Rapport nr. 4602/87 INDUSTRIELL UTVIKLING AV MARINE BIPRODUKTER. Synliggjøring av forretningsmessige muligheter

Rapport nr. 4602/87 INDUSTRIELL UTVIKLING AV MARINE BIPRODUKTER Synliggjøring av forretningsmessige muligheter

Stiftelsen RUBIN "Industriell utvikling av marine biprodukter" Fase 1 Synliggjøring av forretningsmessige muligheter for Marine Biprodukter Innledende vurdering utarbeidet av Hartmark Consulting Oslo, mars 2000

Forord Prosjektet "Synliggjøring av forretningsmessige muligheter for marine biprodukter" er gjennomført i perioden juli 1999 - februar 2000. Den har omfattet kartlegging og intervjuer av en rekke virksomheter knyttet direkte eller indirekte til kommersielle muligheter for marine biprodukter i Norge og internasjonalt. Hensikten med det innledende prosjektet er å identifisere, vurdere og synliggjøre potensielle forretningsmuligheter for biprodukter fra fangst, oppdrett og foredling. Hovedoppmerksomheten i prosjektet er rettet mot industriell produksjon av verdiøkende halvfabrikerte marine ingredienser. Det innledende prosjektet fokuserer videre på de helhetlige verdikjedeutfordringer en fremtidig norsk biomarin-ingrediensindustri står overfor. I forbindelse med prosjektet er det etablert noen innledende samarbeidsprosjekter som involverer råvare-, foredlings- og markedsaktører. Av konfidensielle årsaker er disse behandlet i en egen rapport. 2

INNHOLD 1. Hovedkonklusjoner 4 2. Presiseringer 6 3. Næringsstrategiske perspektiver 7 3.1 Perspektiver 3.2 Aktører 3.3 Råvarer, ingredienser, markeder og bedrifter 4. Strategiske muligheter 9 4.1 Industrielle alternativer 4.2 Volummessig videreutvikling av norsk biomarin ingrediensindustri 4.3 Videreutvikling av biprodukter fra rekeindustrien Side 5. Kritiske suksessfaktorer 16 5.1 FoU og kompetanse 5.2 Logistikk og kvalitet 5.3 Kapital og finansiell synliggjøring er 5.4 Suksessbedrifter 5.5 Industrielle prosesser og halvfabrikata 5.6 Struktur 5.7 Konfidensialitet 6. Myndigheter og virkemiddelapparatet 19 6.1 Nåsituasjonen 6.2 Fremtidige utfordringer 7. Forslag til oppfølging 21 Bilag 1. Prosjektfokus 2. Markedsoversikt 3. Aktøroversikt 3

1. HOVEDKONKLUSJONER Næringsperspektiver - En norsk internasjonalt ledende biomarin ingrediensindustri vil kunne utvikles i løpet av få år. Råvaregrunnlaget vil være biprodukter fra hvitfisk, reker, oppdrett og pelagiske ressurser. Under forutsetning om nødvendig markedsforankring, kompetanseheving, tilgang på egenkapital og industrialisering, vil en verdiskaping på NOK 5 mrd. kunne realiseres i løpet av 5-7 år. - De underliggende markedsforutsetninger er økt internasjonal etterspørsel etter naturlige marine ingredienser innenfor attraktive industrielle markeder knyttet til næringsmidler, "functional foods", kosttilskudd, farmasi og kosmetikk.. Forretningsmessige og industrielle utfordringer - Norsk biomarin ingrediensnæring er industrielt og forretningsmessig lite utviklet. Næringen er i dag hovedsakelig orientert inn mot lavt betalende fôrmarkeder. Markeds- og verdiskapingsforståelsen innenfor næringen er gjennomgående svak. Tilsvarende er rutiner for kvalitet, dokumentasjon og patentering lite utviklet. Tiden er nå moden for en industriell satsing og markedsrettet utvikling. - Økt satsing på produksjon av industrielle halvfabrikata i samarbeid med internasjonale videreforedlere, vil sannsynligvis bli en avgjørende forretningsmessig suksessfaktor for utvikling av en internasjonalt ledende norsk biomarin ingrediensindustri. Dette vil omfatte både volum- og spesialprodukter. - En volummessig og industriell videreutvikling av norsk biomarin ingrediensindustri vil i økende grad omfatte foredling av ferske og sorterte biprodukter. Dette vil nødvendiggjøre strukturelle tilpasninger som muliggjør stordriftsfordeler i innsamling, sortering, primærprosessing og transport. Kritiske suksessfaktorer FoU - Økt offentlig FoU innsats er avgjørende for utvikling av en norsk biomarin ingrediensindustri. Dette gjelder spesielt anvendt FoU, applikasjonsutvikling og utvikling av kvalitets- og dokumentasjonsparametre. - Anvendt FoU innenfor biomarine ingredienser er i dag mangelfullt koordinert og mangler i stor grad markedsmessig forankring. - For å sikre næringsbasert FoU, må næringen i større grad involveres og ta et større ansvar. 4

Kapital - For å utvikle en bærekraftig norsk biomarin ingrediensindustri, er det nødvendig å tilføre næringen økt egenkapital. Dette forutsetter at enkeltbedrifter og næringen samlet evner å synliggjøre forretningsmessige potensialer overfor potensielle finansielle og industrielle samarbeidspartnere. - For å stimulere utviklingen bør vurderes etablert et nasjonalt biomarint investeringsfond. Internasjonale finansmiljøer er svært interessert i den fremtidige biomarine ingrediensindustri. Myndigheter - Det er viktig at nasjonale og regionale virkemidler tilpasses helhetlige næringsstrategiske muligheter, og ikke lokale behov. Dette krever bedre koordinering og økt effektivisering av offentlig virkemiddelbruk Oppfølgingsaktiviteter Bedriftsprosjekter - Det er organisert fem innledende utviklingsprosjekter som enkeltvis involverer: råvare, teknologi og markedspartnere. Prosjektene behandles konfidensielt og omfatter marine ekstrakter, kunstig ernæring, hudpreparater, fôrtilsetninger og konsumprodukter. Tre av prosjektene involverer internasjonale aktører innenfor farmasi, bioteknologi og finkjemikalier. Prosjektene vil bli videreført av de enkelte bedriftsgrupperinger. - Videreutvikling av innledende samarbeid med internasjonale markedspartnere, samt etablering av nye samarbeidspartnere er viktige videreføringsaktiviteter. Dette med tanke på nye prosjekter. Fellesprosjekter - Organisatorisk, teknologisk og kvalitetsmessig tilrettelegging for å gjøre råstoff som fortsatt går over bord kommersielt tilgjengelig. - Synliggjøre forretningsmessige potensialer i norsk biomarin ingrediensindustri overfor investor- og egenkapitalmarkedet. I denne sammenheng vurdere behov for et nasjonalt investeringsfond. - Følge opp og identifisere forbedringsmuligheter for offentlig virkemiddelbruk innenfor marine biprodukter. - Etablere et næringsstrategisk opplegg for å bedre kvalitet og dokumentasjon av biomarine ingredienser. Dette bør omfatte etablering av en pro-aktiv strategi for å håndtere uheldige EU-tiltak. (Jmf. nylig EU-forslag som vil kunne begrense markedsmuligheter for marine biprodukter.) 5

