Levanger kommune Strategiplan for helse, sosial og omsorg: Livskvalitet og velferd Tidshorisont 2003 2007 (4 år) Erstatter plan for: - Helse- og sosialtjenesten - Handlingsplan eldreomsorgen - handlingsplan psyk.(egen h-plan til 2006) - Medisinsk rehabilitering - Ruspolitisk handlingsplan
I N N H O L D S F O R T E G N E L S E: 1.0 Innledning Side 1 2.0 Overordnet mål Side 2 Strategier Side 3 3.0 Analyse vurdering Side 4 3.1 Generelt Side 4 3.2 Lovverket Side 4 3.3 Statlige prioriteringer og øremerkede tilskudd Side 4 3.4 Kvalitet Side 4 3.4.1. Avklaring av standarder/nivå Side 4 3.4.2. Måling av kvalitet verktøy for kvalitetssikring Side 5 3.4.3 Brukermedvirkning Side 5 3.4.4 Ivaretakelse av ansatte Side 5 3.4.5 Utviklingsarbeid i rehabilitering fore- Bygging og helsefremmede arbeid Side 5 3.5 Struktur Side 6 3.5.1 Organisasjon Side 6 3.5.2 Tverrfaglig/etatlig/sektorielt samarbeid, samordning av ressurser Side 7 3.6 Ressurser Side 7 4.0 Utfordringer Side 8 4.1 Utfordringer Side 8 Handlinger/aktiviteter Side 9 - Strategier Side 10 23 5.0 Vedlegg
1 1.0 INNLEDNING. I FORBINDELSE MED STATENS ARBEID FOR Å FORENKLE PLANARBEIDET INNENFOR HELSE OG SOSIAL og med utgangspunkt i dette ble det bestemt at Helse og sosialetaten skulle gjennomføre et stykke arbeid mot å samle sine planer under en PLAN. Dette arbeidet ble igangsatt høst 2001 som et ledd i arbeidet med videreføring av FORNY 2001. (Viser til forprosjektrapport nr.4) Denne konkluderer med en anbefaling i 6. punkter. Generelt skal planen inneholde en felles ideologi hvor brukerperspektivet, samarbeidsformer, ressursforvaltning og kvalitet på tjenestene er stikkord. En ser for seg at arbeidet angripes fra 3 nivå: Individnivået, systemnivået og utviklingsnivået(prosjektnivå) Revisjon av dagens målstruktur. Denne revisjonen må ta utgangspunkt i lovverkets intensjoner, nasjonale føringer og lokale prioriteringer. Strukturen. Her må det ligge er arbeid for å videreutvikle rolleavklaringer, forankring og en oppgavefordeling spesielt hvor det er berøringspunkter mellom enheter/avdelinger. Utvikle gode modeller for brukermedvirkning på alle nivå og videreutvikle koordinatorrollen rundt enkeltbruker med sammensatte behov. Kvalitet. Fastlegge standarder på tjenestenivå, kvalitetssikre KOSTRA funksjoner og utvikle kompetanse for å kunne ta i bruk nye arbeidsmetoder som legger til rette for at bruker/klient skal bli i stand til å påvike egen livssituasjon. Brukerperspektivet skal være overordnet i gjennomføringsfasen. Ressurser. Vurdere og iverksette konkrete tiltak opp mot effektivisering og innsparingsgevinster. Det må legges vekt på å utvikle ny metodikk på området. Samarbeid. Utvikle modeller for samarbeid med det politiske miljø og i dette et spesielt fokus på interkommunalt samarbeid. Ta opp og fremme gode samarbeidsrutiner opp mot f.eks 2.linjen. Foreta en gjennomgang av tverrfaglige samarbeidsfora med tanke på samordning og videreutvikling. Om planarbeid generelt. Levanger kommune har vedtatt sitt eget plansystem. Dette definerer nærmere plannivå, planprosessen og maler for oppbygging av de enkelte plandokumentene. I tillegg reguleres arbeidet etter plan og bygningslovens % 20, lov om plan legging av helsetjenesten %5 og vi har benyttet rundskriv I - 30/99- handlingsplan og kommunal planlegging. Praktisk betyr dette at palen er bygd opp som en strategiplan som vil danne et enkelt og lesbart dokument og videre være et godt utgangspunkt for enhetenes virksomhetsplaner.
2 1.0 Overordnet MÅL. Nasjonalt: Hele befolkningen skal sikres god tilgang på offentlige helse -og sosialtjenester av god kvalitet uavhengig av kjønn, alder, bosted og ressurser. Nasjonal strategi legges langs 2 dimensjoner. En skal minske sykdomsbelastningen og øke helsemessige og sosiale ressurser i befolkningen. Ideologisk forankring blir da å utvikle strategier omkring Mestring, deltagelse og læring (yrkesmessig og sosial deltagelse) Lokalt: Kommunens ansatte skal bistå den enkelte slik at de får et liv med aktiv deltagelse, medbestemmelse og trygghet. Hovedmål Bevist satsing på kulturen som metode for økt livskvalitet i det helsefremmende arbeidet Tilbud med riktig kvalitet tilpasset brukers behov. Bidra til å utvikle nettverk og møteplasser innenfor lokalsamfunnet. Med rom for sosialt og kulturelt mangfold. Ideologisk bygger dette på LEON prinsippet som bygger på bevisstgjøring av org til å yte tjenester til rett person, til rett tid og med god kvalitet og riktig pris. Verdisettet bygger på respekt for enkeltmenneske og et positivt menneskesyn.
