Store muligheter for landbasert vindkraft i Norge

NEF-konferansen konferansen, Grimstad, 25. oktober 2010 Anders Gaudestad, adm. dir. Statkraft Agder Energi Vind Store muligheter for landbasert vindkraft i Norge SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft i Norge

Statkraft Agder Energi Vind DA SAE Vind er Norges ledende vindkraftselskap med hovedkontor i Kristiansand Vi er eid av Statkraft og Agder Energi og skal utvikle, bygge og dift drifte vindparker på åland din Norge Vi har en ambisjon om å realisere Norges rene vindressurser gjennom investeringer på 20 milliarder kroner innen 2020 2

12 13 4 Vindkraftprosjekter Konsesjon gitt av NVE 470 MW 1 Moifjellet, Bjerkreim, Rogaland, 150 MW 2 Kvenndalsfjellet, Åfjord, Sør-Trøndelag, 100 MW 3 Storheia, Åfjord og Bjugn, Sør-Trøndelag, 220 MW Konsesjonssøkt 915 MW 4 Hammerfest, Hammerfest, Finnmark, 110 MW 5 Breivikfjellet, Namdalseid og Namsos, Nord-Trøndelag, 60 MW 6 Svarthammeren/Pållifjellet, t Snillfjord, Sør- Trøndelag, 290 MW 7 Geitfjellet, Snillfjord, Sør-Trøndelag, 170 MW 8 Hitra ll, Hitra, Sør-Trøndelag, 75 MW 9 Heimsfjellet, Hemne, Sør-Trøndelag, 90 MW 10 Skardsøya, Aure, Møre og Romsdal, 60 MW 11 Kvinesheia, Kvinesdal, Vest- Agder, 60 MW Melding sendt 1065 MW 12 Nordkyn, Lebesby og Gamvik, Finmark, 750 MW 13 Laukvikdalsfjellet, Berlevåg, Finnmark, 70 MW 14 Ulvegreina, Solund, Sogn og Fjordane, 140 MW 15 Brosviksåta, Gulen, Sogn og Fjordane, 105 MW 14 15 8 10 9 6 7 2 3 5 4 geografiske g klynger Finnmark Trøndelag / Nordmøre Vestlandet Rogaland / Agder 1 11 3

Hvorfor satse på vindkraft på land? Klimatrusselen l EU satser fornybart Store vindressurser Moden teknologi Industriell mulighet 4

Klimatrusselen Utkast pr 03.05.2010 5

Klimatrusselen, en felles utfordring De menneskeskapte klimaendringene er vår tids største t felles utfordring For å redusere CO2- utslippene er det viktigere enn noen gang å produsere mer energi fra fornybare kilder 6

Norge blant land med høyest utslipp i verden per innbygger Norge blant landene med høyest CO 2 -utslipp per innbygger Utslipp av verdens klimagasser: USA: 20 % Kina: 20 % EU-landene 16 % Norge 0,16 % USA Norge EU-27 Sverige Kina Verden India CO2-utslipp per innbygger (2006), prosent 0 5 10 15 20 Kilde: European Environment Agency, November 2008 Kilde: Carbon Dioxide Information Analysis Center (UN) 2006, OED 2007 7

Globalt klima: Konsekvenser for Norge Villere: Mer ekstremvær Våtere: 5 30 % mer nedbør Varmere: 2,3 4,6 grader Offentlig utvalg som utreder samfunnets sårbarhet og tilpasningsbehov som følge av klimaendringer Klima i Norge 2100 Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilpasning Kortere snøsesong Stigende havnivå: 40 70 cm Små endringer i den totale vindressursen Kilde: NOU Klimatilpasning - Klima i Norge 2100 utgitt i 2009 8

Note 1) NOU Klimatilpasning - Klima i Norge 2100 9

EU satser fornybart, klare mål for 2020 Økt satsing på fornybar energi i EU fram mot 2020 Forplikter medlemslandene til økt produksjon av fornybar energi Forplikter også Norge gjennom EØS-avtalen 10