- Identifisere og vurdere strukturelle utfordringer og tiltak knyttet til råvarehåndtering, logistikk og primærforedling. - Norges Fiskarlag og FHL bør, gjennom RUBIN, etablere hensiktsmessige samarbeidsopplegg med NFR og SND for å fremme markedsmessig forankring og effektiv utnyttelse av offentlige virkemidler innenfor det biomarine området. - Etablere en forretningsorientert industriell "møteplass" for aktører innenfor biomarine ingredienser. 2. PRESISERINGER Oppmerksomheten i prosjektet er i hovedsak rettet mot industriell fremstilling og markedsføring av marine ingredienser i form av verdiøkende halvfabrikata. Dette har sin bakgrunn i de volum- og markedsmessige utfordringer norsk biomarin ingrediensindustri står overfor. Markedsmessige muligheter omfatter bl.a. marine ekstrakter, aminosyrer, oljer og kitosanprodukter innenfor etablerte industrielle markeder. I prosjektet fokuseres på forretningsmessige muligheter for biprodukter fra villfisk, oppdrett og reker. Biprodukter omfatter både ferske og sorterte produkter samt syrebehandlede råvarer. I tillegg kommer prosessvann fra både hvitfisk, reker og sildemelindustrien. Råvarer som alger og importerte marine oljer er ikke nærmere behandlet i den innledende rapporten. Tilsvarende er kunstige proteiner og syntetiske fremstillingsalternativer ikke vurdert. Presiseringene er nærmere illustrert i bilag 1. Definisjoner er angitt i fotnotene nedenfor. 1 1 Definisjoner - I rapporten brukes: Biomarin ingrediensindustri, biomarin prosessindustri og marin ingrediensindustri som synonyme begreper. - FHL står for Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening - "Life Science" industri omfatter farmasi, kosmetikk, kosttilskudd, "functional foods" og næringsmidler. - "Functional Foods" er mat tilsatt ingredienser med positive fysiologiske egenskaper. - Animalske ingredienser: Ingredienser fra varmblodige dyr. - Nedstrøm: Industrielle og markedsmessige aktiviteter. - Oppstrøm: Råvare- og primærforedlingsaktiviteter. - DHA-oljer: Høyverdige Omega 3-oljer - "Brand": Merkevare. "Ingredient branding": Merkevare på ingrediensnivå. - End-use produkter: Sluttprodukter 6

3. NÆRINGSSTRATEGISKE PERSPEKTIVER OG UTFORDRINGER 3.1 Perspektiver Næring Ut i fra markedsmessige, teknologiske og råvaremessige forutsetninger - samt industrielle muligheter - er det mulig å utvikle en norsk biomarin ingrediensindustri med en eksport på NOK 5 mrd. i løpet av 5-7 år. Eksporten vil være økende, og dette er basert på et moderat scenario om en råstoffmengde på nærmere 1 mill. tonn biprodukter, bifangst, samt noe industrifisk, i løpet av få år. Videre er en konservativ gjennomsnittlig råvareverdi pr. kg. på NOK 5,0, basert på markedsverdien av verdiøkende halvfabrikata, lagt til grunn. Dette omfatter i tillegg til halvfabrikata produsert av samfengt råstoff, en økende andel av høytbetalende ingredienser basert på sorterte biprodukter. Verdiøkende halvfabrikata vil omfatte aminosyrer, ekstrakter, DHA-oljer, kitosan, mineraler og peptider tilpasset attraktive industrielle markeder. Utviklingen vil stille næring, forskning og myndigheter overfor store utfordringer og krav. Marked Innenfor internasjonal næringsmiddel-, fôr-, farmasi- og kosmetikkindustri, er det i dag stor interesse for å erstatte animalske, kunstige og genmodifiserte ingredienser med naturlige, helseriktige og miljømessige alternativer. Marine ingredienser er svært interessante i denne sammenheng. De tilknyttede ingrediensmarkeder forventer en til dels betydelig vekst i årene fremover, samtidig som de industrielle krav til leverandørene vil øke. Markedene omfatter fôrtilsetninger, næringsmiddeltilsetninger, "functional foods", kosttilskudd, farmasi, kosmetikk og ulike industrielle anvendelser (vannrensing, impregnering osv.). De aktuelle markedene for norske marine ingredienser er beskrevet i bilag 2. 3.2 Aktører - Norske aktører er involvert i råvarer, videreforedling og salg av produkter basert på biprodukter fra hvitfisk, oppdrett, reker og pelagisk sektor. Videre er flere aktører involvert i raffinering av importerte oljer. - Av internasjonale aktører som har bidratt i prosjektet kan nevnes BASF, Boots, Novartis, Shire og Novo Nordisk. Oversikt over aktører er angitt i bilag 3. 7

3.3 Råvarer, ingredienser, markeder og bedrifter. Nedenfor er en enkel oversikt over råvarer, ingredienser og markeder angitt. (Omfatter ikke konsumprodukter). SEKTOR MARINE RÅVARER MARINE INGREDIENSER MARKEDER HVITFISK - Fangst - Bifangst OPPDRETT REKE Slakting/ Industrisløying avskjær - Lever - Skinn - Rogn - Bein - Tarm - Muskel - Mage - Melke Prosess- - Hode vann - Blod - Skall - Slo - Prosessvann - Proteiner - Peptider - Aminosyrer - Enzymer - Ekstrakter - "Flavours" - Attraktanter - Kitosan - Glukosamin - Astaxanthin - Vannløselige vitaminer - Olje - DHA - EPA - Fosfolipider - Gelatin - Mineraler - Protaminer - Nukleinsyrer -Fôr-tilsetninger - Fisk - Landbruk - Petfood -Næringsmiddelindustri -"Functional food" - Kosttilskudd - Farmasi - Kosmetikk - Bioteknologi Industrielle applikasjoner PELAGISK - Muskel - Bein - Limvann - Fettløselige vitaminer - Biopolymerer De industrielle, utviklingsmessige og markedsmessige utfordringer marine råvarer står overfor i verdikjeden frem til markedet, er omfattende og ressurskrevende. Dette synes å være til dels undervurdert av de norske marine ingrediensaktører. Omfanget av marine ingredienser er stort og markedsmulighetene er omfattende. Dette er illustrert nedenfor. Aminosyrer Ekstrakter Peptider/ Enzymer Olje Gelatin Mineraler Kitosan 1. Functional Food V V V V V 2. Kosttilskudd V V V V V 3. Fôringredienser V V V V 4. Næringsmiddelingr. V V V V V 5. Kosmetikk V V V 6. Farmasi V V V V V V 7. Industrielle applikasjoner V V 8