3 STRATEGIER: Gjennom å tilrettelegge for etablering av gode boligmiljøer for alle boligsøkende med nødvendig bistand og oppfølging basert på individuelle behov. Gjennom sektorovergripende samarbeid bidra til at fysiske og psykososiale barrierer, som hindrer deltagelse i samfunnet, bygges ned. Gjennom sektorovergripende samarbeid bidra aktivt til å opprette møteplasser/arenaer som bidrar til den enkeltes mestring, deltagelse og nettverksdannelse. Utvikle en samarbeidsform som vil gjøre oss i stand til å gi best mulig hjelp til den enkelte rusmisbruker på et så tidlig tidspunkt som mulig. Bevisstgjøring av brukerperspektivet i organisasjonen skal være et satsningsområde. Utvikle/videreutvikle arbeidsmetoder for å fremme mestring og deltagelse ved å tilrettelegge for nettverksdannelse og likemannsarbeid og utprøving av aktiviteter/arbeid. I denne sammenhengen skal interkommunalt samarbeid vurderes. Videreutvikling av individuell plan og koordinering omkring enkeltpersonen som arbeidsmetode skal være et satsningsområde. Samordnet innsats i rehabilitering, forebygging og helsefremmende arbeid opp mot barn og unge Få på plass et døgnrehabiliteringstilbud for personer i alle aldersgrupper med omfattende pleiebehov. Ved å tydeliggjøre ansvarsforhold vedrørende boligplanlegging og tildelingsprosedyrer samt å tilrettelegge for at organisasjonen har rett kompetanse i forhold til de ulike fagfelt. Tilrettelegge for målopprettet opplæring av ansatte. Utvikle holdninger slik at krav til datasikkerhet blir overholdt. IKT tilrettelegges for å produsere, lagre og spre informasjon og kunnskap Forankre og samordne (re)habilitering, forebygging og helsefremmende arbeid i organisasjonen. Oppfølging av sykemeldte og personer på yrkestettet attføring skal være et satsningsområde. 1)Finne sentrale statistikkparametre for tjenesteytingen innen H/S-tjenesten a) P/O gjennomført bruk av Gerix /Iplos b) Sosialavdelingen Antall langtidsklienter reduseres c) Helsestasjonstjenesten smitteforebyggende arb. d Barnevern
4 3 Analyse vurdering 3.1. Generelt Ut fra målet for forprosjektet har vi forsøkt å legge til rette for at arbeidet med selve planen skal gi et godt og oversiktlig planverktøy som skal være lett å bruke opp mot virksomhetsplaner og opp mot etatens årsmelding. Prosessarbeidet i gjennomføringsfasen blir det viktigste å fokusere på. Vi har allerede i dag mange gode fagplaner. Disse må kunne danne grunnlaget for prosadelen i planen. Vi har også forsøkt å forenkle stoffet i prosjektplanen ved å tenke i tabeller. Som mandatet sier, har vi analysert og vurdert opp imot struktur, kvalitet og ressurser. Stikkord i denne analysen har vært brukerperspektivet, samarbeidsformer, ressursforvaltning og felles tenkningsgrunnlag (ideologi). 3.2. Lovverket. Det er et stort og omfattende lovverk med mange forskrifter innenfor HSO feltet. Går en inn i dette, viser det seg at intensjonen med de enkelte er stort sett lik og vi har ikke i stor nok grad satt dette opp som grunnlag for de målsettinger som i dag har. Det er derfor ikke sammenheng mellom lovens bokstav, de mål vi har laget og tiltakene som er foreslått gjennomført. Det blir da vanskelig å se konsekvensene av valg som blir gjort. Drøfting rundt dette mangler i dag. 3.3. Statlige prioriteringer og øremerkede tilskudd De prioriteringer som er gjort i fagfeltet har i stor grad fulgt de prioriteringer som er gjort sentralt, men det er i liten grad sett på sammenhenger mellom sammenfallende områder. Pleie og omsorgsavdelingen har i flere år hatt til dels store øremerkede tilskudd. Dette har vanskeliggjort helhetstenkning og også gjort det vanskelig å vurdere ressursbruken totalt. Midler som nå kommer som øremerkede tilskudd til arbeidet med psykisk helse har til nå hatt et kortsiktig perspektiv, og for mye opp mot det helsemessige. Planen for bruk av midlene for 2002 vil kunne danne et godt utgangspunkt for det videre arbeid. Tilskudd via prosjektmidler er bra utnyttet på flere områder, men det vil være et stort potensiale for større tildelinger til spesifikke oppgaver. Dette betinger at vi utvikler en mer prosjektorientert organisasjon. 3.4. Kvalitet. 3.4.1. Avklaring av standarder/nivå. Kvalitet på tjenester i fagfeltet henger sammen med mange forhold. Det moderne helsevesenet har skapt store forventninger i befolkningen til hva som kan tilbys av tjenester og helbredelse av sykdom. Uavklarte forventninger hos bruker og tjenesteyter, vil kunne skape forskjellige oppfatninger, både når det gjelder nivå på tjenestetilbud, utforming av tilbudet og målsettinger. Det kan derfor bli til dels store forskjeller i hvordan hver enkelt arbeidstaker definerer oppgaveløsninger og nivå. Vi har i dag få konkrete standarder som sier noe om nivået på tjenesteproduksjonen. Dagens planer er lite egnet til å brukes som et felles redskap for administrativ og politisk ledelse. Kvalitetsbegrepet er også ofte fraværende i de debatter som går mellom administrativ og politisk ledelse.
