Analyser av kostnader i barnehager 2010 Presentasjon av prosjektresultater 5.9.2012 Trond Erik Lunder Telemarksforsking
Tema for dagen Tredelt prosjekt for Kunnskapsdepartementet, høsten 2011 Kostnadsanalyser Nasjonale satser Profittmuligheter Telemarksforsking 2
Telemarksforsking 3
Antall barnehager pr. 15.12.2011 Telemark Landet Ordinære barnehager kommunale 101 2917 Ordinære barnehager private 63 2566 Familiebarnehager kommunale 0 31 Familiebarnehager private 13 845 Åpne barnehager kommunale 1 115 Åpne barnehager private 4 104 Statlige/fylkeskommunale barnehager 1 24 Totalt antall barnehager (noen er kombinasjoner av flere typer) 183 6469 Telemarksforsking 4
Noen barnehagetall 2011 Alle Ordinære barnehager Telemark Landet Korrigerte oppholdstimer pr. barn i alderen 1-5 år 2904 2807 Andel oppholdstimer ikke-kommunale barnehager 0,490 0,491 Korrigerte oppholdstimer pr. barnehage kommunale 134836 151984 Korrigerte oppholdstimer pr. barnehage private 172751 153559 Andel barn 0-2 år kommunale 0,329 0,341 Andel barn 0-2 år private 0,379 0,367 Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk (basis) kommunale 12597 12974 Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk (basis) private 14095 13698 Barnehagealder kommunale 20,34 22,16 Barnehagealder private 15,30 15,19 Telemarksforsking 5
Kostnadsanalysene Oppdragstaker skal gjennomføre en analyse av kostnader i kommunale og ikke-kommunale barnehager for 2010. Analysen skal være basert på opplegget fra kostnadsanalysen til Fürst og Høverstad for 2009, jf. punkt 3.1.1. Analysen skal ta utgangspunkt i det samme utvalget som de tidligere analysene (barnehager i 50 kommuner og bydeler) Telemarksforsking 6
Rapporten viderefører årlige analyser fra Fürst og Høverstad Vi forsøker å beholde kontinuiteten Kostnadsanalysene Utvalg på 50 kommuner «Gammel» definisjon av korrigerte oppholdstimer Indirekte kostnader som tidligere Telemarksforsking 7
Oversikt over rapporten Totale gjennomsnittskostnader Kostnadselementer Kostnadsutvikling over tid Nasjonale kostnader Kommunale barnehager Ikke-kommunale barnehager Ordinær Familie Sammenstilling Kommunal/privat Telemarksforsking 8
Enhetskostnader 2010 46,51 42,70 38,32 4,90 0,48 0,13 51,41 43,17 38,45 200 915 184 443 165 552 100 457 92 221 82 776 Kostnader fra beregning av nasjonale satser (2010-kroner): Barn 0-2 år Barn 3-6 år Telemarksforsking 9
Kroner per oppholdstime Kostnadsutvikling Ordinære kostnader per korrigerte oppholdstime 50 46.51 45 42.70 40 35 34.79 38.32 30 25 29.58 24.47 20 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kommunale barnehager Private familiebarnehager Private ordinære barnehager Kommunal kostnadsindeks Telemarksforsking 10
Statistiske analyser Hvilke faktorer påvirker kostnadene? Bruker regresjonsanalyser Vi studerer: Kostnader Kostnader pr. barn Kostnader pr. plass Kommunale og private barnehager studeres sammen Telemarksforsking 11
Statistiske analyser - resultater Forholdstall mellom små og store barn ligger mellom 1,5 og 1,7 Barnehager med mange deltidsplasser har høyere personalkostnader pr. plass. Andre kostnader er ikke høyere. Barnehager med mange barn som mottar språkstimulerende tiltak har lavere personalkostnader pr. plass. Kommunale barnehager har ca. 17.000 kroner høyere kostnader pr. plass enn private barnehager. Forskjellen skyldes i sin helhet forskjeller i personalkostnader. Telemarksforsking 12