Europeisk energipolitikk med ambisiøse mål 20 % reduksjon av klimagassutslipp i forhold til 1990-nivå 20 % reduksjon i energiforbruket gjennom energieffektivisering 20 % av energiforbruket skal komme fra fornybare energikilder Alt innen år 2020 EU-landene pålegges målsetninger for økt produksjon av fornybar energi gjennom fornybardirektivet t 11

EUs drivere for fornybar energi Forsyningssikkerhet Klimautfordringen Skape grønn industri, grønne arbeidsplasser EUs virkemidler Medlemsland må møte forpliktelsene l fra EU Etablere gode rammevilkår 12

Europas behov gir Norge muligheter Europa har et betydelig behov for ren, fornybar energi for å redusere egne klimautslipp og for å forbedre forsyningssikkerheten Norge har med sine naturressurser, sitt politiske styresett og sin geografiske beliggenhet en unik mulighet til å møte Europas behov En eksportposisjon på fornybar energi er en stor mulighet til å utvikle mange nye, grønne arbeidsplasser i industrien i Europa og i Norge 13

Fornybardirektivet og Norge Relevant for Norge gjennom EØSavtalen Forhandlinger om Norges forpliktelse høsten 2010 Forventet at norsk andel fornybar energi øker fra 60 til 73 prosent 1 Behov for ca. 20-25 nye TWh fornybar energi innen 2020 2 Kun mulig dersom vindkraft er en vesentlig del av løsningen Note 1) NOU Klimatilpasning - Klima i Norge 2100 Kilde: 1) Point Carbon, 2) Bellona-meldingen 2008-2009 og Energi Norge 14

Fornybarprosenten Hvordan regner EU ut medlemslandenes forpliktelser for fornybar energiproduksjon i 2020? Fornybarprosenten Prod. fornybar el. + forbruk fornybar varme + forbruk bio i transport innenlands energiforbruk Fornybardirektivet tar utgangspunkt i hvert lands fornybarprosent i 2005 Norges fornybarandel i 2005 var 59,8 % Note 1) NOU Klimatilpasning - Klima i Norge 2100 15

Fornybarmål for 2020 Fornybarprosenten + 5,5 % + vektet BNP Kravet ikke alene avhengig av eksisterende fornybar kraftproduksjon i et land, men også hvor rikt landet er Norge må trolig øke med 14,5 % 1 Sverige har fått redusert kravet med 1,03 % som følge av allerede høy fornybarandel Med tilsvarende reduksjon vil Norges fornybarmål for 2020 ligge rundt 73 % Note 1) NOU Klimatilpasning - Klima i Norge 2100 Kilde: 1) Point Carbon 16

Årlig vekst i europeisk vindkraft de siste ti årene: 22 % Mer vindkraft i EU 2000: 3,6 GW 2009: 10,5 GW Tross finanskrise: Investeringsrekord i EU for landbasert vindkraft i 2009 11,5 mrd euro Totalt 76 GW installert vindkraft i EU ved utgangen av 2009 GW 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Akkumulert og ny kapasitet i EU siden 2000 GW 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Cumulative capacity 12,9 17,4 23,6 29,0 34,9 41,4 48,9 56,7 66,2 76,1 Capacity added 3,6 4,4 6,2 5,5 5,8 6,5 7,5 7,8 9,6 10,5 12 10 8 6 4 2 0 Kilde: EWEA 17

2009: Norge på stedet hvil Økning i installert effekt fra 2008 til 2009 Norge: 0,5 % Sverige: 48,9 % EU: 15,5 % Norsk vindkraft (installert MW): 430 MW 2000 2005 2009 Kilde: EWEA, NVE 18

Mot 2020: Forventet sterk økning Forventet økning i installert effekt fra 2009 til 2020 Norge: 814 % Sverige: 448 % EU: 268 % 3500 MW Norsk vindkraft (installert MW): 430 MW 2000 2005 2009 2010 2015 2020 Kilde: EWEA, Emerging Energy Research (April 2010) 19