Aktuelle norske bedrifter innenfor de ulike produkt-/markedssegmenter er: - "Functional Foods" og kosttilskudd (aminosyrer, peptider, spesialoljer, mineraler, antioksidanter, kitosan): Primex, Natural, Bjørge Biomarin, Amigo, Berg Lipidteknikk, Maritex, Marin Lipids, Pronova, Peter Møller, Biotec, BioHenk, Havmannen. - Fôringredienser (aminosyrer, attraktanter, olje, immunstimulanter/peptider, pigment, protein): Norsildmel, Hordafôr, Scanbio, G.C. Rieber, Rygro, Berg Lipidteknikk, Primex, Biotec, Amigo, Miljøprosess, Vikholmen Bioprosess, Vigrafôr, Maritex. - Næringsmidler (marine oljer, kitosan/konservering, marine ekstrakter, gelatin): Pronova, Toro, Marine Lipids, Maritex, Berg Lipidteknikk, Primex, Hordafôr, Scanbio, AkvaMarin, Pronova FMC, Silfas. - Farmasi og kosmetikk (kitosan, glucosamin, peptider, enzymer, marine oljer, aminosyrer): BioHenk, Biotec, Primex, Amigo, Bjørge Biomarin, Berg Lipidteknikk, Pronova, Maritex. Konsumprodukter omfatter produkter som kaviar og torskekjaker. For rogn representerer nye konserveringsmetoder som reduserer saltforbruket en stor markedsmulighet. Aktuelle bedrifter er her: Fiskebåteiere, fiskemottak, Mills, Kavli og Orkla Foods. Aktuelle markedspartnere omfatter: - "Functional Foods", helsekost, farmasi og kosmetikk: I tillegg til Boots, BASF, Shire og Novartis, kan nevnes Glaxo-Wellcome, Ajinomoto, Suntory, Bayer, Cognis (Henkel), Amway, L'Oreal og Du Pont. Innledende samarbeidsopplegg er etablert med tre av de internasjonale aktørene. - Næringsmidler: Nestlé, Unilever, Kraft-General Food. - Fôr: Nutreco, NorAqua/EWOS og BioMar og Ewos innenfor fiskefôr. I tillegg kommer store aktører innenfor dyrefôr. 4. STRATEGISKE MULIGHETER 4.1 Industrielle alternativer Den fremtidige norske biomarine ingrediensindustri står overfor betydelige forretningsmessige potensialer. Realisering av disse stiller imidlertid næring, forskning og myndigheter overfor store utfordringer. Samtidig som grunnlaget for en industriell utvikling må etableres, bør forholdene legges til rette for utvikling og synliggjøring av suksessbedrifter. En aktuell næringsstrategi vil være å kombinere en industriell tilrettelegging for produksjon av industrielle halvfabrikata, med en økt satsing på potensielle suksessbedrifter. 9

De strategiske alternativene næringen står overfor i denne sammenheng, er forenklet illustrert nedenunder. Marine ingredienser - Industristrategiske alternativer og profesjonalisering av verdikjeden. Alternativ 1 - "End-use" Trinn 3 sluttprodukter F. food/ kosttilskudd Farmasi/ kosmetikk Næringsmiddelingredienser Fôr-ingredienser Annet Trinn 2 Produksjon av formulerte og "branded" ingredienser Trinn 1 Produksjon av videreforedlede formulerte industrielle ingredienser Alt. 2 Verdiøkende halvfabrikata Produksjon av formulerte verdiøkende industrielle halvfabrikata Kitosan Ekstrakter Lipider Aminosyrer Gelatin Peptider og enzymer Vitaminer og mineraler Alt. 3 - Primære halvfabrikata Olje Protein Mineraler etc. Kitosan Alt. 4 - Råvarer HVITFISK - Industriavskjær 2) - Biprodukter/fangst 2) - Bifangst - Prosessvann OPPDRETT - Biprodukter 2) - Avskjær 2) - Prosessvann - Død fisk REKE - Skall - Slo - Prosessvann PELAGISK - Biprodukter - Limvann Alt. 1 - "End-use" strategi er en svært ressurskrevende strategi m.h.p. krav til utvikling, dokumentasjon/testing, industrielle prosesser og markedsføring. Dette omfatter kompetanse, industrielle forutsetninger og kapital. Alternativet er av illustrasjonsmessige årsaker oppdelt i 3 industrielle trinn. Innenfor internasjonal life-science industri omfatter "end-use" prosessen normalt flere industrielle trinn og svært ofte ulike samarbeidende industrielle aktører. Norsk biomarin ingrediensindustri vil i fremtiden i økende grad samarbeide med internasjonale markedsaktører innenfor attraktive og industrielle verdikjeder. Norske aktører vil i liten grad fremstille biomarine sluttprodukter. 2 I økende grad ferske og sorterte biprodukter 10

Alt. 2 Verdiøkende halvfabrikatastrategi omfatter produksjon av industrielle formulerte og dokumenterte halvfabrikata rettet mot attraktive markedssegmenter. Krav til testing, dokumentasjon og utvikling er mindre enn i alternativ 1. Produktene vil omfatte bl.a. kitosan, aminosyrer og ekstrakter. Alt. 3 - Primær halvfabrikatastrategi omfatter tradisjonell ensilering med maursyre, men vil gradvis utvikle seg i retning av ekstraksjon/separasjon av olje, protein og mineraler basert på ferske og sorterte råvarer. Dette vil kreve bruk av ny teknologi. Alt. 4 - Råvarestrategi omfatter sortering, lagring, innsamling og transport av primære biprodukter. En revidert bulk råvarestrategi vil medføre en videreutvikling og utvidelse av etablerte råvaresystemer. Dagens tradisjonelle ensilasjeindustri kombinerer alternativene 3 og 4. Den tradisjonelle ensilasjeindustrien vil fortsatt kunne spille en sentral rolle innenfor fremstilling av industrielle halvfabrikata, men står overfor betydelige utfordringer m.h.p. industriell utvikling, teknologi og forretningsutvikling. Regularitet, kvalitet og dokumentasjon vil bli avgjørende suksessfaktorer innenfor de ulike verdikjedene. Tyngdepunktet for den fremtidige norske biomarine ingrediensindustri vil bli fremstilling og industriell markedsføring av verdiøkende halvfabrikata (alt. 2). Dette forutsetter en også satser på produksjon av primær halvfabrikata og koordinert råvarestrategi (alt. 3 og 4). En industriell satsing på produksjon av verdiøkende halvfabrikata vil legge forholdene til rette for samarbeid med internasjonale videreforedlere innenfor ulike attraktive markeder/verdikjeder. Selv om en halvfabrikatastrategi gir visse begrensninger i forhold til direkte kontakt med sluttmarkedene, er dette en naturlig industriell utvikling som vil kunne styrke og markedsforankre norske komparative fortrinn. En industriell halvfabrikatastrategi vil kunne: - Gi grunnlag for volumproduksjon og stordrift, basert på verdikjedesamarbeid. - Åpne opp for norsk deltagelse lengre frem i verdikjeden, gjennom partnerskap med markedsaktører. - Gjennom partnerskap gi økt kompetanse både markedsmessig, industrielt og teknologisk. - Legge forholdene til rette for norske merkeposisjoner innenfor industrielle halvfabrikata ("Ingredient branding"). 11