Totale kostnader Kommunale barnehagar Andre offentlege barnehagar Private, ordinære barnehagar Private familiebarnehagar Sum alle barnehagar Korrigerte opphaldstimar 2009 Korrigerte opphaldstimar 2010 423 738 912 5 154 624 357 236 059 28 241 933 814 371 528 435 901 848 3 630 312 376 737 529 25 317 959 841 587 648 Endring i prosent 2,9 % -29,6 % 5,5 % -10,4 % 3,3 % Sum nominelle kostnader i 2009 (1000 kr) 21 119 842 256 915 14 710 717 1 045 902 37 133 376 Sum nominelle kostnader i 2010 (1000 kr) 22 409 714 186 634 16 263 759 973 476 39 833 583 Endring i prosent 6,1 % -27,4 % 10,6 % -6,9 % 7,3 % Telemarksforsking 13
Millioner korrigerte oppholdstimer Millioner korrigerte oppholdstimer Millioner korrigerte oppholdstimer 1 000 900 800 Utvikling i antall plasser 35 30 25 20 15 700 600 500 400 10-5 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 300 200 100-10 2004 2005 2006 2007 82008 2009 2010 2011 Kommunale barnehager Ordinære private barnehager 16 14 12 Andre 6 offentlige barnehager 4 Private familiebarnehager 2 - Andre offentlige barnehager 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Telemarksforsking 14
Finansiering Kommunale barnehagar Ordinære, ikkjekommunale barnehagar Private familiebarnehagar Opphaldsbetaling/annan brukarbetaling 15,0 % 17,9 % 16,9 % Statstilskot 49,8 % 57,8 % 63,8 % Kommunal driftsfinansiering/kommunale driftstilskot 34,3 % 21,7 % 18,2 % Andre offentlege tilskot/andre inntekter 0,9 % 1,9 % 0,2 % Ikkje-økonomisk støtte frå kommunane til ikkje-kommunale barnehagar 0,0 % 0,6 % 0,5 % Ikkje-økonomisk støtte frå eigaren eller andre 0,0 % 0,1 % 0,3 % Sum finansiering = sum kostnader + netto overskot 100,0 % 100,0 % 100,0 % Underskot 1,1 % 0,7 % (n=135) (n=24) Minus overskot inkl avsetnad til dekking av skattekrav -3,2 % (n=252) -2,4 % (n=126) Telemarksforsking 15
Netto driftsutgifter til barnehage, sum alle kommuner 7000000 6000000 5000000 4000000 3000000 2000000 1000000 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Telemarksforsking 16
14000 Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk 13500 13000 12500 12000 11500 11000 10500 10000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kommunale Private ordinære Private familiebarnehager Telemarksforsking 17
500000 Personalkostnader pr. årsverk 480 178 450000 400000 350000 300000 370 504 296 386 407 482 360 254 250000 267 456 200000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kommunale Private ordinære Private familiebarnehager Kommunal kostnadsindeks Telemarksforsking 18
80 Prosentandel oppholdstimer barn 0-2 år 70 60 50 40 30 20 10 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kommunale Private ordinære Private familiebarnehager Telemarksforsking 19
200000 180000 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 Gjennomsnittlig antall korrigerte oppholdstimer per barnehage 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kommunale Private ordinære Private familiebarnehager Telemarksforsking 20
30 Prosentandel barn med oppholdstid under 33 t/uke 25 20 15 10 5 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kommunale Private ordinære Private familiebarnehager Telemarksforsking 21
Ny rapport Vi er i gang med analyser av 2011-tallene Felles rapport med nasjonale satser Vil fase inn nye beregningsprinsipper Forholdstall små og store Administrasjonspåslag og kapitaltilskudd For å synliggjøre effekten av nye metoder, vil vi gjøre tilsvarende beregninger for de siste fem årgangene. Telemarksforsking 22
