Høring forslag til retningslinjer for utsetting av anadrom fisk.

Fra NJFF-Rogaland Pb. 313 4291 Kopervik Til: Direktoratet for naturforvaltning Boks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Deres ref.: 2013/3169 ART-FF-AKJ Stavanger 07.06.2013 Høring forslag til retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. NJFF-Rogaland og lokale jeger og fiskeforeninger i Rogaland driver kultivering av laks i flere anadrome laksevassdrag i samarbeide med ulike regulanter og elveeigarlag. De anleggene vi er engasjert i er : Figgjoelva, Frafjordelva (SRJFF), Espedalselva, Årdalselva, Bjerkreimselva (BJFF), Håelva (Jæren JFL) i tillegg driver vi aktiv fiskestell i Ullaelva og Hålandselva. Elkem har konsesjonspålagt fiskeutsetting i Sauda, Sauda JFF kultiverer der sjøørret og laks i Storåna i Sauda Vassdragene i Rogaland er kraftig påvirket av vassdragsregulering, 70 % av potensialet er utnyttet i fylket. I tillegg er det ikke pålagt minstevannføring i flertallet av vassdragene og dette medfører at viktige storlaksstammer er sterkt påvirket av vassdragsregulering, og det naturlige produksjonspotensialet er sterkt redusert i mange vassdrag. I tillegg har kalking og retablering av laksestammene vært en stor suksess der fiskeutsetting og kultivering har vært en viktig faktor. I Rogaland har vi og en intensiv oppdrettsnæring og stadig økende biomasse derfor har vi sterkt reduserte sjøørretstammer i de fleste vassdrag i Ryfylke og sjøørretfiske i vassdragene er stengt p.g.a massiv lakselus infeksjoner og reduserte bestander. Vi ser og at i fra 2000 har vi fått større svingninger i laksebestandene. Laksefangsten i Rogaland i 2011 og 2012 er >60 tonn og vi har reetablert laksen i Bjerkreimselva, Frafjordelva, Vikedalselva, Rødneelva og Espedalselva gjennom kalking og utstrakt kultiveringsvirksomhet. Kalking kombinert med aktiv kultivering har vært en formidabel suksess og vi har levedyktige laksestammer i mange Ryfylkevassdrag til tross for den massive påvirkningen fra vassdragsregulering og oppdrettsnæringen (Rømt oppdrettslaks og lakselus). Formål for kultivering: Formålet med kultivering i viktige storlaksvassdrag som Espedal, Frafjord, Årdal, Ulla og Suldalslågen er å ivareta og styrke storlakstammene. I Figgjo er det å avbøte de ekstreme påvirkningene fra et utall påvirkningsfaktorer. I Bjerkreimselva er det reetablering i forbindelse med kalking. Oppsummering av noen overordnede element og anbefalinger fra NJFF Rogaland : Vi savner fokus i høringsnotatet på hovedtrusselfaktorene for de anadrome laksebestandene og at fokuset i forvaltningen rettes mot disse samt midlene benyttes mot

de 4 hovedfaktorene, i stedet for å rette skytset mot kultiveringsvirksomheten. Vi savner en differensiering og forståelse for behovet for kultivering i regioner der det er kraftig vassdragsregulering, intensiv oppdrettsnæring og regioner med sur nedbør. Det bør bli klarere. o Vassdragsreguleringer o Oppdrettsnæringen (med rømt oppdrettslaks sykdommer og lakselus) o Sur nedbør o Rasering av vassdragsmiljøet og redusert naturlig produksjonspotensialet (Vandringshindre, bekkelukning, eutrofiering, sanduttak, veibygging m. Flere) Vi er mot å fjerne kultiveringsanlegg i regulerte vassdrag der det er konsesjonspålagte fiskeutsettinger. Vassdragsreguleringene har en antatt større negative effekt på det naturlige produksjonspotensialet enn det som fremkommer i underlaget og kultivering er et svært kritisk element for å kompensere for dette tapet av naturlig produksjon Det må ikke legges ned kultiveringsanlegg og gå over til en genbankløsning uten at en grundig faglig evaluering foreligger som dokumenterer at en