4.2 Volummessig videreutvikling av norsk biomarin ingrediensindustri. For industrielt og markedsmessig å kunne håndtere biproduktmengder fra norsk marin sektor, er det behov for å videreutvikle den tradisjonelle norske biproduktindustrien (se 4.1). Bl.a. vil halvfabrikata fra ensilasjeindustrien i økende grad være basert på ferske og sorterte råvarer. Satsingen vil resultere i videreutvikling og profesjonalisering av dagens ensilasje- og melindustri, og videreutvikling av virksomheter basert på ferske biprodukter. Dette vil bl.a. forutsette: i) Strukturelle tiltak knyttet til innsamling og håndtering av råvarer (f.eks. spesialisering på ulike råvarer og kvaliteter). ii) iii) iv) Strukturelle tiltak for å realisere stordriftsfordeler og markedsmuligheter i produksjon av "bulk" halvfabrikata (olje, protein, mineraler). Økt kapasitet innenfor sortering, lagring og primærforedling. Utvikling og bruk av ny separasjons- og prosessteknologi i fremstilling av verdiøkende halvfabrikata. v) Utvikling av kvalitetsstandarder, samt nødvendige kontroll- og dokumentasjonsopplegg. Det vil i økende grad skje en integrasjon mellom råvare- og halvfabrikata-aktører (alt. 2 til 4). En avgjørende forutsetning for utvikling av en ny norsk biomarin ingrediensindustri basert på verdiøkende halvfabrikata, er at den markedsforankres gjennom samarbeidsopplegg med industrielle internasjonale markedsaktører. (Det er i prosjektet skapt stor interesse hos ledende internasjonale aktører for et industrielt samarbeid). Verdiskapingen for norske marine biprodukter var i 1999 ca. NOK 1000 mill. Til tross for at hoveddelen av produksjonsvolumet ble omsatt innenfor lavtbetalende fôrmarkeder, representerte konsumprodukter nærmere halvparten av verdiskapingen. Dersom industrien dreier i en industriell retning basert på "verdiøkende halvfabrikata" - kombinert med strukturelle endringer, teknologisk oppgradering og dokumentert kvalitet - vil verdiskaping og lønnsomhet kunne økes betydelig. Et mulig verdiskapingsscenario for biprodukter fra villfisk og oppdrett er skissert nedenfor. 12

Norsk marin ingrediensindustri 2005-2007 Verdiskaping basert på industrielle halvfabrikata for marine biprodukter: Verdiskaping 1999 2005-2007 Est. Oms. NOK 1000 mill. Est. Oms. NOK 5 mrd. Næringsmidler Farmasi og kosmetikk Kosttilskudd/ Functional Foods - Olje - Proteiner - Hjelpestoffer -Hudpreparater - sykdom - hudpleie -Hjerte/kartimulerende - Bioaktive peptider -Hjerte/karstimulerende -Mineraltilsetninger -Bioaktive peptider/ immunstimulanter Fôr-ingredienser - Formulerte fôrtyper - Mineraltilsetninger - Immunstimulanter - Kosttilskudd Fisk Petfood Husdyr Industrielle videreforedlere og markedspartnere 1999: Liten forankring i attraktive markeder Spesialoljer Mineraler Aminosyrer Peptider og enzymer Produksjon av industrielle verdiøkende halvfabrikata: 1999 Produksjon av "nye bulk halvfabrika (olje, protein, mineraler) Innsamling, sortering og lagring av "nye" bulk råvarer (hvitfisk/oppdrett) ulk råvarer (hvitfisk/oppdrett) Scenariet omfatter ikke rekeindustrien.?? 1999: Norske ensilasjeindustri og andre produsenter av protein og olje er i dag i liten grad forankret i attraktive og høyt betalende verdikjeder. Anvendelsen for protein og oljer er i hovedsak innenfor lavtbetalende fôrmarkeder.?? 2005-2007: En videreutviklet biproduktnæring basert på ferske og sortere råvarer, har lagt grunnlag for etablering av en biomarin ingrediensindustri basert på verdiøkende halvfabrikataindustri. Industrien samarbeider nært med internasjonale videreforedlere og markedsaktører. Produksjonen av verdiøkende, formulerte og dokumenterte halvfabrikata omfatter: aminosyrer, ekstrakter, peptider, oljer og mineraler. Dette skjer i hovedsak i norske regi. Utviklingen har nødvendiggjort nye logistikkløsninger på råvaresiden, introduksjon av ny teknologi i primærforedling og etablering av nye prosessindustrielle løsninger. 13

Basert på økt foredlingsgrad, posisjonering innenfor attraktive markeder og en økt biprodukttilgang vil en verdiskaping på NOK 5 mrd. være mulig i løpet av 5-7 år. I tillegg kommer unike norske muligheter knyttet til rekeskall (kitosan), rekeslo (olje, proteiner, pigment) og prosessvann fra rekeindustrien (protein og pigment). (Se 4.3). Verdiskapingsmuligheter for produkter som aminosyrer, ekstrakter, oljer, enzymer og peptider er gode innenfor markeder som næringsmidler, functional food, kosttilskudd, farmasi og fôrtilsetninger. 4.3 Videreutvikling av biprodukter fra rekeindustrien - Rekeskall og slo utgjør volummessig ca. 2/3 av norsk rekefangst på ca. 60.000 tonn. - Rekeskall er en unik råvarebase for produksjon av ulike kitosankvaliteter, og utnyttes i dag kommersielt av bedriftene BioHenk, Primex og Havmannen. I tillegg arbeider Pronova Biomedical med høyteknologiske utviklingsprosjekter rettet mot farmasimarkedet. Kitosan har anvendelsesmuligheter innenfor bl.a. næringsmidler, "functional foods", kosttilskudd, kosmetikk, farmasi og vannrensing. Markedet for kitosan er fortsatt relativt lite utviklet. Dette skyldes hovedsakelig mangel på kvalitet, regularitet og industriell utvikling på oppstrømssiden. (Se bilag 2). - Rekeslo, som består av proteiner, Omega3-oljer og pigment (astaxanthin), utnyttes i dag ikke kommersielt. Rekeslo er oppløst i prosessvannet hos rekeindustrien og representerer i dag et miljøproblem. "Problemet" representerer imidlertid interessante forretningsmessige muligheter. - Stordriftsfordeler innenfor foredling, teknologi, produktutvikling, kvalitet og markedsføring/salg gjør struktur og industrialisering viktig for en næringsstrategisk og lønnsom utvikling av biprodukter fra reker. Industrielt og markedsmessig bør produksjonen konsentreres om et fåtall foredlingsbedrifter som satser på verdiøkende halvfabrikata rettet mot attraktive industrimarkeder. Et verdiskapingsscenario for biprodukter fra rekeindustrien er skissert på neste side. 14