Nasjonale tilskuddssatser Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Telemarksforsking
Telemarksforsking 24
Oppdraget Utarbeide nasjonale satser som kommunene kan benytte ved utmåling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager i 2012, jf. forskrift om likeverdig behandling. Satser basert på nasjonalt gjennomsnitt av kostnader i kommunale barnehager Følge forskrift om økonomisk likeverdig behandling Telemarksforsking 25
Satsene I 2012-kroner Per time Per heltidsplass Nasjonale tilskuddssatser Ordinære barnehager, små barn Ordinære barnehager, store barn Familiebarnehager, små barn Familiebarnehager, store barn Drift, inkl. admin. Kapital Totalt Drift, inkl. admin. Kapital Totalt 80,3 3,5 83,9 173 500 7 600 181 100 39,3 3,5 42,9 85 000 7 600 92 600 63,9 5,6 69,5 138 000 12 000 150 000 48,7 5,6 54,3 105 300 12 000 117 300 Årssats i kr 6-15 t 16+ t Åpne 13 300 22 000 barnehager Telemarksforsking 26
Nye prinsipper for kostnadsberegning Nytt forholdstall mellom små og store barn Administrasjonspåslag og kapitaltilskudd erstatter indirekte kostnader Kostnadseffekt av ny beregningsmodell: Ordinære barnehager: minus 3,8 % Familiebarnehager: pluss 2,6 % Telemarksforsking 27
Administrasjonspåslaget Indirekte kostnader, 4 % Tilsvarer tilleggsytelser og henførbare støttefunksjoner, jfr. retningslinjer for beregning av selvkost Beregningen ble gjort på bakgrunn av en spørreundersøkelse mot private barnehager Telemarksforsking 28
Administrasjonspåslag ut med indirekte kostnader 18.00 16.00 14.00 12.00 10.00 8.00 6.00 4.00 2.00 - Sortert: Gammel modell, adm+kap Sortert: Ny modell, adm+kap Telemarksforsking 29
Kapitaltilskuddet Kapitalslit (avskrivninger) og rentekostnad Anskaffelseskostnad (etter momsrefusjon og investeringstilskudd) Vi har brukt tall for private nybygg (finansiert gjennom husbanken) pga. manglende kommunalt tallgrunnlag. Rentesats: 10 års fastrente i husbanken pr. oktober + 0,1 prosentpoeng Telemarksforsking 30
Spesielt for kapitaltilskuddet Kommunene kan velge om de vil bruke nasjonal sats eller beregne på bakgrunn av egne barnehager Privatskoler får ikke kapitaltilskudd «Ufrivillig kostnadsvariasjon» på grunn av alder kompenseres ikke Telemarksforsking 31
Kapitalkostnader etter alder (på barnehagen) 2010-kroner Andel plasser Avskrivninger etablert Renter Kapitalkostnader Før 2000 48.9 % 2 940 1 269 4 208 2000 1.0 % 3 224 2 454 5 678 2001 0.8 % 3 173 2 517 5 690 2002 4.1 % 3 543 2 923 6 466 2003 4.0 % 3 900 3 343 7 243 2004 6.0 % 3 736 3 320 7 056 2005 7.5 % 3 745 3 446 7 190 2006 6.9 % 4 633 4 412 9 045 2007 7.3 % 5 622 5 534 11 155 2008 4.8 % 6 837 6 950 13 787 2009 4.3 % 7 789 8 167 15 956 2010 4.3 % 7 818 8 448 16 266 Veid gjennomsnitt alle år 100 % 4 035 3 136 7 171 Telemarksforsking 32
Variasjon i kapitalkostnader Kommunalt gjennomsnitt Private barnehager 1 2 3 4 Telemarksforsking 33
Variasjon i kapitalkostnader og vedlikehold Kommunalt gjennomsnitt Private barnehager 1 2 3 4 Telemarksforsking 34
Driftstilskudd Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon 201 og 221 Fratrekk for: kapitalkostnader utgifter til barnehagemyndighet ikke-økonomisk støtte til private barnehager åpne barnehager (ikke familiebarnehager) Telemarksforsking 35