genbankløsning kombinert med endre metoder som habitatforbedringer + minstevannføringer gir et fullgodt alternativ til kultivering. Genetikk er et viktig element i høringen effekten av sur nedbør, vassdragsregulering og rømt oppdrettslaks har mye større genetisk påvirkning enn den effekt kultiveringsvirksomhet blir beskrevet å ha fra VRL. Valg av genbanks løsning har mange svakheter og vi vil belyse dette i separat avsnitt. Vi mener at kultivering basert på moderne prinsipper og i kombinasjon med kalking og høy kvalitet på biotopforbedrende tiltak (med gode underliggende finansieringsordninger) er i de fleste tilfeller et bedre alternativ til en genbankløsning. Fiskeutsettinger av laksesmolt behandlet mot lakselus i evt kombinasjon med slep av smolt, kan være nødvendig for å opprettholde bestanden i oppdrettsintensive områder. Vosso og Årdalsprosjektet er eksempler på dette. Denne metoden er et reelt alternativt til en sentral genbanks løsning. Denne høringen er viktig og det er bra å få fokus på og forbedre kultiveringsvirksomheten også belyse de positive effekter den kan ha i bestandsforvaltning. Vi støtter at det etableres gode rutiner gis opplæring og at vi får en sentral database for dokumentasjon og rapportering. Kultivering bør baseres ved metoder som er så nær opp mot den naturlige d.v.s rognplanting som utsettingsmetode på øyerognstadiet. Vi støtter forslaget med å etablere kultiveringsplaner og vi skisserer et alternativt forslag med en mer detaljert plan. Finansiering og støtte til drift, etablering av kultiveringssplaner og implementering av biotopforbedrende tiltak av vassdrag er svake/ikke eksisterende og vi er kritisk til forvaltningens innsats på dette området og vil foreslå det etableres et miljøfond (se detaljer i separat kapittel) for disse formålene. Her anbefaler vi et samarbeide med DN og NVE for å etablere en slik ordning. Miljøfondet må finansieres av Vassdragsregulantene og

Oppdrettsnæringen samt andre aktører som forringer de naturlige produksjonsforholdene i vassdraget. Konsekvensen og viktigheten av den store frivillighetsinnsatsen som legges ned i kultivering i vassdragene og den motivasjon som er tilstede lokalt til å forvalte vassdraget er ikke beskrevet, konsekvensen med hensyn på identifisering og gjennomføring av biotopforbedrende tiltak, oppsyn, god lokal forvaltning etc. eroderes ved å legge ned kultiveringsvirksomhet og ikke involvere lokalkunnskapen om vassdragene der den foreligger. Med den kritiske situasjonen for sjøørret er det lite som fokuserer på sjøauren i forslaget her er biotopforbedrende tiltak viktig, her bør og miljøfond være en viktig del av strategien videre slik at alle skadene som er påført mindre vassdrag og side bekker samt etablere gyteområder rettet mot sjø aure i hoved strengen kan gjennomføres i mye større grad enn i dag. Finansiering Høringen bærer og et preg av at VRL er av den oppfatning at kultiveringsvirksomhet i vassdragene blir drevet som i gamle dager med massive plommesekkuttsettinger, ingen stamfiskkontroll, bruk av blandede bestander og ingen veterinærkontroll. Dagens situasjon er at det drives med høy faglig integritet med strenge krav til veterinærkontroll, det tas skjellprøver av all stamfisk og vi er underlagt strenge krav til drift for eksempel til forhold til vanninntak i klekkeriene. NJFF Rogaland vil foreslå at det opprettes et MILJØFOND FOR ANADROME VASSDRAG til å finansiere en bedre forvaltning av de anadrome vassdragene våre. Dette er en av de store akilleshælene som vi observerer. Det er i dag begrensede fiskefondsmidler og noen små fond der det kan søkes om midler og finansiering er i dag en begrensende