Vedlegg 2: Arealtall for Telemark KOSTRA-TALL Tallmaterialet i tabell 1-4 nedenfor viser at jordvernet i Telemark har endret seg over en ti-års periode. KOSTRA-tallene for 2016 er de laveste målt i perioden etter 2005. 2016 Dyrka jord i alt godkjent omdisponert etter jordloven Dyrkbar jord i alt godkjent omdisponert etter jordloven Dyrka jord i alt godkjent omdisponert etter plan- og bygningsloven Dyrkbar jord i alt godkjent omdisponert etter plan- og bygningsloven 0805 Porsgrunn 0 0 0 0 0806 Skien 0 0 20 13 0807 Notodden 0 0 0 0 0811 Siljan 0 0 0 0 0814 Bamble 3 0 0 0 0815 Kragerø 0 0 0 0 0817 Drangedal 1 0 0 0 0819 Nome 0 0 9 0 0821 Bø (Telem.) 0 1 4 0 0822 Sauherad 0 2 0 0 0826 Tinn 0 0 1 0 0827 Hjartdal 0 0 0 0 0828 Seljord 1 0 0 0 0829 Kviteseid 0 0 0 0 0830 Nissedal 0 11 0 0 0831 Fyresdal 0 9 0 0 0833 Tokke........ 0834 Vinje 0 0 0 4 Totalt 5 23 34 17 Tabell 1: KOSTRA tall (foreløpige tall) for Telemark 2016 for omdisponering av dyrka og dyrkbar mark, dekar. 300 Omdisponert dyrka mark 2005-2016 Telemark 250 200 150 100 50 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Tabell 2: Omdisponering av dyrka mark etter PBL og jordloven i dekar, Telemark 2005-2016.
400 350 300 250 200 150 100 50 0 Porsgrunn Skien Omdisponering dyrka mark 2005-2016 Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Tabell 3: Omdisponering av dyrka mark etter PBL og jordloven, dekar, kommuner 2005-2016. Kommune 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2011-2016 Porsgrunn 0 2 0 3 0 0 5 Skien 0 0 94 14 67 20 195 Notodden 1 8 1 1 5 0 16 Siljan 0 18 0 0 13 0 31 Bamble 10 10 72 3 0 3 98 Kragerø 0 10 18 1 0 0 29 Drangedal 2 1 0 0 0 1 4 Nome 5 38 16 3 16 9 87 Bø 26 15 1 16 8 4 70 Sauherad 33 41 39 0 0 0 113 Tinn 5 0 0 2 2 1 10 Hjartdal 0 121 2 0 0 0 123 Seljord 0 0 0 0 0 1 1 Kviteseid 0 5 0 0 1 0 6 Nissedal 0 4 0 0 0 0 4 Fyresdal 0 0 7 1 0 0 8 Tokke 2 0 0 0 4 6 Vinje 14 3 0 8 0 0 25 98 276 250 52 116 39 Tabell 4: Omdisponering av dyrka mark etter PBL og jordloven for kommunene i Telemark 2011-2016 Kommentar til KOSTRA tall tabell 1-4: KOSTRA-tallene for omdisponering av dyrka mark i Telemark viser laveste avgang over en ti års periode (2005-2016, tabell 2). Det er omdisponert 39 daa dyrka mark og 40 daa dyrkbar mark til sammen i fylket i 2016 (tabell 1). Det kan synes som at strengere hensyn til jordvernet gjennom jordvernstrategi og nasjonale føringer har gitt nedgang i omdisponeringstallene de siste årene.
Tabellen 1 viser størst avgang i Skien både for dyrka og dyrkbar mark. Det er også den kommunen som viser høyest omdisponeringstall over perioden 2005-2016. Likevel er det laveste tall for Skien sammenlignet med de siste 4 år. Skien kommune er den største jordbrukskommunen i Telemark med nesten 50 000 daa dyrka mark (AR5 dyrka, overflatedyrka og innmarksbeite). KOSTRA rapporteringen har også som kjent et visst etterslep i registrering siden det er først det året hvor planen blir vedtatt at rapporteringen i KOSTRA skjer. KOSTRA tallene må også sees i sammenheng med størrelsen på jordbrukskommunen.
