Siste år i barnehagen Fra barna begynner i barnehagen har vi som mål at de skal stå best mulig rustet til å møte skolehverdagen og mestre livet ellers på en god måte. Vi tenker derfor at forberedelse til skolestart og livet etter barnehagen foregår kontinuerlig. Vi ønsker at barna i løpet av barnehagetiden, skal bli den beste utgaven av seg selv. De skal få utvikle sine individuelle sider, samt kunne innrette seg i gruppe med andre. Barnehagens pedagogiske plan viser hvordan vi bl.a. gjennom fagområdene har progresjon på innholdet slik at barna møter nye utfordringer hele veien. Vi har allikevel trukket ut noen områder som får ekstra fokus det siste året i barnehagen. SPRÅKSPRELL Aktiviteter der barna øver opp språklig bevissthet gjennom korte og systematiske øvelser. Dette opplegget gir barna et solid grunnlag for videre lese- og skriveopplæring. Opplegget er delt inn i fire områder: Oppmerksomhet for lyd Formålet med disse lekene er å skjerpe barnas oppmerksomhet for lyder generelt. Dette skal bidra til å trene barnas evne til å holde på konsentrasjonen over tid. Hva vil det si å lytte? Vi bruker ørene våre trenger vi å bruke øynene når vi lytter? Rim og regler Formålet er at disse aktivitetene skal være med på å bidra til å utvikle barnas evne til å fokusere oppmerksomheten på språklige former og strukturer og ikke bare innholdet. Her er det form elementene som ende- og bokstavrim, rytmiske strukturer og gjentakelser i fokus. Eksempler på aktiviteter: Den voksne sier en setning der det er tydelig at et ord mangler og legger overdrevent trykk på rimeordet for å hjelpe barnet, f.eks.
En mygg stakk min (rygg) En rev leste et (brev) En gubbe satt på en (stubbe) Stavelsesdeling Formålet er å øve opp barnas fonologiske bevissthet, det vil si evne til å oppfatte og utnytte informasjon om språkets lydmessige struktur eller oppbygning. Vokalene er vanligvis mer lydsterke enn konsonantene. Eksempler på aktivitet; BØTTEKNOTTEN PÅ SKOGSTUR Den voksne sier; I dag skal vi leke at vi er på tur i skogen. Bøtteknotten har mat i bøtta si til oss. Husker dere at han alltid vil dele ordene? For å få den maten vi har lyst på, må vi dele ordene ved å trampe dem sammen. Den voksne gir eksempel; Jeg har lyst på kjøttkaker, nå tramper jeg det slik: Kjøtt ka ker. Forlydsanalyse Formålet er at barna skal tilegne seg forståelsen av at et ord er bygget opp av flere språklyder. Forlyd er den første lyden i ordet. Forlydanalyse vil si å identifisere første lyd (ikke første bokstav) i et talt ord. Dette gjør vi ved å lytte og kjenne på ordet. Eksempler på aktiviteter; Nå tenker jeg på en ting som begynner på ooooooo, godt på brødskiven og vi kan skjære den med høvel det er ooooooost Jeg tenker på et dyr som har ull. Det sier bæææ, og vi kaller det en sssssss, ssssssau Disse metodeoppleggene benyttes i arbeidet med å legge grunnlaget for barnas lese- og skriveopplæring og forståelsen av grunnleggende mattebegreper.
MATEMATIKK / REALFAG Helt fra barn er små er utforsking av naturfenomener og lek med mengder og tall helt naturlig. Realfagsaktiviteter tar utgangspunkt i barnas spørsmål, undring og nysgjerrighet om verdenen som omgir dem. Barn er naturlig nysgjerrige på temaer som vann, lys, strøm, luft og slike temaer er derfor både morsomt og spennende å bli mer kjent med. Når vi gjør realfag i barnehagen ved å utforske og eksperimentere, stimulerer vi derfor en atferd som er en del av barnas natur. På turer med Bjørnene legger vi inn ulike aktiviteter med matematisk innhold. Vi ønsker å pirre barnas nysgjerrighet for matematiske spørsmål, samt gi de ulike erfaringer for å lære matematiske begreper. Eks. på lystbetonte oppgaver: gå på jakt etter den lengste pinnen, den tyngste stenen finn 8 små og 5 store blader finn ulike former i naturen m.fl. Barn utvikler også språk og begreper i disse prosessene ved å lære nye begreper, samt bruke språket aktivt i å tenke løsninger og undre seg over fenomener.
SIRKUS Sirkusprosjektet er et opplegg der barna har stor medvirkning på både innhold og gjennomføring. Ideen bak sirkus er at barna skal prestere ut fra egne forutsetninger og ønske om egen spenning og utfordring. Når barn selv får velge hvilke oppgave de vil utfordre seg på, gir dette motivasjon og økt interesse, som igjen gir barna mulighet til å oppleve mestring. I sirkusprosjektet får barna trening i å: - planlegge / regissere - vente på tur - være kreative - hevde sine egne meninger og lytte til andres tanker og ideer - stå frem for publikum - holde fokus / konsentrasjon - streve litt for å mestre nye ferdigheter - mestre nye motoriske ferdigheter - I sirkusprosjektet blir veien til mens vi går. Prosjektet ender med en sirkusforestilling for foresatte på avslutningen for Bjørnene i juni. Selv om prosessen er viktigere enn resultatet, er forestillingen veldig viktig for barna.
PRAKTISKE OG SOSIALE FERDIGHETER Videre har vi økt fokus på selvstendighet og mestring i forhold til: av- og påkledning måltider holde orden på egne klær ta imot beskjeder gå på do kunne vente på tur være i dialog, snakke en av gangen avslutte påbegynte oppgaver (eks puslespill, perlebrett, tegning, spise ferdig før du går fra bordet mm) gi uttrykk for egne behov Det er viktig at dere foresatte følger opp disse områdene hjemme, slik at vi sammen gjør barna rustet til veien videre. Vi forventer stadig mer av barna etter hvert som de blir eldre og mer selvstendig, og de får ulike oppgaver tilpasset sin utvikling. Dette er viktig for at de skal oppleve at de bidrar og at de betyr noe for fellesskapet. Dette bidrar til å bedre barnas selvbilde. Å være nysgjerrig og lærelysten og ha en positiv innstilling til å møte nye utfordringer, vil bidra til å gjøre overgangen til skolen lettere for de fleste. Finnes også på barnehagens hjemmeside: bine.no/hatten