FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I LINGVISTIKK, IS OG CASTL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte IS Født Stilling 1944 Førsteamanuensis Ansatte med dobbel tilhørighet IS/CASTL 1965 Professor* 1968 Professor* 1948 Professor* * I SFF- perioden til CASTL (ut 2012) er stillingene 50 % eksternt finansiert. Det er også fast ansatte lingvister i flere andre fag. For andre studietilbud i lingvistikk se spesielt rapport om engelsk. b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger IS Født Stilling 1974 Post doktor (50%)* 1969 Førsteamanuensis 1977 Post doktor* * Eksternt finansiert c. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger, CASTL Født Stilling 1977 Stipendiat 1974 Forsker 1981 Post doktor 1983 Stipendiat.* 1985 Stipendiat.* 1977 Post doktor 1982 Stipendiat 1983 Stipendiat 1977 Stipendiat.* 1966 Seniorforsker* 1978 Stipendiat 1981 Stipendiat 1984 Stipendiat 1 Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA
1968 Forsker* 1979 Stipendiat 1975 Post doktor* 1983 Stipendiat 1980 Stipendiat. 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2 a.ordinære program Studieretning i lingvistikk (allmenn språkvitenskap), bachelorprogram i språk og litteratur Master of Philosophy in Theoretical Linguistics Master of Philosophy in English Linguistics Lingvistikk (studieretning på masternivå lagt ned fom. 2009) Program Opptak 2007 2010 B-SPRLITT 2 1 1 M-SPR - 2 (opphørt) (opphørt) Theoretical Linguistics Program Opptak 2007 2010 Master 4 8 5 4 English Linguistics Program Opptak 2007 2010 Master 2 1 1 5 b. Enkeltemner lavere og høgere grad Oversikt over alle enkeltemner med antall kandidater og avlagte poeng per emne i perioden 2007 2009 følger vedlagt. Utvalget av emner er et minimumstilbud i forhold til å opprettholde det eksisterende utvalget av studieprogram. Undervisningsmengde i et normalår: BA-nivå: 10 stp 0100-emne i førstesemesterstudiet, 60 stp 1000-emner, inntil 30 stp 2000-emner 2 Alle opptakstall er hentet fra Database for høgere utdanning. Følgende definisjon av opptak er lagt til grunn i DBH: Dette er personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram på alle studienivå. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen.
MA-nivå: 10 stp i språk hvert semester pluss mastergradsoppgave i engelskspråklige program 0100-emnet i lingvistikk er tilbud til alle språkfag som ikke har egne innføringsemner i førstesemesterstudiet. På 2000-nivå kreves minimum ett lingvistikkemne, to kan tas fra andre fag. c. Dr. gradsutdanning FORSKERSKOLE I TEORETISK LINGVISTIKK, CASTL Program Opptak 2007 2010 Antall kandidater 2007-2009 2007 2008 2009 Ph.d. 4 2 4 4 1 2 3 ANNEN DOKTORGRADSUTDANNING Program/grad Opptak Opptak Opptak Opptak Antall kandidater 2007-2009 Ph.d. 1 Dr.art/dr.polit - - - - 2 Dr.philos - - - - 3. SAMFUNNSMESSIG, STRATEGISK OG POLITISK RELEVANS Det er fagmiljø og studietilbud i lingvistikk ved alle breddeuniversitetene i Norge. UiT er eneste institusjon i landsdelen med tilbud i faget. Lingvisitkk er ikke spesifikt nevnt i strategidokumentene til UiT/HSL, men det har vært ei klar satsing på faget gjennom etableringa av CASTL som Senter for fremragende forskning. Studier av språk i nordområdene er også et mer overordna satsingsområde for UiT. UiT kan ikke sies å ha spesifikke nasjonale eller juridiske forpliktelser i tilknytning til faget. Det finnes ikke egne kandidatundersøkelser for faget. 4. STUDENTREKRUTTERING OG STUDIEPOENGPRODUKSJON a). Rekruttering/opptak Rekrutteringa til lingvistikk på lavere grads nivå er svært lav. På høgere grads nivå er rekrutteringa bedre. Det rekrutteres studenter internasjonalt til de to engelskspråklige mastergradsprogrammene. Nedenfor følger sammenligninger med studietilbud i lingvistikk ved UiB og NTNU. Opptakstall Master lingvistikk 2008 2009 2010
Tromsø 9 6 9 Bergen 1 2 3 NTNU 2 0 1 Tallene fra de andre institusjonene indikerer at lingvistikk er et lite fag i Norge der det ikke er realistisk å forvente store studentkull på høgere grads nivå. Tar man i betrakting at UiT i utgangspunktet har et dårligere grunnlag for rekruttering enn de andre breddeuniversitetene, er rekrutteringa til lingvistikk svært god sammenlignet med de andre institusjonene. c. Studiepoengproduksjon Emnekode 2007 2008 2009 LIN 4,6 4,4 4,8 SUM 4,6 4,4 4,8 Antall emner 2007 2008 2009 LIN 4 8 6 All studiepoengproduksjon er angitt i såkalte 60 studiepoengsekvivalenter, d.v.s. 1 = 60 stp. Den første tabellen viser studiepoengproduksjonen knyttet til de emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene. Den andre tabellen viser antall emner hvor det har vært studiepoengsproduksjon for emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene (se eget vedlegg) Alle tall er hentet fra DBH, og gjelder egenfinansiert ny produksjon. Studiepoengproduksjonen er svært lav, spesielt på bachelornivå. I søylediagrammet og tabellen under er poengproduksjonen i lingvistikk oppgitt per fast vitenskapelig ansatt og sammenlignet med tilsvarende tall for IKL, IS og HSL. 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 HSL IS Lingvistikk
