Godkjent av: Side: 1 av 61 InterCity: AVTALEDOKUMENT ANBEFALT PRAKSIS FOR FELLES RUTINER OG METODIKK MODELLPROSJEKTERING Basert på STY-602578 01E Diverse endringer, se endringsoversikt 28.11.2016 LYSKRI KNUOYS ANKTRU 00E Diverse endringer, se endringsoversikt 04.04.2016 LYSKRI STRMAR ANKTRU Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av InterCity-prosjektet Ant. sider Produsent Prod. dok. nr. Erstatning for Erstattet av Dokument nr. Fase: Lokasjon: Oppdr. nr. Rev. Dokument nr. ICP-00-A-00042 Rev. 01E
Godkjent av: Side: 2 av 61
Godkjent av: Side: 3 av 61 Innhold Revisjonsoversikt... 5 1. Innledning... 9 2. 3D-koordinators rolle/ansvar... 9 3. Krav til leveranser... 9 3.1 Krav til modellbasert prosjektering 9 4. Lagringsformater og programversjoner... 10 5. Detaljeringsgrad... 10 5.1 Prosjekterte data / originalformat 10 6. 3D fagmodeller ansvarlige personer... 10 7. Filnavn... 12 7.1 Grunnlagsmodeller 15 7.2 Fagmodeller 21 7.3 Filnavn samordningsmodell 33 7.4 Filnavn visningsmodell 33 8. Lagstruktur... 33 8.1 Lagstruktur for prosjekter på kommunedelplannivå og reguleringsplannivå 33 8.2 Lagstruktur for prosjekter på byggeplannivå 34 8.3 Lagstruktur på Jernbaneverket objektbibliotek 34 9. Materialkoder... 35 10. Objektegenskaper... 35 11. Markering av aksjonspunkter... 35 12. Grupper og ståsteder i... 36 12.1 Novapoint Virtual Map 36 12.2 Navisworks 36 12.3 Infraworks 36 13. Modell og tegninger... 37 14. Leveranser... 44 14.1 Modeller 44 14.2 Tegninger 44 14.3 Prosjekterte data 45 14.4 GIS data 45 14.5 Innmålinger 46 14.6 GeoSuite prosjekter 46 15. Faseplaner... 46 16. Geomatikk møter... 46 16.1 Geomatikkmøter i oppstart av en planfase 46 16.2 Geomatikkmøter i byggeplanfasen 46 17. Rutiner for tverrfaglig kontroll... 46 17.1 Forstudiet / hovedplan 46 17.2 Detaljplan 47
Godkjent av: Side: 4 av 61 17.3 Byggeplan 47 18. Sjekklister for leveranse av modeller... 47 19. Oppdateringssyklus for grunnlagsmodeller... 47 Vedlegg... 48 Vedlegg 1: Grunnlagsmodell for temakart 48 Vedlegg 2: NTM soner i InterCity prosjektet 51 Vedlegg 3: RAMS i 3D modeller 53 Vedlegg 4: Firmalogo og tekst til bilder og modeller 57 Vedlegg 5: SHA i 3D modeller 59
Godkjent av: Side: 5 av 61 Revisjonsoversikt Rev nr Dato Hovedendring 000 06.02.2015 Etablert dokumentet og sendt ut til alle på listen 001 26.02.2015 Revidert etter møte i referansegruppen 18. februar. Revidert i hovedsak kapittel 1, 4, 7 og 8. Kun mindre endringer i de andre kapitlene. 002 09.03.2015 Revidert tabell 2 og 3. Lagt inn vedlegg3: NTM soner 003 24.04.2015 Revidert: Listen for fordeling av dokumentet er supplert Tabell 1: strekningsnummer for de nyeste prosjektene Tabell 4: fagmodell O er tatt inn Vedlegg 3: oppdatert NTM soner for Østfoldbanen. 004 17.07.2015 Revidert: Listen for fordeling av dokumentet er supplert Tabell 1: strekningsnummer er endret for Vestfoldbanen, Porsgrunn-Skien, og Dovrebanen fra Sørli-Lillehammer. Tabell 3: Filnavn for fagmodell konstruksjon er forkortet. Filnavn for lagmodell veg er lagt til i tabellen Kapittel 7.1 og 7.2 er nye, omtaler tegningsnavn på samordningsmodell og visningsmodell 005 29.10.2015 Revidert: Kapittel 3.1 er endret Kapittel 5.1 er nytt Kapittel 7.1 er endret Kapittel 7.1.1 er nytt Kapittel 14 er nytt Kapittel 15 er nytt 006 01.02.2016 Revidert: Tabell for fordeling av dokumentet er oppdatert Kapittel 5 er endret Kapittel 7 og alle underkapitler er endret Kapittel 8.2 er endret Kapittel 12 og 13 er slått sammen Kapittel 14 er endret Kapittel 15 er endret 00E 04.04.2016 Revidert Tabell for fordeling av dokumentet er oppdatert Kapittel 5.1 er supplert basert på tilbakemeldinger Kapittel 6 er supplert basert på tilbakemeldinger Kapittel 7 og alle underkapitler er endret Vedlegg 4: RAMS i 3D modeller er lagt til Vedlegg 5: Firmalogo og tekst til bilder og modeller er lagt til 01E 28.11.2016 Revidert Tabell 2a og 2b er utvidet med beskrivelse for byggeplan og totalentreprise samt beskrivelse for grunnlagsmodeller
Godkjent av: Side: 6 av 61 Tabell 3a og 3b er utvidet med beskrivelse for byggeplan og totalentreprise samt nye fagmodeller for SHA og arkitektur. Tabell 4 er utvidet med P, Arkitektur og geomatikk. Tabell 5 er utvidet med beskrivelse for byggeplan og totalentreprise Kapittel 14, innledning er endret Kapittel 16, 17, 18 og 19 er nye Tidligere vedlegg 1, materialkoder er tatt ut og vil bli lagt ut på faggruppens esam Vedlegg 5 er nytt Kapittel 7.1.1 er flyttet til vedlegg 1. Alle endringer i revisjonene markeres med en loddstrek til venstre for teksten.
Godkjent av: Side: 7 av 61 Fordeling av dokumentet: Prosjekt Firma Navn e-post 3D fagansvarlig Jernbaneverket Kristin Lysebo kristin.lysebo@jvb.no InterCity Drammen- Norconsult AS Ole Jacob Schia ole.jacob.schia@norconsult.com Kobbervikdalen Thomas Fløien Angeltveit thomas.floien.angeltveit@norcons ult.com Nykirke-Barkåker Sandbukta-Moss- Såstad Venjar-Langset / Kleverud-Sørli Tønsberg-Larvik / Porsgrunn-Skien Sørli-Lillehammer Haug-Halden ViaNova Plan og Trafikk AS Torbjørn Tveiten torbjorn.tveiten@vianova.no Rambøll Sweco Steinar Rasmussen Steinar.rasmussen@sweco.no ANS Oskar Karlsson Oskar.karlsson@sweco.no ViaNova Plan Torbjørn Tveiten torbjorn.tveiten@vianova.no og Trafikk AS Norconsult Ole Jacob Schia ole.jacob.schia@norconsult.com Rambøll Sweco ANS Cowi Multiconsult Tone R. Kristiansen Fredrik Kjelman Gunnar Fjogstad Hansen tone.kristiansen@ramboll.no fredrik.kjelman@multiconsult.no gfha@cowi.no Kopi til prosjekteringsledere / planleggingsledere: Prosjekt Navn e-post Drammen-Kobbervikdalen Sverre Lerbak lersve@jbv.no Nykirke-Barkåker Elsebeth A. Bakke bael@jbv.no Sandbukta-Moss-Såstad Trygve Kvarme sortry@jbv.no Venjar-Langset / Kleverud-Sørli Anne Braaten anne.braaten@jbv.no aaj-dovrebanen@jbv.no Tønsberg-Larvik / Porsgrunn- Øystein Løvdal Knutsen oystein.lovdal.knutsen@jbv.no Skien Sørli-Lillehammer Arnt Nyborg arnt.nyborg@jbv.no Haug-Halden Pål Vidnes Marthe Stranden Randi Braathen Hanna Lundkvist Pal.Vidnes@jbv.no Marthe.stranden@jbv.no Randi.Braathen2@jbv.no Hanna.Lundkvist@jbv.no Utbyggingsprosjekter Vest Marianne Hval Larsen Marianne.Hvaal.Larsen@jbv.no Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Tom Frode Hansen Henning Vardøen Sigurdur Jens Sigurdsson tfha@jbv.no henning.vardoen@jbv.no sigsig@jbv.no
Godkjent av: Side: 8 av 61
Godkjent av: Side: 9 av 61 1. Innledning Hensikten med notatet er å beskrive felles overordnet struktur på etablering av 3D fagmodeller som grunnlag for å etablere en felles Samordningsmodell for InterCity-prosjektet. Dette vil da gi grunnlag for at alle 3D fagmodeller kan benyttes på tvers av parsellgrensene og fagområdene og at det at det dermed både funksjonelt og visuelt oppleves/uttrykkes likt. Der hvor det er endringer i dette dokumentet i forhold til «Håndbok digital planlegging i Jernbaneverket», så er det beskrivelsen i dette dokumentet som gjelder. Detaljerte rutiner for etablering av de ulike 3D fagmodellene for de ulike prosjektene etableres på egenhånd av de ulike konsulentgruppene. Disse felles rutinene vil bli endret/tilpasset til nyere metoder/ny teknologi i løpet av prosjektets levetid når dette er aktuelt. Dette vurderes fortløpende av InterCity prosjektet. Alle InterCity prosjekter prosjekteres i: Horisontalprojeksjon: NTM9,10,11 (se vedlegg 2 for oversikt) Vertikalprojeksjon: NN2000 2. 3D-koordinators rolle/ansvar 3D- / BIM- koordinatorene i de ulike kontraktene har et sentralt ansvar for å iverksette og følge opp 3D-kordinatorens ansvar omfatter i hovedsak følgende arbeidsoppgaver: Delta i felles 3D-koordineringsgruppe for alle kontrakter Ansvarlig for å distribuere rutiner til alle medarbeidere i sin kontrakt Ansvarlig for å etablere interne rutiner som supplement til dette dokumentet Sørge for nødvendig opplæring av alle medarbeidere i sin kontrakt Kvalitetssikring av 3D fagmodeller i henhold til dette dokumentet 3. Krav til leveranser I henhold til kravene i «Håndbok digital planlegging i Jernbaneverket» STY-600239, og dette dokumentet skal det leveres 3D fagmodeller for alle fagområder som skal kunne benyttes både til tverrfaglig kontroll/visualisering og som stikningsdata for entreprenør. Dette dokumentet beskriver det som er spesifikt for InterCity-prosjektet utover det håndboka beskriver, og vi derfor ha rang over håndboka. Både 3D fagmodeller og samordningsmodell skal gjøres tilgjengelig for alle aktører i prosjektet samt være en del av leveransen til entreprenørens konkurransegrunnlag og arbeidsgrunnlag. 3.1 Krav til modellbasert prosjektering All prosjektering skal foregå modellbasert, og modellen skal oppdateres på jevnlig i forbindelse med