Oppstilling kommunale kostnader Sum kroner 250 kommuner Kroner pr. oppholdstime Kroner pr. plass (store barn) Funksjon 201 11 368 538 552 47.67 102 959 Funksjon 221 1 335 896 994 5.60 12 099 Fratrekk kapital -479 046 175-2.01-4 338 Fratrekk mat -218 056 070-0.91-1 975 Fratrekk barnehagemyndighet -227 370 771-0.95-2 059 Fratrekk ikke-økonomisk støtte til private -3 041 783-0.01-28 Fratrekk åpne barnehager -26 310 632-0.11-238 Sum kostnader 11 750 610 114 49.27 106 419 Telemarksforsking 36
Foreldrebetaling og kostpenger Foreldrebetaling beregnes ut i fra pris uten moderasjoner. Moderasjoner dekkes gjennom egen kompensasjonsordning. Kostpenger skal i prinsippet trekkes fra sammen med foreldrebetaling. Satsene er av datahensyn likevel beregnet ved å trekke fra utgifter til kjøp av matvarer. Telemarksforsking 37
Eksempel foreldrebetaling Plass Type sats Sats Mat Antall Inntekt Full sats 2 330 200 20 50 600 100 % Søsken (- 30 %) 1 630 200 4 7 320 plass Lavinntekt 1 500 200 5 8 500 60 % plass Full sats 1 500 150 2 3 300 Søsken (-30 %) 1 050 150 1 1 200 Sum 70 920 100 % Full sats 2 330 200 29 73 370 60 % Full sats 1 500 150 3 4 950 Sum 78 320 Differanse 7 400 Telemarksforsking 38
Familiebarnehager Private barnehager som kostnadsgrunnlag Få kommuner med kommunale familiebarnehager Annen organisering enn private familiebarnehager. Personalkostnader er regnet ut i fra kommunalt lønnsnivå og bemanning i private familiebarnehager. Forholdstall mellom små og store barn: 1,25 Kapitalkostnader dekkes med samme sats som brukes for kommunale familiebarnehager Telemarksforsking 39
Åpne barnehager Personalkostnader er regnet ut i fra kommunalt lønnsnivå og bemanning i private åpne barnehager. Øvrige kostnader er gjennomsnitt fra private åpne barnehager Telemarksforsking 40
Størrelsen på de kommunale satsene De nasjonale satsene har fremstått som høye sammenlignet med kommunenes egne beregnede satser Administrasjonspåslag (presisering juli 2011) Moderasjoner (feil fremgangsmåte i våre beregninger for 2011) Premiefond Budsjettkutt eller forsøk på kutt? Ganske stor variasjon i kostnader. Er det kun de som ligger høyt som leter etter feil? Telemarksforsking 41
Nasjonale satser og kommunenes egen beregning Kommunene må ta hensyn til: Budsjett med alle detaljer Telling av barn Annen kommunal støtte Telemarksforsking 42
Avsluttende kommentarer Vårt hovedmål, innenfor de føringer som er lagt fra KD, har vært at satsene skal gi kommunale og private barnehager like økonomiske rammer for å produsere barnehagetjenester. Vi har kunnet/måttet ta noen snarveier og forenklende antakelser som kommunene ikke kan gjøre i sine beregninger. Telemarksforsking 43
Profittmuligheter i barnehagesektoren Gullgraving i sandkassa? Telemarksforsking
Telemarksforsking 45
Mediene er mindre kjedelige Private barnehager skjuler utbytte! Private barnehager med store overskudd! Privat gullgraving i sandkassene! Telemarksforsking 46
Forkaster rapport som useriøs En ny rapport mener private barnehager går med millionoverskudd. Synsing som ikke kan tas seriøst, tordner PBLdirektør Arild M. Olsen. Telemarksforsking 47
Oppdraget Oppdragstaker skal analysere hvilke profittmuligheter som finnes for ikke-kommunale barnehager, og anslå hvor store verdier som tas ut av barnehagesektoren totalt sett. Telemarksforsking 48
Strategi? Bruke barnehageregnskapene? Survey? Undersøke selskapsstrukturer? Telemarksforsking 49