5 3.4.2. Måling av kvalitet verktøy for kvalitetssikring. Staten v/fylkeslegen pålegger kommunen gjennom lov om statlig tilsyn å framlegge et system for kvalitetssikring. Dette arbeidet er igang, men avdelingene mangler standarder for hva vi kan gi av tjenester og hvilket innhold de har. Vi mangler også et verktøy for vurdering av kompetanse i personalgruppen. Når det gjelder verktøy for måling av kvalitet på tjenesten har vi i dag Gerix og et nytt system som i disse dager utvikles på sentralt plan. Dette kalles IPLOS. Her må vi sette inn et krafttak for å kvalitetssikre de tall som finnes for Levanger. Disse må i neste omgang vurderes opp mot sentrale statistikker og også opp mot sammenlignbare kommuner. Det finnes i dag lite kunnskap om de verktøy som finnes og det må opplæring til slik at vi bedre kan utnytte de IT baserte verktøy vi har på området. I gjennomføringsfasen må en se på hva andre grupper i FORNY har kommet fram til f.eks GR 9 og GR. 11. Disse jobber med bestiller / utførermodell og styringssystem 3.4.3. Brukermedvirkning. De enheter som omfatter fagområdet er til for de menneskene som har behov for våre tjenester. Å ivareta brukermedvirkning i den individuelle prosessen, i utviklings- og planarbeid er en av de viktigste utfordringene framover. Ansvar m.h.t. igangsetting og oppfølging av ansvarsgrupper, er ikke avklart. En nøkkelposisjon i den individuelle re- /habiliteringsprosessen er koordinatorfunksjonen. Det er behov for å få nedfelt funksjonens innhold, ansvar, ressursbruk og kompetanse., etter hvert som erfaringene i prosjektet Brukermedvirkning og koordinering blir tydeliggjort. Omfanget av en koordinerende virksomhet rundt enkeltbrukere med sammensatte behov, ser vi ennå ikke omfanget av. Imidlertid ble det ved en undersøkelse/gjennomgang i 99 identifisert 85 ansvarsgrupper i arbeid i kommunen. Det var nok ikke et nøyaktig tall, men gir oss likevel en pekepinn på mulig omfang i dagens situasjon. Det bør foretas en gjennomgang av kriterier for opprettelse av ansvarsgrupper. Til nå har samarbeid med brukerorganisasjonene i planarbeid foregått i form av høringsuttalelser. Brukere har derfor ikke deltatt i planprosesser, og det utvikles ikke eieforhold til planverktøyet. I helse-kulturarbeidet er det utviklet former for brukermedvirkning som det er aktuelt å videreutvikle. 3.4.4. Ivaretakelse av ansatte. Holdninger som et positivt menneskesyn, respekt, fokus på ressurser og ansvar, må gjennomsyre kommunikasjonen/ samhandlingen mellom ansatte og bruker, men også samhandlingen mellom ansatte og ledelse og i samarbeidsrelasjoner generelt. Medarbeidere må selv føle seg anerkjent og verdsatt i organisasjonen, dersom de skal kunne formidle de samme holdninger til brukeren. Det er behov for en gjennomgang av personalpolitikken. Det mangler rutiner for oppfølging av sykemeldte, attføringsarbeid og medarbeidersamtaler. Pr. mai 2002har Levanger Kommune inngått forpliktende avtale med t-etat om å bli IA bedrift. 3.4.5. Utviklingsarbeid i rehabilitering forebygging og helsefremmende arbeid. Sykdomsbildet er i dag i større grad enn tidligere preget av sykdommer vi lever med, ikke blir helbredet av. Mange med kroniske lidelser/sykdommer og funksjonshemminger i alle aldre har sammensatte behov, og trenger oppfølging fra flere instanser for å kunne leve det livet de ønsker. Langtidssykemeldinger og antall uføretrygdede øker stadig. Det er først og fremst personer med muskel-skjelettlidelser og psykiske lidelser som topper disse
6 statistikkene. Også her dreier det seg i stor grad om sammensatt problematikk, og flere instanser er involverte omkring den enkelte bruker, - ofte helsevesen, en arbeidsgiver, Trygdeetat og A-etat. Lovverk, utfyllende forskrifter og sentrale dokumenter forankrer rehabilitering, forebyggende og helsefremmende arbeid i kommunene, fordi det er her menneskene bor og virker. En god bolig, arbeid og/eller aktivisering, trygge lokalsamfunn/nettverk og sosial og samfunnsmessig deltagelse er faktorer som generelt har betydning for livskvaliteten for oss alle, enten vi har spesielle behov for tilrettelegging eller ikke. I helse-kultur-arbeidet har den helsefremmende dimensjonen blitt satt på dagsorden, - det handler om å gripe fatt i de positive mulighetene for vekst og utvikling hos den enkelte. Gruppen ser det som viktig å videreutvikle arbeid som kom i gang i forbindelse med Helsekultur-satsningen, og utvikle nye tiltak i samme ånd. Rapporten Arbeid Aktivisering Bolig Fritid Kultur omhandler sentrale tilbud, hovedsakelig for personer med psykiske lidelser og utviklingshemming. Oppfølgingen av rapporten må integreres i prosessene i gjennomføringsfasen. Det er behov for