Uklare politiske ambisjoner skaper et regime som er upålitelig og uforutsigbart Status oktober 2010: Ingen klar politisk målsetning for fornybar energi Utsatt: Forhandlinger med deu om norsk fornybarandel Forlatt: Tidligere målsetning for vindkraftproduksjon Mangler: Ny målsetning for vindkraftproduksjon Lederne for de tre politiske partiene som utgjør den norske regjeringen; Halvorsen, Stoltenberg, Navarsete. 20

Kontrast til regjeringserklæringen 2009 Store ambisjoner Norge som miljøvennlig og verdensledende energinasjon Gø Grønne arbeidsplasser ny vekstnæring i Norge Betydelig økning i produksjon av fornybar energi

Vindressursene, blant Europas beste Norge har blant Europas beste vindressurser Store områder med sterk, stabil vind Samspill mellom vannkraft og vindkraft gir fordeler Europas batteri Norge har 48 % av Europas vannmagasinkapasitet Note 1) NOU Klimatilpasning - Klima i Norge 2100 Kilde: Energi Norge 2009 23

Stort uutnyttet potensial Mulighetsstudie t av norsk landbasert vindkraft Innen 2025: Mulig å realisere 15-1919 TWh I dag: ca. 1 TWh i drift Kilde: NVE, Enova 24

Moden teknologi, kan bygge i dag! Utprøvd og innarbeidet teknologi Stadige forbedringer Turbinene Lokalisering Layout av parkene Drift Vedlikehold En god kommersiell mulighet Note 1) NOU Klimatilpasning - Klima i Norge 2100 26

Landbasert vs. havbasert vindkraft Landbasert 2-3 ganger rimeligere enn bunnfaste vindturbiner på grunt vann Flytende turbiner neppe kommersielle før 2020 Må høste erfaringer på land for å lykkes til havs Bunnfaste turbiner er OK i UK, verre i Norskerenna Skal vi innfri norske klimamål innen 2020 kan vi ikke vente på flytende turbiner 27

En industriell mulighet, nasjonalt, regionalt og lokalt Landbasert vindkraft representerer en mulighet for norsk næringsliv; nasjonalt, regionalt og lokalt Store investeringer i utvikling og utbygging Langvarig g drifts- og vedlikeholdsarbeid lokalt Stort potensial i vindkraft og tilhørende næringer Revitalisering av vertskommunene Note 1) NOU Klimatilpasning - Klima i Norge 2100 29

Verdiskapende vindparker Vindparker skaper verdier, nasjonalt, regionalt og lokalt Entreprenører, transportører, t snekkere, elektrikere, kokker, hotellansatte og flere Nye, grønne arbeidsplasser Norge har vind nok til å bygge en hel industri basert på vindkraft gitt de rette forutsetningene Kilde: Ask Rådgivning 30

Norsk andel av verdiskapingen av vindparker Av kostnader i utbyggingsfasen: 75-80 % til turbinprodusenter 20-2525 % til norske leverandører 7-17 % regionalt og lokalt Av kostnader i driftsfasen: Norsk os andel: 5068 50-68 % Regionalt og lokalt: 30-65 % I tillegg kommer verdiskaping ved etablering av storstilt vindkraftindustri Kilde: Ask Rådgivning 31

Verdiskaping i tilknyttede næringer Verdiskaping per hovednæring (utbygging) 15 % 19 % Industri Transport 11 % 3 % Varehandel/hotell/ 6 % restaurant Bygg og anlegg Kraft og vann 46 % Forretningsmessig tjenesteyting Kilde: Regionale og lokale ringvirkninger av vindkraftutbygging, 01.09.2010, ASK Rådgivning 32

