STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00 REGLEMENT FOR POLITISKE UTVALG FOR PERIODEN

Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 27.08.2015 18:00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 60/15 Sak 61/15 Sak 62/15 Sak 63/15 Sak 64/15 Sak 65/15 Sak 66/15 KORPS I SKOLEN REGLEMENT FOR POLITISKE UTVALG FOR PERIODEN 2015-2019 ARBEIDSVILKÅR FOR FOLKEVALGTE - KOMMUNESTYREPERIODEN 2015-2019 DIALOGPROSESSEN I GAUSDAL KOMMUNE 2015-2019 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND BOSETTING AV FLYKTNINGER RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMNING OM INTENSJONSPLAN FOR Å SLÅ SAMMEN KOMMUNENE GAUSDAL, LILLEHAMMER, RINGEBU OG ØYER TIL EN NY KOMMUNE Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf. 61 22 44 00. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, 20.08.2015 Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

Gausdal kommune 2 Ark.: B51 Arkivsaksnr.: 12/341 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 56/15 Formannskapet 18.08.2015 60/15 Kommunestyret 27.08.2015 Saksbehandler: Gjertrud Elisabeth Strømme KORPS I SKOLEN Vedlegg: Forprosjekt og finansieringsskisse Korps i skole, behandlet i KS 2012 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det 3-årige samarbeidsprosjektet Korps i skolen (KIS) ble avsluttet våren 2015, i tråd med prosjektplan fra 2012. Prosjektet har gått ut på å tilby alle 3. klassinger obligatorisk klassekorpsundervisning i henhold til kompetansemål for musikk i kunnskapsløftet. Instruktører fra kulturskolen har samarbeidet med grunnskolelærere om å gjennomføre prosjektet. Sluttevaluering av prosjektet legges med dette frem for kommunestyret. Rådmannen la frem sak om evaluering av KIS-prosjektet for formannskapet 12.05.2015, der det fremgikk at rådmannen verken så det som aktuelt å videreføre Korps i skole som prosjekt eller i ordinær drift. Rådmannen innstilte derimot på å ta evalueringen av prosjektet til orientering. Formannskapet fattet i denne forbindelse følgende vedtak: Saken utsettes til juni 2015. Administrasjonen får i oppdrag å se på alternativer som kan ivareta tiltaket på en rimeligere måte (enn kr. 500.000 pr. år). Med bakgrunn i dette har rådmannen vurdert muligheter for videreføring av prosjektet med tilhørende kostnader. SAKSOPPLYSNINGER Gausdal skolekorps la ned aktiviteten i 2010. Årsaken var manglende rekruttering til skolekorps i bygda. Som følge av dette tok kulturskolen i 2012 initiativ til å inngå et samarbeid med skolene i Gausdal om et felles grunnskoleprosjekt med håp om økt rekruttering til korpsaktiviteter. I henhold til saksutredningen fra 2012 om forprosjekt og finansiering, sak 12/341, var målet for prosjektet «å revitalisere Gausdal skolekorps gjennom å styrke musikkundervisningen på alle skoler i Gausdal». Modell KIS: Den enkelte barneskole har avsatt 2 rammetimer til klassekorpsundervisning på 3. trinn. Elevene på 3. trinn har hatt 1 økt á 60 minutter med gruppeundervisning og 1 økt á 60 minutter klassekorpsundervisning. Foregående skoleår ble kulturskolens Side 2 av 47

Sak 60/15 ressurs knyttet til KIS redusert fra 120 til 90 min, mens ressursen knyttet til juniorkorps/ skolekorps ble økt tilsvarende. Skolene benyttet derimot samme ressurs som tidligere (120 min), ettersom de var tillagt omfattende oppgaver knyttet til organisering av timene. Skolen har bidratt med nødvendige ressurser i undervisningen. Kulturskolen har bidratt med 2 instruktører fordelt på fire rammetimer pr skole (redusert til 90 min foregående skoleår). Kulturskolen har vært ansvarlig for det pedagogiske opplegget, anskaffelse av instrumenter og undervisningsmateriell. Prosjektet har vært koordinert av kulturskolen i samarbeid med grunnskolen. Fordeling av instrumenter har vært satt sammen av kulturskolen. Det har vært gjennomført evalueringsmøter underveis. Kostnad og finansiering I forbindelse med politisk behandling av KIS-saken i 2012, ble det presentert en oversikt over kostnader og finansiering. Prosjektets innhold og kostnad har blitt noe endret i løpet av prosjektperioden. Opprinnelig finansieringsplan er vedlagt saken. Kostnader for korpsinstrumentopplæring skoleåret 2014/2015: KIS-aktivitet i skolen Årlig ressursbehov Kulturskolens ressurs 46 % stilling 220 000 Skolenes ressurs (samlet for barneskolene) var 90 390 000 minutter undervisning + 30 min for-/etterarbeid, én lærer per gruppe, totalt 62 % lærerstilling og 9,6 % assistentstilling Kostnad 610 000 Med bakgrunn i at korpsinstrumentopplæring må gis i mindre grupper, har prosjektet krevd større lærerressurs enn ordinær musikkundervisning. Merressurs for skolene ut over kostnad knyttet til ordinær musikkundervisning utgjorde kr 180 000 for skoleåret 2014/2015. Ved oppstart av prosjektet ble det lagt til grunn 3 lærere i kulturskolen, men dette ble redusert fra og med skoleåret 2013/2014. Lærressursen ved den enkelte skole ble i stedet økt, der bl.a. lærere med bakgrunn fra fritidsmusikklivet og formell kompetanse i musikkfaget har bidratt i prosjektet. Dette har skolene løst ved en omprioritering innenfor egen ramme. Gausdal kulturskole har i inneværende år fått tilskudd til innkjøp av instrumenter fra ulike organisasjoner. Tilskuddet har beløpt seg til kr 149.500. Modell juniorkorps / skolekorps Det er opprettet et juniorkorps og et skolekorps. Det har vært gjennomført undervisning individuelt og i grupper, samt ukentlige fellesøvelser for elevene. Instruktører fra kulturskolen og personer fra korpsmiljøet har hatt ansvar for undervisningen. Det har vært samarbeid med foresatte om praktisk gjennomføring av korpsøvinger og korpsturer. Side 3 av 47

