Lobbyarbeid Frivillige organisasjonar sentralt og lokalt spelar ei rolle som samfunnspåverkar. Den lokale aktiviteten og verdiorienteringa til medlemene er med å bestemme utviklinga i lokalsamfunnet. På same vis er mange lokale lag som er samla under same paraply med å påverke storsamfunnet. Kva kanalar for påverknad finst? Korleis kan ein gå fram når ein vil nå fram med ein bodskap? Kvifor drive lobbyarbeid? Dette er spørsmål som vil bli diskutert under dette emnet. Det viktige med temaet er at deltakarane blir bevisst på at dei kan påverke samfunnsutviklinga. Det er fint å presentere nokre kanalar for påverknad og seie litt om korleis ein kan gå fram. Prøv å setje i gang deltakarane sin refleksjon rundt dette. Kom gjerne med historier om korleis lokale lag og enkeltpersonar har gått fram for å bli høyrt. Del gjerne ut nokre av lysarka, slik at deltakarane får med seg noko heimatt. Emna byggjer på kvarandre, så start med første emne før du går vidare til dei neste. Temaet er delt i tre delemne: Påverknad i lokalsamfunnet Bruk nettverka! Lobbyarbeid i fylket og nasjonalt 1
Innhald Lærarrettleiing: Lobbyarbeid s. 1 Innhald s. 2 Påverknad i lokalsamfunnet s. 3 Rettleiing s. 3 Bakgrunn s. 3 Lysark / powerpoint s. 4 Oppgåver s. 4 Bruk nettverka! s. 6 Rettleiing s. 6 Bakgrunn s. 6 Til å dele ut s. 7 Oppgåver s. 7 Lobbyarbeid i fylket og nasjonalt s. 8 Rettleiing s. 8 Bakgrunn s. 8 Lysark /powerpoint s. 9 Oppgåver s. 9 Til å dele ut: Lobbyprosessen s. 10 Lysark /powerpoint: Frivillige organisasjonar er samfunnspåverkarar Påvirkning Påverknad i lokalsamfunnet Når du lobbar: Lobbyprosessen Kvifor offentleg støtte? Pengesekken Korleis påverke i fylket eller nasjonalt? Lobbynotat Hugs: 2
Påverknad i lokalsamfunnet Rettleiing: Lokale lag og foreiningar spelar ei viktig rolle ved å vere pådrivarar og entreprenørar. Dei er pådrivarar i form av å utvikle nye tiltak og komme med forslag til korleis lokalsamfunnet bør endrast. Dei er entreprenørar ved å bygge samfunnet og setje idear ut i livet. Det er viktig at deltakarane blir klar over dette at organisasjonane har makt. Dette er eit tema det er fint å samtale om både i plenum og i grupper. Deltakarane har sikkert tankar om korleis ein kan påverke. Kurslæraren sin jobb er å supplere og komme med nye innfallsvinklar. Bruk dei praktiske oppgåvene og diskusjon for å komme fram til svar i lag. Bakgrunn: Påvirkning har funnet sted når èn subjektiv mening er blitt til en intersubjektiv mening gjennom samhandling i et sosialt fellesskap skriv Kristen Ulstein i Organisasjon og ledelse i frivillig arbeid (1999). Dette er eit fint utgangspunkt for diskusjonen om påverknad i lokalsamfunnet. Korleis kan ungdomslaget eller andre lag lokalt bruke dette? Påverknad handlar om å få spreidd eigne verdiar og tankar, om å bli høyrt og tatt med når kommunen og næringslivet skal lage strategiar for den lokale utviklinga, om å få anerkjenning for det frivillige kulturarbeidet og å få tilstrekkeleg med midlar til å kunne drive ein aktivitet eller kanskje eit ungdomshus eller grendehus. Påverknadsarbeidet treng ikkje å vere i stor skala, men kan like gjerne handle om at medlemene i laget fortel vener og kjente om aktiviteten og verdiane laget representerer. Har laget bestemt seg for å bli ein meir tydeleg påverkar, er det nokre tips som kan vere greitt å ta med seg: Start prosessen internt: Kva vil vi med arbeidet vårt? Kva betyr dette arbeidet for lokalmiljøet, kommunen og fylket (eller landet)? Våg å tenke store tankar. Sett langsiktige mål. Kva er visjonen? Kva må vi gjere konkret for å nærme oss denne? Kor vil vi? Kva kan myndigheitene og andre hjelpe med? Spiss