å samordne innsatsen mot barn og unge for å fremme gode oppvekstmiljø. Hvordan forene innsatsen i rehabilitering, helsefremmende og forebyggende arbeid opp mot barn og unge? Gruppen ser at dette bør være et tema som settes på kartet i gjennomføringsfasen, og der alle faggrupper som arbeider med barn inviteres til å delta i å utvikle en felles strategi som munner ut i konkrete handlinger. Viktige arenaer for innsats vil være skole, barnehage og helsestasjon. I forhold til barn, er selvfølgelig foreldre en viktig målgruppe. Helsesøstertjenesten har deltatt i et statlig prosjekt i foreldreveiledning, og har opparbeidet kompetanse på området. Deler av et utviklingsarbeid som nevnt ovenfor, bør kunne utprøves i prosjekter og ved hjelp av eksterne midler. 3.5. Struktur 3.5.1. Organisasjon. Kommunestyre Kontrollutvalg Plan-og utviklingskomité Politisk Administrativ Stab Ass. rådmann Formannskap Ordfører Rådmann Ass. rådmann Driftskomité Næringsselskap Tomteselskap Distrikt Sør Skogn bu Åsen os Ekne/Tuv os Drift og anlegg Vann og avløp Halsan skole Momarka bh Oppmåling Brannvesen Veg og park Resultatenheter Servicekontoret Forebygging og oppvekst Kemner Bygg og eiendom Støtteavdeling Distrikt Nord Staupshaugen Nesheim skole Ytterøy os Mule os Kultur Frol us Innvandrertjenesten Levanger os Nesset us Festiviteten Levanger fritidspark Boligforetak Utleiebygg Kontorbygget Interkommunale selskaper Teknisk saksbehandling Landbruk Barnevernet Helse og rehabilitering
7 Det har vært og er i gang til dels store organisasjonsendringer i kommunen. Ny organisasjonsmodell er politisk behandlet og vedtatt, og roller, ansvar og oppgavefordeling må avklares. De ulike enhetene/avdelingene innen fagfeltet er av ulik størrelse og representerer hele spekteret av tjenester. Det blir viktig å jobbe med å få et felles ståsted i ledergruppen, der alle plikter å ta ansvar for og forstå helheten, og der hovedfokus er rettet mot kvaliteten på møtet mellom bruker og ansatt i alle ledd. Konklusjoner i arbeidet med resultatenheter i gruppe 11, vil få betydning for den videre utviklingen av organisasjonsstruktur. avdelingens organisering. Vesentlige innspill opp imot denne gruppen vil handle om de berøringspunkt enhetene har til hverandre. Dette må gis større fokus i revideringen av strategiplanen. Rehabiliteringstjenesten skal i følge forskrift ha en koordinator på systemnivå. Det er behov for å få på plass en forankring av psykisk helsevern/rehabilitering/forebygging og helsefremmende arbeid på systemnivået. Dette er tjenester som er sterkt tverrfaglige/-etatlige. Det må etableres et system for barnevernsvakt. 3.5.2. Tverrfaglig/-etatlig/-sektorielt samarbeid, samordning av ressurser. I Levanger kommune foregår et omfattende samarbeid både rundt enkeltbrukere og i forbindelse med utviklingsarbeid og planarbeid. Arbeidet med en felles mal for individuell plan er ferdigstilt. Spesielt har Helse-kulturarbeidet bidradd til å utvikle ulike møteplasser. Vi ser behov for å foreta en gjennomgang av eksisterende modeller, for å vurdere om det er hensiktsmessig å samordne noe av denne virksomheten, eventuelt om det er aktuelt å iverksette andre former for endring. I denne vurderingen bør det tas opp om det er hensiktsmessig å danne nettverkssamlinger for ulike aktører i (re)habilitering/forebygging/helsefremmende arbeid med tanke på samordning/utvikling. Stortingsmelding 21 peker på at samordning av tjenester/tilbud i kommunen på tvers av målgrupper, vil være et gode for brukerne og gi effektiviseringsgevinst i bruk av personellressurser. Det er spesielt interessant å vurdere Psykiatrisk ressursbase som et samordningsorgan for alle målgrupper med sammensatte behov. Dette arbeidet er kommet godt i gang og det vil foreligge en forslag til jul -02. I denne prosessen er det også viktig å vurdere nettverk med tanke på samordne innsats for å fremme gode oppvekstvilkår for barn. I det samme arbeidet jobbes det også med modeller for forankring av kommunens satsing innen RUS arbeidet. Dette må vektlegges mye oppmerksomhet i revideringen. 3.6. Ressurser Innen fagfeltet har det de siste årene løpende blitt vurdert sparetiltak innen de ulike tjenesteområdene. I den grad det har vært mulig, har stillinger tidvis stått vakante, og det eksisterer restriktive holdninger til innleie av vikarer. I 2000 ble matpausen ekskludert fra arbeidstida, og dette utgjorde en klar innsparingsgevinst. Gruppen er av den formening at ulike samordningstiltak som er foreslått, vil gi innsparing på sikt. Flere prosjekter i Forny 2001 vil medføre endringer som vil redusere utgifter. Ytterligere behov for nedskjæring på kort sikt, betyr beskjæring av lovpålagte tjenester.
