Omsorgstjenester for eldre: noen norske og internasjonale erfaringer Frode F. Jacobsen Senter for omsorgsforskning Vest
Bakgrunn Nord-amerikanske forskeres opptatthet av den norske og nordiske velferdsmodell (Harrington) Erfaringer fra et internasjonalt prosjekt ledet av York University, Toronto, Canada (2010 2018, Kanadisk forskningsråd)
Dagens fokus Sykehjem og fysiske omgivelser, med hovedvekt på noen erfaringer fra det Canada-ledede prosjektet «Re-imagining long-term residential care: an international study of promising practices» Fysiske omgivelser for skrøpelige eldre utenfor institusjon
Re-imagining long-term residential care: an international study of promising practices 26 forskere fra 12 fagdisipliner (sykepleie, medisin, sosiologi, antropologi, filosofi, arkitektur, historie, medievitenskap etc) Og fra seks land: Canada, USA; Storbritannia, Tyskland, Sverige og Norge Flere studenter (master, PhD, post doc) Fra statistikk til feltarbeid Svært ulike faglige blikk inn i sykehjemssektoren
Organisering Fire forskningsgrupper: Tilnærminger til omsorgsarbeid Stab og arbeidsorganisering Systemer for styring, rapportering og ansvarliggjøring (accountability) Finansiering og eierskap
Lovende praksiser: Heller enn beste praksis Hva som er lovende avhenger av kontekst: Nasjonal Lokal Lovende, for hvem? Beboere/pasienter, pårørende, stab? Lovende i forhold til hvilket perspektiv? En praksis kan være lovende i ett henseende og ikke fullt så lovende i et annet
Å se etter lovende praksiser (promising practices) innebærer også: å identifisere negative praksiser å identifisere kontekster som hemmer og fremmer gode praksiser å være åpen for overraskelser! å oppdage spenninger innen sykehjemmet og mellom sykehjemmet og omgivelsene
Dagens presentasjon: Fokus på omgivelser i forhold til lovende praksiser og tilnærminger til omsorg og omsorgsarbeid Lokalisering Arkitektur Meningsfulle aktiviteter i og utenfor institusjon, bl.a. knyttet Aktiviteter som knapt kan ses! Mat Klær og klesvask Andre aktiviteter Samsvarer godt med tema i en dialogrunde som Helsedirektoratet har i disse dager, der fokus er på de tre hovedtemaene mat, aktivitet/fellesskap og helsehjelp.
Haugesund: «Et mer demensvennlig samfunn» (ikke fra prosjektet) Omfattende kursing knyttet til: Taxi Bank (kontanter over disk) Kjøpesenter Aktiviteter (kulturarrangementer, bedehus etc) Skoler
Alta (ikke fra prosjekt) Transporttilbud er knyttet sammen med helsetjenester for eldre Bl.a. bestilling på internett Dagsentertilbud, kafébesøk, shopping, arrangementer, kirkebesøk mm Hver tjenestemottaker har mulighet for en ukentlig plan!
Nære omgivelser: ro og fred? Lille Tøyen sykehjem Rokilde Sykehjem
Tysværtunet Sammenhengende omsorgstilbud, hvor de ulike omsorgsboligene er lokalisert i samme område sentralt i Tysvær. Beboere og besøkende kan gå tørrskodde fra bolig til ulike service- og kulturtilbud.
Tysværtunet (fra «Norsk Form») «I Tysvær kommune i Rogaland er omsorgssenteret Tysværtunet plassert i samme bygning som kulturhus, svømmehall og idrettshall. Mormor kan gå tørrskodd til idrettshallen og se datterdatteren spille fotball, og sønnesønnen kan stikke innom bestefar etter kino. Denne samlokaliseringen midt i sentrum kom til etter en ganske tilfeldig lunsjprat mellom omsorgssjefen og kultursjefen. Etter den samtalen startet samarbeidet som førte fram til flerbrukshuset. Samarbeidet mellom omsorgs- og kultursektoren førte til samlokalisering sentralt ved kommuneog kultursenteret i Tysvær. Sykehjem, omsorgsboliger, kultur, bibliotek, kino og idrettsaktiviteter for alle generasjoner er samlet på samme sted. Beboerne på Tysværtunet kan stikke innom kinoen, biblioteket, svømmehallen, eller få med seg en utstilling så ofte de vil.»