Godkjent av: Side: 10 av 61 prosjektets møtestruktur. Modellen skal brukes aktivt i alle prosjekteringsmøter, fagmøter og i kommunikasjon med eksterne interessenter. 4. Lagringsformater og programversjoner Det settes ikke krav til hvilken programvare en benytter for etablering av de ulike 3D fagmodellene. Sluttleveransen skal derimot være på DWG lagringsformat 2013. Leveransen kan også være i fagsystemets format etter avtale, spesielt som stikningsdata til entreprenør. Andre formater kan bli vurdert etter avtale For samordningsmodellen og visningsmodellen benyttes en applikasjon som en kan fritt bevege seg rundt i (VR applikasjon) og som ikke er lisenspliktig. 5. Detaljeringsgrad Prosjektet er et stort og komplekst prosjekt både geografisk og detaljeringsmessig. Det er derfor viktig å ha et forhold til detaljeringsgrad av de ulike 3D fagmodellene i henhold til plannivå, slik at det er mulig å benytte de i ulike samordningsmodeller med dagens teknologi. Detaljeringsgraden i de ulike fagmodellene (originalformat) er beskrevet i tabellene 2a,2b, 3a og 3b. Det stilles kun krav til begrensning i detaljeringsgrad i 3D fagmodellene som leveranse til felles samordningsmodell. Kvaliteten til innholdet skal være ivaretatt. 5.1 Prosjekterte data / originalformat Alle grunnlagsmodeller og fagmodeller skal leveres som DWG filer. Samordningsmodell og visningsmodell leveres som pakkede filer. Kapittel 14 i dette dokumentet beskriver leveranse av modeller, tegninger og andre filer utover DWG og PDF format. 6. 3D fagmodeller ansvarlige personer Den viktigste leveransen i dette arbeidet er 3D fagmodellene som etableres for de ulike fagområdene. I de interne rutinene som etableres av 3D-koordinator for de ulike kontraktene skal det defineres en ansvarlig person for hver enkelt fagmodell (DWG-fil). Oversikten over de ansvarlige personer skal gjøres tilgjengelig på felles katalog / eroom. Det er viktig at de ansvarlige for de ulike 3D fagmodellene kvalitetssikrer leveransen før distribusjon som minimum med følgende: Filnavn og lagnavn i henhold til håndbok digital planlegging i prosjekter og dette dokumentet
Godkjent av: Side: 11 av 61 Filnavn og lagnavn skal ikke inneholde nordiske tegn (æ, ø og å) Kontrollere at filen ikke inneholder referanser (XREF) Kontrollere at det leveres i riktig koordinatsystem Lagstruktur skal være ryddig og forståelig. Tomme lag skal fjernes (Purge) Ingen objekter skal ligge på lag 0 Kontrollere at alle objekttyper er av en type som støttes av den programvaren som brukes Kontroller innstillingen i DWGunits og units slik at det er innstilt slik: DWGUNITS (det er 6 steg som skal stilles inn)
Godkjent av: Side: 12 av 61 UNITS: 7. Filnavn Det etableres separate 3D fagmodeller for alle fag som til sammen skal gi helheten og nødvendige data for entreprenør for å bygge anlegget. Fagspesifikk prosjektering skal defineres hver for seg som fagmodeller. Disse skal bare vise eget fag sine elementer, og skal ikke inneholde andre elementer eller referanser til andre fag. Det er ulike krav til hvordan prosjekteringen skal gjøres. Noen fag, som signal, vil hovedsakelig beskrive funksjonen av anlegget. Derfor så er det dokumentasjon ut fra egne fagspesifikke regler og retningslinjer som styrer dette. Dette betegnes likevel som en fagmodell. Alle fagmodellene skal være geografiske modeller i plan/volum med felles referansesystem som kan benyttes som innspill i samordningsmodellen. Fagmodeller er bygd opp med alle respektive faglige data med referanser til objektets eller elementets utstikningsdata. Alle data skal ha x, y og z koordinater i det gitte referansesystemet. Håndbok digital planlegging i Jernbaneverket stiller krav til filnavn. Ettersom InterCity er delt opp i 9 delprosjekter er det viktig at det aktuelle prosjektnavnet inngår som en del filnavnet. Dette gjelder både for grunnlagsmodeller og fagmodeller.
Godkjent av: Side: 13 av 61 Tabell 1: Tallkode NN som prefiks til filnavn Tallkode, NN Prosjekt Østfoldbanen 12 Sandbukta-Moss-Såstad 14 Haug-Seut 16 Seut-Sarpsborg 18 Sarpsborg-Halden Vestfoldbanen 32 Drammen-Kobbervikdalen 34 Nykirke-Barkåker 36 Tønsberg-Larvik 39 Porsgrunn-Skien Dovrebanen 52 Venjar-Langset 54 Kleverud-Sørli 56 Sørli-Hamar 57 Hamar 58 Hamar-Brumunddal 59 Brumunddal-Lillehammer Tallkoden overfor settes inn som et prefiks til filnavnene for grunnlagsmodeller og lagmodeller som vist nedenfor. Filnavn for forstudiet, hovedplan og detaljplan er på denne formen: NN_GG_XX NN er strekningskoden i tabell 1 GG er modellnavnet i tabell 2a, 2b, 3a, og 3b dvs. formen G_TERRENG og F_SPOR XX er fritekst Eksempel: Fagmodell for kontaktledning for Drammen-Kobbervikdalen for hovedplan blir: 32_F_KL_XX Filnavn for byggeplan og totalentreprise Dersom det er behov for å ta inn kontrakt og fase i filnavnet i byggeplanfase og totalentreprise skal filnavnet være på denne formen: NN_GG_KK_FF_XX Dersom det ikke er behov for den informasjonen i filnavnet, beholdes filnavnet slik det er for forstudiet, hovedplan og detaljplan. Beslutningen om form på filnavn tas i fellesskap av byggherre, entreprenør og rådgiver ved oppstart av planfasen.
Godkjent av: Side: 14 av 61 NN er strekningskoden i tabell 1 GG er modellnavnet i tabell 2a, 2b, 3a, og 3b dvs. formen G_TERRENG og F_SPOR KK er kontrakt FF er fase XX er fritekst Eksempel: Fagmodell for kontaktledning for Drammen-Kobbervikdalen for entreprise UE1og fase 00.10 blir: 32_F_KL_UE1_00.10_XX
Godkjent av: Side: 15 av 61 7.1 Grunnlagsmodeller Tabell 2a nedenfor beskriver oppbygging av filnavn for grunnlagsmodellene. I tillegg beskrives detaljeringsgrad for alle grunnlagsmodeller for planfasene forstudiet, hovedplan og detaljplan. Tilsvarende informasjon for byggeplan er beskrevet i tabell 2b. Tabell 2a: Oppbygging av filnavn og detaljeringsgrad for grunnlagsmodeller for planfasene forstudiet, hovedplan og detaljplan FAG FIL_NAVN Forstudiet Hovedplan Detaljplan MERKNAD TERRENG- OVERFLATE GRUNNFORHOL D NN_G_TERREN G_XX NN_G_GRUNN_ XX Knutepunkt: Etableres basert på 1 meters koter, veg, vann eller laserdata av tilsvarende nøyaktighet 2pkt/m 2 eller 5 pkt/m 2 der det er tilgjengelig. Frilinje: Etableres basert på 5meters koter, veg, vann. I ytterkant av trase vurderes nøyaktighet. Antatt fjelloverflate etableres basert tilgjengelig grunnlagsdata Suppleres med grunnboringer, registrering av fjell i dagen etc Borhull legges inn som søyler som viser terrenghøyde og borhull dybde. Borhullnummer/ID legges inn som tekst. Andre grunnforholdslag skal legges inn basert på Frilinje: Etableres basert på 1 meters koter, veg, vann eller laserdata av tilsvarende nøyaktighet 2pkt/m 2 Knutepunkt: Som for frilinje, men benytter laserdata tilsvarende nøyaktighet 5 pkt/m 2 der det er tilgjengelig. Antatt fjelloverflate suppleres underveis etter hvert som grunnboringer foretas. Andre grunnforholdslag skal legges inn basert på grunnboringer og/eller faglige vurderinger. All informasjon fra fagrapporter skal legges inn i modellen. Dette gjelder spesielt fareområder, utløpssområder og andre Vurdere supplering av modell i form av landmålte data og/eller laserdata for valgt trase ihht krav fra geomatikk og revidert håndbok Som hovedplan, men suppleres med ytterligere boringer og faglige vurderinger. Viser dagens terreng med data fra kart og supplerende innmålinger. Triangelmodell av overflaten i kjerneområdet. Grunnlagsdata (eks. rapporter og kart). Grunnlagsmålinger og prøveboringer, dybde fjell, seismiske undersøkelser og visuelle vurderinger.
