Manuduksjon i pengekravsrett utvalgte temaer Manuduksjon v/ Gunn Karin Brunsvik 2. desember 2016 1
Pengekravsrettens plassering i rettssfæren Pengekravsrett hører inn under den alminnelige obligasjonsretten Grensesnitt mot flere rettsdisipliner, eksempelvis: alminnelig formuerett kontraktsrett erstatningsrett offentlig rett Pengekravsretten kan karakteriseres som læren om betalingsforpliktelser faget omhandler de særskilte rettsreglene som gjelder spesifikt for betalingsforpliktelsens eksistens, oppgjør og bortfall i utgangspunktet felles for samtlige pengekrav uansett stiftelsesgrunnlag, likevel slik at det finnes enkelte unntak og spesialregler Enhver betalingsforpliktelse må ses i sammenheng med det aktuelle stiftelsesgrunnlaget 2
Typiske stiftelsesgrunnlag Typiske grunnlag for stiftelse av pengekrav: kontrakt mislighold av kontrakt delikt offentligrettslige krav Hvorfor er pengekravets stiftelsesgrunnlag interessant? særlige foreldelsesfrister ulike regler vedrørende forsinkelsesrenter betydning for (tvungen) motregningsrett 3
Transport av pengekrav Pengekrav kan transporteres, men skilles mellom kreditorskifte debitorskifte Kreditorposisjonen er et formuesgode klar hovedregel: eieren av et formuesgode kan disponere over slike, enten ved salg, pantsettelse, gave etc. overdragelse av fordring kan også skje ved tvang, eksempelvis ved konkurs, ekspropriasjon, etc. krever ikke samtykke fra debitor kan som utgangspunkt overdras helt eller delvis Eksempler hvor transport er praktisk: i forbindelse med oppgjør, eksempelvis i kombinasjon med motregning metode for å skaffe likviditet 4
Kreditorskifte (cesjon) Cedent Cesjon Fordring Debitor cessus Cesjonar Fordring Debitor cessus, cedent og cesjonar Hva følger med fordringen i en cesjon? Kreditorbeføyelser og økonomisk interesse Tilknyttede rettigheter som kausjon og pant Grense mellom refinansiering og transport Renteproblematikk Debitor cessus' innsigelser Enkle pengekrav gbl. 25 Cesjonar får ikke større rett enn cedenten, debitor cessus har sine innsigelser i behold Omsetningsgjeldsbrev gbl. 15 Debitor cessus mister retten til visse innsigelser forutsatt at cesjonaren er i god tro Oppgjør overfor cedent med frigjørende virkning? gbl. 27 og 28 Unntak: avtale lov 5
Kreditorskifte (cesjon) prising av kravet De fleste fordringer har en pålydende verdi noen unntak Oppfyllelsesverdi og omsetningsverdi er ikke nødvendigvis sammenfallende Verdifastsettelsen tar ofte utgangspunkt i risiko for oppfyllelse Andre elementer som har relevans for verdifastsettelsen: renter/avkastning forfallstid sikkerhet markedsrelaterte forhold 6
Motregning innledning Blir påtvunget oppgjør Motkrav Hovedkrav Erklærer motregning Opphør ved oppgjør ved motregning vil to fordringer avregnes mot hverandre helt eller delvis opphør Frivillig motregning: avtale mellom partene i prinsippet ubegrenset (avtalefrihet) Tvungen motregning: adgangen til tvungen motregning gjelder som alminnelig regel i norsk rett motregningsadgangen kommer til uttrykk i loven, f.eks. gbl. 18 og 26 reelle hensyn står sentralt for vurderingen og forståelsen ikke en regel uten unntak 7
Motregning alminnelige vilkår Ulovfestede vilkår Komputabilitet Se f.eks. gbl. 7 (valuta) Gjensidighet være obs når man står overfor (i) det offentlige (ulike etater/avdelinger) eller (ii) konsernstrukturer (mor- og datterselskaper) Oppgjørsmodne krav hovedkravets frigjøringstid må være kommet motkravet må være forfalt Krav om motregningserklæring, se f.eks. Rt. 2014 s. 883 (45) Konnekse krav: utvidet adgang til motregning, men ikke et vilkår 8
Motregning gjensidighet Motkrav A Debitor / Cedent Kreditor / Debitor cessus B Hovedkravet overdras (cesjon) C Hovedkrav Cesjonar Kreditor Kan man transportere seg ut av motregningsposisjon? Enkle fordringer gbl. 26 debitor cessus beholder motregningsretten han hadde før han fikk kunnskap om cesjonen tidspunkt for erverv av motkravet sentralt forfallstidspunktet for motkravet relevant unntak ved konnekse krav/debitorinnsigelser Omsetningsgjeldsbrev gbl. 18 motregningsrett som utgangspunkt avskåret, jf. første ledd noen unntak mindre praktisk Vil erklærer motregning 9