Fokus på de nære omgivelser Bergen: 34 sykehjem, jo nyere byggeår jo fjernere fra gode fellestilbud og felles rom Tysværtunet er et eksempel på meningsfulle og gode nære omgivelser I tillegg er det et eksempel på god arkitektonisk planlegging for et helhetlig pasientforløp God integrering i meningsfulle nære omgivelser kan: gi pasienter/beboere del i livet rundt institusjonen Invitere mennesker og aktiviteter inn i institusjonen (pårørende, frivillige, barn fra skoler og barnehager etc) Bidra til en gjennomsiktighet og «gjennomtrekk» som kan virke positivt inn på personalets omsorgsarbeid. Institusjonen blir dermed mindre lukket og avsondret.
Gode næromgivelser: erfaringer fra Canada og andre land Noen sykehjem i bl.a. Sverige og Canada: mest fornøydhet med institusjonen før ombygging til et mer «velegnet» og «moderne sted». Gamle sentralt beliggende institusjoner mer populære enn nyere i drabantene Eksempler på lovende lokalisering og fysisk miljø i Skandinavia (ikke med i det kanadisk ledede prosjektet): Haramtunet Strandcenteret Plejehjem, Greve kommune utenfor København (bl.a. bygget sammen med en togstasjon)
Private rom og fellesareal i sykehjem Luksusferiested image i sykehjem i Houston: leilighetene som har alt, eller har de det? Arkitektur for dårlig økonomi og lavere bemanning: et annet sykehjem i Houston. Stedet som mangler alt, eller gjør det det? Ensengsreformen: en viktig reform! Men hvordan skape gode fellesrom og et godt sosialt liv? Norske sykehjem: Mye er investert i bygninger. Gode og tilrettelagte ensengsrom Hva med fellesarealene? Mange verdifulle satsinger på aktivitet (e.g. musikkterapi) Men, hva med spontane aktiviteter? Spontane aktiviteter er en naturlig del av hverdagslivet!
«Sosiale veikryss» Bruk av fellesareal i sykehjem Observasjoner fra to større norske sykehjem (alle vaktskift): Påkostede vinterhager ved enden av korridorer brukes verken av beboere, pårørende eller stab Beboere setter seg gjerne nær heis eller nær døren til en beboer som får mye besøk En sentralt beliggende stue ment for større arrangementer ble mye brukt av alle, ligger «midt i trafikken» der flere avdelinger møtes og nær rapport- og medisintillagingsrom
Aktiviteter som i liten grad synes Jaber Gubrium: å følge med på aktiviteter er for mange eldre skrøpelige den viktigste aktiviteten! Canada: Sykehjemmet med utsikt til park med elv, mange fugler og dyr på ene siden og utsikt til trafikkert vei og handlesenter og skole på andre siden Flere skrøpelige beboere likte å se ut mot naturen og det rike fugle- og dyrelivet Likevel, de fleste beboerne satte seg med utsikt mot den trafikkerte og aktive siden!
Klær skaper noe! Hvordan man som skrøpelig eldre går kledd har med identitet og verdighet å gjøre Klær er med å skape rom- og situasjonsopplevelse! Klær er med på å skape et sted! Internasjonale erfaringer: Nest etter mat og måltider, var eldre i sykehjem mest opptatt av sine personlige klær og hva som skjedde med dem. Noen få steder hadde gode garderober, mens langt de fleste hadde en eller annen sykehuslikende versjon med små skap, ment for kortere opphold.
Velkledd i sykehjemmet Fra et tysk sykehjem: Beboerne er penere i tøyet enn det forskerne har observert andre steder. De har lærsko, pressede bukser, rene skjorter og strikkegensere som ikke er slitt eller i ufasong. Ingen har flanellsbukser. De er kledd skjorter som har høy kvalitet og sitter godt. Klærne matcher og vitner om at her har man brukt god tid til å velge hvilke klesplagg som passer godt sammen.