Godkjent av: Side: 16 av 61 grunnboringer og/eller faglige vurderinger. All informasjon fra fagrapporter skal legges inn i modellen. Dette gjelder spesielt fareområder, utløpssområder og andre områder med store sikkerhetsmessige og økonomiske konsekvenser eller som er avgjørende for valg av trase. områder med store sikkerhetsmessige og økonomiske konsekvenser eller som er avgjørende for valg av trase. KONSTRUK- SJONER NN_G_KON _XX Store konstruksjoner eller konstruksjoner som kritiske for valg av trase, men kun omriss av konstruksjonen Kan skille i detaljeringsgrad mellom knutepunkt og frilinje. Som forstudiet Alle relevante eksisterende konstruksjoner Alle relevante eksisterende konstruksjoner som volummodell. Eksisterende underjordiske anlegg, infrastruktur, brønner og grunnlaging av bolig innom en ±50meters sone fra jernbane. VA NN_G_VA_XX Store vann- og avløpsledninger eller ledninger, eksisterende bekkelukkinger og kulverter oppstrøms jernbanen som er kritiske for valg av trase. Som forstudiet Alle relevante eksisterende vann- og avløpsledninger Innhentes fra kommunens VA-avdeling samt eventuelle innmålinger. Kan skille i detaljeringsgrad mellom knutepunkt og
Godkjent av: Side: 17 av 61 frilinje. Legg inn kumnummer/kumid på alle eksisterende kummer der dette er kjent. KABLER NN_G_KABEL_X X Høyspentlinjer / hovednett og trafostasjoner over og under bakken som er kritiske for valg av trase. Som forstudiet Alle relevante eksisterende kabler Alle relevante eksisterende kabler Innhentes fra kabeleiere samt eventuelle innmålinger Kan skille i detaljeringsgrad mellom knutepunkt og frilinje ANDRE EKSISTERENDE OBJEKTER NN_G_EKSIST_X X Eksisterende bygninger i traseene som volum. Viktige objekter som er vernet, eksempel trær, allé, konstruksjon Som forstudiet Alle eksisterende objekter som krever endring av areal. Hentes primært fra FKB data samt eventuelle innmålinger Eksisterende bygninger, støyskjermer, beplantning, gjerder, stasjonsområder, veier og p-plasser Eksisterende jernbanetraseer og stasjonsområder ADMINISTRATIV E FORHOLD NN_G_ADM_XX Kommunegrenser og fylkesgrenser, vurdere eiendomsgrenser Som forstudiet formålsgrenser, reguleringsgrenser, bruksog gårdsnummer etc. Registrerte grunnlagsdata om eiendomsgrenser etc. Grunnlagsdatatypene «Tematiske geodata» og «Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser» danner utgangspunkt for modellen.
Godkjent av: Side: 18 av 61 EKSISTERENDE SPOR NN_G_EKSSPO R_XX Eksisterende spor. Stasjonsområder som er kritiske for valg av trase. Som forstudiet Alle eksisterende jernbaneobjekter som krever endring av areal Eksisterende jernbanetraseer og stasjonsområder Innmålinger eller data fra Banedata TEMA NN_G_TEMA_XX Kulturminner og vernede områder. Naturreservater og Ramsar områder. Andre temaer som er kritiske for valg av trase. Vedtatt kommunedelplangrense Temakart. Se egen tabell xx for tegneregler Fareområder for flom, kvikkleire og alunskifter. Kvalitative stedsspesifikke vurderinger som kan bli kritiske for valg av trase. Må gjøre stedspesifikke vurderinger. Må være bevisst på kvalitet på informasjon i databaser. NN er tosifret tallkode vist i tabell 1 XX er fritekst Tabell 2b: Oppbygging av filnavn og detaljeringsgrad for grunnlagsmodeller for byggeplan og totalentreprise. Tabellen er under arbeid av arbeidsgruppe for byggeplan. FAG FIL_NAVN Byggeplan Totalentreprise MERKNAD TERRENG- OVERFLATE NN_G_TERRENG_ KK_FF_XX Triangulert terrengoverflate basert på laserscanmålinger med 10-20 pkt/m2 eller høyere supplert med innmålte linjer og punkter for relevant eksisterende situasjon som f.eks. spor. Som for byggeplan Viser dagens terreng med data fra kart og supplerende innmålinger. Triangelmodell av overflaten i kjerneområdet.
Godkjent av: Side: 19 av 61 GRUNNFORHOLD NN_G_GRUNN_ KK_FF_XX Som detaljplan, men suppleres med ytterligere boringer. Borhull legges inn som søyler som viser terrenghøyde og borhull dybde. Borhullnummer/ID legges inn som tekst. Som for byggeplan Grunnlagsdata (eks. rapporter og kart). Grunnlagsmålinger og prøveboringer, dybde fjell, seismiske undersøkelser og visuelle vurderinger. Viktig at fjellmodellen dokumenterer kvalitet og hvor dataene kommer fra. KONSTRUK- SJONER NN_G_KON_ KK_FF_XX Alle eksisterende konstruksjoner som berører anlegget må måles inn. Som for byggeplan Alle relevante eksisterende konstruksjoner som volummodell. VA NN_G_VA_ KK_FF_XX Alle eksisterende VA ledninger som berører anlegget må måles inn. Som for byggeplan Innhentes fra kommunens VA-avdeling samt eventuelle innmålinger. KABLER NN_G_KABEL_ KK_FF_XX Alle eksisterende kabler som berører anlegges må måles inne. Som for byggeplan Alle relevante eksisterende kabler innhentes fra kabeleiere samt eventuelle innmålinger. ANDRE EKSISTERENDE OBJEKTER NN_G_EKSIST_ KK_FF_XX Alle eksisterende objekter som berører anlegget må måles inn. Som for byggeplan Hentes primært fra FKB data samt eventuelle innmålinger Eksisterende bygninger, støyskjermer, beplantning, gjerder, stasjonsområder, veier og p-plasser. Eksisterende jernbanetraseer og stasjonsområder ADMINISTRATIVE FORHOLD NN_G_ADM_ KK_FF_XX Formålsgrenser og reguleringsplangrenser. Som for byggeplan Registrerte grunnlagsdata om eiendomsgrenser etc. Oppdaterte og kvalitetssikrede eiendomsgrenser med gårds- og bruksnummer. Grunnlagsdatatypene «Tematiske geodata» og «Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser» danner utgangspunkt for modellen.
Godkjent av: Side: 20 av 61 EKSISTERENDE SPOR NN_G_EKSSPOR_ KK_FF_XX Alle eksisterende spor må måles inn i tilknytningspunktene. Som for byggeplan Eksisterende jernbanetraseer og stasjonsområder Innmålinger eller data fra Banedata TEMA NN_G_TEMA_ KK_FF_XX Alle relevante KU- og miljøtemaer samt alle tema fra tidligere planfaser. Som for byggeplan Temakart. Se egen tabell xx for tegneregler Må gjøre stedspesifikke vurderinger. Må være bevisst på kvalitet på informasjon i databaser. NN er tosifret tallkode vist i tabell 1 KK er kontrakt FF er fase XX er fritekst
Godkjent av: Side: 21 av 61 7.2 Fagmodeller Tabell 3a: Oppbygging av filnavn og detaljeringsgrad for fagmodeller for planfasene forstudiet, hovedplan og detaljplan. Tema fag Filnavn Forstudiet Hovedplan Detaljplan MERKNAD TRASE NN_F_SPOR_XX Spor Knutepunkt Sporveksel fra JBVs objektbibliotek, Som forstudiet Som forstudiet Trase senter spor av nye prosjekterte løsninger Hvert spor skal ha sin egen fil med spornummer. OVERBYGNING NN_F_OB_XX Så korrekte som mulig for bredder og helninger. Ikke behov for lag i overbygningen Riktige bredder og helninger, men ikke lag i over- og underbygningen Alle lag i overbygningen Viser oppbygging av ballast, spor og sviller Gjelder også sporveksler, skjøter, sveiser, m.m. UNDERBYGNING NN_F_UB_XX Riktige bredder og helninger, men ikke behov for lag i underbygningen Skille på knutepunkt eller kritiske områder, og frilinje Jord- og Fjellskjæring basert på antatt fjellnivå/tidligere data Som forstudiet Alle lag i underbygningen Grunnarbeider for underbygning med markering av traubunn, frostsikringslag, skråningsutslag, skjæringer, formasjonsplan Viser oppbygging av underbygning ut fra dimensjoneringsgrunnlag. FELLES ELEKTRO NN_F_ELEKTRO_XX Store tekniske bygg som krever arealer Objektbibliotek Elektriske hus, kabelgjennomføring som krever areal Føringsveier, fundamenter, el-teknisk hus, kabelgjennomføringer. Alle kabelkanaler, rørgjennomføringer med
Godkjent av: Side: 22 av 61 TELE NN_F_TELE_XX Store teleanlegg / basestasjoner som krever arealer og adkomst. Teleanlegg som krever areal, kabeltraseer Basestasjoner som krever regulering utenfor trase. Husk å ta hensyn / avklare adkomst. Skap i tunneler kummer skal vises Teleanlegg. Alle interne og eksterne kabeltraseer med opplegg. LAVSPENNING NN_F_LSPENNING_XX Alle elementer som krever areal Lavspenningsanlegg. Belysning, gruppeskap, og sporvekselvarme med kabler og anlegg. KONTAKT- LEDNING NN_F_KL_XX For visningsmodell: Kontaktledningsmast og fundament fra JBVs objektbibliotek med fast 60 meters avstand. På stasjonene settes inn åk og fundament fra JBVs objektbibliotek Som forstudiet Alle objekter som krever areal Kontaktledningsanlegg Master, fundament, kabelføringer forbikoblingsledninger, brytere, autotrafo, sugetransformator, reservestrømstrafo m.m. SIGNAL NN_F_SIGNAL_XX Signaler fra JBVs objektbibliotek må plasseres ut etter beste antakelse spesielt på stasjonsområder. Dette gjelder også skravur eller omriss av antatte Klasse B signalanlegg. Hovedsignal plasseres som kontroll for sporplan Viktig å avklare sikt til signal. Signalanlegg Alle signaler med kabling til skinner, drivmaskiner, sikringsanlegg og skap
