen, Lunde og Hynnås er små. Varsles ved lys signal ved overløp. Utslippet regnes som lite og vil trolig ikke påvirke resipient vesentlig. Kurstein har avrenning til sjø. Oladalen (Fjell og Bjørn), Nesvangen, Rønningen, Hynnås og Lunde til bekk ved Hillestadvannet. D: Renseanlegget HENDELSE D1 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Teknisk svikt i driftskontrollsystemet S3(a) K1 GRØNN Anlegget kan oppføre seg unormalt eller stoppe helt. Vil fort oppdages og anlegget kan kjøres manuelt

Side: 14 av 16 HENDELSE D2 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Feilhandling ved bruk av driftskontrollsystemet S1(b) K2 GRØNN Feilhandling kan gjøre at en eller flere pumpestasjoner kan stoppe og noen kan gå i overløp. Når dette oppdages kan eget mannskap sette dette tilbake til opprinnelig nivå etter noen timers arbeid. HENDELSE D3 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Troverdig trussel om tilførsel av farlige stoffer S(2) K2 GRØNN Det er relativt enkelt å fremme en troverdig trussel overfor ethvert avløpssystem. En melding om trussel må tas på alvor og håndteres som om handlingen er utført. Innbruddsalarm og gjennomgang/utbedring av sårbare punkter vil bidra til å avdekke om handlingen er utført. Det kan være tidkrevende å bekrefte/avkrefte en melding om trussel. HENDELSE D4 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Ved store nedbørsmenger eller flom blir det tilført mye fremmedvann inn på systemet. S4(a) K3 RØD Ved for mye fremmedvann inn på renseanlegget, klarer ikke renseanlegget og overholde gjeldene rensekrav i hht utslippstillatelsen HENDELSE D5 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Ved store nedbørsmenger eller strømstans vil vann fra overføringsledning mate renseanlegget fra Styrebekken pumpestasjon. S2(b) K2 GRØNN For å stoppe tilførsel av vannet til RA må ventil i Styrebekken p.st stenges manuelt. HENDELSE D6 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Langvarig strømstans ved renseanlegget S1(b) K3 GUL Urenset vann fra flere pumpestasjoner ut i fjorden. Rensekrav ikke overholdt.

Side: 15 av 16 HENDELSE D7 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Svikt/feil på trafo ved renseanlegget S1(b) K2 GRØNN Renseanlegget stopper, men tilførsel fra pumpeledning og selvfallsledning opprettholdes. RA klarer ikke å ta unna, og kan gå i overløp. Usikkert om overløpet har stor nok kapasitet. HENDELSE D8 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Svikt i kjemikaliedosering (pax, polymer) S1(b) K2 GRØNN Urenset vann kan gå i utløpet Overdosering vil ikke medføre problemer for rensing av avløpsvannet HENDELSE D9 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER Tette innløpsrister S3(c) K2 GUL Vannet fra renseanlegget går i overløp. HENDELSE D10 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER IKT anslag mot overvåkings- og styringssystemet. S2(c) K2 GRØNN Hackere kan komme inn i systemet og sette stasjoner ute av drift. Tilgang til styringssystem ved å få tak i brukernavn og passord. HENDELSE D11 S-NIVÅ K-NIVÅ RISIKO DRØFTING & KOMMENTARER IKT anslag mot overvåkings- og styringssystemet. S2(c) K2 GRØNN Hackere kan komme inn i systemet og sette anlegg ute av drift. Tilgang til server på rådhuset

Side: 16 av 16 VEDLEGG 2 Rangert liste over uønskede hendelser (Grønne hendelser ikke tatt med) NAVN: Holmestrand kommune RANG DEL OBJEKT UØNSKET HENDELSE 1 Renseanlegg D4: Flom/store nedbørsmengder 2 Ledningsnett A1: Feilkobling ved utskifting eller vedlikehold av ledningsnettet 3 Ledningsnett A5: Skadedyr i avløpssystemet 4 Pumpestasjoner B1: Overløp til bekk 5 Pumpestasjoner B2: Overløp til sjø 6 Overløp C2: Oppfylling av Styrebekken pumpestasjon 7 Overløp C3: Store nedbørsmengder eller flom 8 Ledningsnett A4: Gjenntetting /oppstuving på ledningsnettet 9 Ledningsnett A6: Bekkeløp/bekkeinntak fare for innslag ved mye nedbør 10 Pumpestasjoner B3: Inntrenging av sjøvann i pumpestasjon 11 Renseanlegg D9: Tette innløpsrister 12 Renseanlegg D6: Langvarig strømstans ved renseanlegget