Motregning gjensidighet (forts) A Debitor / Cesjonar Erklærer motregning Motkravet overdras (cesjon) C Cedent Dersom hovedkrav og motkrav ikke består mellom samme personer må det skje en cesjon for at motregning kan kreves må B akseptere oppgjør av motkravet ved motregning overfor A? Hovedkrav Motkrav Kreditor / Debitor cessus B Motkrav Gbl. 26 gir svaret legislativ støtte i gbl. 25 sammenheng med den (normalt) frie adgang til å overdra pengekrav Blir påtvunget oppgjør 10
Motregning oppgjørsmodenhet og mislighold Kan man misligholde seg inn i motregningsposisjon? typisk eksempel: hovedkravet forfaller før motkravet, hovedkravet misligholdes akkurat så lenge at motkravet forfaller og motregning erklæres deretter Misligholdsbeføyelser vil være tilgjengelig, men kan ha liten preventiv effekt Kraftig debattert problemstilling, ikke avklart de lege lata teorien peker i retning av at motregning ikke tillates i slike tilfeller noen fremholder at det bør gjøres en rimelighetsvurdering for unnskyldelige tilfeller analogi fra dekningsloven taler imot motregningsadgang 11
Cesjon + motregning = praktisk oppgjør 100 % Selger AS Morselskap AS Cesjon MUSD 100 kreditt MUSD 300 kontant Cesjon MUSD 100 kreditt 100 % Datterselskap AS Motregning Kjøper AS MUSD 100 aksjekapital Avtale om kjøp og salg av skip. Prislapp: MUSD 400 Datterselskap AS skal eie 25 % av aksjene i Kjøper AS, hvilket fordrer innskudd av MUSD 100 i aksjekapital Oppgjør: MUSD 300 kontant MUSD 100 selgerkreditt Transport av fordring fra Selger AS (cedent) via Morselskap AS (cesjonar/cedent) til Datterselskap AS (cesjonar) Oppgjør av aksjeinnskudd ved motregning Skip og aksjer oppgjort og Selger AS slipper å skaffe MUSD 100 i ny likviditet 12
Foreldelse i fugleperspektiv Hva er egentlig foreldelse, og hvorfor er det så viktig? Foreldelseslovens anvendelsesområde: 1 hvilke krav er gjenstand for foreldelse? Tre hovedspørsmål: fristens lengde fristens utgangspunkt fristavbrudd Lovens sterke stilling, se f.eks. Rt. 1999 s. 1755 13
Foreldelseslovens anvendelsesområde Foreldelsesloven gjelder for "fordring på penger eller andre ytelser ( ) når ikke annet er lovbestemt", jf. 1 Avgrensning mot tinglige rådighetsrettigheter (krav som bygger på eiendomsrett) Forholdet til vindikasjonskrav, restitusjonskrav, tilbakeføringskrav, etc. Rt. 2012 s. 506 Foreldelseslovens regler står også tilbake for annen særlovgivning, jf. fl 30 Reklamasjonsregler vs foreldelsesregler Er loven fravikelig? foreldelseslovens regler kan ikke avvikes til ugunst for debitor, jf. fl 28 nr. 1 første punktum unntak ifht. avtaler om fristforlengelse, jf. fl 28 nr. 1 annet punktum fravikelig utenfor de tilfeller som rammes av fl 28 (til kreditors ugunst) med avtl 36 som redningsbøye 14
Fristens lengde Krav foreldes som hovedregel etter 3 år, jf. fl. 2 en rekke særskilte foreldelsesfrister, jf. 4 flg. o bestemmelsen i 9 om foreldelse ved krav på skadeserstatning er særlig interessant og aktuell utover dette kommer enkelte tilleggsfrister, jf. 10 flg. o særlig 10 om uvitenhet og andre hindringer er eksamensrelevant 15
Forlengelse av foreldelsesfristen tilleggsfrist Tilleggsfristen i 10 nr. 1 skal redde fordringshavere som har "manglet nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren" ren beskyttelsesmekanisme for kreditor subjektiv vurdering av kreditors forhold: "fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap" innebærer en viss undersøkelsesplikt rettsvillfarelse gjennomgående ikke relevant Tilleggsfristens lengde er noe uklar ettersom foreldelse inntrer "tidligst 1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap" ren beskyttelsesmekanisme for debitor når foreligger "nødvendig kunnskap"? kreditor får uansett ett års frist til å påberope oppgjør o ordinær frist utløpt: tilleggsfrist på ett år o ordinær frist ikke utløpt (mindre enn ett år igjen): tilleggsfrist på ett år minus gjenværende ordinær frist 16
Forlengelse av foreldelsesfristen tilleggsfrist (forts.) Tilleggsfristen i 10 kan maksimalt forlenge foreldelsestiden med til sammen 10 år, jfr. nr. 4 ingen forlengelse av 20 års-fristen i 9 nr. 2 (skadeserstatning) Konsekvensen av tilleggsfristen i 10 er at maksimal foreldelsesfrist for alminnelige fordringer kan bli opptil 13 år 10 nr. 1 og nr. 4, jf. 2 og 3 unntak for fordringer med særskilte foreldelsesfrister 17