JORDBRUKSAREAL I DRIFT Dyrket jord * i drift 2016 (PT) 2016 % AR5 dyrka mark* (N) Andel i produksjon av N 0806 SKIEN 37003 15 % 46373 80 % 0819 NOME 26321 11 % 29485 89 % 0821 BØ 22469 9 % 23692 95 % 0822 SAUHERAD 21284 9 % 26223 81 % 0807 NOTODDEN 18781 8 % 21578 87 % 0834 VINJE 13942 6 % 19971 70 % 0828 SELJORD 12682 5 % 15065 84 % 0826 TINN 11065 5 % 13903 80 % 0833 TOKKE 11012 5 % 13218 83 % 0827 HJARTDAL 11003 5 % 13940 79 % 0829 KVITESEID 10503 4 % 11799 89 % 0817 DRANGEDAL 10387 4 % 13756 76 % 0814 BAMBLE 7890 3 % 9163 86 % 0831 FYRESDAL 6747 3 % 8961 75 % 0811 SILJAN 6238 3 % 7156 87 % 0805 PORSGRUNN 4859 2 % 8313 58 % 0815 KRAGERØ 3845 2 % 6529 59 % 0830 NISSEDAL 3468 1 % 5078 68 % Totalt 239499 294203 Tabell 5: Dyrket jord i drift (PT areal) fordelt på kommuner, og tilgjengelig areal ut fra AR5 i 2016. Ut fra det ser vi en sammenheng mellom tilgjengelig areal og areal som faktisk er i jordbruksproduksjon (Siste kolonne). * Dyrka jord er definert som fulldyrka, overflatedyrka og innmarksbeite. Dyrket jord i drift 2010 (PT) 2010 % AR5 dyrka mark (N) Andel i produksjon av N 0806 SKIEN 39623 16 % 48486 82 % 0819 NOME 28642 11 % 29161 98 % 0821 BØ 23262 9 % 24315 96 % 0822 SAUHERAD 22099 9 % 25662 86 % 0807 NOTODDEN 19178 8 % 21095 91 % 0834 VINJE 16999 7 % 18326 93 % 0828 SELJORD 11893 5 % 14881 80 % 0829 KVITESEID 11707 5 % 11323 103 % 0826 TINN 11635 5 % 13453 86 % 0833 TOKKE 11269 5 % 12713 89 % 0827 HJARTDAL 10844 4 % 13943 78 % 0817 DRANGEDAL 10379 4 % 13792 75 % 0814 BAMBLE 7438 3 % 9400 79 % 0831 FYRESDAL 6753 3 % 8697 78 % 0811 SILJAN 6299 3 % 7190 88 % 0805 PORSGRUNN 5219 2 % 9002 58 % 0830 NISSEDAL 3591 1 % 5017 72 % 0815 KRAGERØ 3101 1 % 6185 50 % 249931 292641
Tabell 6: Oversikten viser dyrket jord i drift (PT areal) fordelt på kommuner, og tilgjengelig areal ut fra AR5 i 2010. Ut fra det ser vi en sammenheng mellom tilgjengelig areal og areal som faktisk er i jordbruksproduksjon (Siste kolonne). Andel i produksjon av AR5 (N) 2010 Andel i produksjon av AR5 (N) 2016 Kommune 0806 SKIEN 82 % 80 % 0819 NOME 98 % 89 % 0821 BØ 96 % 95 % 0822 SAUHERAD 86 % 81 % 0807 NOTODDEN 91 % 87 % 0834 VINJE 93 % 70 % 0828 SELJORD 80 % 84 % 0826 TINN 86 % 80 % 0833 TOKKE 89 % 83 % 0827 HJARTDAL 78 % 79 % 0829 KVITESEID 103 %* 89 % 0817 DRANGEDAL 75 % 