Verdi- Rekebasert ingrediensindustri 2005 2007. Verdiskaping basert på industrielle halvfabrikata. skaping 1999 2005 Est. oms. NOK 35 mill Est. oms. NOK 500 mill. Næringsmidler - Konservering - Olje - Proteiner Farma og kosmetikk - Hudkremer/preparater - Kolesterolreduksjon - Omega3 - Sårheling etc. Kosttilskudd/ Functional Food - Kalsium - Kolesterolreduksjon - Vektreduksjon - Antioksidanter Fôr-ingredienser (fisk, husdyr, petfood) - Spesialolje - Mel - Immunstimulanter - Pigment Industrielle applikasjoner - Vannrensing - Landbruk - Impregnering Industrielle videreforedlere og markedspartnere Kitosan Proteiner Mineraler Pigment Protein Olje Pigment Produksjon av kitin Utfelling av protein for prosessvann Utfelling av proteinkonsentrat fra prosessvann Rekeskall Slo og tinevann Konsumprodukter Biprodukter Rekefangst - Gjennom en profesjonell og industriell satsing på verdiøkende halvfabrikata i nært samarbeid med internasjonale samarbeidspartnere, vil en omsetning av biomarine ingredienser innenfor rekesektoren kunne overstige NOK 500 mill. i løpet av 5 år. Anvendelsesområder vil være innenfor kosmetikk, farmasi, næringsmidler og fôr. Dette forutsetter vertikalt og horisontalt verdikjedesamarbeid, samt strenge krav til regularitet og kvalitet. Industrielle samarbeidspartnere omfatter selskaper som Cognis (Henkel), BASF, Bayer, Novartis, Roche og Du Pont. - Innenfor kosttilskudd/"functional food" sektoren vil norske aktører kunne delta lengre frem i verdikjeden. Dette vil imidlertid også stille strenge krav til testing, dokumentasjon og markedsføring. Kun i få tilfelle vil det være hensiktsmessig å markedsføre "end-use" produkter i norsk regi. 15

- Næringsmiddelindustriens satsing innenfor "functional food", representerer en stor markedsmulighet for biprodukter for reker. I tillegg er antioksiderende effekter i kitosan interessant i konserveringssammenheng. Ingredienser innenfor næringsmidler vil kunne omfatte: kitosan som fysiologisk ingrediens eller antioksidant, Omega3- oljer, smaksstoffer og marint kalsium. Mulige samarbeidsaktører omfatter norske aktører som Tine, Synnøve Finden, Mills, Kavli og Orkla Foods, samt internasjonale aktører som Unilever, Kraft General Food og Nestlé. 5. KRITISKE SUKSESSFAKTORER Den fremtidige norske biomarine ingrediensindustrien står overfor en rekke utfordringer og forutsetninger for å lykkes forretningsmessig. Dette omfatter faktorer som strategi, ledelse, teknologi, marked, regelverk, strukturelle tilpasninger, kapital, samt FoU og kompetanse. Gjennomgående må oppmerksomheten om markedet og markedssamarbeid få langt større oppmerksomhet dersom næringen skal kunne utvikle en omsetning på NOK 5 mrd. i løpet av få år. For å lykkes må myndighetene, næringen og virkemiddelapparatet i større grad evne om tilrettelegging av nødvendige rammebetingelser. 5.1 FoU og kompetanse - Med de verdiskapingspotensialer en fremtidig norsk biomarin prosessindustri står overfor, er det helt nødvendig at den offentlige FoU-innsatsen økes betydelig. I særlig grad gjelder dette anvendt FoU og tverrfaglig applikasjonsutvikling. Norske aktører er i dag gjennomgående små og mangler nødvendige utviklingsressurser. I denne sammenheng er utvikling av kvalitets- og dokumentasjonsparametre spesielt viktig. - Offentlig finansiert FoU innenfor det biomarine ingrediensområdet er mangelfullt koordinert og gjennomgående svakt forretningsmessig forankret. FoU-instituttene samarbeider for lite med internasjonale markedspartnere, og inkluderer i for liten grad norske råvareaktører. Bedre koordinering av FoU-ressurser for å muliggjøre synergier, samt økt forståelse for utnyttelse av komplementær kompetanse, vil være en viktig suksessfaktor for videre utvikling av norsk biomarin ingrediensindustri. - De kompetansemessige utfordringer næringen står overfor er betydelige. Selv om norsk teknologi og kunnskap er stor innenfor marine råvarer og råvarehåndtering, er den industrielle og forretningsmessige kompetansen svak. Ledelse og fagkompetanse knyttet til industrielle prosesser, dokumentasjon, forretningsutvikling, markedsføring og finansiering må styrkes dersom næringsmulighetene skal realiseres. I dag representerer kunnskapsnivå og holdninger et hinder. 16

5.2 Logistikk og kvalitet Logistikk og råvarekvalitet representerer fundamentale utfordringer for utviklingen av norsk biomarin ingrediensindustri. Dette omfatter innsamling, mellomlagring, konservering, emballering og transport av råvarer, halvfabrikata og videreforedlede produkter. Gjennom økt andel ferske og sorterte biprodukter, vil krav til logistikk og teknologiutvikling forsterkes. 5.3 Kapital og finansiell synliggjøring. Hovedoppmerksomheten i norsk biomarin ingrediensindustri har vært rettet mot råvarer og til dels teknologi. Denne "en-dimensjonale" virkelighetsoppfatning har til dels hindret synliggjøring av forretningsmessige og industrielle muligheter overfor internasjonale investor- og industrimiljøer. Synliggjøringsprosessen for enkeltbedrifter kan illustreres som følger: Synliggjøring av troverdige forretningsplaner Råvarer Marked Finansielt "speilbilde" Teknologi/FoU Kapital Markedsdimensjon er helt avgjørende for å synliggjøre bedriftenes forretningsmessige potensialer. Det er kritisk for videreutvikling av norsk biomarin ingrediensindustri at markedspotensialer og forretningsmessige muligheter i større grad synliggjøres. Det bør videre være nasjonal og næringsstrategisk interesse for å vurdere etablering av et statlig investeringsfond knyttet til innovasjon og forretningsutvikling innenfor marine ingredienser. 5.4 Suksessbedrifter For at norsk biomarin ingrediensindustri skal lykkes, må som nevnt foran, forretningsmessige potensialer synliggjøres overfor potensielle industrielle og finansielle samarbeidspartnere. I denne sammenheng er det viktig å utvikle norske suksessbedrifter. Kriterier bør være lønnsomhet, vekst, samarbeidsforutsetninger og konkurransedyktighet. Det vil være bedriftenes evne til markedstilpassing og synliggjøring som vil avgjøre forretningsmessig suksess. Myndighetene, virkemiddelapparatet og næringen bør legge forholdene til rette for utvikling av bedrifter som kombinerer industriell utvikling og markeds- 17