Innfallsvinkel Potensialet for uttak av verdier 1. Regnskapsført overskudd 2. Skjult utbytte 3. Muligheter for kvalitetsreduksjon Telemarksforsking 50
Utgangspunkt for diskusjon av profittmuligheter Telemarksforsking 51
Hvem tar ut midler? Eierskap Uten profittmotiv Med profittmotiv Ikke kategorisert Forening (344) Aksjeselskap (AS) (1121) Norskregistrert Stiftelse (318) Ansvarlig selskap (ANS) (66) utenlandsk foretak (NUF) (42) Samvirke/andelslag (306) Eneeierforetak (819) Annet (230) Begrenset ansvar (205) Delt ansvar (DA) (42) Telemarksforsking 52
Hovedfunn Overskudd samlet sett Organisering og eierskap har betydning Overskudd henger i stor grad sammen med inntektsnivå Tilgjengelig informasjon er ikke tilstrekkelig for å si noe om hvilke barnehageeiere som tar ut urimelig høy fortjeneste. Telemarksforsking 53
1. Regnskapsført overskudd Alle midler som ikke benyttes til barnehagedrift Utbytte Avsetning til skatt Styrking av egenkapital Annet Telemarksforsking 54
Overskudd / underskudd Ordinære Familie Åpne Sum Alle barnehager Antall barnehager 2 392 783 77 3 252 Netto overskudd 1000 kr 571 678 181 842 1 607 755 127 Kroner pr. barnehage i gjennomsnitt 239 898 260 146 20 873 239 040 Barnehager med overskudd Antall/andel 1637/68 % 597/76 % 44/57 % 2278/70 % Sum overskudd 1000 kr 754 239 187 706 4 143 946 088 Kroner pr. barnehage i gjennomsnitt 460 745 314 416 94 153 415 315 Barnehager med underskudd Antall/andel 746/31 % 102/13 % 33/43 % 881/27 % Sum underskudd 1000 kr -182 562-5 864-2 536-190 961 Kroner pr. barnehage i gjennomsnitt -244 721-57 491-76 834-216 755 Antall / andel barnehager som går i null 9/0,4 % 84/11 % 0 93/3 % Telemarksforsking 55
Disponering av overskudd Ordinær/ kombinert Familie Åpen Sum Overskudd i prosent av driftsinntekter Avsatt til skatt på overskudd 6,7 % 29,0 % 17,5 % 7,9 % 0,8 % 0,3 % 0,3 % 0,8 % Styrket egenkapital 4,6 % 4,9 % 12,9 % 4,6 % Utbytte 0,4 % 19,3 % 3,7 % 1,4 % Annet / Overført årsresultat 0,9 % 4,4 % 0,7 % 1,1 % Telemarksforsking 56
Andel av barnehagene Fordeling årsresultat 0.45 0.4 Uten profittmotiv 0.35 0.3 0.39 0.32 Med profittmotiv, uten eneeierforetak 0.25 0.27 0.2 0.15 0.1 0.19 0.16 0.14 0.05 0 0.02 0.04 0.05 0.05 < -0.6-0.6 til - 0.3 0.04 0.00 0.02 0.01 0.04 0.01 0.06 0.03 0.09 0.06-0.3 til 0 0 til 0.3 0.3 til 0.6 0.6 til 0.9 0.9 til 1.2 1.2 til 1.5 1.5 til 1.8 >1.8 Overskudd i millioner kroner Telemarksforsking 57
Utbytte fra eneeierforetak Lønn til eier (og nærstående) Arbeidsinnsats er ukjent Antar samme overskudd som i aksjeselskaper AS kan ha høyere profittfokus i gjennomsnitt Sterkere profittavkastning for eneeiere Telemarksforsking 58
Utbytte fra eneeierforetak -illustrasjon Personalkostnad Overskudd AS Overskudd eneeierforetak Telemarksforsking 59
Opprettholde egenkapitalandel Når barnehagens omsetning øker pga kostnadsvekst eller kapasitetsvekst, vil egenkapitalandelen falle hvis egenkapitalen ikke styrkes. Egenkapital som andel av driftsinntekt. Et relativt sterkt egenkapitalkrav Telemarksforsking 60
Resultat Utvalg Ordinære (93,9 %) Familiebhg. (89,6 %) Åpen (89,1 %) Sum utvalg Utbytte (justert for eneeierforetak) 0,0-18,6 0,87-17,7 Annet (Overføring til andre avdelinger etc.) 103,7 28,5 0,16 132,4 Skatt på overskudd 90,1 2,2 0,06 92,4 Netto styrking av egenkapital 332,1 25,9 0,51 358,5 Sum overskudd 525,9 38,0 1,60 565,5 Nødvendig avsetning for å kostnadsjustere egenkapitalen (1,4 % av -215,3-11,8 0,6-227,7 driftsinntekter) Sum 310,6 26,2 1,0 337,8 Telemarksforsking 61