Godkjent av: Side: 23 av 61 sikkerhetssoner for signal. GRUNNERVERV NN_F_GRUNNERVERV _XX Alle bygninger som må erverves eller vurderes ervervet skal vises i modellen. Innløste bygninger må ligge på en egen gruppe i modellen slik at de kan skrus av / på Standard farger som skal benyttes er: Rød = forbeholdes fredede bygninger Oransje = Bygninger som må innløses Lys grønne = bygninger som er vurdert innløst, men som ikke trenger å innløses KONSTRUK- SJONER NN_F_KON_XX Alle store konstruksjoner som kan avgjøre valg av trase. Som forstudiet Alle konstruksjoner som krever areal Alle konstruksjoner i forbindelse med traseen. Konstruksjoner leveres fra prosjekterende konsulent TUNNEL NN_F_TUNNEL_XX Grov tunnel linje vises som stiplet linje. Symboler for tunnelportal vises. Grov tunnellinje (bredde 15m og 10m høyde) med portal i plan og profil for hovedtunnel. Tverrslag, rømningsveier og sjakter vises i modellen. Teoretisk bergkontur i plan og profil for hovedtunnelen og tverrtunneler inkl. rømning og sjakt. Denne fagmodell skal vise tunnelkonstruksjoner for bærende hovedelement. Tunnelprofil og indre flater med bolter og sikringsutstyr Innvendig visning med overflate tunnelvegg. TUNNELGEOLOGI NN_F_TUNNEL_GEO_ XX Grov bergkvalitet med svakhetssoner. Grov bergprognose (Qbas) Bergkvalitet. Detaljert bergprognose (Qbas) Tolkede parametere
Godkjent av: Side: 24 av 61 Grov Bergsikringsklasser Detaljert Bergsikringsklasser I VI. VA NN_F_VA_XX Omlegging av store ledninger Som forstudiet Omlegging av alt vann og avløp Eksterne og interne rørgater, og kummer og stikkrenner Kummer og kabelkanaler må ha jevn høyde spesielt i tunnel fordi det brukes som rømningsveier. Avtaledokumentet må inneholde krav til at lokkene på kum og kabelkanal! Prosjekteres etter kommunes VA norm og teknisk regelverk DRENERING FF_F_DREN_XX Beskrives i neste revisjon av dette dokumentet Beskrives i neste revisjon av dette dokumentet Beskrives i neste revisjon av dette dokumentet Benyttes dersom rådgiver mener det er praktisk å skille fagmodellene for VA og drenering. Drenering og vannbehandling VEG NN_F_VEG_XX Omlegging av store veganlegg Som forstudiet Omlegging av alle veger som krever arealer Alt i forhold til veg. Fritekst feltet brukes til å skille på f.eks. skilt, oppmerking, belysning mm LANDSKAP NN_F_LAND_XX Prinsipp for stasjonsområde. Massedeponi, ikke kotert i detalj. Alle områder som krever arealer. Stasjonsområder og p-plasser Alle fag som medfører endringer i terreng og omgivelser.
Godkjent av: Side: 25 av 61 Kotering av sideområde i kritiske områder Støyskjermer, beplantning, gjerder, grøfteskråninger, stasjonsområder og p- plasser Det er viktig å avklare tidlig grensegang mellom underbygning, konstruksjon, veg og landskap. Dette må gjøres i byggeplan om ikke tidligere. TILTAK GEOLOGI, GEOTEKNIKK OG HYDROGEOLOGI NN_F_GEO_XX Store skråninger. Geotekniske konstruksjoner (midlertidig og permanent) må vises Tiltak kalk/sement stabilisering og eventuelle terrengarrondering eller andre tiltak i og utenfor jernbaneanlegget GEO- KONSTRUKSJON ER NN_F_GEOKON_XX Om det er mulig eller det er kjent vises eksisterende fundamentering/konstruksj oner i grunnen (spunt, k/sstabiliserende område, peler, stag), Eksisterende fundamentering/konstruksj oner i grunnen (spunt, k/sstabiliserende område, peler, stag). Alle nye tiltak i grunnen. Detaljering av nye tiltak: Terrengavlastning, motfylling, spunt og andre støttekonstruksjoner inkludert stag, peler, kalk/- sementstabilisering og øvrige geotekniske tiltak, både midlertidig og permanent. Viktig å skille på: gammelt/eksisterende og nytt, samt på midlertidig og permanent. RAMS NN_RAMS- FARELOGG_XX Alle punkter fra fare- og RAMloggen legges inn i modellen. Som forrige planfasen. Mer detaljering beskrivelse av RAMS i 3D modeller ligger i vedlegg 4 i dette
Godkjent av: Side: 26 av 61 Det skal brukes symbolene fra tegningen InterCity- RAMS.dwg dokumentet. Navngiving av punkter i modellen skal samsvare med nummereringen i fareloggen og RAM loggen. SHA NN_F_SHA_XX Mer detaljering beskrivelse av SHA i 3D modeller ligger i vedlegg 5 i dette dokumentet. Mer detaljering beskrivelse av SHA i 3D modeller ligger i vedlegg 5 i dette dokumentet. Alle punktene i fareloggen registreres som punkt i modellen. Punktene kan ligge som x og y. Det stilles ingen krav til z verdi utover de prosjekterte elementene i fagmodellene. Dersom ikke visualiseringsverktøyet trenger z-verdien styrer rådgiver dette selv. Beskrivelse er under arbeid. PLAN NN_F_PLAN_XX Planens begrensning fra kommunedelplan Som foregående planfase Planens begrensning og aktuelle formålsgrenser fra reguleringsplanen Planens begrensning og evt. andre nødvendige grenser fra kommunedelplan og reguleringsplan ARKITEKTUR / NN_F_ARK_XX Beskrivelse er under Beskrivelse er under Beskrivelse er under Beskrivelse er under
Godkjent av: Side: 27 av 61 KNUTEPUNKT arbeid. arbeid. arbeid. arbeid. STØY NN_F_STØY_XX Støykotekart eller markering av støy på bygninger. TVERRFAGLIG TRAUBUNN NN er tosifret tallkode vist i tabell 1 XX er fritekst NN_F_TRAUBUNN_XX Som foregående planfase Støykotekart med markering av rød og gul støysone, eller markering av støybelastning på bygninger da som røde og gule hus. Felles tverrfaglig modell som viser nederste gravenivå for entreprenøren. Etableres først i byggeplan. Tabell 3b: Oppbygging av filnavn og detaljeringsgrad for fagmodeller for byggeplan og totalentreprise. Tabellen er under arbeid av arbeidsgruppe for byggeplan. Tema fag Filnavn Byggeplan Totalentreprise MERKNAD TRASE NN_F_SPOR_ KK_FF_XX Som foregående plannivå Som byggeplan Trase senter spor av nye prosjekterte løsninger Hvert spor skal ha sin egen fil med spornummer. OVERBYGNING NN_F_OB_ KK_FF_XX Som foregående plannivå Som byggeplan Viser oppbygging av ballast, spor og sviller Gjelder også sporveksler, skjøter, sveiser, m.m.
Godkjent av: Side: 28 av 61 UNDER- BYGNING NN_F_UB_ KK_FF_XX Som foregående plannivå Som byggeplan Grunnarbeider for underbygning med markering av traubunn, frostsikringslag, skråningsutslag, skjæringer, formasjonsplan Viser oppbygging av underbygning ut fra dimensjoneringsgrunnlag. FELLES ELEKTRO NN_F_ELEKTRO_ KK_FF_XX Føringsveier, fundamenter, el-teknisk hus, kabelgjennomføringer. Som byggeplan Føringsveier, fundamenter, el-teknisk hus, kabelgjennomføringer. Alle kabelkanaler, rørgjennomføringer med kummer skal vises Alle kabelkanaler, rørgjennomføringer med kummer skal vises TELE NN_F_TELE_ KK_FF_XX Teleanlegg. Alle interne og eksterne kabeltraseer med opplegg Som byggeplan Teleanlegg. Alle interne og eksterne kabeltraseer med opplegg. LAVSPENNING NN_F_LSPENNING_ KK_FF_XX Lavspenningsanlegg. Belysning, gruppeskap, og sporvekselvarme med kabler og anlegg Som byggeplan Lavspenningsanlegg. Belysning, gruppeskap, og sporvekselvarme med kabler og anlegg. KONTAKT- LEDNING NN_F_KL_ KK_FF_XX Master, fundament, kabelføringer forbikoblingsledninger, brytere, autotrafo, sugetransformator, reservestrømstrafo Som byggeplan Kontaktledningsanlegg Master, fundament, kabelføringer forbikoblingsledninger, brytere, autotrafo, sugetransformator, reservestrømstrafo m.m. SIGNAL NN_F_SIGNAL_ KK_FF_XX Komplett signalanlegg med alle tilhørende kabling til skinner, drivmaskiner, sikringsanlegg og skap. Som byggeplan Signalanlegg Alle signaler med kabling til skinner,
Godkjent av: Side: 29 av 61 drivmaskiner, sikringsanlegg og skap GRUNNERVERV NN_F_GRUNNERVERV_ KK_FF_XX Som forrige plannivå Som byggeplan KONSTRUK- SJONER NN_F_KON_ KK_FF_XX Alle konstruksjoner prosjekteres. Som byggeplan Alle konstruksjoner i forbindelse med traseen. Konstruksjoner leveres fra prosjekterende konsulent TUNNEL NN_F_TUNNEL_ KK_FF_XX Både hovedtunnel og tverrtunneler skal modeller. Modellen skal inneholde fri indre tunnelprofil, teoretisk bergkontur, Tunnelpåhugg (fjell) og tunnelpåhugg (betong konstruksjon samt dreneringssystem med grøft. Som byggeplan Denne fagmodell skal vise tunnelkonstruksjoner for bærende hovedelement. Tunnelprofil og indre flater med bolter og sikringsutstyr Innvendig visning med overflate tunnelvegg. TUNNELGEOLO GI NN_F_TUNNEL_GEO_ KK_FF_XX Skal inneholde restriksjonsområde, risikoområde og beskyttelsessone Som byggeplan Tolkede parametere VA NN_F_VA_ KK_FF_XX All drenering og omlegging av eksisterende VA anlegg. Som byggeplan Eksterne og interne rørgater, og kummer og stikkrenner DRENERING FF_F_DREN_KK_FF_XX Beskrives i neste revisjon av dette dokumentet Beskrives i neste revisjon av dette dokumentet Prosjekteres etter kommunes VA norm og teknisk regelverk Benyttes dersom rådgiver mener det er praktisk å skille fagmodellene for VA og drenering.