8 I de KOSTRA rapporter som er utarbeidet, ligger det etter hvert gode tall. Det blir viktig å samle disse og kvalitetssikre tallene opp mot våre egne statistikker. Vi har i dag for dårlige rutiner på å sette inn endringer. Det blir viktig å ansvarliggjøre personer/avdelinger på dette. Slik vi i gruppen ser det, er det ikke satt nok fokus på å utnytte de verktøy vi i dag har på området. Det må skapes en felles forståelse og det må lages kriterier for hvilket parameter som skal brukes som grunnlag for blant annet økonomiplanleggingen i avdelingene. Verktøyet må også forstås slik at det kan brukes internt og ekstern som et grunnlag for en fordelingsdebatt. 4.0 UTFORDRINGER. 4.1. Utfordinger. Brukermedvirkning Koordinering av tjenester omkring den enkelte bruker. Videreutvikle/forbedre brukermedvirkning i samhandling med enkeltbruker, i utvikling av tjenestetilbud og i planarbeid. (Verdier/holdninger/metoder). System for igangsetting/oppfølging av ansvarsgrupper/individuell plan. Ta i bruk felles mal for individuell plan, og drive info/opplæringsvirksomhet rundt denne. Dette er lagt til rehabiliteringskoordinator. Det må jobbes videre med tiltak for igangsetting av brukerundersøkelser. Personalarbeid Ivaretakelse av ansatte. Kvalitetssikring av personalarbeid: oppfølging av sykemeldte, ivaretakelse av eldre arbeidstakere, attføringsarbeid, medarbeidersamtaler. Viktig å få dette inn i lederopplæring. Det dreier seg om holdninger og metoder. IK- helse oppfølging. Struktur Organisasjonstilpasning jfr. vedtak for enhetene. Avklaring av ansvar, roller, struktur. Hensiktsmessig samordning av ressurser på tvers av målgrupper og avdelingsgrenser. Hensiktsmessig samordning av kontakt med ytre sektorer. Få på plass en koordinerende instans på systemnivå i re/-habilitering, og forankring av re-/habilitering, forebygging og helsefremmende arbeid på overordnet nivå, og i kommunen som helhet. Tjenestetilbud - utviklingsarbeid Øke bredden på differensieringen i tilbudet for personer med utviklingshemming, psykisk lidelse og funksjonshemming når det gjelder arbeid og aktivisering. (Jamfør Rapport: Arbeid Aktivisering Bolig Fritid Kultur). Utvikle grupperettede rehabiliteringstilbud for ulike målgrupper med vekt på mestring, motivasjon, læring og sosial og yrkesmessig deltagelse. Spesielt viktig opp mot mennesker i yrkesaktiv alder med skjelettmuskelplager og psykiske lidelser og eller rusproblematikk. Vurdere samarbeid interkommunalt når det gjelder rehabiliteringstilbud. Det må foretas en behovsanalyse. Kompetansebehov, på hvilket nivå skal rehab. foregå hvilke sykdommer og pasienter skal prioriteres. Fremme gode oppvekstvilkår for barn: Foreldreveiledning, øke kompetanse i forhold til enslige asylsøkere, organisere et system for barnevernsvakt, videreføring av helsekulturarbeid.
9 Arbeide mot en bemannet legevakt, - interkommunal løsning Gjennomføring av fastlegeordningen. Overholde frister i tråd med Barnevernloven. Takle økte utgifter Finne økonomisk dekning for aktivitetsendringer, som det ikke gis kompensasjon for, så som, moms på klesvask/leie, merutgift m/interkommunal legevaktsentral, endring i regler vedr. overgangsstønad for enslige forsørgere med barn over 3 år. Det foreslås ny struktur på tildeling av økonomisk sosialstønad med fokus på familier med barn. Vurdere gode metoder for årlig rullering av regnskap og budsjett. Utvikle mal for konsekvensanalyser som adm og politisk ledelse kan bruke felles.
Viderutvikling av individuell plan og koordinering omkring enkeltpersoner Utvikle/videreutvikle arbeidsmetoder for å fremme mestring og deltagelse I denne sammenhengen skal interkommunalt samarbeid vurderes 10 Selve tiltaket: - målsettingen Kort beskrivelse: Beskrivelse av: Hva og hvordan gjennomføre tiltaket Gjennomføring Tid: Innen når? Ansvarlig organisasjon/person etc. Henvisninger (lenker) På bred basis utvikle kompetanse m.h.t å bistå personer i planprosesser og koordinere et samarbeidsteam Resultatenheter for Helseog rehabilitering, Forebygging, Barnevern gis et overordnet ansvar for (re) habilitering, forebygging og helsefremmende arbeid Veiledning av lokale grupper Lokale kurs Bruk av individuell plan Profesjonell ledelse av ansvarsgrupper fra 2003 Enheter Helse/rehab FoP, Barnevern, Innvandrertjeneste, Kultur Rehab.plan Viderutvikling av det eksisterende nettverket i Kultur gir helse som utviklingsarena for kommunalt ansatte, brukerrepresentanter og samarbeidspartnere utenfor kommunen Ansvar for å drive nettverket legges til en ansatt i Kultur en ansatt i Helse/rehab Enheter kultur, Helse/rehab Andre aktuelle enheter Kultur og helse
11 Selve tiltaket: - målsettingen Kort beskrivelse: Beskrivelse av: Hva og hvordan gjennomføre tiltaket Gjennomføring Tid: Innen når? Ansvarlig organisasjon/person etc. Henvisninger (lenker) Psykiatrisk ressursbase videreutvikles til en koordinerende enhet ift enkeltbrukere med tanke på å ivareta ansvaret for å vurdere omfattende saker omkring enkeltpersoner uavhengig av diagnose Ressursbasen får en bestillerfunksjon i organisasjonen: Ansvar for å bestille utfyllende vurderinger, individuell plan og koordinator, evt. etablering av ansvarsgruppe Enhet Helse/Rehab Aktuelle enheter Avklare/tydeliggjøre for publikum adresse/ansvarlig for henvendelse m.h.t ulike akutte brukerbehov og bekymringsmeldinger Serviceerklæringer 2003/2004 Aktuelle enheter