faktor og er i liten grad tilstrekkelig for en god forvaltning av vassdragene. Fondets bør finansieres av: Vassdragsregulanter (konsesjonspålegg og nye konsesjonspålegg re revisjon.) Oppdrettsnæringen (miljøavgift per produksjonsenhet, konsesjonsavgift) Fisketrygdavgiften Finansiering over statsbudsjettet. (DN/NVE) Miljøfondet kan benyttes til følgende tiltak: 1. Etablering av drifts og kultiveringsplaner i vassdrag 2. Investering og drift av kultiveringsvirksomhet 3. Gjennomføring av biotopforbedrende tiltak i vassdrag 4. Fiskeribiologiske undersøkelser a. Stamfisktelling og Vassdragsbonitering b. Monitoreringstiltak

5. Investering i utstyr til uttak av rømt oppdrettslaks 6. Fiskerioppsyn, etc. Forvalting av fondet bør ligge under Miljødepartementet Nedenfor vi vi gi kommentarer på enkelt punkter i høringsforslag og gi en oversikt over noen av aktivitetene og erfaringene våre. Og med fokus på enkeltvassdrag for å konkretisere at det er store lokale forskjeller og mange faktorer som må evalueres for å ta de rette valgene i forvaltning av et vassdrag. Kommentarer til 1.3.2 Kultiveringsvirksomheten bør dreies fra fiskeforsterkning til bevaringstiltak - o Er introduksjonen av genbanks baserte løsninger egentlig en annerkjennelse av at forvaltningen har tapt i kampen om forvaltning av villaksstammene i Norge? og at genbanks løsninger er avlat og at vi som nasjon med et spesielt ansvar for den atlantiske villaksen er i ferd med å gi opp? o Å gå over til genbanksbaserte løsninger betyr at vi har forvaltet stammene slik at vi setter inn tiltakene for sent. o Vi mener ensidig bruk genbank er feil bruk av midler og at det er alternative modeller som bør utredes, genbank bør være siste utvei i oppdrettsintensive områder der stammen er svært redusert/har risiko for at dener truet eller tapt. o Genbank er utsatt for sykdomsrisiko. o Er det ikke en bedre og ha lokale genbanker i mindre klekkerier med øye rogn. Basert på moderne kultiveringsprinsipper kombinert med biotopforbedrende tiltak, denne modellen vil og sikre genetisk og statistisk mer robuste stammer Bruk av genbankbaserte arbeidsmetoder som stamfiskkontroll, genetiske analyser og sykdomskontroll o Dette er beste praksis i dagens kultiveringsdrift og stamfisk kontroll, skjellprøver og etterlevelse av strenge krav er rutine. Etablere genetisk profil for bestandene i vassdrag - Forslaget Støttes Innføre krav til dokumentasjon av genetisk tilhørighet til den opprinnelige bestanden o Synes som et kostbart og lite realistisk forslag, er dette praktisk gjennomførbart? - Bruk av tidligst hensiktsmessige livsstadium o Implementert gjennom rognplanting i dag Nedenfor er 7 punkter som illustrerer flere problemstillinger re genetikk: 1. Sur nedbør Tapte bestander 2. Naturlig feilvandring av villaks mellom vassdrag 3. Vassdragsregulering effekt på storlaksstammene:. Høringen fokuserer mye på genetikk. Både Ulla, Årdal og Suldal, Frafjord, Espedal samt Figgjo hadde unike storlaksstammer som er sterkt påvirket av regulering. Vassdragene i Ryfylke med stor vannføring, kald elv og grovt substrat hadde storlaksstammer av stor nasjonal verdi. Redusert vannføring økt temperatur har hatt en negativ effekt med redusert mengde storlaks og endringer i stammene til større