Hvilke barnehager går med overskudd? Profittmotiv (Aksjeselskaper) Høye inntekter pr. barn Store barnehager Stor andel små barn Barnehager i egne lokaler (Overprising av husleie kan være alternativ til overskudd) Telemarksforsking 62
Hvilke barnehager går med overskudd? Profittmotiv Andre kjennetegn Inkludert inntekt Inntekt pr. oppholdstime 0,1993 *** Antall oppholdstimer (1000) 0,0040 *** 0,0040 *** Andel 0 2 år 2,8076 *** 1,8842 *** Alder -0,0009-0,0050 Andel barn med nedsatt funksjonsevne -2,9735-6,0556 *** Andel minoritetsspråklige barn 0,3467 0,8911 Andel med deltidsplass 1,5590 * 0,6913 Husleie (0 = nei, 1 = ja) -0,3107 * -0,4381 ** Profittmotiv 0,7637 *** 0,5407 ** 0,4241 ** Eneeier 5,6539 *** 5,8987 *** 5,9095 *** Telemarksforsking 63
Hvorfor har noen barnehager høye inntekter? Kostnadsdekning Høy andel små barn Støtte fra eiere (spesialbarnehager) Overføringer fra andre avdelinger Etterbetaling av tilskudd? Telemarksforsking 64
2. Skjult utbytte Transaksjoner som fremkommer som utgifter i regnskapet Vanskelig å påvise, selv med detaljert informasjon om eierskap og slektskap Kan gjelde både store og små aktører: Større konsern kan overføre midler mellom enheter Eneeierforetak kan blande barnehagens økonomi med eiers privatøkonomi Telemarksforsking 65
Vår metode Statistisk tilnærming for å måle overprising Bruker foreldredrevne barnehager som målestokk. Propensity score matching. Hvis barnehager har signifikant høyere kostnader enn foreldredrevne barnehager med samme kjennetegn, er dette overprising Telemarksforsking 66
Resultat Forskjell mellom foreldredrevet barnehage og barnehager organisert som aksjeselskap er rundt 30 50 øre pr. korr. oppholdstime. Avhengig av hva vi antar om andre profittmotiverte barnehager, gir det 50 70 millioner kroner for sektoren totalt. Dette er ikke et resultat som påviser om det tas ut skjult utbytte eller ikke, men et forsøk på å anslå hvor mye det kan dreie seg om. Telemarksforsking 67
Hva med å studere ekstremobservasjonene? 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Uten profittmotiv Med profittmotiv 0 0.2 0.4 0.6 0.8 1 Husleie pr. korrigert oppholdstime, rangert fra lavest til høyest Barnehager uten leiekostnader er utelatt. Telemarksforsking 68
Hva med å studere ekstremobservasjonene? Vanskelig å tolke uten ytterligere informasjon Kan være barnehager med spesielt tilbud Usikkert hva husleien omfatter Kan være avdeling av større barnehage som likevel er registrert separat Mange årsverk som tar ut lønn som utbytte Ofte lite samsvar mellom kostnader og registrerte årsverk i ekstrembarnehagene Telemarksforsking 69
3. Potensielt uttak - kvalitetsreduksjon Barnehagene drives generelt ikke på minimumsnivå i forhold til regelverket. Her ligger det potensiell profitt. Konkurranse mellom barnehagene kan hindre betydelige kvalitetsforskjeller Spørreundersøkelser tyder ikke på at private oppfattes som dårligere, heller tvert i mot Hva så når tilskudd øker ytterligere? Telemarksforsking 70
Konkurranse Konkurranse vil begrense mulighetene til å redusere kvaliteten Full dekning gir konkurranse, men har vi full dekning? Ett årsverk utgjør 400 500 000, og er ikke nødvendigvis så merkbart for foreldrene Manglende bruk av vikarer er kanskje enda mindre synlig Telemarksforsking 71