76 % 0814 BAMBLE 79 % 86 % 0831 FYRESDAL 78 % 75 % 0811 SILJAN 88 % 87 % 0805 PORSGRUNN 58 % 58 % 0815 KRAGERØ 50 % 59 % 0830 NISSEDAL 72 % 68 % *trolig skyldes dette feil oppføring av AR5 areal eller PT areal. Tabell 7: Sammenstilling av tabell 5 og 6. Viser areal i drift ut fra tilgjengelig areal pr kommune i 2010 og 2016. Kommentar til jordbruksareal i drift: Kommunene viser stor variasjon med hensyn på hvor mye areal som er i drift. Det varierer fra 58 % utnyttelse i Porsgrunn til 95 % i Bø i 2016 (tabell 5). Det er også store forskjeller i størrelsen og geografisk variasjon i disse kommunene som må vurderer sammen med utnyttelsen. Tabell for 2010 (tabell 6) er tatt med for å se på endring over en periode. For de største jordbrukskommunene er det kun mindre nedgang og endringen henger også sammen med endring i tilgjengelig areal i disse to årene. Blant de største jordbrukskommunene (målt etter AR5 areal) viser at Bø har 95 % av arealet i produksjon og har vært stabil over tid. Skien viser tilsvarende stabile tall med 80 % i 2016.
AREALPLANLEGGING Kommune Vedtak plan Porsgrunn 26.03.2015 Skien 16.06.2016 Notodden 22.09.2005 Siljan 16.06.2015 Vi ser at det er stor variasjon mellom kommunene på hvor gammel kommuneplanens arealdel er. En kommuneplan som er mer enn ca. 5 år gammel gir et dårlig styringsverktøy for kommunen, og vil fort føre til at kommunen får mange reguleringsplaner og dispensasjoner i strid med kommuneplanen. Bamble 18.06.2015 Kragerø 03.09.2015 Avgj. i KMD 06.04.2016 Drangedal 17.11.2016 Nome 16.04.2009 Bø 15.06.2015 Sauherad 16.02.2017 Tinn 24.06.1999 Hjartdal 27.11.2013 Seljord 15.06.2006 Kommunene Nome, Tinn, Seljord, Kviteseid og Tokke havner i denne kategorien. Alle disse kommunene har en arealdel som er over 10 år gammel. Nesten halvparten av kommunene (8 kommuner) har ferske arealdeler, vedtatt 2015 eller senere. Disse arealdelene kan vi forvente har tatt opp i seg de aktuelle føringene for arealplanleggingen når det gjelder jordvern. Det gjelder Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble, Kragerø, Drangedal, Bø og Sauherad. Kviteseid 08.06.2006 Nissedal 28.05.2014 Fyresdal 27.11.2014 Tokke 13.09.2005 Avgj. i MD 08.11.2006 Vinje 01.09.2011 Tabell 8: Oversikt over vedtak av kommuneplanens arealdel pr. kommune.