strategisk satsing. Det vil være bedriftenes evne til markedstilpasning og forretningsmessig profesjonalitet som bør være avgjørende for offentlig støtte. Av nærmere 30 eksisterende norske bedrifter innenfor marine ingredienser og biprodukter, vil antallet av markedsmessige og konkurransemessige årsaker være betydelig redusert i løpet av få år. Disse vil i stor grad samarbeide med industrielle internasjonale markedsaktører. Innenfor fiskefôrtilsetninger vil norske aktører i større grad være eiermessig integrert frem til sluttmarkedene. Tilsvarende vil gjelde for konsumprodukter. 5.5 Industrielle prosesser og halvfabrikata De industrielle og markedsmessige utfordringer i foredling av halvfabrikata frem til ferdige sluttprodukter er i dag undervurdert. De ressursmessige krav til industrielle prosesser, utviklingskostnader, dokumentasjonskrav og markedsføring er til dels "uoverstigelige" for norske råvare- og halvfabrikataprodusenter. Norske aktører står imidlertid overfor interessante forretningsmessige muligheter i utvikling av halvfabrikatastrategier i samarbeid med industrielle markedsaktører. Dersom norsk ingrediensindustri skal evne å utvikle og posisjonere produkter inn mot attraktive "life science" markeder, må verdikjedestrategi og industriell forståelse gjennom verdikjeden etableres. De industrielle utfordringer er forenklet illustrert nedenfor: Forholdet kan illustreres som følger: Norske aktører Marine "bulk" halvfabrikata: Protein, olje, kitosan m.m. Marine halvfabrikata: Ekstrakter, aminosyrer, oljer, kitosan, gelatin, peptider osv. Formulerte, dokumenterte og "branded" videreforedlede industrielle ingredienser Formulerte og dokumenterte industrielle ingredienser Produsent av formulerte ferdigprodukter som anvender ulike industrielle ingredienser: Farma, kosmetikk, kosttilskudd, functional food Internasjonale aktører Der er aktuelt for norske biomarine ingrediensaktører å etablere ledende posisjoner innenfor attraktive verdikjeder i partnerskap med industrielle, internasjonale markedsaktører. (Her er f.eks. BASF, Novartis og Boots aktuelle samarbeidspartnere). Dette vil videre legge grunnlaget for merkeposisjoner innenfor enkelte industrielle markeder ( Ingredient branding ). For å posisjonere seg overfor fremtidige industrielle samarbeidspartnere, er det nødvendig at norske halvfabrikataprodusenter i større grad gjennomfører tester, dokumenterer resultater og patenterer produkter. Selv om dette er kostbare prosesser, vil det gjøre alliansebygging og forretningsutvikling enklere. 18

5.6 Struktur Det er stordriftsfordeler innenfor store deler av den fremtidige biomarine ingrediensindustrien. Dette omfatter både logistikk, kvalitet, foredling og marked, og vil nødvendiggjøre strukturelle tiltak. Strukturelle tiltak vil kunne gjennomføres gjennom oppkjøp, sammenslåinger og/eller i samarbeidende nettverk/allianser på norsk side. 5.7 Konfidensialitet I forbindelse med offentlig bistand, vurdering og tilrettelegging, er det en kritisk faktor at enkeltbedrifter og industrielle "clusters" sikres full diskresjon og konfidensialitet. Dette representerer en stor utfordring for virkemiddelapparatet. 6. MYNDIGHETER OG VIRKEMIDDELAPPARATET 6.1 Nåsituasjonen Offentlig virkemiddelbruk preges i dag av svak koordinering og mangel på markedsforankring. Begrensede offentlige virkemidler spres i dag tynt utover og resulterer i beskjedne næringsmessige resultater. Fiskerinæringen må derfor i større grad trekkes inn for å ta et større ansvar i bruk av offentlige virkemidler. I denne sammenheng er det viktig at koordineringen mellom næringen og virkemiddelapparatet effektiviseres. Norges Fiskarlag og FHL, gjennom RUBIN, er i denne sammenheng naturlige koordineringspartnere på næringssiden. 6.2 Fremtidige utfordringer Krav til ledelse og kompetanse - Krav til ledelse og fagkompetanse knyttet til marked, industri og kvalitet bør skjerpes i forbindelse med offentlig virkemiddelbruk. - For å utnytte innovasjonsevnen i små og mellomstore bedrifter bør spesielle industriog markedsstimulerende virkemidler utvikles. Logistikk og kvalitet - På fartøysiden må regelverket tilpasses nærings- og forretningsmessige muligheter og behov knyttet til sortering, lagring, innsamling og eventuelt primærforedling av marine ingredienser. 19

FoU - Anvendt forskning må i større grad markedsforankres. Dvs. forskningsbasert næringsutvikling må i større grad erstattes av næringsbasert anvendt forskning. - Forskningsinstituttene må i større grad samarbeide for å realisere produkt-/ markedsmessige synergier. Kapital - Synliggjøring av forretningsmessige potensialer er avgjørende for at næringen skal fremstå som attraktiv overfor finansmarkedet og få tilført nødvendig egenkapital. Konkretisering av forretningsmessige muligheter gjennom troverdige forretningsplaner bør derfor bli et krav ved tildeling av offentlige virkemidler. - Myndighetene bør vurdere å opprette et nasjonalt biomarint investeringsfond. Avkastningen i norsk biomarin ingrediensindustri vil kunne bli meget høy. Strukturelle forhold - Myndighetene og virkemiddelapparatet bør vektlegge behov for strukturelle tiltak og økt samarbeid mellom tradisjonelle norske råvareaktører. - Partnerprosesser mellom norske halvfabrikata aktører og internasjonale markedsaktører bør gis økt oppmerksomhet av virkemiddelapparatet. - De offentlige rammebetingelser bør legges til rette for at potensielle suksessbedrifter skal lykkes. Regionale forhold - Det er avgjørende at offentlig virkemiddelbruk innenfor norsk biomarin ingrediensindustri sees i lys av forretningsmessige og industrielle muligheter på nasjonalt plan. Det er derfor viktig at nasjonale og regionale virkemidler blir koordinert. Internasjonalt regelverk - Det er avgjørende for utviklingen av en norsk biomarin ingrediensindustri at myndigheter og næringsorganisasjoner er pro-aktive i forhold til internasjonale tiltak som rammer norske eksportmuligheter. EU er en viktig premissgiver og kommer ofte med initiativ som beror på liten kompetanse innenfor marine råstoffer og/eller misforståelser. Det er derfor viktig at næring og myndigheter har tilstrekkelige ressurser til å være politisk slagkraftige når slike initiativ fremmes. 20

7. FORSLAG TIL OPPFØLGING Aktuelle oppfølgingsaktiviteter omfatter: Bedriftsnivå i) Aktiv tilrettelegging og støtte til innledende konfidensielle bedriftsrelaterte samarbeidsopplegg/prosjekter. ii) iii) Oppfølging av internasjonale markedspartnere og etablering av nye. Dette skal kombineres med tilrettelegging av samarbeid med norske aktører, som skal lede til nye samarbeidsprosjekter. Bistå enkeltbedrifter med forretningsmessig synliggjøring og partnerprosesser. Fellesnivå iv) Organisatorisk, teknologisk og kvalitetsmessig tilrettelegging for å gjøre råstoff som fortsatt går over bord kommersielt tilgjengelig. v) Identifisere og vurdere strukturelle utfordringer knyttet til logistikk, råvarehåndtering og primærforedling. vi) vii) viii) ix) Synliggjøre forretningsmessige potensialer i norsk biomarin ingrediensindustri overfor investor- og egenkapitalmarkedet. Vurdere offentlige tiltak for å øke egenkapitalen i norsk biomarin ingrediensindustri. Herunder vurdere mulighetene for å etablere et offentlig biomarint investeringsfond. Identifisere forbedringsmuligheter for offentlig virkemiddelbruk innenfor den biomarine sektor. Etablere og organisere et næringsrettet og innovativt forum innenfor marine ingredienser ( møteplass ). I denne sammenheng bør representanter for internasjonal biomarin ingrediensindustri delta regelmessig. Etablere hensiktsmessige samarbeidsopplegg mellom NFR og SND, og FHL og Fiskarlaget gjennom RUBIN. Dette for å fremme markedsmessig forankring og effektiv utnyttelse av offentlig virkemiddelbruk innenfor den biomarine ingrediensindustrien. 21