bodskapen. Finn enkeltsaker å jobbe for som samsvarar med det langsiktige målet. Ein kan ikkje jobbe med alt på same tid. Derfor: Kill your darlings. Pick your fight. Bygg alliansar. Kva kan du gjere for andre og andre for deg? Finn din plass å sette inn det politiske støtet. Synleggjer det viktige, samfunnsnyttige arbeidet til organisasjonen. Marknadsfør det positive og ver stolt! Den interne prosessen føregår fortløpande, fordi situasjonen endrar seg lett. Men når ein først er i gang med påverknadsarbeidet er det lurt å førebu seg: Bruk politiske planar aktivt (plan for oppvekst, kulturplan, plan for utvikling av nærmiljøet). Bruk sitat frå desse planane og vis korleis dei heng saman med bodskapen til laget. Kva meiner dei ulike partia/partane? Få sakene med i valprogrammet. Ta personleg kontakt med politikarar, byråkratar og andre med makt. Kom med uttalar før politiske program, planar og budsjett blir vedtatt. 3
Vis engasjement. Ver tålmodig. Viss de når fram med bodskapen vis det. Viss ikkje hald fram! Trylleformelen: Gjentakelse av det samme budskapet over lengre tid og i ulike sammenhenger (Ulstein 1999). Det finst utruleg mange ulike saker for eit lokalt lag å lobbe for. Men ofte dreier det seg om pengar. Kva er grunngjevinga for offentleg støtte? 1. Organisasjonen har ein fungerande demokratisk struktur. 2. Arbeidet blir opplevd som meiningsfullt for medlemene, og artikulerer deira interesser. 3. Frivillig arbeid er samfunnsnyttig og eit supplement til det offentlege tilbodet. 4. Frivillige strukturar skapar meiningsdannande sosiale nettverk, og sosial tilhøyrsle. (Ulstein 1999). Det kan vere lurt å vise til dette når du argumenterer for meir støtte til det frivillige arbeidet. Kva kanalar finst for påverknad i ein kommune? Vi har allereie peika på politikarar, byråkratar og parti, og sagt at kommunale planar og budsjett gir høve til å komme med innspel. Mange kommunar har òg ungdommens kommunestyre. Eller det går an å ta kontakt med formannskapet, kommunestyret eller ulike politiske utval. I førekant av kommunevalet held partia gjerne valmøte og har valkampstand bruk desse stadane til å få fram dine synspunkt! Lokalmedia kan vere ein nyttig alliert når ein skal nå fram med ein bodskap. Lysark / powerpoint: - Frivillige organisasjonar er samfunnspåverkarar - Påvirkning - Påverknad i lokalsamfunnet - Når du lobbar: - Lobbyprosessen - Kvifor offentleg støtte? - Pengesekken Oppgåver: Kvifor påverke politisk? Bruk metoden post-it metodar (sjå metodedel). Del ut post-it lappar til deltakarane. Be dei om å skrive ned kvifor ungdomslaget deira bør påverke politisk. Bruk éin post-it lapp per stikkord. Deltakarane presenterer i tur og orden og lappane blir hengt på ei flippoverblokk eller tavle og systematisert etter kva lappar som er nærslekta. Ei øving som passar fint som ein oppstartar til temaet. Tid: 15-20 min. 4
Lobbyarbeid Bruk metoden illustrer eit omgrep (sjå metodedelen). Deltakarane blir delt i grupper som skal illustrere omgrepet lobbyarbeid. Resultatet skal presenterast for dei andre. Ei øving som passar fint som ein oppstartar til temaet. Tid: 15-20 min. Påverknad i lokalsamfunnet Bruk metoden kafédiskusjon (sjå metodedelen). Del i to (eller fire) grupper. Spørsmålet som skal diskuterast på den eine kafeen er: Kva saker i lokalsamfunnet kan ungdomslaget meine noko om?. På den andre kafeen skal deltakarane diskutere spørsmålet: Kven må laget vårt forhalde seg til når vi skal påverke?. Hugs at deltakarane skal byte kafé etter ei tid. Kafévertane tar imot ny gruppe og presenterer resultatet for alle til slutt. Tid: 30-40 min. 5