Kommentar til kommunene med nylig revidert arealdel: Porsgrunn: Har fulgt opp bybåndet i arealplanen, med fordeling 80/20 % av boligbyggingen innen- /utenfor bybåndet. Bestemmelsene inneholder krav til tetthet. Kommunen har ikke vedtatt byggegrenser mot dyrka mark i bestemmelsene. Ønsket å omdisponere et område dyrka mark på Enger til næringsformål, og boligbygging i Valleråsen innsigelse fra landbruksavd. som ble tatt til følge. Fikk videreføre omdisponering av et mindre område ved høgskolen. Skien: Har fulgt opp bybåndet i arealplanen, med fordeling 80/20 % av boligbyggingen innen- /utenfor bybåndet. Bestemmelsene inneholder krav til tetthet. Kommunen har ikke vedtatt byggegrenser mot dyrka mark i bestemmelsene. Ved rulleringen fremmet landbruksavd. flere innsigelser til bolig- og næringsområder. Det førte til at næringsområdene Ånnerød-Lakåsen og Bjørntvedtjordene ble tatt ut. Det ble innsigelse til boligområder på Hoppestad, tidligere Gjerpen gartneri og Århus. Også innsigelse til boligområde på tidligere Dalene gartneri førte til at området ble tilbakeført til næringsområde (men ikke til LNF). Siljan: Kommunen har definert avgrensning av kommunesenteret og sone for boligfortetting. For begge sonene er det definert minstekrav til tetthet for boliger. I LNF-område med spredt bebyggelse er det satt en 15 meter byggegrense mot dyrka jord på naboeiendom. Ved off. ettersyn hadde vi sterkt faglig råd om å innføre generell bestemmelse om buffersone mellom boligområder og områder med dyrka mark (både LNF spredt og annen ny bebyggelse). Ingen innsigelser til konkrete områder. Bamble: Har fulgt opp bybåndet i arealplanen, med fordeling 70/30 % av boligbyggingen innen- /utenfor bybåndet. Bestemmelsene inneholder krav til tetthet. Kommunen har vedtatt 30 m byggegrense mot LNF-områder. Landbruksavd. hadde sterkt faglig råd til flere områder på Langesundshalvøya om å tilbakeføre arealet til LNF ut fra landbrukshensyn (men ikke innsigelse). Kragerø: Ved avgrensning av tettstedene ble det tatt hensyn til dyrka mark, som ble holdt utenfor. Kommunen har ikke vedtatt byggegrenser mot dyrka mark i bestemmelsene. Det var innsigelse fra landbruksavd. til næringsutbygging på Jomfruland ikke medhold i KMD. Drangedal: Kommunen har definert kommunesenter og sone for boligfortetting ved Prestestranda, med minimumskrav til tetthet. Det er definert lokaliseringskriterier for spredt boligbebyggelse og spredt fritidsbebyggelse, som ikke skal medføre negative konsekvenser for landbruksdriften og ikke ligge nærmere dyrka mark enn 50 meter. Landbruksavd. hadde innsigelse til spredt utbygging pga manglende konsekvensutredning, ble trukket etter utredninger. Hensynssone landbruk ble tatt ut pga. manglende definisjon. Bø: Kommunen har foretatt en avgrensning av tettstedet Bø, som er stor. Innenfor denne avgrensningen er dyrka mark vist med hensynssone landbruk, og gitt bestemmelse om. Det er gitt krav til tetthet for boligbygging, og min. 70 % skal skje innenfor tettstedsgrensa for Bø. Det er gitt bestemmelse om at utbygging ikke skal være i konflikt med dyrkbar eller dyrka mark, og byggegrense mot dyrka mark skal være 30 m. Ved off. ettersyn var det innsigelse fra landbruksavd. til tettstedsavgrensningen, som ble løst.
Sauherad: Kommunen har foretatt avgrensning av tettstedene. Det er vedtatt minimumskrav til tetthet for boligbebyggelse i ulike soner. Det er bestemmelse om at utbygging ikke skal komme i konflikt med dyrkbar eller dyrka mark eller byggegrense mot dyrka mark, som er satt til 20 m. Ved off. ettersyn var det innsigelse til en rekke boligområder, de fleste av disse ble trukket av kommunen, og to områder ble trukket av landbruksavd.. Det var også innsigelse til spredt næringsbygging i LNFområdet, disse ble konsekvensutredet.