Viktige faktorer som påvirker mulighetene for høy regional og lokal verdiskaping: Store entreprenører Kapasitet i regional og lokal bygge og anleggsbransje Bedriftenes evne og kompetanse Leverandørnettverk Vilje og evne Aktiv rolle Tilrettelegging Kapasitet saksbehandling Kompetanse? Næringsliv Kommuner Tiltakshaver Fylkeskommune Entreprisestruktur (oppdelt) Utfører drift og vedlikehold selv Leverandør oppretter regional drift og vedlikeholdsorganisasjon Leverandørnettverk Vilje og evne Aktiv rolle Tilrettelegging Kapasitet saksbehandling Kompetanse? 33

Typiske lokale og regionale leveranser Bygging av veier, servicebygg og vindmøllefundamenter elektriske anlegg i parken strømnett fra vindparken til regionalnettet Drift og vedlikehold av vindturbiner og elektriske anlegg veier og bygninger Transport av mennesker og deler til og fra anleggene Innkvartering, møterom og bespisning Renovasjon 34

Utvikling og vekst i vertskommunen - Vindparken har gitt Smøla en utvikling og vekst som vi ikke kunne tenkt oss og ikke hatt mulighet til uten Iver Nordseth, ordfører i Smøla kommune 35

Massiv støtte til utbygging av vindkraft 4 av 5 mener Norge må satse mer på vindkraft 3 av 4 er positive til vindmøller i egen kommune 2 av 3 er positive til vindmøller der de bor eller ferierer Kilde: Norstat 2009 36

Massiv støtte til utbygging av vindkraft 4 av 5 ser på vindmølla som et miljøsymbol 2 av 3 er villige til å betale mer for klimavennlig strøm 4 av 5 mener det er viktig at norske vindressurser forvaltes og eies av norske selskaper Kilde: Norstat 2009 37

3 av 4 naboer er positive til vindparken 72 % har et positivt t syn på vindparken 72 % er stolt av vindparken 31 % er mer positive til vindparken nå enn før utbyggingen, 53 % har ikke endret oppfatning Kilde: Statkraft Synnovate MMI Kilde: Synovate MMI 2007 38

Oppsummering: Hvordan lykkes med vindkraft på land? Fornybarmål fra EU Felles sertifikatmarked t k Styrket nettkapasitet Kabler til Europa Lokal støtte og bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter! 39

Takk for oppmerksomheten!

www.saevind.no no 41

Stavanger Moifjellet Prosjekter i sørvest-norge - best vindforhold i vest Kvinesheia Kristiansand 42

SAE Vind på Agder Kvinesheia vindpark

Kvinesheia vindpark Kvinesdal (delvis Lyngdal) Inntil 60 MW 20-26 vindmøller Strøm til 7500 husstander Meldt september 2008 Konsesjonssøkt mai 2010 Konsesjonsavklaring fra NVE ultimo 2010? 44

Kvinesheia vindpark: Visualisering Kvinesheia vindpark sett fra Kleiva nord for vindparken. Avstand til nærmeste turbin ca. 5,6 km 45

Kvinesheia: Verdiskaping i anleggsfasen Byggefase 1,5 til 2 år Ca. 120 årsverk nasjonalt, regionalt og lokalt Lokale tjenester innen vei, fundamentbygging og forpleining kan bli vesentlige Tjomsland i Lyngdal 46

Kvinesheia: Verdiskaping i driftsfasen 3-6årsverk ktildift drift og vedlikehold Betydelige ringvirkninger i form av tjenestekjøp lokalt Eiendomsskatt inntil 4 MNOK/år ved full utbygging Leieinntekter til grunneierne

Positive grunneiere Avtale med grunneierne Gode vindforhold Tilkobling til regionalnett Kvinesdal en kraftkommune 48

Begrenset nettkapasitet i sør Kapasitet t for innmating av kun 700 MW ny produksjon Statnett planlegger imidlertid å investere 40 mrd NOK i sentralnettet de neste 10 årene mye i sør en forutsetning for å satse på vindkraft i stor skala

Nytt nett blir en viktig forutsetning nye kabler gir muligheter på sørvestlandet Potensielle nye utenlandsforbindelser Englandskabel Skagerrak 4 Sydöstlinken NorNed 2 NorGer/NordLink

Takk for oppmerksomheten!

www.saevind.no no 52