Godkjent av: Side: 30 av 61 VEG NN_F_VEG_ KK_FF_XX Alle veger prosjekteres samt alt vegteknisk knyttet til vegen. LANDSKAP NN_F_LAND_ KK_FF_XX Detaljert beskrivelse av alle endringer i terrengformer. Støyskjermer, beplantning, gjerder, grøfteskråninger, stasjonsområder og p-plasser. Må avklare grensegangen mot underbygning bane og veg samt konstruksjoner og fundamenter. Som byggeplan Som byggeplan Drenering og vannbehandling Alt i forhold til veg. Fritekst feltet brukes til å skille på f.eks. skilt, oppmerking, belysning mm Alle fag som medfører endringer i terreng og omgivelser. Støyskjermer, beplantning, gjerder, grøfteskråninger, stasjonsområder og p-plasser Det er viktig å avklare tidlig grensegang mellom underbygning, konstruksjon, veg og landskap. Dette må må gjøres i byggeplan om ikke tidligere. TILTAK GEOLOGI, GEOTEKNIKK OG HYDROGEOLOG I NN_F_GEO_ KK_FF_XX Alle nye tiltak Som byggeplan Eks. store skråninger. Tiltak kalk/sement stabilisering og evt terrengarrondering eller andre tiltak i og utenfor jernbaneanlegget Geotekniske konstruksjoner (midlertidig og permanent) må vises GEO- KONSTRUKSJO NER NN_F_GEOKON_ KK_FF_XX Detaljer av fundamenteringsløsninger og rekkefølge (geoteknisk) ved gjennomføring av tiltaket Som byggeplan Viktig å skille på: gammelt/eksisterende og nytt, samt på midlertidig og permanent. RAMS NN_RAMS-FARELOGG_ KK_FF_XX Alle punkter fra fare- og RAMloggen legges inni modellen. Som byggeplan Mer detaljering beskrivelse av RAMS i 3D modeller ligger i vedlegg 4 i dette
Godkjent av: Side: 31 av 61 Det skal brukes symbolene fra tegningen InterCity-RAMS.dwg dokumentet. Navngiving av punkter i modellen skal samsvare med nummereringen i fareloggen og RAM loggen. SHA NN_SHA_KK-FF_XX Mer detaljering beskrivelse av SHA i 3D modeller ligger i vedlegg 5 i dette dokumentet. Mer detaljering beskrivelse av SHA i 3D modeller ligger i vedlegg 5 i dette dokumentet. Alle punktene i fareloggen registreres som punkt i modellen. Punktene kan ligge som x og y. Det stilles ingen krav til z verdi utover de prosjekterte elementene i fagmodellene. Dersom ikke visualiseringsverktøyet trenger z- verdien styrer rådgiver dette selv. Beskrivelse er under arbeid. PLAN NN_F_PLAN_ KK_FF_XX Som foregående plannivå Som byggeplan Planens begrensning og evt. andre nødvendige grenser fra kommunedelplan og reguleringsplan ARKITEKTUR / KNUTEPUNKT NN_ARK_KK_FF_XX Beskrivelse er under arbeid Beskrivelse er under arbeid Beskrivelse er under arbeid. STØY NN_F_STØY_ KK_FF_XX Som foregående plannivå Som byggeplan Støykotekart med markering av rød og gul støysone, eller markering av støybelastning på bygninger da som røde og gule hus. TVERRFAGLIG TRAUBUNN NN_F_TRAUBUNN_ KK_FF_XX Tverrfaglig modell som viser nederste gravenivå for underbygning, landskap, konstruksjoner, VA, kabler, fundament mfl Som byggeplan Felles tverrfaglig modell som viser nederste gravenivå for entreprenøren. Etableres i byggeplan. Kommentar: Viktig å spesifisere hvilke
Godkjent av: Side: 32 av 61 fag som danner grunnlaget for laveste nivå. NN er tosifret tallkode vist i tabell 1 KK er kontrakt FF er fase XX er fritekst
Godkjent av: Side: 33 av 61 7.3 Filnavn samordningsmodell Samordningmodell: NN_SM_XX NN_SM_KK_FF_XX for modeller i forstudiet, hovedplan og detaljplan for modeller i byggeplan og totalentreprise NN er tosifret tallkode vist i tabell 1 KK er kontrakt FF er fase XX er fritekst 7.4 Filnavn visningsmodell Visningmodell: NN_VM_XX NN_VM_KK_FF_XX for modeller i forstudiet, hovedplan og detaljplan for modeller i byggeplan og totalentreprise NN er tosifret tallkode vist i tabell 1 KK er kontrakt FF er fase XX er fritekst 8. Lagstruktur 8.1 Lagstruktur for prosjekter på kommunedelplannivå og reguleringsplannivå For prosjekter på kommunedelplannivå og reguleringsplannivå bruker en forenklet lagstruktur 3D_FAGKODE_FRITEKST_»PRODUKTSPESIFIKKE-FELT» 3D brukes som første felt for alle lag som inneholder 3D objekter. Feltet Fagkode brukes i henhold til tabell 4. Fritekst teksten skal være så kort og presist som mulig slik at alle forstår innholdet Tabell 4: Fagkode Fagkode Fag/anvendelse A Tekstdokumenter B Oversiktsplan og situasjonsplan C Plan og profil jernbane D Stasjonsplaner og linjekart. Plan og profil veger og andre spor E Detaljer F Normalprofiler G Dreneringsplaner H VA-ledninger
Godkjent av: Side: 34 av 61 I Føringsveier, fundamenter, kabeltraser J Byggetekniske detaljer K Konstruksjoner og plattformdetaljer L Skilt- og oppmerkingsplaner M Teleanlegg N Elkraft O Landskap (ikke i prosjekteringsveilederen) P Brukes ikke i prosjekteringsveilederen Q Kvalitet-, sikkerhet- (inkl. RAMS), HMS/SHA og tekstdokumentasjon R Kontaktledningsanlegg/ banestrømforsyning S Signalanlegg T Perspektivtegninger og skråfoto, 3D-modeller U Tverrprofiler V Geotekniske og geologiske tegninger W Grunnerverv og reguleringsplankart X Temategninger Y Stikningskart, sporgeometriske tegninger. Faseplaner Z Mengdeoppstilling og sammendrag 0 Øvrige tekniske dokumenter (Benyttes om ingen andre koder passer) AR Arkitektur. GE Geomatikk. Brukes av geomatikk faget dersom de trenger en fagkode for sin objekter. KU Alle KU temaer som støy, plan-ku, luftforurensning 8.2 Lagstruktur for prosjekter på byggeplannivå Lagstruktur for byggeplan styres av en kodeliste. Kodelisten foreligger som dokument: ICP-00-A-00112_objektkodeliste 3D modeller.xls Dokumentet vil bli lagt på 3D faggruppe InterCity sitt felles esam prosjekt. 8.3 Lagstruktur på Jernbaneverket objektbibliotek Jernbaneverkets objektbibliotek er under revisjon, og bruker i dag 8 siffer i lagstrukturen. Brukes disse i fagmodellene så er det ikke nødvendig å endre lagstrukturen, men bruke objektene med den lagstrukturen de har ved innsetting. På sikt vil objektkodene samkjøres.
Godkjent av: Side: 35 av 61 9. Materialkoder For å få et felles visuelt uttrykk for alle strekningene er det etablert felles materialkoder med tilhørende materialbibliotek. Disse legges tilgjengelig på felles esam for 3D faggruppe InterCity og suppleres ved behov av 3D-koordinator for de ulike strekningene. Endring og supplering av materialkoder utføres av fagansvarlig 3D for InterCity. Behov og ønsker oversendes pr. epost. Oversikt over materialkoder er tatt ut av dette dokumentet, og vil bli lagt inn i faggruppens esam prosjekt. 10. Objektegenskaper Alle jernbanetekniske objekter legges inn i eget bibliotek. Jernbaneverkets 3D bibliotek ligger her for nedlasting: http://www.jernbaneverket.no/digplan 3D objekter som lages i løpet av prosjektet skal sendes til fagansvarlig 3D InterCity slik at Jernbaneverkets 3D bibliotek kan suppleres. Alle objekter skal ha mulighet for å være bærere av individuelle egenskaper. Egenskapene skal bl.a. medvirke til en gjennomgående sporbarhet fra prosjektering, egenskaper ved produksjon/leverandør, plassering av objekt, og system for drift og vedlikehold. Disse dataene legges som metadata inn i modellen. 11. Markering av aksjonspunkter I forbindelse med prosessen benyttes såkalte aksjonspunkter for kommunikasjon mellom ulike personer/fag for de ulike strekningene og da håndtering av kollisjoner mellom ulike fagtema. Det er ønskelig at navning av disse aksjonspunktene standardiseres og det legges derfor opp til følgende system: - Strekning _ Initialer ansvarlig_ kort fritekst Eksempel: -Spor2_OER_Utsparring i såle mangler Ved lokalisering av aksjonspunktet er det viktig at alle benytter kommentarfeltet og beskriver med tekst hva det omhandler. Alle kommentarer starter først med dato og initialer. Disse aksjonspunktene vil da fremstå som logg over hendelser i arbeidet med samordningsmodellen. Dette kapitlet er programvareavhengig og nivå/behov avtales for den enkelte delstrekning.