DISPENSASJON ETTER PBL - JORDVERNSAKER Dispensasjoner 2015-2016 Antall saker 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Nome Skien Bø Notodden Kragerø Porsgrunn Sauherad Drangedal Kommuner Seljord Vinje Hjartdal Tinn Bamble Fyresdal Siljan Nissedal Kviteseid Tabell 9: Dispensasjoner fordelt etter kommuner, og som har berørt landbruksfaglige hensyn og sendt Fylkesmannen landbruksavdeling for uttale. Tabellen sier ikke noe om totalt antall dispensasjoner i kommunen. Kommentar til dispensasjoner Fylkesmannen får dispensasjoner der nasjonale hensyn er berørt eller hvor administrativ og politisk innstilling er ulik. For landbruk skal dette i første omgang gjelde saker som berører jordvern. De siste to årene (2015 og 2016) har det vært omkring 100 dispensasjoner fra kommunene som har berørt landbruksfaglige interesser. 1/3 av disse har direkte berørt jordvern gjennom omdisponering av dyrka mark. De resterende sakene har ikke berørt jordverninteressene eller kun indirekte ved at jordverninteressene har inngått i en helhetsvurdering av saken og eiendommen. Fylkesmannen har påklaget vedtaket i fem av sakene, og Settefylkesmannen har omgjort vedtaket og gitt medhold i klage på samtlige fem. Hvor mange dispensasjoner som omhandler landbruk i alle kommunene har vi ikke oversikt over, men antar dette varierer mellom kommunene. Dispensasjonspraksisen må sees i sammenheng med gjeldende arealplaner og vi antar at nylig reviderte kommuneplaner forutsetter mindre behov for dispensasjon. Kommunenes dispensasjonspraksis er grunnlag for en vurdering. Nome har høyest antall dispensasjoner med 17 saker på to år, der 3 av disse direkte har berørt jordvernhensyn. Skien har hatt 13 saker til uttale hvor 5 har direkte berørt jordvern. Notodden og Bø har begge 5 jordvernsaker av totale 9 saker. Det er viktig at Fylkesmannen ser de sakene som berører nasjonale hensyn og det varierer trolig hvordan kommunene vurderer nasjonale hensyn og i hvor stor grad Fylkesmannen ser sakene. Vårt bilde trenger derfor ikke gjenspeile den totale situasjonen i kommunen med tanke på dispensasjoner som berører jordvernhensynet. Inntrykket er allikevel at de store kommunene med landbruket tett inn på byen og tettstedet opplever større press på dyrka marka og hyppigere søknad om dispensasjon. Den administrative og politiske vurderingen kan være ulik i jordvernspørsmålet. Dispensasjonspraksisen legger derfor presedens på håndteringen av disse sakene.
LANDBRUKSPLAN Kommune/region Vedtak Grenland (Porsgrunn og 2016 Skien) Notodden 2011 Siljan 2007 Bamble 2014 Kragerø 2006 Drangedal - Midt-Telemark (Nome, 2014 Bø og Sauherad) Tinn - Hjartdal - Seljord 2009 Kviteseid 2014 Nissedal 2014 Fyresdal 2015 Tokke 2016 Vinje 2015 Tabell 10: Vedtak av landbruksplan i kommunene Kommentar til landbruksplan: Landbruksplan er ikke en obligatorisk plantype, men kommunene blir oppfordret til å utarbeide en landbruksplan. Planen er en strategiplan som kan gi viktige føringer for juridisk bindende arealplaner og øvrig landbruksforvaltning. De kommunene som ikke har landbruksplan, må omtale og gi føringer for denne næringa i samfunnsdelen til kommuneplanen. Det er tre kommuner i Telemark som ikke har utarbeidet landbruksplan (ut fra en gjennomgang av hva som ligger på nett); det er Drangedal, Tinn og Hjartdal. Av de kommunene som har utarbeidet landbruksplan, har de fleste en relativt ny landbruksplan. Bare Siljan, Kragerø og Seljord har landbruksplaner som er utarbeidet før 2010. Siste år er det kommunene i Grenland og Tokke som har rullert landbruksplanene sine.