innslag av mellom og smålaks. NJFF rogaland mener dette har mye større effekt på genetikk og bestanden enn kultivering. I noen få konsesjoner er det pålegg om kultivering, men ingen vassdrag har minstevannføringspålegg, regulanten har minimale pålegg, krav om finansiering og pålegg for den reduserte naturlige produksjonen. Derfor mener vi at det er grunnlag for videre drift av kultiveringsvirksomhet og fokus må være å få innført minstevannføringsregime, finansieringsordninger og reelle pålegg og systematisk arbeide mot regulanter for å bdre driftsrutiner og rette inn mot tiltak som gir bedre overlevelse av ungfisk. 4. Oppdrettsnæringens effekt på storlaksstammene Rømming av oppdrettslaks er den største genetiske trusselen mot villaksen. er det ikke bedre bruk av midler å rette inn tiltak mot å redusere muligheten for rømming, merking, og finansiering av uttak av rømt oppdrettslaks i vassdragene. Dagens situasjon er at det er frivillige dom utfører arbeidet, med minimal finansiering og bidrag fra næringen her må det innføres krav om en reel miljøavgift. 5. NINA slipper ut flere 10000 smolt i forsøk fra stammer i fra andre deler av landet i Høgsfjorden som forurenser de opprinnelige genetiske bestandene lokalt. 6. Eventuelle negative effekter av kultivering i forbindelse med økt andel rømt oppdrettslaks: Her må vi supplere manglende fakta i høringen, gjennom stamfiske tas det ut anselige mengder av rømt oppdrettslaks dette er overhodet ikke belyst i høringen og situasjonen ville være mye verre uten kultiveringsvirksomhet i Rogaland (tilsvarende i etneelva der frivillige har stått for utfiskingen av rømt oppdrettslaks). Stamfiske og kultivering gir oss og et grunnlag for å dokumentere rømninger og samle inn DNA materiale. Det vil være en risiko for at dette kan opphøre med forslaget fra DN. Som vi gjorde i 2010 i Figgjo og Bjerkreimselva, og fikk stengt laksetrappene og organisert uttak av rømt oppdrettslaks i oktober etter fiskeslutt. I tillegg sjekkes skjell dersom det er tvil av veterinær (Figgjo,Hå), og vi har overprøvt VESO sin vurdering av villaks og ikke benyttet fisken i videre kultivering. Bekjempelse og uttak av rømt oppdrettslaks og omlegging til moderne praksis i forvaltning av vassdrag må være viktigere enn å implementere kostbare genbanks anlegg med usikkert utfall og avvikle kultiveringsanlegg, genforurensningen fra oppdrettsnæringen medfører en skala forskjell i påvirkningsgrad. Kommentarer til Kapittel 1.4: Vår erfaring er at praksis på dette området i klekkeriene er i henhold til beskrivelsen. Dette er standard praksis og rutiner: forskrifter etterleves, tillatelser søkes det om, rapportering, tillatelser og veterinærforskrifter overholdes. Det er mye erfaring og stor kompetanse i klekkeriutvalgene så dette er ivaretatt i daglig drift, god ledelse og vilje til å lære å utvikle praksis. I tillegg er det kursing og rutinemessig opplæring som tilbys. Kommentar på kapittel 2.1 :

Bestandstilstanden for anadrome laksefisk er i flere vassdrag vurdert som kritisk. I slike vassdrag kan fiskeutsettinger være et viktig og kanskje eneste mulige tiltak for å redde en bestand. I slike tilfeller kan muligheten for å redde bestanden være viktigere enn de eventuelle negative effektene av fiskeutsettingene. Her er vi 100 % enig det er denne situasjonen vi opplever i mange vassdrag og det viktige er å sette inn tiltak tidsnok, de riktige tiltakene og basert på faktagrunnlag i samarbeide med relevante faginstanser kan de negative effktene elimineres. Kommentarer til pkt. 2.2 Krav til virksomheten - Kultiveringsplan NJFF-Rogaland støtter forslaget om vassdrags spesifikke kultiveringsplaner. Og de vil være et viktig verktøy til og iverksett de rette tiltakene og ha høy kvalitet på arbeidet i vassdragene. Nedenfor er en oppsummering av de elementer vi mener en kultiveringsplan kan inneholde basert på de erfaringer vi har gjort i arbeidet i Ryfylke: Formål og kultiveringsstrategi Etablere konkret handlingsplan Bestandskartlegging og etablering av robust faktagrunnlag: o Bonitering av