Rom for klesvask, en forsømt mulighet? Svensk sykehjem: egen vaskemaskin og tørketrommel på hvert rom/leilighet Oftere: vaskeri i kjeller uten vinduer. Personalet gruer seg for å bruke dem, og eldre beboere går aldri dit Vanlig: sentralvaskeri, klær som forsvinner, mister farge og fasong, krymper Noen steder: løsning «midt i mellom»: mindre vaskefasiliteter i de enkelte avdelingene, i samme etasje som beboerrom og fellesrom (bl.a. Ontario, Canada). En vanlig observasjon: eldre beboere deltar i vaskeaktiviteter og liker det!
Mat betyr mye! Fra et norsk sykehjem: «Det kombinerte kjøkkenet og spisestuen duftet av frokost kl.09 søndag morgen. Beboerne ankom i avslappet tempo og ble møtt av duftende morgenkaffe, toast og påsmurte skiver. 17 eldre bodde på avdelingen, men likevel hadde man to separate spisestuer med kjøkken. De fleste bordene var dekket til to personer. Under måltidet tok ansatte med seg stoler og satt seg ned med dem som trengte litt hjelp eller bare ville slå av en prat Litt seinere ble det laget banankake fra bunnen av, og duften fylte hele avdelingen. På kvelden kom det salat og grønnsakssuppe, som var laget på institusjonens egen kjøkken. Til dessert var det softis med sjokolade og karamellsaus. Beboerne så fornøyde ut og spiste med stor appetitt».
Noen observasjoner knyttet til mat og måltid Opplevelsene av måltid i det norske sykehjemmet var gjenkjennbare fra sykehjem også i andre land der man ikke var avhengig av ekstern sentralkjøkken. De eldre beboerne hjalp ofte til med matlaging, på avdelingskjøkkenet Skrøpelige beboere som ikke kunne delta fulgte med på bevegelser, lyder og dufter knyttet til måltid I et tysk sykehjem så vi blant annet en kvinne med demens som skrelte løk med en skarp kniv, med innøvde og sikre bevegelser. Dette var typisk ved sykehjemmet, og det var ingen rapport om ulykker. I sykehjem med sentralisert kjøkken savnet både beboere, pårørende og personale et lokalt kjøkken
Å bo og leve som skrøpelig eldre: noen innsikter De beste bosteder tillater et godt hverdagsliv Å designe ut fra klinikk og kliniske behov gir i mindre grad helsebringende omgivelser Noen konklusjoner for sykehjem: Luksusresorten i Texas vs Eget kjøkken er et udiskutabelt gode!
Dagtilbud for personer med demens, på gård: for brukere i og utenfor institusjon Våronn på Klones i Vågå Hauglandstræet gård
Arkitektur og omgivelser for dagtilbud: Grønn omsorg som eksempel Gårdsdrift for demente: minst 25 gårdstilbud i Norge Arkitektur og utforming som ikke signaliserer institusjon, og heller ikke primært helsearbeid Positiv respons fra de eldre brukerne og fra pårørende Gjenkjennbare aktiviteter for mange Ujevnt underlag, naturlige «friksjoner» og hindringer Variasjon i bygninger, rom og bruk Brukerne er særlig relativt unge menn, både i Norge og internasjonalt Mot et døgntilbud med overnatting?
Fra et grønn omsorg (inn på tunet) tilbud nær Oslo Dagtilbud for personer med demens Bærplukking, aktivitet og hukommelse
Noen konklusjoner: Involver beboere, stab, pårørende og frivillige så mye som mulig i arkitektonisk planlegging og planlegging av aktiviteter! Institusjoner og omsorgsboliger bør ha en så sentral beliggenhet som mulig! Tilgjengelighet for alle! Gode og tilrettelagte enerom i sykehjem er bra, men fellesrommene er også viktige! Mat bør i størst mulig grad tilberedes der folk bor! (i institusjon og utenfor) Det skaper også gode og meningsfulle aktiviteter! Klær spiller en stor rolle for identitet og verdighet! Planlegging av vaskerom er en svært viktig del av det å bo, og å være aktiv! Tilrettelegging for aktivitet og deltakelse i samfunnet er viktig for å kunne bo lenger og godt hjemme! Styrking av hverdagsliv og hverdagslige aktiviteter er viktig og helt forenlig med profesjonell helsehjelp! Tverrfaglig samarbeid viktig, i omsorgsforskning og omsorgsarbeid!