Godkjent av: Side: 36 av 61 12. Grupper og ståsteder i 12.1 Novapoint Virtual Map Gruppenavn i Novapoint Virtual Map skal i størst mulig grad følge fagmodellnavn, dvs. F-FAGfritekst Eksempel: F-KONSTRUKSJON-bru med km 3.333 Ståsteder i forbindelse med tverrfaglig kontroll skal ha fortløpende nummerering etterfulgt av faget som er ansvarlig for endring, samt en fritekst dvs. nnn-fag-fritekst Eksempel: 001-KL-mast 777 må flyttes 12.2 Navisworks Ikke utarbeidet enda. 12.3 Infraworks Ikke utarbeidet enda.
Godkjent av: Side: 37 av 61 13. Modell og tegninger I tillegg til leveranse av modell skal det leveres nødvendige tegninger. Tabeller under viser hva som bør leveres, men andre tegninger kan vurderes. Grått felt betyr at det ikke skal leveres tegninger for det plannivået dersom ikke annet er avtalt med prosjekteringsleder for strekningen. Tabell 5: Tegningsleveranse i tillegg til modell Fagkode Fag/anvendelse Forstudiet Hovedplan Detaljplan Byggeplan/utførelsesentreprise A B Tekstdokumenter. Rapport og grunnlagsnotater. Forside og innholdsliste med dato for revisjon Oversiktsplan og situasjonsplan for hver delparsell Målestokk tilpasses slik at alt kommer inn på en tegning om mulig. Lesbarhet må ivaretas, anbefalt målestokk 1:10000, 1:20000 eller 1:50000 (A1). C Plan og profil jernbane Plan: Tydelig framstilling av sporgeometri Profil: All informasjon i kurvebåndet skal være påført (overhøyde, hastighet mm) Som forstudiet Som forstudiet Målestokk tilpasses slik at alt kommer inn på en tegning om mulig. Lesbarhet må ivaretas, anbefalt målestokk fra 1:5000/1:1000 til 1:50000/1:10000 (A1). Kun helt nødvendige oppdatering av tegningene fra forrige planfase, og målestokk vurderes av prosjektet. Kun helt nødvendige oppdatering av tegningene fra forrige planfase, og målestokk vurderes av prosjektet. Kun helt nødvendige oppdatering av tegningene fra forrige planfase, og målestokk vurderes av prosjektet. Totalentreprise/Bygg herre sin leveranse til entreprenør, er prosjektavhengig Som byggeplan og entreprenør får tegningene både som DWG og PDF. Som byggeplan og entreprenør får tegningene både som DWG og PDF. Målestokk 1:2000 / 1:200 (A1).
Godkjent av: Side: 38 av 61 Tegningen må i tillegg vise alle arealinngrep som skråningsutslag, veger, konstruksjoner (bruer, tunneler, plattformer), større VAledninger og høyspentledninger. D Plan og profil veger. Kun vise omlegging av store veger som er viktig for vurdering av alternativer eller som må vises at det er teknisk gjennomførbart. Som forstudiet Vise omlegging av alle veger som krever areal. Målestokk 1:1000/1:200 Kun helt nødvendige oppdatering av tegningene fra forrige plannivå. Som byggeplan og entreprenør får tegningene både som DWG og PDF. E Detaljer Må vurderes Må vurderes, og bør unngås. F Normalprofiler og Som forstudiet typiske snitt Normalprofil, felles for alle alternativ om ikke alternativene er forskjellige. Kun nødvendige oppdatering og detaljeringer i forhold til forrige plannivå. Brukes om kontrakttegning internt i JBV. Som byggeplan Som byggeplan og entreprenør får tegningene både som DWG og PDF. Normalprofil skal vise fylling, jordskjæring, fjellskjæring samt tverrsnitt ved plattformer/heis/ underganger og andre interessante steder. G Dreneringsplaner Prinsippskisse kun for store omlegginger Må vurdere om det er behov for normalprofil for bruer, tunneler og veger. Alle kummer og ledninger legges inn i modellen. Tegninger må vurderes ved spesielt tilfeller. Målestokk Som for detaljplan. Kumskisser som bestillingsverktøy, lages av entreprenør som må få VA prosjekterte data
Godkjent av: Side: 39 av 61 H VA-ledninger Prinsippskisse kun for store omlegginger I Føringsveier, fundamenter, kabeltraser for JBV J Byggetekniske detaljer Kun store konstruksjoner som er viktig for valg av alternativ Prinsippskisse kun for store omlegginger Som forstudiet 1:2000 (A1) Prinsippskisse for kumplassering og evt. renseanlegg må vurderes. Alle kummer og ledninger legges inn i modellen. Tegninger lages dersom andre etater trenger dette. Alt skal inn i modellen. Tegninger for eksterne vurderes lik som for D og G. Begrense plantegninger, men må ha med nødvendige detaljtegninger. Gjerdedetaljer, tekniske hus og annet som må Krav fra eier av ledninger styrer dette. Ellers likt som for fagkode D og G. Systemskisser for eksterne parter og for JBV. Må avklares for hvert prosjekt. Fundamenttype for gjerder. Prinsippene må vises. Redusere informasjonen og tekst på tegningene. (modellen fra Novapoint) og kan genere kumskisser automatisk. Kumskisser som bestillingsverktøy, lages av entreprenør som må få VA prosjekterte data (modellen fra Novapoint) og kan genere kumskisser automatisk. Systemskisser som bestillingsverktøy, lages av entreprenør som må få prosjekterte data (modellen fra Novapoint) slik at mest mulig kan genereres automatisk. Leverandørmessige detaljer
Godkjent av: Side: 40 av 61 byggesaksbehandles. Støyskjermer på innsiden av slyngfeltet for kontaktledning her må det vises detaljer for løsning. K L Konstruksjoner og plattformdetaljer Skilt- og oppmerkingsplaner (veg) Oversikt nisjer i tunnel må vurderes. Stikningsdata skal ligge i modellen og koordinatlister skal fjernes fra tegninger. Vurdere prinsippskisse Som forstudiet Stikningsdata skal ligge i modellen og koordinatlister skal fjernes fra tegninger. Krever mer vurdering. Vil komme med i neste revisjon av dette dokumentet Krever mer vurdering. Vil komme med i neste revisjon av dette dokumentet Krever mer vurdering. Vil komme med i neste revisjon av dette dokumentet Krever mer vurdering. Vil komme med i neste revisjon av dette dokumentet Skiltplan for internt bruk i JBV. Tegninger for eksterne som SVV, Politi og kommune. Tegninger må vise kilometrering for hastighetsskilt. M Teleanlegg Vurdere prinsippskisse Som forstudiet Stikningsdata skal ligge i modellen og koordinatlister skal fjernes fra tegninger. Regelverket krever målsatte tegninger, blant annet for restkapasitet. Krever mer vurdering. Vil komme med i neste revisjon av dette dokumentet Krever mer vurdering. Vil komme med i neste revisjon av dette dokumentet
Godkjent av: Side: 41 av 61 Tegninger for fundament, fiberanlegg. N Elkraft Skjematisk oversiktsplan for strømforskyning. O Landskap Kun snitt av stasjon Som forstudiet. Viktig tegning i forbindelse med offentlig planprosess sammen med visningsmodellen. Må ivareta samme arealer som reguleringsplanen og må kvalitetssikres. Krever mer vurdering. Vil komme med i neste revisjon av dette dokumentet Rigg og marksikring og beplantlig ivaretas i modellen. Vurderes i forbindelse for å ivareta eksterne kontakter. Prinsippskisser. Krever mer vurdering. Vil komme med i neste revisjon av dette dokumentet Krever mer vurdering. Vil komme med i neste revisjon av dette dokumentet Q R Kvalitet-, sikkerhet- (inkl. RAMS), HMS/SHA og tekstdokumentasjon Kontaktledningsanlegg/ banestrømforsyning Vurdere prinsippskisse Som forstudiet Alle objekter skal inn i modellen. Unngå plantegninger, men prinsipptegninger og skjematiske tegninger må vurderes sammen med koblingsskjemaer. Leveres som LandXML Åk skisser og systemtegninger for AT / EK samt koblingsskjemaer. Krever mer vurdering. Vil komme med i neste revisjon av dette dokumentet Tverrfaglig jordingsplan - en for ferdig anlegg - en som følger anlegget gjennom hele fasen og oppdateres daglig. S Signalanlegg Som forstudiet JBV sine krav for leveranse av tegninger Kabler, skap uten enkeltobjekter. Krever mer vurdering. Vil komme med i neste
Godkjent av: Side: 42 av 61 T U V W Perspektivtegninger og skråfoto, 3D-modeller Tverrprofiler Geotekniske og geologiske tegninger Grunnerverv og reguleringsplankart Vurdere oversiktskart med topografi, kvartærgeologi, strukturgeologi Nye potensielle fareområder. Som forstudiet supplert med ny informasjon fra grunnundersøkelser, eventuelt noen kritiske snitt for områdestabilitet og i forhold til signalprosessen. Utvendig signalanlegg og Skjematiske tegninger Skisser etter behov Illustrasjonsplan ref. formingsveiledren for knutepunkt Spesialløsninger, og prinsippskisser vurderes av prosjektet. Må avklares med InterCity sine fagansvarlige for grunnerverv. Som forrige planfase Som forrige planfase Som forrige planfase revisjon av dette dokumentet Som forrige planfase Som forrige planfase Krever mer vurdering. Vil komme med i neste revisjon av dette dokumentet Grunnervervtegninger må vurderes opp mot informasjon i modellen. En tegning pr. eiendom ved midlertidig eller stripeerverv? X Temategninger Støy Oversiktstegning for driftsveger, adkomster, Alt i modell, ingen tegninger. Alt i modell, ingen tegninger.