vassdraget for å kartlegge gyteområder, fordeling i vassdraget og størrelse samt identifisering av mulige biotopforbedrende tiltak i vassdraget. o Stamfisktelling og registrering av gyteområder og gytegroper o Forbedret fangststatistikk ved SMS, WEB løsninger o Videotelling evt. Telleapparater i laksetrapp kan brukes til registrering av smoltutvandrings tidspunkt o Elfiske Stamfiske uttak: Beskrivelse av metode, valg av lokaliteter, registrering av andel rømt oppdrettslaks. Drift av kultiveringsanlegget Biotopforbedrende tiltak skal være en viktig del av planen: o Kartlegging av mulige tiltak rettet mot både sjøørret og laks o Beskrivelse av tiltak ene og plan for gjennomføring o Mulige tiltak: Etablere gyteområder Fjerne oppvandringshindre Reetablere kantvegetasjon og steingrupper for å etablere skjul og oppvekstområder. Utbedre feildesignede terskler Bekkerestaurering, åpne sideløp Etablere monitoreringsplan: Oppfølging og måling av effekt av tiltaket. Elfiske og fangststatistikk og bestandsmonitorering Sikre god dokumentasjon og rapporteringsrutiner

NJFF Rogaland utarbeider Kultiveringsplan i Frafjord elva, Espedalselva, Dirdalselvas og planen er å ferdigstille disse i 2013, Disse støttes og finansieres av FMRO og er finansiert av fiskefondsmidler. I tillegg er vi i arbeidet i Årdalselva sterkt involvert i samarbeid med UNI miljø, Lyse, Forvaltning og elveeigarlag med å etablere en moderne kultiveringsplan og driftsplan for vassdraget og prinsippene og læring danner basis for kultiveringsplan og strategi i de andre vassdragene. Stedegen stamme og bruk av vill stamfisk: Dette er en forutsetning for all drift i våre klekkerier, kun villfisk benyttes og kun lokal stamme. NJFF Rogaland er helt enige på disse punktene og mener det er riktig å ha et høyt nok antall stamfisk for å sikre genetisk variasjon. Valg av livsstadium: vi prioriterer rognplanting ved utsetting av øye rogn som primær metode i alle vassdragene så vi har allerede implementert dette elementet i forslaget. Sykdomskontroll Ingen klekkeri kultiverer multiple stammer. Vassdrag 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Frafjord X X X X X Årdal X X X X X Rødneelva X X X X X Vikedal X X X X X Lyseelva X X X X X Kvassheim X X Delvis Håland X X X Vormo Delvis Ulla X X Espedalselva X X Jørpeland X X Figgjo PLAN Stamfisktelling i Rogaland- Gjennomført av UNI Miljø, Lyse UNI Oslo/Alv A. Lyse. Dette gir en unik tidsserie og grunnlag for å etablere kultiveringsplan og etablere et robust faktagrunnlag for forstå effektene av vassdragsregulering, oppdrettsnæringen, og begrensende forhold i vassdraget. Kommentar til pkt 2.3: Tapt: Vi støtter forslaget i høringen Truet: Vi støtter forslaget i høringen, men det bør og åpnes for lokale genbanker med fiskeutsetting etter moderne kultiveringsprinsipper slik at innsatsen settes inn tidlig nok slik at bestanden ikke går tapt. Sårbar, Hensynskrevende og Redusert : Dette er tre viktige kategorier og forslagene i begge kategorier er fornuftig men vi støtter ikke å fjerne fiskeutsettinger i disse kategoriene, men det er viktig å evaluere status, strategier, metoder og forbedre fiskeutsettinger i disse bestandene I