Bruk nettverka! Rettleiing: Vi er betre enn meg heiter det så klokt, og i dette sitatet ligg det mykje visdom. Det er mykje ein klarar på eigenhand, men vi står sterkast i lag. Dette er spesielt viktig i lobbyarbeid. Diskuter kva samarbeidspartnarar laga har lokalt og korleis ein kan dra nytte av kvarandre. Kom gjerne med døme på samarbeid som har lukkast godt, og kvifor desse lukkast. Bakgrunn: Utan eit godt nettverk hadde vi aldri fått opp nytt ungdomshus, fortalde ei lokal eldsjel frå Romsdal. Laget hennar bygde nytt ungdomshus på under eit år! Ungdomslaga har mange gode samarbeidspartnarar både lokalt, i fylka og på landsplan. Mange jobbar for det same formålet gode fritidstilbod lokalt. Kva andre organisasjonar og samarbeidspartnarar som finst lokalt varierer mykje. Men nokre av dei ungdomslaga tradisjonelt har samarbeidd med er: 4H-klubbar Velforeiningar Kystlag Idrettslag Røde Kors Mållag Spelemannslag Husflidslag Musikklag Lokalt næringsliv Skulen eller barnehagen Kulturskulen Kommunale ungdomsklubbar Kven ein samarbeider med varierer frå sak til sak, men det er lurt å halde god kontakt med andre lag og instansar i nærmiljøet. I mange lokalsamfunn eller kommunar er frivillige organisasjonar samla i paraplyar. Det er ingenting i vegen for at ungdomslaget kan ta initiativet til å få i gang slike nettverk som t.d. kan jobbe politisk. Mange kommunar har barne- og ungdomsråd der organisasjonane kan møtast bruk desse arenaene aktivt. Eller kanskje laget kan invitere seg til å bli med i næringsrådet? På fylkesplan finst det òg paraplyar av organisasjonar med felles interesser, som barne- og ungdomsråd, folkeakademiet, amatørteaterråd, Folkekulturforbundet og Vaksenopplæringsforbundet. Lista er lang, og med målretta bruk av desse nettverka kan laga få gjennomslag for sine saker både hjå andre frivillige organisasjonar og politisk. Lista er enno lenger på landsplan. Nokre av dei viktigaste nettverka til Noregs Ungdomslag er Folkekulturforbundet (FOLK), Landrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU), Norsk Teaterråd, Nettverk av organisasjonseigde kulturbygg, Forum for folkemusikk og dans, Nynorsk forum og Fellesforum for kulturorganisasjonane i Noreg. 6
Til å dele ut: - Lobbyprosessen Oppgåver: Nettverk Del deltakarane i grupper, gjerne slik at dei frå same laget kjem i same gruppe. Deltakarane skal no lage eit kart over kva andre lag og samarbeidspartnarar dei har i nærmiljøet på ein stor plakat. Laget som er utgangspunkt skal stå i midten og dei andre plasserast rundt omkring slik at dei laget har nærmast kontakt med blir plassert nær midten. Marker til slutt med piler (sterke, svake) kor sterk kontakt laget ynskjer å ha med samarbeidspartnarane. Oppgåva kan supplerast med at deltakarane lagar ein plan for kva saker laget kan samarbeide med andre om og korleis samarbeidet kan styrkast. Resultatet skal presenterast for dei andre. Tid: 20-40 min. 7
Lobbyarbeid i fylket og nasjonalt Rettleiing: Å skulle påverke på fylkesplan eller nasjonalt kan gjerne verke fjernt for mange. Men lokale lag kan spele ei viktig rolle fordi politikarar og andre ofte har stor tiltru til innspel som kjem frå grasrota. Ofte er det vel så verknadsfullt om ein som jobbar lokalt fortel at no treng vi meir pengar om vi skal klare å drive ungdomshuset på forsvarleg vis, enn om ein organisasjonsbyråkrat kjem med dette innspelet. Dette emnet er meint som ein inspirasjon til å tenke utover sitt eige lokalmiljø når det gjeld påverknadsarbeidet. Samtal om temaet og gje deltakarane utfordringar å tenke over. Bakgrunn: Organisasjonane sin påverknad av myndigheitene blir ofte kalla den korporative kanal. Mange organisasjonar, som t.d. arbeidstakar- og