Resultat Eksempelberegninger: Hvis alle barnehager som i dag har færre enn 12000 oppholdstimer pr. årsverk reduserer bemanningen til dette nivået, vil samlet økt profitt være i overkant av 100 millioner kroner. Det er et betydelig potensial for meruttak. Kan endringer i sektoren medføre at dette potensialet i større grad blir brukt? Telemarksforsking 72
Oppsummert Stor usikkerhet i tallene Men å anslå en halv milliard i overskudd er ikke å ta i. Men er det mye? Telemarksforsking 73
Forkaster rapport som useriøs En ny rapport mener private barnehager går med millionoverskudd. Synsing som ikke kan tas seriøst, tordner PBLdirektør Arild M. Olsen. Telemarksforsking 74
Mulige fremtidige analyser Studer ekstremobservasjoner over flere år. Finn ut om det er de samme barnehagene. Mer fokus på inntektsforskjellene Case-undersøkelser Telemarksforsking 75
Endringer i barnehageloven Prop.98 L (2011-2012) Vedtatt 22. juni Gjelder fra 1.1.2013 Telemarksforsking 76
14a. Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Barnehagen kan ha et rimelig årsresultat. Dette innebærer at følgende vilkår må være oppfylt: a) barnehagen kan bare belastes kostnader som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen, b) barnehagen kan ikke overfor eier eller eiers nærstående eller selskap i samme konsern som eier foreta transaksjoner og belastes kostnader på vilkår eller med beløp som avviker fra eller overstiger det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter, og c) barnehagen kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager. Som eiers nærstående menes nærstående som nevnt i aksjeloven 1-5 første ledd. Med konsern menes selskaper som står i slikt forhold til hverandre som beskrevet i aksjeloven 1-3. Barnehageeier skal kunne dokumentere at offentlige tilskudd og foreldrebetaling er brukt i samsvar med formålet i første ledd. Kongen kan gi utfyllende forskrift om krav til regnskap, revisjon, og rapportering, krav til barnehagens dokumentasjon av bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling, og den ikke-kommunale barnehagens opplysningsplikt om økonomiske forhold. Telemarksforsking 77
16. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens stengingsvedtak skal sendes fylkesmannen til orientering. I stedet for eller i tillegg til stenging av virksomheten, kan kommunen bruke økonomiske reaksjoner overfor ikke-kommunale barnehager dersom krav etter 14 a, eller forskrift i medhold av samme bestemmelse, ikke er overholdt. Vedtak om retting og stenging og vedtak om anvendelse av økonomiske reaksjonsmidler kan påklages til fylkesmannen. Telemarksforsking 78
16a. Kommunens adgang til å anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikke-kommunale barnehager Kommunen kan holde tilbake tilskudd til ikkekommunale barnehager eller redusere tilskudd i kommende terminer dersom krav etter 14 a eller forskrift i medhold av 14 a ikke er oppfylt. Dersom tilskudd er anvendt i strid med 14 a eller forskrift i medhold av 14 a, kan kommunen kreve tilbakebetaling av tilskudd. Tilbakehold av tilskudd, reduksjon i tilskudd eller tilbakebetaling av tilskudd etter første og andre ledd skal stå i forhold til regelbruddets art og økonomiske betydning. Telemarksforsking 79
Takk for oppmerksomheten! Trond Erik Lunder Telemarksforsking lunder@tmforsk.no 958 59 209 Presentasjonen kan lastes ned fra www.telemarksforsking.no under publiseringer Telemarksforsking