Godkjent av: Side: 43 av 61 Y Z Stikningskart, sporgeometriske tegninger. Faseplaner Mengdeoppstilling og sammendrag 0 Øvrige tekniske dokumenter (Benyttes om ingen andre koder passer) Skjematisk sporplan. Sporgeometri for stasjonsområder, plan og lengdeprofil. Målestokk 1:1000 / 1:100 (A1) Som forstudiet. I tillegg overordnet faseplan. og riggområder Skjematisk sporplan Faseplan Skjematisk sporplan Faseplan Krever mer vurdering. Vil komme med i neste revisjon av dette dokumentet Målestokk 1:1000 i A1 Målestokk 1:500 i A1 samme som I-tegninger. Som Krever mer vurdering. Vil konkurransegrunnlag til komme med i neste entreprenør revisjon av dette dokumentet dokumentet Ikke vurdert her Ikke vurdert her Ikke vurdert her Ikke vurdert her Ikke vurdert her Krever mer vurdering. Vil komme med i neste revisjon av dette
Godkjent av: Side: 44 av 61 14. Leveranser Ved avtalte delleveranser eller sluttleveransen for en planfase skal det også leveres originaldata som beskrevet nedenfor. 14.1 Modeller Modeller Format Beskrivelse Grunnlagsmodeller DWG og originalformat Alle grunnlagsmodeller skal leveres på eroom som DWG og eventuelt originalformat utover DWG Fagmodeller DWG og originalformat Alle fagmodeller skal leveres på eroom som DWG og eventuelt originalformat utover DWG Samordningsmodell Novapoint Virtual Map Samordningsmodell Navisworks Samordningsmodell Infraworks 1. Visningsmodell leveres som en ZIP fil (start*.bat og \files katalogen) 2. Alt som hører med til modellen leveres som en ZIP fil 1. NWD filen (inkl 00 Settnings og/eller textures katalogen) leveres som en ZIP fil på eroom 2. NWF modellfilen med alle tilhørende filer leveres som en ZIP fil på eroom Modell som består av en zippet mappe bestående av selve modellfilen samt en tilhørende mappe med alle modelldataene Alt til Novapoint Virtual Map inklusiv modeler.ini og selve modellfilen leveres som en samlet zip-fil på eroom. Leveres som en samlet zipfil på eroom. Leveres som en zip fil på eroom. Eventuelle konfigurasjonsfiler eller styringsfiler leveres i samme leveranse 14.2 Tegninger Tegninger Format Beskrivelse Alle tegninger PDF og DWG eller originalformat Alle filer leveres i eroom.
Godkjent av: Side: 45 av 61 (Microstation eller ArcCAD) For DWG: Alle tegninger leveres med etransmit som en ZIP fil. Grunnlagstegninger dwg Eksisterende sitasjon: T_kart.dwg. Plan data DWG Prosjektert data: T_geom.dwg 14.3 Prosjekterte data Prosjekteringsdata Filer Beskrivelse Novapoint 18.xx prosjekter Novapoint DCM 19.xx prosjekter - Terrengmodell (filene: *.gdd, *.gdn, *.gdh, *.gdi, *.tmg) - Alle Jernbanemodeller (filene: *.gen, *.hor, *.mas, *.vrt. *.ter, *.vrt, *.vpr, *.veg) Leveres som en ZIP fil av zquadrimodelbackup filen (dvs. modellen sin backupfil) på eroom Leveres som en samlet ZIP fil på eroom. Det skal også leveres et regneark med en infofil med beskrivelse for linjer Dokumentprofil opprettes i ProArc med beskrivelse av lagringssted og programversjon. Objektkatalogen skal også leveres. 14.4 GIS data Prosjekteringsdata Filer Beskrivelse ArcGIS prosjektet Illustrasjoner i rapporter MXD filen leveres med en kort infofil som beskriver navn på de analyser som er utført og hvilke versjon av ArcGIS som er benyttet. Filene kan også pakkes og leveres som en MPK fil. Alle illustrasjoner benyttet i rapporter lagres som georeferert fil Det stilles ikke krav til navngivning og filnavn i denne leveransen. Benyttede tegneregler lagres som layer file. I leveranse til neste planfase anbefales det at man har laget en standard for navngivning av analysene og filnavn. Det anbefales en MXD fil for hver hovedanalyse. Lagres som f.eks. TIFF, JPG eller andre standard bildefilformater
Godkjent av: Side: 46 av 61 14.5 Innmålinger Alle innmålinger som er utført skal leveres som en del av leveransen. Leveres på KOF, SOSI eller LandXML format. Eventuell andre formater avklares med prosjektet. 14.6 GeoSuite prosjekter Rådata for grunnundersøkelser leveres på eroom for grunnundersøkelser, det samme med planleggingsrådgiver sine suppleringer til grunnundersøkelsene. GeoSuite prosjektene legges også der. Ved leveranse av hver planfase skal alle grunnundersøkelser overføres til ProArc. Jernbaneverket legger eventuelt filene på M:\ med et forklarende dokument i ProArc. 15. Faseplaner Forslag til faseplaner i modeller lages av arbeidsgruppa for byggeplan med bistand fra Teknikk og Konsept i InterCity-prosjektet. 16. Geomatikk møter 16.1 Geomatikkmøter i oppstart av en planfase Det oppfordres til å gjennomføre geomatikkmøter med JBV sin geodataavdeling i oppstart av hver planfase. Møtet koordineres av 3D fagansvarlig på InterCity. Målet med møtet er å avklare grunnlags- og oppmålingsbehov. 16.2 Geomatikkmøter i byggeplanfasen Det oppfordres til å gjennomføre jevnlige geomatikkmøter i byggeplanfasen med både rådgiver, entreprenør og byggherre. Samordningsmodellen skal brukes for koordinering og tverrfaglig gjennomgang. Intervall på 14. dager bør vurderes. 17. Rutiner for tverrfaglig kontroll Det skal utarbeides og gjennomføres tverrfaglig kontroll tilpasset de ulike planfasene. 17.1 Forstudiet / hovedplan Tverrfaglig kontroll må gjennomføres på fagnivå med hovedfokus premissgivende fag og gjennomførbarhet.
Godkjent av: Side: 47 av 61 17.2 Detaljplan Behovet for tverrfaglig kontroll må vurderes i denne planfasen. Det kan være nødvendig å gjennomføre tverrfaglig kontroll på enkelte fag for å avklare at det er satt av nødvendig plass til store objekter eller løsninger. 17.3 Byggeplan Det skal gjennomføres tverrfaglig kontroll for alle fag. Modellen skal overføres til byggefasen uten tverrfaglige konflikter unntatt de som ikke har praktiske eller økonomisk konsekvenser og som kan løses i byggefasen. 18. Sjekklister for leveranse av modeller Det skal utarbeides rutiner for egenkontroll og sidemannskontroll for modeller tilsvarende som for tegninger. Disse skal også inneholde rutiner for tverrfaglig kontroll mellom tegning og stikningsdata. 19. Oppdateringssyklus for grunnlagsmodeller Alle grunnlagsmodeller, spesielt grunnforholdsmodeller, skal oppdateres hver 14. dag dersom ikke annet er avtalt spesielt på prosjektet i samråd med prosjekteringsleder og fagansvarlig 3D.