arbeidsgjevarorganisasjonane, blir rekna for å ha stor politisk makt. Dei frivillige kulturorganisasjonane har dei seinare åra blitt meir tydelege som påverkarar, og blir gjerne sett på som staten sin forlenga arm. Dei frivillige organisasjonane spelar ei viktig rolle politisk ved å løfte fram kor viktig lokalt kulturliv er for fellesskapet, som talerør for medlemene, som pressgruppe for å få gode rammer rundt det lokale arbeidet og som vaktbikkje gjennom overvakinga av politiske organ og offentleg forvaltning. Men kva kan eit lokalt lag gjere for å påverke dei oppe i systemet? Det finst mange kanalar inn til fylkestinget, fylkesutvala, Stortinget, departement og regjering. Er det ei sak laget brenn for, kan det t.d.: Sende brev, e-post eller ringe til politikarar frå heimfylket. Skrive lesarbrev eller komme med ein uttale til lokalavisa eller regionavisa. Sende e-post eller ringe til politikarar i den stortingskomiteen eller fylkesutvalet som har ansvar for saka, eller snakke med rådgjevarane deira. Ta kontakt med politikarar i kommunen eller i fylket som kan bringe bodskapen vidare oppover i systemet. Ta kontakt med byråkratar i fylket eller i departementa. Sende e-post eller brev til ministeren som har ansvaret for saka. Sende innspel til meldingar og program som blir vedtatt i fylket eller på Stortinget. Invitere politikarar og andre til arrangement i laget. Snakke med dei som står på valkampstand før kommune-, fylkes- og stortingsvalet. Markere eit standpunkt gjennom ein lokal aksjon. Få andre organisasjonar med seg i ein felles kontakt ovanfor fylket eller Stortinget. Bruke dei nettverka som finst (barne- og ungdomsråd, paraplyorganisasjonar etc.) til å sende ein uttale på vegne av alle organisasjonane som er med. Legge fram fråsegn til årsmøtet i NU om den aktuelle saka. Blir du invitert til eit møte med ein representant er det lurt å førebu seg godt. Kva er bodskapen? Kva vil du vedkomande skal hjelpe deg med? Hugs å referere til det lokale arbeidet! Kva betyr denne saka for arbeidet i ditt lag? Ofte er det nyttig å ha med eit lobbynotat med dei viktigaste punkta. I notatet bør du få med: Namn på organisasjonen og personar på møtet. 8
Kva gjeld saka? Kvifor er dette ei viktig sak for laget? Kva er målet? Kva står i ulike program, planar og meldingar om den aktuelle saka? Kva kan representanten gjere for dykk? Kva kan de eventuelt gjere for han/ho? Kontaktinformasjon for ytterlegare informasjon Lobbynotatet bør vere kort, maks. 2 sider. Bruk mellomtitlar og ver presis. Legg eventuelt ved fyldigare informasjon om laget, brosjyrar, presseklipp og slikt. Til slutt: Hugs at politikarar og andre med makt er avhengig av innspel for å gjere ein god jobb. Gjennom lobbyarbeidet hjelper vi dei med å få innsikt og gjere dei rette grepa. Lysark: - Korleis påverke i fylket eller nasjonalt? - Lobbynotat - Hugs: Oppgåver: Lobbyarbeid Del deltakarane i grupper som skal diskutere kva saker deira lag er opptatt av, og som ein politikar eller ein annan kan hjelpe med? Korleis vil dei gå fram for å få fokus på saka? Resultatet skal presenterast for dei andre. Tid: 15-20 min. Lobbymøte Deltakarane blir delt i grupper på to eller tre personar. Gruppene finn ut kva sak dei vil diskutere. Den eine i gruppa skal vere ein politikar eller byråkrat, den/dei andre skal vere lobbyist. Etter ca. fem min. førebuing skal gruppene gjennomføre eit møte om den aktuelle saka som rollespel framfor dei andre. Tid: 15-20 min. Lobbynotat Ta utgangspunkt i ei aktuell sak. Deltakarane skal enkeltvis eller i grupper skrive eit kort lobbynotat, brev eller lesarbrev om saka, som skal presenterast for dei andre. Tid: 30-40 min. 9
10