12 Samordnet innsats i rehabilitering, forebygging og helsefremmende arbeid opp mot barn og unge skal være et satsingsområde Selve tiltaket: - målsettingen Kort beskrivelse: Beskrivelse av: Hva og hvordan gjennomføre tiltaket Gjennomføring Tid: Innen når? Ansvarlig organisasjon/person etc. Henvisninger (lenker) Helsestasjonen skal videreutvikles til en arena for tverrfaglig virksomhet opp mot barn, unge og foreldre Gjennom samordnet tverretatlig initiativ prioritere forebygging av psykososiale problemer blant barn og unge på bakgrunn av den viten vi har om at kultur gir helse Planlegge ved å videreutvikle de involverte (også ift funksjonshemming og flyktninger) Helsestasjon for ungdom Foreldregrupper for flyktninger/asylsøkere Iversetting av nye tiltak/ videreutvikling av tiltak gjennom psykiatrimidler dersom evaluering er positiv, eventuelt utvikle alternative tiltak gjennom samordnede prosesser 2003/2004 2003/2004 Enhet FoP har hovedansvar Enhet Barnevern, Enhet Helse/Rehab, Enhet Innvandrertj. trekkes inn Enhet FoP/ Enhet Barnevern/Andre enheter trekkes inn Arbeidsgruppe for opptrappingsplan Psykisk helse Veileder for Helsestasjonsog skolehelsetjenesten Opptrappingsplan Psykisk helse Satsing på Barn og ungdom St. meld. Nr 40 (2002-2002)
13 Samarbeidsprosjekt mellom Levanger kommune ved FoP og Bv og BUP, Helse Midt-Norge Barnegruppe (gruppe for barn av foreldre med psykiske vansker Oppstart 2003 Enhet FoP/ Barnevern Samarbeidsprosjekt BUP og Levanger kommune Opptrappingsplan Psykisk helse Adresse for ansatte / samarbeidspartnere for drøfting ift barn og unge som har vært utsatt for seksuelle, psykiske eller fysiske overgrep. Samarbeid mellom Levanger kommune og lensmannskontoret Barn i krise (ressursgruppe for overgrepssaker) Videreutvikling 2003/2004 Enhet Barnevern har hovedansvar Enhet FoP deltar Helse- og rehab kan trekkes inn. Samarbeid med lensmannskontoret Seksuelle overgrep mot Barn www.nrsb.no Opptrappingsplan Psykisk helse St. meld mr 40 (2001-2002) Koordinert innsats fra hjelpetjenestene opp mot skolene på grunnskolenivå Vil i første omgang dreie seg om tilbud til enkelte skoler Ressursteam skoler (tilbud fra hjelpetjenestenevidereutvikling av skolehelseteam 2003/2004 Enhet FoP i samarbeid med enhet Barnevern Drøftes opp mot skole Andre enheter trekkes inn Opptrappingsplan psykisk helse Satsing på barn og ungdom Innføring av Olweus-programmet mot mobbing og anti-sosial adferd i grunnskolen, omfattende program som griper inn i skolens hverdag, i livet i klasserommet og kameratflokken Programmet ledes av Olweus, og lokalt av utlærte instruktører i kommunen Innføring av Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial adferd 2003/2004 Enhet FoP ved PPT Samarbeid/ansvar skoler. Ledes sentralt av Olweus/lokalt av utlærte instruktører Regjeringens handlingsplan mot barne- og ungdomskrim. Satsing på Barn og ungdom Kongens/ Statministerens oppfordring mot mobbing
Selve tiltaket: - målsettingen Kort beskrivelse: Beskrivelse av: Hva og hvordan gjennomføre tiltaket Gjennomføring Tid: Innen når? Ansvarlig organisasjon/person etc. Henvisninger (lenker) 14 Åpent arenatilbud for ungdom/ Senter for frivillighet Samarbeid frivillige lag/ Foreninger/organisasjoner Halloi i Skognhallen/ Levangerhallen Støtte/oppfølging av Solhaug Landsted/ Nettkafeen Senter for frivillighet/ Fenka 2003 2003/2004 Enhet Kultur Samarbeid med skoler/ Helse/rehab/barnevern Lag/foreninnger Enhet kultur/ Helse/rehab Barnevern kan trekkes inn Opptrappingsplan Psykisk helse Kultur/helse Opptrappingsplan psykisk helse Kultur/helse Ta initiativ til et tverrsektorielt prosjekt med forebygging av belastningslidelser og psykiske lidelser Målgruppe: Barn og unge i ungdomsskole og videregående skole Barn med funksjonshemming Ta initiativ opp mot prosjektet Kultur og folkehelse i et distriktsfylke Alternativt utforme eget prosjekt i samarbeid med utvalgte skoler Sanserom (prosjekt Sttaupshaugen) 2003/2004 Enhet kultur/ Enhet Helse- og rehab Staupshaugen verksted Arbeidsgruppe for Opptrappingsplan psykisk helse Opptrappingsplan Psykisk helse Kultur/helse Gjennom aktivt og målrettet kulturdeltagelse styrke mestring Ift sosial og kulturell kompetanse Mestringsprosjektet (Kulturprosjekt 2 skoler og 3 barnehager) Fortløpende Enhet kultur Samarbeid med skoler/ barnehager og Helse/rehab Drøftinger med andre enheter Opptrappingsplan Psykisk helse Kultur/helse
15 Selve tiltaket: - målsettingen Kort beskrivelse: Beskrivelse av: Hva og hvordan gjennomføre tiltaket Gjennomføring Tid: Innen når? Ansvarlig organisasjon/person etc. Henvisninger (lenker) På bred basis utvikle kompetanse m.h.t å bistå personer i planprosesser og koordinere et samarbeidsteam Resultatenheter for Helse- Og rehabilitering, Forebygging, Barnevern gis et overordnet ansvar for (re) habilitering, forebygging og helsefremmende arbeid Veiledning av lokale grupper Lokale kurs fra 2003 Enheter Helse/rehab FoP, Barnevern, Innvandrertjeneste, Kultur Viderutvikling av det eksisterende nettverket i Kultur gir helse som utviklingsarena for kommunalt ansatte, brukerrepresentanter og samarbeidspartnere utenfor kommunen Ansvar for å drive nettverket legge til en ansatt i Kultur en ansatt i Helse/rehab Enheter kultur, Helse/rehab Andre aktuelle enheter