vassdrag med regulering er det uaktuelt å redusere fiskeutsettinger uten grundig faglig evaluering av alternative tiltak. Svært God : Vi støtter forslaget i høringen. Kommentarer til pkt 2.4: NJFF Rogaland mener dette er et svært viktig punkt og støtter prinsippene i dette forslaget. Njff Rogaland i samarbeid med regulanten Lyse og elveeigarlaget i Årdal har gjennomført rognplantet øyerogn over anadrom strekning i Årdalselva perioden 2010-2012 og dette er en viktig del av kultiveringsplanen i vassdraget. Slik kultivering kan og gjennomføres ved lave-moderate kostnader ved et enkelt klekkeri til produksjon av øye rogn og bruk av vibertboks plantet direkte i grusen eventuelt i store rognkasser. Kommentar til avsnitt i høringen Fiskeutsetting kan medføre utilsiktet skade på bestanden med mindre man tar spesielle hensyn. Det har særlig blitt fokusert på risikoen for oppformering og spredning av parasitter og sykdomsframkallende organismer, og risikoen for å forandre fiskens og bestandens kvalitative egenskaper (fenotype og genotype). Det sistnevnte har sammenheng med det unaturlige miljøet i fiskeanlegget og utvelgelsen av stamfisk (antall og utvalg) Gjennom flere tiårsdrift og høy kvalitets kultiveringsaktivitet og profesjonelle fiskeforeninger med stor lokalkunnskap har vi ikke registrert sykdom, spredning av parasitter i Rogaland. Vi reagerer på den generelle karakteriseringen av kultiveringsdrift og det massive arbeidet som er gjort og det bør dokumenteres av forvaltningen og forskere. Forventer mer dokumentasjon og faktagrunnlag. Vår erfaring gjennom alle disse års klekkeridrift er det er forvaltningen som legger begrensing og skal regulere antall stamfisk ned i stedet for å gi tillatelse til det antall stamfisk som det søkes om dermed bidrar til å redusere bestandens feno og genotype. Kultivering i Rogaland I driften av vassdragene så er det tre hovedelementer vi vil vektlegge, Fiskeutsettinger er viktige men vårt prinsipp er at det skal kombineres med biotopforbedrende tiltak og ha systematisk læring, oppfølging og forbedring det er ikke kun utsetting/fiskeforsterking med hensyn på økt fiske som er drivkraften. Det er ved å bruke hele spekteret man lykkes. 1. Biotopforbedrende tiltak Dette er prioritet 1 i arbeidet i fiskeutvalgene. Frivillig innsats det er de samme personene som driver klekkeriene som identifiserer biotopforbedrende tiltak, legger ned en stor innsats i å kartlegge (i samarbeid med fagmiljøer, grunneiere regulanter og forvaltning) vassdragene, søker om midler og gjennomfører tiltak som styrker de naturlige gytemulighetene i vassdraget, eksempler er: Bekkerehabilitering, sikring av kantvegetasjon Etablering av nye gyteområder i partier i vassdraget der er ikke er gyteområder. Etablerer laksetrapper og vedlikeholder disse. Identifiserer og Utfisking av fremmede arter Generell drift av vassdraget

2. Kalking og reetablering har vært og er viktig og en fantastisk suksess i Rogaland. Men det har og gitt fiskeutvalgene og lokale en unik kompetanse og en kunnskap som DN og forvaltningen burde lyttet mer til og vi identifiserer nye vassdragsstrenger og vil fortsette å identifisere kalkingstiltak som må følges opp med reetablering da er det viktig å motivere de frivillige organisasjonene og elveeigarlagene med forutsigbare regler og rammer med finansiering dersom ikke skjer det svært lite i vassdragene. I tillegg motivere og opprettholde kompetanse. 3. Kultiveringsmetode og strategi: I Rogaland har vi lagt om til rognplanting ved utsett av øye rogn fra klekkeriene. I Årdal der det er konsesjonspålagt smoltproduksjon + rognplanting over anadrom laksestrekning og i deler av vassdraget med svak naturlig produksjon som i Tusso. Tabellen nedenfor viser hvor det rognplantes. Vi har gode erfaringer med metoden, med tett samarbeid med kompetente fagmiljø. Opplæring er gjort av UNI miljø, vi benytter vibertboks og øyerogna plantes direkte i elvegrus eller i store rognkasser, metoden gir gode resultater og vi setter ut på tidligste mulig livsstadium. Generelt er det de øvre delene av vassdraget som benyttes, utplantingen skjer der det er lite naturlig gyting