Godkjent av: Side: 48 av 61 Vedlegg Alle disse dokumentene oppdateres fortløpende og gjøres kjent for alle deltakere i prosjektet. Vedlegg 1: Grunnlagsmodell for temakart Følgende temaer ønskes presentert i grunnlagsmodellen. Listen er ikke komplett, det er tatt med det som ønskes med som første prioritet: Prioritet / fase / plantype Tema Plantype Presentasjon Farge Beskrivelse FORNMINNE 1 Fredet: AUT, FRE, VED, FOR Forstudiet Kommunedelplan Reguleringsplan Byggeplan Symbol eller flate AutoCAD: 255,0,0 2 Ikke fredet: IKKE ʺ ʺ AutoCAD: 175, 175, 175 Legg inn beskrivelse som informasjon til punktet ʺ 2 Fjernet: FJE ʺ ʺ AutoCAD: 175, 175, 175 ʺ 1 Uavklart: UAV ʺ ʺ AutoCAD: 175, 175, 175 ʺ 2 Opphevet fredning: OPP ʺ ʺ AutoCAD: 175, 175, 175 ʺ 1 Listeført kirke: LIST ʺ ʺ AutoCAD: 255,0,0 1 Fredningssak pågår ʺ ʺ AutoCAD: 255,0,0 ʺ ʺ 1 Prioriterte kulturmiljø: VFK Nasjonalt viktig 1 Prioriterte kulturmiljø: VFK Nasjonalt viktig ʺ ʺ AutoCAD: 255,140,0 ʺ ʺ AutoCAD: 255,215,0 ʺ ʺ 1 Historisk veg: VFK ʺ ʺ AutoCAD: 255,140,0 Potensielle verdifulle bygg ʺ Legg inn
Godkjent av: Side: 49 av 61 (Sefrak) 1 Meldepliktig etter KML 25 ʺ ʺ AutoCAD: 255,0,0 beskrivelse som informasjon til punktet 1 Annet Sefrakbygg ʺ ʺ AutoCAD: 255,215,0 2 Ruin eller fjernet bygg ʺ ʺ AutoCAD: 175, 175, 175 NATURMANGFOLD 1 Reservater ʺ Flate AutoCAD: 255,0,0 1 Verneområder ʺ Flate AutoCAD: 255,0,0 Når er registrering gjort ʺ ʺ ROS-data / hensynssoner 2 Nedslagsfelt drikkevann Forstudiet Kommunedelplan Reguleringsplan Byggeplan 2 Område for grunnvannsforsyning Fylt flate eller tykk avgrensningslinje AutoCAD: 85,170,255 ʺ ʺ AutoCAD: 85,170,255 Informasjon legges på objektet ʺ 1 Ras- og skredfare ʺ ʺ AutoCAD: 255,140,0 1 Flomfare ʺ Stripeskravur på flate eller tykk avgr.linje AutoCAD: 85,170,255 2 Radonfare ʺ ʺ AutoCAD: 255,140,0 Informasjon legges på objektet Informasjon legges på objektet. Dimensjonere nde er 200års flom + 40%? ʺ 2 Sone med angitte særlige hensyn: Landbruk, friluftsliv, grønnstruktur, landskap, naturmiljø, kulturmiljø, randområder til nasjonalpark/landskapvernomr åde Kommunedelplan Reguleringsplan Byggeplan ʺ AutoCAD: 0,255,63 ʺ
Godkjent av: Side: 50 av 61 GRUNNFORHOLD 1 Kvikkleire Forstudiet Kommunedelplan Reguleringsplan Byggeplan 1 Alunskifer Forstudiet Kommunedelplan Reguleringsplan Byggeplan Fylt flate eller tykk avgrensningslinje ʺ AutoCAD: 255,140,0 AutoCAD: 255,140,0 Informasjon legges på objektet ʺ
Godkjent av: Side: 51 av 61 Vedlegg 2: NTM soner i InterCity prosjektet
Godkjent av: Side: 52 av 61
Godkjent av: Side: 53 av 61 Vedlegg 3: RAMS i 3D modeller Farelogg: Fareloggen (Excel) er originalen, og all informasjon skal ligge her. Det er krav til at det etableres en kobling mellom regnearket og punktene i modellen. I fareloggen: F-0001, F-0002 Tiltak til farelogg: T-0001, T-0002 RAMloggen: Tiltak til RAMlogg: I modellen: RAM-0001, RAM-0002 TRAM-0001, TRAM-0002 F-0001_XX, F-0002_XX T-0001_XX, T-0002_XX RAM-0001_XX, RAM-0002_XX TRAM-0001_XX, TRAM-0002_XX XX kan brukes til fag eller ansvarlig / funksjon, og styres fritt av rådgiverne. Alle punktene i fareloggen registreres som punkt i modellen. Punktene kan ligge som x og y. Det stilles ingen krav til z verdi utover de prosjekterte elementene i fagmodellene (f.eks. sporveksel). Dersom ikke visualiseringsverktøyet trenger z-verdien styrer rådgiver dette selv. Farer som ikke utløser tiltak kan vurderes i forhold til å ta dem inn i modellen. Dette avklares med prosjektet ledelse sammen med RAMS fagansvarlig i InterCity. Dersom faren er et område, som f.eks. rasområde kan arealet i tillegg markeres med en stripeskravur eller hel men gjennomskinnelig farge. Informasjon på punktene i modellen: Svært kort tekst, kun stikkord fra minimum disse to kolonnene i fareloggen: 1. Farebeskrivelse 2. Tiltaksbeskrivelse Eks: F-0002_XX Spenningsatt KL-komponent, 3dje person Komponent avskjermes
Godkjent av: Side: 54 av 61 Kategorier i fareloggen: De samme fargene skal brukes på punktene i modellen. De samme kategoriene skal ligge som lag i modellen, og må kunne skrus av og på ved behov. Fagmodellen skal ha følgende filnavn: NN_F_RAMS-FARELOGG_XX I AutoCAD fagmodellen: Fagmodellen i AutoCAD kan inneholde POINT eller BLOCK. Det er laget en AutoCAD tegning som inneholder lag ihht status og symboler som skal brukes. Tegningen heter InterCity-RAMS.dwg Lagstruktur: Lagene skal være ihht status i malen for farelogg. Symboler: Det er laget fire symboler slik som vist nedenfor. Fargen på rammen styres etter lagene. Felles er at spiss opp brukes for punktene i fareloggen og RAM loggen. Spiss ned er for tiltakene. Blokkene har senterpunkt bunn «stolpe» Blokkene kan settes ut via en malfil eller implementeres i en toolpalette Attributter (farebeskrivelse og tiltaksbeskrivelse) legges på som attributter ved innsetting Attributter redigeres via kommando «ATE» eller direkte i AutoCAD properties Fargen (og dermed også status) på blokka styres av laget den plasseres på
Godkjent av: Side: 55 av 61 Eksempel fra modell: Bruk av symbolene i InfraWorks: Blokkene kan importeres via en 3D dwg fagmodell (støtter ikke metadata) Blokkene kan importeres i det interne InfraWorksbiblioteket (hver blokk eksporteres som fbx, en gang for hver farge/status)
Godkjent av: Side: 56 av 61 RAMS-punkter importeres som shape-fil med attributter. Punkt med attributter knyttes til blokk i InfraWorks (metadata støttes via tooltip). TIPS: Fra ArcGIS til AutoCAD og modell. Eksport fra ArcGIS til Shape formatet. Shape formatet kan importeres direkte til Infraworks. Farekilder Ingen nummerering av punktene Fagmodellen skal ha følgende filnavn: NN_F_RAMS-FAREKILDE_XX Dette legges inn i neste versjon av avtaledokumentet. I AutoCAD fagmodellen: Fagmodellen i AutoCAD kan inneholde POINT eller BLOCK. Lagene skal være ihht status i malen for farelogg.
Godkjent av: Side: 57 av 61 Vedlegg 4: Firmalogo og tekst til bilder og modeller 1. Bilder fra modellene Alle bilder som tas fra modellene skal ha tekst under bildet slik som vist: Illustrasjon: Jernbaneverket I tillegg ønsker vi en forklarende tekst slik som vist på eksempelet under. Her kan det opplyses om at planer er foreløpig eller under arbeid, og hvilke planfase det gjelder. Endelig tekst avtales med planleggingsleder / prosjekteringsledere eller vår kommunikasjonsavdeling. Tilsvarende tekst ønsker vi i starten av en film, men ikke underveis i filmen.
Godkjent av: Side: 58 av 61 2. Firmalogoer i modeller og filmer Jernbaneverket sin logo plasseres i nedre høyre hjørne av modellen og film, så langt ned som mulig. Den skal være som negativ utgave dvs. helt hvit slik som vist ovenfor. Rådgiver kan ikke ha sin firmalogo på modellen. På siste siden i film kan rådgiver ha sin logo samt teksten «Laget på oppdrag for Jernbaneverket». Rådgiver sin logo må størrelsesmessig stå i forhold til Jernbaneverkets logo.
Godkjent av: Side: 59 av 61 Vedlegg 5: SHA i 3D modeller Farelogg: Fareloggen (Excel) er originalen, og all informasjon skal ligge her. Om mulig ønsker vi en kobling fra punkt i modellen til regnearket. Alle punktene i fareloggen registreres som punkt i modellen. Punktene kan ligge som x og y. Det stilles ingen krav til z verdi utover de prosjekterte elementene i fagmodellene (f.eks. sporveksel). Dersom ikke visualiseringsverktøyet trenger z-verdien styrer rådgiver dette selv. Farer som ikke utløser tiltak kan vurderes i forhold til å ta dem inn i modellen. Dette avklares med prosjektet ledelse sammen med SHA fagansvarlig i InterCity. Dersom faren er et område, som f.eks. rasområde kan arealet i tillegg markeres med en stripeskravur eller hel men gjennomskinnelig farge. Nummerering av punkter: Nummering av punkter fareloggen må være tilsvarende nummerering av punktene i modellen. Informasjon på punktene i modellen: Svært kort tekst, kun stikkord av disse to kolonnene i fareloggen: 1. Punktnummer 2. Risikokilde 3. Beskrivelse Prioritering: De stedsspesifikke SHA punktene prioriteres først. De punktene som er generelle for flere steder har prioritet to. Symbol: Dette symbolet skal brukes:
Godkjent av: Side: 60 av 61 Bruk av farger: Rød ikke alt er løst /eller skal overføres til neste planfase Grønn alt er avklart Grå ikke lenger aktuell Det må vurderes i hvert verktøy og symbolet settes på en stolpe for å gjøre det mer synlig. Størrelse på symbolet kan også vurderes i forhold til planfasen. Symbolet brukt for tunneler må være synlig over terreng for forstudiet og kommunedelplan, men må være synlig fra inne i modellen i reguleringsplan og detaljplanfasene. Symbolene brukes slik: Blokkene har senterpunkt bunn «stolpe» Blokkene kan settes ut via en malfil eller implementeres i en toolpalette Attributter (farebeskrivelse og tiltaksbeskrivelse) legges på som attributter ved innsetting Attributter redigeres via kommando «ATE» eller direkte i AutoCAD properties Fargen (og dermed også status) på blokka styres av laget den plasseres på Bruk av symbolene i InfraWorks: Blokkene kan importeres via en 3D dwg fagmodell (støtter ikke metadata) Blokkene kan importeres i det interne InfraWorksbiblioteket (hver blokk eksporteres som fbx, en gang for hver farge/status) SHA-punkter importeres som shape-fil med attributter. Punkt med attributter knyttes til blokk i InfraWorks (metadata støttes via tooltip).