Selve tiltaket: - målsettingen Kort beskrivelse: Beskrivelse av: Hva og hvordan gjennomføre tiltaket Gjennomføring Tid: Innen når? Ansvarlig organisasjon/person etc. Henvisninger (lenker) 16 Psykiatrisk ressursbase videreutvikles til en koordinerende enhet ift enkeltbrukere med tanke på å ivareta ansvaret for å vurdere omfattende saker omkring enkeltpersoner uavhengig av diagnose Kontinerlig Enhet Helse/Rehab Aktuelle enheter Avklare/tydeliggjøre for publikum adresse/ansvarlig for henvendelse er m.h.t ulike akutte brukerbehov og bekymringsmeldinger Serviceerklæringer 2003/2004 Aktuelle enheter
17 Selve tiltaket: - målsettingen Kort beskrivelse: Beskrivelse av: Hva og hvordan gjennomføre tiltaket Gjennomføring Tid: Innen når? Ansvarlig organisasjon/person etc. Henvisninger (lenker) Fremskaffe oversikt over boligbehovet for vanskeligstilte i boligmarkedet Fremskaffe hensiktsmessige og rimelige boliger for målgruppen Kartlegging av behov Bygge eller omdisponere komm.boliger Kjøp/leie i det private marked Breidablikktunet 2004 Boligkontoret Helse og sosial Bygg og eiendom/boligforv. Boligkontor Bygg og eiendom/tomtesels. Husbanken Boligsosial handlingsplan Tilrettelegging for etablering av gode boligmiljøer for alle boligsøkende med nødv. Individuell bistand og oppfølging Integrering Riktig tilpasset standard Gode oppvekstmiljø Fagenheten Boligforetak/boligkontor Flykt.kont/helse og rehab. Fagenhetene Org.levanger kommune Tydeliggjøre ansvarsforhold og oppgavefordeling Budsjett og planarbeid Klargjøre rutiner, utarbeide prosedyrer Ved revisjon Høsten 02 Rådmann Boligkont/boligforvaltning KF Økomomiplan 02-05 Forny 2001 rapp.7 Tilrettelegge for at organisasjoner har rett kompetanse Saksebehandlere får nødvendig kompetanse; opplæring og skolering 2002/2003 Boligforvaltning KF / De ulike enheter Utnytte husbankens finasieringsmuligheter Møter med Husbanken 2 g. Pr.år Boligkontoret Husbanken
STRATEGIER RUS: Utvikle en samarbeidsform som vil gjøre oss i stand til å gi et best mulig tilbud til den enkelte rusmisbruker på et så tidlig tidspunkt som mulig. Selve tiltaket: - målsettingen Kort beskrivelse: Avklare relevant ansvar, oppgaver og samarbeidsformer relatert til samkommuneprosjektet(isk) Beskrivelse av: Hva og hvordan gjennomføre tiltaket. Få forankring i ledelsen. Drøfte spørsmålet med de prosjektansvarlige og de aktuelle fagfolkene Gjennomføring Tid: Innen når? I tråd med prosjektet ISK Ansvarlig organisasjon/person etc. Prosjektkoordinator ISK i samarbeid med aktuelle enhetsledere Henvisninger (lenker) 18 Innhhered Samkommune(ISK) - Rusforebygging Forankre hovedansvaret for det rusforebyggende arbeidet (Inkl. Postkasse for henvendelser) Avklare og tydliggjøre ansvar mellom de ulike aktører tydliggjort i Servicerklæring Så snart tilbud/tjeneste er etablert Representanter fra PO, rehabilitering, forebyggende, barnevernet, kultur evt.andre Ruspolitisk handlingsplan Kompetanseheving/Kartleg ge kompetansebehov Samarbeid med AKAN Videreutdanning i forhold til rusproblematikk Innlemme en av AKANkontaktene i rusforebyggende arbeid Ved behov, samt knyttet til samlet kartlegging Des 2003 Hovedansvarlig for rusforeb.arbeid Hovedansvarlig for rusforeb.arbeid Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell/midt-norsk kompetanse-senter for rusfaget AKAN Viderutvikle Fortsterket Bofellesskap i Smørblomstveien. Informasjonsstrategi I tråd m Opptrappingsplan Psyk evaluere og legge til rette etter behov Utarbeide Serviceerklæring 2003-2006 Juni 2004 Distrikt Nord Hovedansvarlig for rusforeb.arbeid Opptr. Plan Psykiatri Innhhered Samkommune(ISK) - Rusforebygging
STRATEGI IKT 2000: Utvikle holdninger slik at krav til datasikkerhet blir overholdt. Selve tiltaket: - målsettingen Kort beskrivelse: Ivareta datasikkerheten jfr. lov og forkrifter på en forsvarlig og gjennomførbar måte Avklare relevant ansvar, oppgaver og samarbeidsformer relatert til samkommuneprosjektet(isk) Beskrivelse av: Hva og hvordan gjennomføre tiltaket Oppfølging av konsesjonssøknad Rullering av eksisterende sikkerhetsbok for håndtering av sensitive opplysninger risikovurdering av informasjonssystem Datatilsynets krav Vi må arbeide med å forbedre våre rutiner/organisering og holdninger Arbeide med bevisstgjøring av ansatte når det gjelder datasikkerhet Innarbeide gode rutiner for avvikshåndtering Se på muligheter for kommunikasjon/tilgang mellom ulike fagprogrammer Få forankring i ledelsen. Drøfte spørsmålet med de prosjektansvarlige og de aktuelle fagfolkene Gjennomføring Tid: Innen når? Periodisk jfr krav 2003/2004 2003 Ansvarlig organisasjon/person etc. IKT Enhetsledere i samarbeid med IKT Enhetsledere i samarbeid med IKT Enhetsledere i samarbeid med IKT Enhetsledere i samarbeid med IKT Enhetsledere i samarbeid med IKT Enhetsledere i samarbeid med IKT Enhetsledere i samarbeid med IKT Enhetsledere i samarbeid med IKT Henvisninger (lenker) Datatilsynet Sikkerhetsbok for håndtering av sensitive opplysninger 01.07.95 19 IKT-plan/Strategisk plan Samkommune - Frosta - Levanger - Verdal IKTstrategi