Bilag 1 Norsk Biomarin Ingrediensindustri Industrielt prosjektfokus Marked Konsumprodukter - Rogn - Kjaker - Snacks etc Industrielle ingredienser - Functional Food - Kosttilskudd - Næringsmiddelingredienser - Fôr-ingredienser - Farmasi og kosmetikk - Industrielle applikasjoner Spesialingredienser - Farmasi - Kosmetikk - Fôr - Bioteknologi Halvfabrikata (høyt volum) (lavt volum) Konsum halvfabrikata - Høy kvalitet - Ny konserveringsteknologi Verdiøkende halvfabrikata - Kitosan - Ekstrakter - Aminosyrer - Spesialoljer - Mineraler - Gelatin - Peptider/enzymer - Annet Høytprisede halvfabrikata - Enzymer - Peptider - Pigment - Kitosanderivater Prosesserte råvarer Konsum Sorterte og konserverte råvarer Råvaregrunnlag Verdiøkende halvfabrikata Protein Oljer Mineraler Kitosan Hi-end råvarer - Protein - Kitosan - Lipider - Marin DNA? Sorterte hvitfisk produkter Fersk, sortert og syrebehandlet biomasse - Hvitfisk - Oppdrett - Reke - Pelagisk Rekeskall og slo Spesial råvarer - Lever - Rogn - Melke - Prosessvann Sektor Alternativ syntetiske råvarer og ingredienser Hvitfisk Reke Oppdrett Pelagisk

Bilag 2. Markedsvurderinger 1. NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN Aktuelle marine biprodukter omfatter konsumprodukter (rogn, kjaker), konserveringsmidler (kitosan) og tilsetningsstoffer (gelatin, oljer og smaksekstrakter). Konsumprodukter Eksport av norsk tubekaviar begrenses i dag av både for høyt saltinnhold og ujevn rognkvalitet. Forbedrede konserveringsmetoder og logistikkopplegg fra sløying til industriell bearbeiding er derfor avgjørende for en videre utvikling. Markedspotensialene for "norsk tubekaviar" på det internasjonale "frokostbordet" er relativt stort dersom konservering, kvalitet og regularitetsmessige forutsetninger oppfylles. Aktuelle industrielle markedspartnere omfatter Mills, Kavli og Orkla Foods. Tilsetningsstoffer - Kitosan som antioksidant og konserveringsmiddel innenfor ferske næringsmidler og ferdigretter har stor oppmerksomhet innenfor internasjonal næringsmiddelindustri. "Minimal processed food" er et voksende internasjonalt markedssegment, og behovet for nye og naturlige konserveringsmidler er stort. - Gelatin fra fisk er aktuell som erstatter av animalsk gelatin som tilsetning i næringsmiddelindustrien. GMO-problematikk gjør vegetabilske alternativer mindre interessant. Fiskegelatins naturlige smeltepunkt representerer et fortrinn. Næringsmiddelmarkedet for gelatin er stort. Av pris-/kostnadsmessige årsaker vil det være spesielt interessant å utvikle kvaliteter for høypris segmenter (økologiske produkter, kosher-mat etc.). Råvaregrunnlag omfatter kollagen fra både skinn og bein. - Selv om uherdede fiskeoljer også er aktuelle innenfor tradisjonell næringsmiddelindustri, vil disse i økende grad bli anvendt som Omega 3-tilsetninger innenfor "functional food". - "Flavours": Internasjonalt er det et stort marked for marine ekstrakter som aroma- og smakstilsetninger. Spesielt er det asiatiske markedet for marine ekstrakter interessant. Norske industrielle aktører har forutsetninger for å etablere internasjonalt ledende markedsposisjoner innenfor "seafood flavours". Dette vil nødvendiggjøre en koordinert norsk utvikling basert på proteiner fra fangst,oppdrett og pelagisk sektor. Mulige industrielle markedspartnere omfatter Orkla Foods, Toro, Nestlé og Unilever.

2 2. FÔR-INDUSTRIEN Aktuelle produkter fra marine biprodukter omfatter spesialfôr, attraktanter, immunstimulanter, pigmenter og antioksidanter - i tillegg til tradisjonelt lavt prisede fiskeproteiner. - Markedet for fôrtilsetninger er stort, men er fortsatt lite utviklet med hensyn til verdiøkende naturlige ingredienser. Dette er i ferd med å endres. Marint fiskefôr og naturlige tilsetningsstoffer vil bli en knapphetsfaktor i årene fremover,og vil resultere i høyere priser. Markedsattraktiviteten er i ferd med å skifte fra tradisjonelle lavtprisede standardprodukter til spesialprodukter. Raffinerte biprodukter fra hvitfisksektoren bør derfor i større grad rettes inn mot spesialanvendelser. - Husdyrfôr: Markedene for naturlige vekst- og immunstimulanter er økende. Til tross for stor tilgang på lavtprisede syntetiske alternativer, står ulike aminosyrer og peptider fra marint protein overfor interessante markedsmuligheter. Det vil stille strenge krav til FoU og nødvendig dokumentasjon. Markedet for proteintilskudd er i dag hovedsakelig et "commodity" marked med lave priser, og en betydelig markedsinnsats er nødvendig. - Petfood-markedet er internasjonalt et stort marked. Marine ingredienser er relativt lite utnyttet og har interessante markedspotensialer. Hittil har oppmerksomheten vært rettet mot industriavskjær og lavt betalende proteintilskudd, mens "value-added" produkter som attraktanter og biprodukter kun i begrenset utstrekning er vurdert. Aktuelle industrielle markedspartnere innenfor fiskefôr er Nutreco, NorAqua, Ewos og Biomar. Innenfor pet-food er Mars og Nestlé aktuelle samarbeidspartnere. 3. "FUNCTIONAL FOODS" "Functional foods" er produkter som inneholder ingredienser med positiv "helseeffekt". Markedet er i sterk vekst internasjonalt. Japan er fortsatt det største markedet, hvor sports- og helsedrikker er de dominerende produkter. Tradisjonelt har fiber, Omega III-oljer og mineraler vært hovedingredienser. Deretter har kitosan og andre ingredienser kommet til. Markedsutviklingen og veksten i det amerikanske markedet er nå svært kraftig, og det europeiske markedet forventes å følge etter. Det amerikanske, europeiske og japanske markedet for "functional foods" forventes å nå 50 mrd. dollar i løpet av få år. Aktuelle effekter som vil bli dokumentert omfatter: - økt opptak av kalsium (benskjørhet) (marint kalsium) - reduksjon av kolesterol (hjerte-/kar-sykdommer) (kitosan) - reduksjon av blodfett (hjerte-/karsykdommer) (marine oljer) - stimulering av immunforsvaret (peptider, aminosyrer, enzymer) Kliniske tester, dokumentasjon og spesielle offentlige krav til markedsføring, er viktige forutsetninger for markedsaktørene. Norske marine ingredienser som oljer/lipider, aminosyrer, kitosan, kitosan-derivater, enzymer, peptider og mineraler er svært aktuelle innenfor den sterkt voksende "functional food" sektoren.