Fristens utgangspunkt Lovens hovedregel er at foreldelsesfristen begynner å løpe ved kravets forfall objektiv vurdering 3 nr. 1: "da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse" fastsatt forfallsdato hvis ikke fastsatt forfallsdato: den dagen fordringshaver tidligst kan fremsette påkrav/oppsigelse, jf. gbl. 5, 2. pkt. Særregel for krav som oppstår ved mislighold 3 nr. 2: "fra den dag da misligholdet inntrer" i utgangspunktet en presisering av nr. 1, men innebærer regelen også en modifisering? f.eks. mangelansvar for løsøre og fast eiendom: leveringstidspunktet er avgjørende for fristens utgangspunkt, jf. henholdsvis kjl., hvtj. og avhl. særregel for uaktsom rådgivning: misligholdet anses først inntrådt på det tidspunkt hvor den uaktsomme rådgivningen materialiserer seg i tap særlige regler ved forsinkelsesrente Særregler ved førtidig forfall ( 3 nr. 3) og krav som bygger på garanti ( 3 nr. 4) 18
Fristavbrudd Mest praktiske former for fristavbrudd er: erkjennelse, jf. 14 rettslige skritt, jf. 15 Erkjennelse kan skje uttrykkelig eller indirekte ved handlemåte, men må skje overfor kreditor virkningen av erkjennelse er at det begynner å løpe en ny foreldelsesfrist, jf. 20 Saksanlegg vil (som regel) lede til rettskraftig avklaring av kravet, som deretter kan tvangsinndrives virkningen av saksanlegg er at fristen løper videre, men foreldelse inntrer ikke tilstrekkelig å sende prosessvarsel, jf. 19 særlige regler for ny frist ved påtale, avgjørelse, avvisning, etc., jf. 21 flg. 19
Særlige foreldelsesregler Foreldelsesloven inneholder en del særregler for bestemte typer fordringer Særreglene kan gjelde fristens lengde, utgangspunkt og/eller fristavbrudd De generelle reglene supplerer særreglene Dersom foreldelsesregler slår ulikt ut for de ulike kolliderende rettsgrunnlagene, må foreldelse etter alle rettsgrunnlag foreligge før kravet er foreldet 20
Foreldelse og erstatning 9 - foreldelsesfrist for krav på skadeserstatning eller oppreisning to ulike frister og to ulike utgangspunkt 3 års frist og 20 års frist det er tilstrekkelig at en av fristene er utløpt 3 års fristen, 9 nr. 1: krav på skadeserstatning foreldes 3 år etter den dag da skadelidte fikk eller burde aktsomhetskrav skaffet seg nødvendig kunnskap om man må kjenne til grunnlag for å reise sak, herunder ansvarsgrunnlag skaden og den ansvarlige kumulativt, man må kjenne til begge avgjørende om skadelidte har "rimelig foranledning"/"hadde oppfordring til å gå til saksanlegg med utsikt til et positivt resultat", jf. Rt. 1994 s. 190, Rt. 1996 s. 1134 og Rt. 1997 s. 1070 21
Foreldelse og erstatning (forts.) 20 års fristen, 9 nr. 2: kravet foreldes likevel "seinest 20 år etter at den skadegjørende handling eller ansvarsgrunnlag opphørte" ikke noe krav til kunnskap fristutgangspunktet knytter seg til handlingen unntak som ikke omfattes av tyveårsregelen: o personskader i ervervsvirksomhet eller hvor skadelidte er mindreårig; og o den ansvarlige kjente eller burde kjenne til skadepotensialet Merk unntaket i 9 nr. 3 hva gjelder erstatning for personskade 22
Foreldelse og erstatning (forts.) De særlige fristregler i 9 gjelder ikke i kontrakt, 9 nr. 3 knytter erstatningskravet seg til et kontraktsbrudd eller en kontraktuell forpliktelse gjelder det vanlige fristutgangspunktet i 3 rådgivningsansvar reguleres av foreldelsesloven 9, så fremt det ikke er tale om "mislighold av en særskilt avtalt forpliktelse", jf. Rt. 2001 s. 1702 (advokatansvar) kritisert i teorien bankers og revisorers ansvar for uaktsom rådgivning forutsettes imidlertid i større grad for å være krav som "springer ut av kontrakt", jf. f.eks. Rt. 2000 s. 679 og Rt. 2002 s. 696. Erstatningskrav knyttet til personskade følger imidlertid regelen i 9 selv om det er oppstått i kontrakt lite praktisk 23
Foreldelsens virkninger Kreditor taper sin rett til oppfyllelse, 24 I flere sammenhenger anses likevel kravet for å bestå, likevel slik at dom eller inndrivelse er utelukket condictio indebiti (svik) gavebegrepet motregning, jf. 26 detensjonsrett pant, jf. 27 24
25 Foto: Wikborg Rein, Erik Burås/STUDIO B13, Ilja Hendel, istockphoto.com