eller partier med få/ingen gytere. Dette gjøres ved stamfisktelling, bonitering/gytegropsregistrering og observasjoner fra stamfisket. Vi vektlegger og ikke rognplante i de deler av vassdraget som utnyttes av sjøørreten. Områdene som benyttes vurderes m.h.p oppvekst og det registreresmed GPS og rapporteres til fiskeforvalter. Vassdrag 2008 2009 2010 2011 2012 Frafjord X X X X X Årdal X X X X Figgjo X X X X Hå X X X Flom Bjerkreim X X X Espedal X Flom X X Tabell med oversikt over de vassdrag vi rognplanter øye rogn i Rogaland 4. Så vil vi nevne noen vassdrag spesielt for å belyse viktigheten av lokale forhold som er viktige for valg av strategi. ULLA Flytting av Stamlaks Ulla er meget kraftig regulert i forbindelse med ULLA- FØRRE utbyggingen og det er ikke minstevannføringsregime. Ulla var en elv med stor vannføring, lav T og grovt substrat og med en unik storlaksstamme. Senkningen av vannføring medfører og et oppvandringshinder for laksen i midtre del i juvet. Vår kultiveringsstrategi er å flytte laks over oppgangshinder. SRJFF utfører stamfiske og flytter opp til 10 par over vandringshinderet, Tiltaket er fulgt opp med elfiske av AMBIO. Og resultatene er oppmuntrende (ref. pkt 2.4 i høringen) på Stamfisktellingene i 2011 og 2012 får vi og bekreftet dette ved > 500 laks i gytebestanden. Men det vi og erfarer i dette vassdraget er effekten av reguleringen på denne flotte laksestammen er større innslag av mellom og smålaks. Andre vassdrag med suksess der vi flytter laks over oppgangshinder er Dirdalselva

Figgjo, Verna vassdrag i nasjonal laksefjord. Figgjovassdraget har en ekstrem belastning: i. Vassdraget er regulert dette medfører et det er unaturlig rytme i vassdraget spesielt m.h.p vårflom. p.g.a reguleringen er det lange perioder med lite vann i fisketrappen, og smolt går i kraftverket fra øvre del av vassdrag(signifant oppvekstareal ii. Det er en vanvittig nedslamming av substratet p.g.a stor eutrofiering fra landbruk, husholdning og industri og p.ga boligbygging ved Ålgård har det vært en ekstrem belastning med avrenning fra anleggsarbeidet iii. Vassdraget har hatt flere fiskedødsepisoder p.g.a ammoniakkutslipp. iv. Det er bygget 4 nye broer, stor eksponering av veisalter, og det er store veiplaner langs vassdraget. v. Vi har fått fjernet oppdrettsanlegg for regnbue i vassdraget, vi. Store deler er forbygget, rettet ut og det fjernes kantvegetasjon, vii. Periodisk store pulser med rømt oppdrettslaks. viii. Vi er og pålagt reduksjon av stamfiskpar fra 120 til 60 par av DN, Gytesubstratet er svært dårlig p.g.a forhold nevnt ovenfor og rognplanting er en svært effektiv metode i tillegg legger vi ut ny gytegrus i partier for å måle effekt. Et driftig kultiverings å arbeide gir og forskere mye viktig materiale/bistand Smolt, Øye rogn til NINAs forskningsstasjon på IMSA Stamfisk til forsøk ved HI sin forskningsstasjon på Matre Vassdrag med nær naturtilstand: (referansevassdrag) Vormo, Hålandselva, Vikedalselva (Kalket mot sur nedbør, ingen vassdragsregulering) I disse vassdragene er det ingen vassdragsregulering, ingen kultivering og naturlig produksjon. Hovedtrussel er lakselus og rømt oppdrettslaks, sur nedbør og oppgangshindre. Etablering av fredningssoner og perioder der elva er fredet for fiske har vært strategi i disse vassdragene. forbedret oppsyn, fangstkontroll og bedre kontroll med uttak av laks ved stangfiske (Hålandsosen) har blitt prioritert. Bestander som opprettholdes ved kalking og kultivering : Bjerkreimselva, Frafjordelva, Espedalselva, Vikedalselva og Suldalslågen Vennlig Hilsen Knut Ståle Eriksen Leder i Fiskeutvaget, NJFF Rogaland Oddvar Vermedal Leder NJFF Rogaland