Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember 2014 Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem
Frøplantasjer Pluss-tre utvalg 1. generasjon 1950-1998 1985-2030 Nye og bedre plantasjer 1. og 2. generasjon + 20 % m 3 Foredling 1. syklus 1975-2025 2. gen Poding 3. generasjon: 2030- + 25 % m 3 3. gen Frøplantasje 2. syklus 2015-2050 + 13 % m 3 Tømmer skogoglandskap.no
Testede foreldre GRAN Avkomforsøk Plusstrær totalt: > 7311 Plusstrær i test: 3371 Avkomforsøk: 150 2. generasjon (avkom): 340 000 Observasjoner på avkom: 800 000 Avlsverdier: 40 000 Utvalget til foredlingspop: 1100 Utvalget til frøplantasjene: 3-400 12/5/2014 skogoglandskap.no
Foredlingsprogram som skaper genetisk gevinst Klimatilpasning Produksjon Virkeskvalitet Produksjonsøkning i % 40 35 30 25 20 i foredlingspopulasjonen i frø til skogbruket 15 Økonomi for skogeier Nåverdi rånetto Økonomi samfunn Nåverdi x 10? CO 2 -binding Gratis tiltak 1.7 2.2 mill tonn 10 5 1. generasjon 2. gen. 0 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 Rentekrav: 3% Avvirkning: 10 mill kbm Rånetto: 200 kr kbm 3. gen. skogoglandskap.no
Avlsverdier som grunnlag for utvalg til Svenneby III Avlstre latitude Hoh Høyde Diameter Toppsk Kvistsett Kvalitet Stammerak Kvistdiam Densitet Høstskudd Tidlighet 5699 60.08 500 15.5 7.2-11.5-10.3-13 -7.3-1.2 5188 59.77 510 13.4 5.9 7.7-4.0-4.7 2 0.8 5377 60.88 400 12.5 2.9-23 -0.3 1.7-6 -1.1 5517 0.00 500 11.3 3.3 7.7-5.3-1 -1.7-0.2 2638 60.77 430 10.7 13.2 10-1.6-6 -3.4 1.1-4 3.1 2592 60.45 620 9.2 0 0-11.3-4 -0.3 0.5 5653 59.42 400 7.6 3-23 -7.3 3.7-7.7 2.8 5515 0.00 500 7.1 0.3-19.1-4.3-7 -5.7-1.6 5391 61.25 590 5.8 4.3-11.5 6.0 0.3-5.3 3.6 6583 60.05 300 5.7 6.1-19.1 2.7-5 -9.3-0.2 2921 60.93 415 5.7 13.8 0 1.7 1.7 1.7-8.5-5.3-7 5551 60.87 440 5.7 4.6-15.3-3.3-3.3-3.3-0.9 5677 59.18 490 5 9.3-5 2.6-0.7-8.8 9.2-6.7-13.9 5549 60.85 460 4.4 6.6-7.7-6.3-10.3-17 -3 5340 61.37 440 3.7 12.8-25.1 2.7-2.3 0.7-8.7-5.3-25.4 Gjennomsnittet av utvalget 8.2 6.2 9.0 2.5 3.3 4.8 0.0 1.7 5.3 10.8 Genetisk gevinst 13 12 (inkl. plusstreeffekten) 12/5/2014 skogoglandskap.no Negativt er best Negativt er best
Utvalg av avlstrær De første avlstrærne valgt ut i 1947 Mange av de utvalgte trærne var søyleformet Tegning av Tollef Ruden, Skogbrukets planteforedling 1961
Avlstre nr 1 Goliat (hogd i 2010) På sitt høyeste regner man med at det var opp mot 47 meter. Vind og snø har imidlertid brukket toppen på treet i hvert fall én gang. Men det er fortsatt over 40 meter, sier Kohmann.
Avlstre nr 39 Siljangrana (Kvisla) Hogd i 1981 Ble 46,8m høy(lang) Ligger på lid de parade i Telemark skogplanteskule
Norges høyeste tre Abies grandis Ca 50m nå?
Utvalgte avlstrær av gran 1947 2010
Utvalgte avlstrær av gran fordelt på foredlingssoner 3500 3000 2500 2000 1500 Ikke testet Testet 1000 500 0 G1 G2 G3 G4 G5 G6 G7
Første generasjons utvalg Utvalgskriterier Volumproduksjon -høyde -diameter Skader og feil Kvistsetting - antall kvister i kransen - høstskuddfrekvens - kvisttykkelse Stammerakhet Avsmalning Treteknologiske egenskaper (densitet m.m)
Første generasjons utvalg Avlstre nr 7805, Birkenes (1996)
Første generasjons utvalg Innsamling av podekvist Avlstre nr 7810, Marnadal (1998)
Innsamling av podekvist
Innsamling av podekvist Foregår vinterstid Bør være minusgrader Kvistene fyses ned til våren Podes i frøplantasje for frøproduksjon eller trearkiv for bevaring
1985-1987 60 orginale avlstrær 2000-2011 - 57 2.gen. trær ( fra avkomforsøkene) - 47 testede avlstrær (mortrær) - 22 valgt ut ved eksteriørbedømming
Testing av avlstrær, krysningsserier
Utplanting av avkomforsøk 3 forsøksfelt plantet 1998-99 ved Høvern, Østre Toten
Trærne målt og vurdert i 2014 (ca 15år) Nye avlstrekandidater : 3 forsøksfelt plantet 1998-99 ved Høvern, Østre Toten
Høyde/diameter-måling Eksteriørbedømming Berg skog, Gjøvik Plantet 1982 Høyder/Bedømming1997 Diameter/Bedømming 2013 Volumproduksjon -diameter -høyde Skader og feil Kvistsetting - antall kvister i kransen - høstskuddfrekvens - kvisttykkelse Stammerakhet Avsmalning Treteknologiske egenskaper (densitet m.m) 2015?