60 poengsenheter Ansatte Studiepoengproduksjon Studiepoeng totalt Vitenskapelige stillinger per fast ansatt 2009 Fast HSL 1675,9 200,1 502,5 IS 136,9 27,4 299,8 Lingvistikk 4,8 2,0* 144,0 * Den spesielle situasjonen med delvis frikjøp av fast ansatte til stillinger på CASTL kompliserer oppsettet av antall fast ansatte som tar del i undervisning på programmene. Tallet er derfor stipulert og samsvarer ikke med antall fast ansatte i oversikten under pkt. 1. 5. STUDIEKVALITET OG INFRASTRUKTUR FOR STUDENTER a. Studiemiljø Arbeidsgruppa legger til grunn at et rimelig minstekrav for å ha et studiemiljø er ti studenter (per kull) på bachelornivå og fem studenter (per kull) på mastergradsnivå. Studieretninga i lingvistikk på BA- nivå har et studenttall langt under minstekravet og kan ikke sies å ha et studiemiljø. Masterprogrammet i teoretisk lingvistikk har om lag fem studenter i snitt per kull. Sammen med programmet i English Linguistics er det grunnlag for et studiemiljø. Det er ikke indikasjoner på at studentene mangler tilgang til nødvendig infrastruktur. 6. GRADSSTRUKTUR OG INTERN KONKURRANSE Studieretninga på BA- nivå er ikke i direkte konkurranse med andre tilbud på HSL. De to mastergradsprogrammene er nært beslektet og delvis overlappende. Det er i praksis ikke rekruttering fra studieretningen i lingvistikk på BA- nivå til de to engelskspråklige mastergradsprogrammene. Det har vært betydelig rekruttering fra de to mastergradsprogrammene til ph.d.- nivå. 7. VURDERINGER AV FAGMILJØET a. NOKUTs kompetansekrav Det foreligger ikke evalueringer fra NOKUT av studietilbud i lingvistikk. Antall ansatte og de ansattes kompetanse (stillingstype) gjør det rimelig å anta at studietilbudene i lingvistikk har fagmiljø som tilfredsstiller NOKUTs krav.
b. Forskningsdisiplinens styrke Det foreligger ikke ferske evalueringer fra forskningsrådet av lingvistikk som fag. Evalueringene av CASTL som senter for fremragende forskning bekrefter at det er et meget sterkt forskningsmiljø i teoretisk lingvistikk på UiT. Publikasjonsraten for fast ansatte i perioden 2007 2009 er 1,4. Publikasjonsraten for midlertidig ansatte (IS) i perioden 2007 2009 er 1,7. Publikasjonsraten for midlertidig ansatte (CASTL) i perioden 2007 2009 er 0,311. Utover fast og midlertidig ansatte er det i alt fjorten personer som ikke er tilsatt p.t., men som har registret publikasjonspoeng ved IS og CASTL i perioden 2007 2009. Publiseringsraten for disse er 1,071 50 % av de fast ansatte har publikasjonspoeng i perioden 2007 2009. 50 % av de fast ansatte har mer enn 0,5 publikasjonspoeng i snitt. Det er uteksaminert ni doktorgradskandidater i perioden 2007 2009. Det er tatt opp fjorten doktorgradsstudenter i perioden 2007 2010. d. Ekstern finansiering Eksternt finansierte stillinger er angitt i oversikten over ansatte under pkt 1. Eksternt finansierte prosjekter (den eksterne grunnfinansieringen av CASTL er holdt utenfor): Prosjektnavn Type utløp Prosjektleder Finansiør Bevilgning NordForsk: Network for Scandinavian Dialect Syntax F 2009 Øystein Vangsnes NordForsk 1 500 000 VANGSNES, Nordnorsk satt på kartet F 2008 Øystein Vangsnes Sparebankens Gavefond 300 000 Research Infrastructure for Linguistic Variation Studies (RILiVS) F 2009 Øystein Vangsnes NOS-HS Secretariat, København 383 760 8. KONKLUSJONER/ANBEFALINGER Bachelorprogram i lingvistikk - Programmet har svært svak rekruttering, og har heller ikke enkeltemnestudenter - Det kan ikke sies å være et studiemiljø. - Programmet er ikke viktig for videre rekruttering til master/ph.d- nivå. - Studiepoengproduksjonen er svært lav Studieprogrammet anbefales lagt ned
Ressurser som frigjøres anbefales brukt til å videreføre forskerskolen i teoretisk lingvistikk (jfr. forslag behandlet i fakultetsstyret). Dersom forskerskolen ikke skal videreføres må det gjøres en kartlegging av de ansattes kompetanse med tanke på alternative arbeidsoppgaver. Master of Philosophy in Theoretical Linguistics Master of Philosophy in English linguistics - Programmene har til sammen relativt god rekruttering. - Det er grunnlag for et studiemiljø - Programmene er viktige for rekruttering til ph.d. og for opprettholdelse av et forskningsmiljø - Basert på evalueringer av CASTL fra NFR og tall over publisering, doktorgradskandidater og ekstern finansiering fremstår lingvistikk som et meget sterkt forskningsområde. - Programmene kan sies å være av strategisk betydning fordi de er knyttet til satsingen på CASTL som SFF og en evt. videreføring av forskerskolen i teoretisk lingvistikk etter avviklingen av SFF- perioden. Programmene anbefales videreført som ett sammenslått program Dette vil skape mer rasjonell drift og tydeligere samling av studentgruppene i teoretisk språkvitenskap. IS og CASTL bør lage et forslag til hvordan sammenslåingen skal gjennomføres.