3 Aktuelle industrielle markedspartnere omfatter norske aktører som Synnøve Finden, Tine Norske Meierier, Orkla Food, Fjordland, Kavli og Mills. Av internasjonale som er aktuelle kan nevnes farmasøytiske selskaper som Boots, Novartis, Suntory og Ajinomoto. I tillegg er Nestlé, Unilever og Kraft General Foods aktuelle næringsmiddelprodusenter. 4. KOSTTILSKUDDSMARKEDET (HELSEKOST) Kosttilskuddsmarkedet - eller "food supplements" - omfatter dokumenterte helsefremmende konsentrater i form av kapsler, tabletter, pulvere eller miksturer. Kosttilskuddsmarkedene i USA, Japan og Europa er store og i kraftig vekst. (USA ca. $ 10 mrd. i 1997). Produktene omfatter i hovedsak de funksjonelle ingredienser nevnt for "functional foods". I tillegg kommer visse spesialprodukter som ikke naturlig hører inn som en del av "functional foods". (F.eks. kitosanderivatet glukosamin som virker positivt m.h.p. leddgikt). I tillegg til forbrukertrender, er myndighetenes krav om reduserte helsekostnader og lavere priser på legemidler en viktig vekstfaktor innenfor det internasjonale kosttilskuddmarkedet. Dette har resultert i økt oppmerksomhet, utvikling og fremstilling av forebyggende produkter innenfor internasjonal farmasøytisk industri (probiotika/immun-stimulanter). Legemiddelindustrien er nå blant annet på denne bakgrunn i ferd med å endre strategi i retning av "life science". Kosttilskudd distribueres i dag hovedsakelig via helsekostforretninger, postordre og apotek. I årene fremover vil dagligvareindustrien i økende grad håndtere og distribuere kosttilskudd (så vel som "functional foods"). Selv om grensen mellom kosttilskudd og "functional food" kan synes flytende, er regelverk samt krav til godkjennelse og markedsføring svært forskjellig. Norske marine ingredienser som kitosanprodukter, Omega-3, aminosyrer, kalsium, antioksidanter og peptider står markedsmessig overfor spennende utfordringer innenfor det internasjonale kosttilskuddmarkedet. Dette vil stille strenge krav til utviklings- og markedsføringsinnsats, og vil i stor grad nødvendiggjøre samarbeid med internasjonale markedspartnere. Aktuelle markedspartnere er ledende helsekostkjeder og produsenter av kosttilskudd, samt internasjonal life science industri, bl.a. Boots. 5. FARMASI Marine ingredienser og finkjemikalier er interessante innenfor internasjonal farmasøytisk industri. Dette skyldes bl.a.: - økt behov for å erstatte kunstige eller uønskede ingredienser og aktive stoffer. - økt press om reduserte priser på legemidler medfører endret strategi innenfor internasjonal farmasøytisk industri i retning av forebyggende preparater, kosttilskudd og "functional foods"

4 - økt behov for å identifisere nye ingredienser Marine ingredienser er lite vurdert og utforsket innenfor internasjonale farmasøytisk industri. Det er nå økende interesse for marine råvarer også ut i fra et miljømessig perspektiv. Det innledende prosjektet har vist at interessen for ingredienser som kitosan, peptider, enzymer, DHA-oljer og marin DNA er relativ stor innenfor internasjonal farmasøytisk industri. Innenfor både farmasi og helsekost er det et potensielt marked for marint gelatin knyttet til "soft capsules". I dag benyttes animalsk gelatin, og industrien søker etter alternativer. Innenfor sårheling, brannsår og kunstig hud står kitosan overfor interessante markedsmuligheter. Kitosan er videre av interesse for farmaindustrien som grunnlag for nye "drug delivery" systemer. Utviklings- og markedsføringskostnader vil nødvendiggjøre industrielle strategier og partnerskap med life science aktører. Aktuelle industrielle markedspartnere omfatter de ledende internasjonale farmasiselskaper og i særlig grad industrielle underleverandører til disse, bl.a. BASF, Novartis og Roche. 6. KOSMETIKK Markedene for hud-, hår- og kosmetiske produkter er store. Behov for naturlige ingredienser som evner å holde på fuktighet og ingredienser som har funksjonelle egenskaper er i vekst innenfor kosmetikkmarkedet. Bruken av begrepet "functional cosmetics" er økende. Markedet for fjerning av rynker og hudpreparater generelt forventes en kraftig vekst i de neste 10-20 årene. Marine ingredienser som kitosan, enzymer, peptider, fosfolipider og DHA-oljer er aktuelle. Bedriften BioHenk som delvis eies av tyske Cognis (tidligere Henkel), produserer i dag kitosankvaliteter rettet inn mot hår- og hudpleiemarkedet. Behovet for kitosan innenfor den samlede kosmetikk-sektoren forventes å øke til 1000 tonn i løpet av 5-7 år. Kvalitet, testing og dokumentasjon er avgjørende faktor for leverandører av ingredienser. Andre aktuelle industrielle markedspartnere omfatter kosmetikkprodusenter som L'Oreal og Wella, samt farmasøytisk industri. 7. BIOTEKNOLOGI OG FERMENTERING Marine proteiner og ekstrakter er velegnet som vekstmedia for ulike fermenterte ingredienser rettet mot næringsmidler, fôr, bioteknologi og farmasi. Krav til ingredienser i jødisk koshermat og innenfor vegetarmarkedet, representerer en markedsmulighet for marint baserte ingredienser. Det internasjonale fermenterings- eller vekstsubstratmarkedet er stort. Videre er marin DNA fra melke etterspurt innenfor bl.a. medisinsk genetisk forskning. Aktuelle industrielle markedspartnere omfatter Novo, Chr. Hansen, ADM, Merck, BASF og Rhone Poulenc.

5 8. ANDRE APPLIKASJONER Andre industrielle applikasjoner for marine ingredienser - og spesielt kitosan fra rekeskall - omfatter: - vannrensing (kitosan) - jordforbedring (kitosan) - plantevern og vekststimulanter innenfor landbruk (kitosan og ekstrakter) - impregnering av tekstiler og treverk (kitosan) Innenfor vannrensing er de ulike potensielle markedene betydelige. Dette omfatter rensing av drikkevann, industriutslipp og utfelling av kommersielt interessante ingredienser i prosessvann. Prisnivået er imidlertid gjennomgående lavt. Både innenfor dette markedet som innenfor de øvrige "nye" markeder i landbruk, tekstil og treindustri, er det viktig for norske aktører å fokusere på nisjemarkeder hvor produktdifferensiering og bedre marginer er mulig. (Avgjørende faktorer vil være industriell strategi, kvalitet/dokumentasjon og partnerskap med internasjonale markedsaktører).