Gjennom sektorovergripende samarbeid aktivt bidra til å opprette møteplasser/arenaer som bidra til den enkeltes mestring, deltakelse og nettverksdannelse. Selve tiltaket: - målsettingen Beskrivelse av: Gjennomføring Ansvarlig Henvisninger Kort beskrivelse: Hva og hvordan gjennomføre Tid: Innen når? organisasjon/person (lenker) tiltaket etc. 20 Planlegging og drift av friluftsgruppen Tjuddur n Tilrettelagt friluftstilbud for personer knyttet til psykisk helsevern, andre Ukentlig dagsturer Enkeltoppdrag knyttet til vedlikehold kulturminner, opparbeiding av enkle friluftsanlegg (gapahuk m.v) Enhet kultur i samarbeid med helse- og rehabilitering Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998-2006) St. meld 61 (1991-1992) Kultur i tiden Senter for frivillighet møteplass/arena for barn og unge samarb.lag og forening, og det offentlige der frivillig arbeid. Utvikle partnerskap mellom offentlig, frivillig sektor og enkeltpersoner. Videreføre arbeidet med kutlur som virkemiddel i det forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende arbeid. Styrke samarbeidet mellom kommunen og Røde Kors om videreutvikling av Frivillighetssentralen. Realisere rusfri arena for og med ungdom i sentrum innenfor et flerbrukskonsept. 2003 Enhet kultur i samarbeid med Helse og rehab, bygg og eiendom, andre Stortingsmelding 16 (2003) Forny 2001, Kulturstrategier, rapport 10. Videreføre Askeladden prosjektet Litteratur, musikk, bilde, samtale Som virkemiddel i arbeidet med eldre på institusjon Ukentlig Holmegården, Breidablikktunet, St. Eystein 2003 Distrikt Nord, Distrikt Sør i samarbeid med enhet kultur. Frivillige lag og foreninger
21 Allsangkafe i Rådhuset Allsangtilbud i Glassgården for og med eldre (på institusjon/ hjemmeboende) samt tilsatte i komm. Barn og andre. Enhet kultur i samarb. med lag/foreninger Mestringsprosjektet Arbeid med musikk, drama og bildekunst for og med barn på 2 skoler og 3 barnehager Styrke arbeid med Kultur- og fritidsassistenter Ukentlig virksomhet i samarbeid mellom Musikk og kulturskolen, skoler og barnehager der kulturens betydning for mestring, livskvalitet og helse blir vektlagt. Samarbeid med HiNT, Røstad Utvikle og styrke kontaktbehov og samarbeidet mellom personer knyttet til psykisk helsevern og lag og foreninger Enhet kultur i samarb. Med 2 skoler, 3 barenhager og HiNT, Røstad Enhet kultur i samarbeid med enhet helse- og rehab. Opptrappignsplanen for psykisk helse (1998-2006) L-97 Kulturmeldingen Kultur i tiden Halloi i Skognhallen Åpent møtested for ungdom Rusfritt tilbud for og med ungdom i samarbeid mellom det offentlige og lag/foreninger Enhet kultur i smarbeid med helse- og rehab. og barnevern Solhaug Landsted Rusfri og kulturskapende arena for og med barn og ungdom drevet av private i samarbeid med det offentlige. 2003 Privat drift med støtte fra helse- og rehab, kutlur og barnevern. Samarbeid med Midt-Norsk komp. senter mot rus og rusforebyggingsprosjektet i Innherred Samkomm.
Døgnrehabilitering for personer i alle aldersgrupper i Levanger kommune 22 Strategier Selve tiltaket:- målsettingen Kort beskrivelse Utvikle gode (re)habiliteringstjenester på alle kommunens institusjoner, slik at de som har behov for døgnrehabilitering får den oppfølging de til enhver tid har krev på. Beskrivelse av: Hva og hvordan gjennomføre tiltaket Legge fysisk til rette for opptrening på institusjonene Utvikle gode samarbeidsrutiner med kommunens fysio ergoterapeuter og institusjonene Gjennomføring Tid: Innen når? 2003 Utarbeide arbeidsbeskrivelser med klar ansvarsfordeling i løpet av 2003 Ansvarlig organisasjon/person etc. Enhetsleder sammen med avd.leder og vaktmester (bygg og eiendom) Enhetsledere i DN, DS og helse-rehab. Henvisninger (lenker) St.melding 21 Ansvar og mestring Samordnet plan for medisinsk rehabilitering i Nord- Trøndelag Gi opplæring/øke kompetansen til ansatte på institusjonene. Intensivere arbeide med individuelle planer Legge til rette for hospitering, kurs og lignende i 2004 Opprette ansvarsgrupper. Enhetsledere i DN, DS og helse-rehab. Ansvarspersoner sammen med bruker. Forslag til plan for medisinsk (re)habilitering i Levanger kommune Videreutvikle samarbeide med og bruken av opptreningsinstitusjonene. Bjørnang Kastvollen Meråker Henvise brukere som kan ha nytte og glede av opptrening på opptreningsinstitusjonene, slik at de få sin opptrening der. Primærlege eller andre fagpersoner som har oppfølgingsansvar db k Veiledende retningslinjer for individuelle
med bruker individuelle 23 Andre som kan være aktuelle Holde god kontakt med både institusjon og bruker under oppholdet. Faste møter Avd.leder i hjemmetjenesten sammen med koordinator omsorgsplaner 2001 Styrke kontakten med spesialisthelsetjenesten Etablere faste rutiner ved innleggelse jevnlige møter hospitering Innen utgangen av 2003 Enhetsledere DN, DS og Helserehabilitering