2. Generasjons utvalg Utseende Arv + Miljø Berg skog, Gjøvik Plantet 1982 Utvalg 2000 7863 Sånr 15, Mor: 2684, Far 1308) Sånr 38, Mor: 2707, Far 1451
Familie med dårlige egenskaper for kvistsetting Berg skog, Gjøvik Plantet 1982 Utvalg 2000 Sånr 41, Mor: 5955, Far 1451
Familier med gode egenskaper for kvistsetting Berg skog, Gjøvik Plantet 1982 Utvalg 2000 7875 7879 41 Sånr 48, Mor: 1957, Far 1641 Sånr 60, Mor: 2715, Far 1641
Familie med gode egenskaper både for vekst og kvalitet 7869 Berg skog, Gjøvik Plantet 1982 Utvalg 2000 To enere (iflg. Tore W) Sånr. 95 Mor 6264 Sigdal Far 5466 Ukraina
Sanderud frøplantasje pr 2014 7873 De fleste av avlstrærne er testet 57 av 187 kloner er 2.generasjon
Blomstring i 2015!! Krysse de beste 2.generasjons avlstrærne med hverandre Nye avkomforsøk Nye frøplantasjer
Høstskudd mest på gode boniteter -forårsaker skader/feil
Toppskade-prosjektet Registrere diameter og synlige skader i 2014 Sammenlikne resultatet med bedømmelse fra 2003 Beregne framtidig sagtømmerandel og volum Verdiberegne hvert enkelt forsøkstre >10cm Sammenlikne resultatet med våre egne registreringer og utvalg Kode Skade 0 Uten skader 1 Gankvist 2 Føyre 3 Dobbel/trippelstamme 4 Toppbrekk 5 Langkrok 6 Sleng 7 Annen virkesfeil
For 2015. God blomstring, pollinering og frømodning!
Foredlingsarbeidet nordenfjells Hva jobber vi med?
Status og planer Frøplantasjeetablering Munkrøstad frøplantasje, Levanger. Etablert 2014. Utvalg Videre planer Strategisk plan gran Trøndelag Nord Norge Utested materiale gran Klonarkiv Skjørholmskogen, Verdal Spjutneset, Namsos
Munkrøstad 50 da, sydvendt og lite hegg. Klargjort våren 2014. Fresing av stubber Frø til lavlandet i Trøndelag Etablering Både 2. gen. (fremoverrettet ) materiale og 1. gen. materiale. 2. gen.: To avkomforsøk (1982), materiale fra Lyngdal frøplantasje. Revisjon 2011 og 2013. 10 beste familiene Podekvist fra det beste individet i hver familie. Høyde og diameter, men også kvist og stammerakhet. 1. gen.: De 20 beste familiene i avkomforsøkene. Podekvist fra klonarkivene. Grunnstammer og poding på Skogplanter Midt Norge, Skjerdingstad. Ca 600 podinger utplantet høsten 2014.
Frøplantasjer for gran nordenfjells Planer videre: Munkrøstad Innhenting og poding av manglende materiale. Utplanting av grunnstammer. For poding i felt. Fresing stubber etter hogst, grøftrensk, grøfting fuktige partier. Konkurrerende vegetasjon. Etablering av Røra granfrøplantasje i 2015. Tidligere furufrøplantasje. Deler opprettholdes. Ca 50 da Frø til nordlige deler av Trøndelag og Helgeland, høydelag 1 2, og sydlige deler av Trøndelag, høydelag 3 5. Avkomforsøk 1981, Forsjord, Mosjøen., materiale fra avd Epledal, Lyndal frøplantasje. Annet materiale Røra: avd Steggan?, andre forsøk høyereliggende materiale. Behov for mer frøplantasjeareal.
Materialer av gran under testing Strategisk plan Podekvist og kongler sanket i 1998/ 99 på utvalgte trær i Trøndelag og Nordland fra høydelag 1 4. Avkomforsøk i Trøndelag i 2003 (høydelag 1 og 2) og 2005 (3 og 4). 2002: Nordland (1 og 2, 3 og 4) og Troms (1 og 2). Kartrevisjon Rydding løv og naturlig gjenvekst. 2016 2020: Revisjon, målinger i felt av høyde, diameter, kvist, skader, stammerakhet mm. De beste individene podes opp og brukes i etablerte eller nye frøplantasjer. Kongler av samme utvalg neste generasjon testing.
Ikke testede materialer gran Utvalgte frøavlsbestand og elitetrær 1970 tallet. Innsamling podekvist fra elitetrær og første poding i 1986. Spjutneset, Namsos Namdal Skogselskap Skjørholmskogen, Verdal, Skogselskapet i Trøndelag. Ikke testet pga. manglende blomstring. Bør ut i tester så raskt som mulig. Oppformering og flytting av kloner som holder på å gå ut.
Realisere gevinst kunnskap og innovasjon Skogplanteforedlingen er en del av skogbrukets rådgivningssystem Langsiktige forsøk er en kilde til ny kunnskap i et miljø i endring Identifiserer kunnskapshull Virkeskvalitet Droner for produksjonsmålinger skogoglandskap.no