Sak 60/15 Kulturskolen har hatt ansvar for aktiviteten. Kostnader for skolekorps skoleåret 2014/2015: Korpsaktivitet Ressurs utgift / inntekt 27 % stilling 140 000 Instrumentleie (400 pr semester, stipulert 25-20 000 elever gjennom året) Elevbetaling (914 per semester, stipulert 25-45 000 elever gjennom året) Kostnad 75 000 Totalkostnad KIS-prosjekt skoleåret 2014/2015: KIS-prosjektet Kostnad Korpsinstrumentopplæring i skolen (KIS) 610 000 Korpsaktivitet 75 000 Totalkostnad 685 000 Kulturskolen mottok forrige skoleår tilskudd på kr 149 500 til kjøp av instrumenter. Kostnad knyttet til innkjøp og vedlikehold av instrumenter er derfor ikke inkludert i tabellen over. Nettokostnad KIS-prosjektet skoleåret 2014/2015: KIS-prosjektet Kostnad Korpsinstrumentopplæring i skolen (KIS), 180 000 merkostnad ut over kostnad ved ordinær musikkundervisning Korpsinstrumentopplæring i skolen, kostnad 220 000 knyttet til kulturskolen Korpsaktivitet, kostnad knyttet til kulturskolen 75 000 Nettokostnad 475 000 Nettokostnad for prosjektet etter at skolenes ressurs knyttet til ordinær musikkopplæring er trukket ut, beløp for skoleåret 2014/2015 seg til kr 475 000. Ettersom kulturskolen mottok tilskudd til innkjøp av instrumenter, er denne kostnaden ikke inkludert i tabellen over. Ressursinnsats knyttet til administrasjon av prosjektet er heller ikke inkludert, da den er vanskelig å tallfeste. Tilbakemelding fra skolene: Skolene har opplevd KIS som et positivt prosjekt som har gitt faglig og sosialt utbytte for elevene. Det har vært gjennomført konserter for grunnskolene og for foresatte, og klassekorpset har bidratt med innslag på 17. mai ved den enkelte skole. Det har også vært arrangert Korps i skole-dag for alle 3. klassingene én gang i året. Kulturskolen har gjennomført en evaluering av prosjektet blant foresatte og lærere. Evalueringen har vært positiv. Skolene anser dog å ha brukt mye ressurser på for- og ettarbeid knyttet til korpsinstrumentopplæringen. Matrise evaluering fra skolene; Side 4 av 47

Sak 60/15 KIS - med de ressurser som har vært til rådighet: Evaluering av faglige aspekter ved KIS: Positive aspekter ved KIS Forbedringspunkter Faglig utbytte av KIS 1. At det er i skoletida, som en del av musikkundervisninga 2. Kvalifiserte lærere 3. Samspill i større grupper 4. Opplever mestring og får erfaring med å opptre, spille for andre 1. Annet tilleggsmateriell 2. Burde hatt mer tid til å «leke seg» med musikken, variere litt mer. 1. Jobber mot kompetansemål i læreplanen som notelære, spille instrument, samspill 2. Godt grunnlag for musisering seinere i livet 3. Elevene lærer å følge en dirigent og å opptre som solist, gruppe eller med fullt korps. 4. Det at skolene får hjelp av fagpersonell i musikk, gjør musikkfaget mer interessant og lærerikt for elevene. Evaluering av organisering av KIS: Positive aspekter ved KIS 1. At det er i skoletida, som en del av musikkundervisninga 2. At det er obligatorisk og alle barn får tilbud 3. Faste lærere med erfaring 4. Gratis for elevene Forbedringspunkter 1. At lærerne fra kulturskolen har tilstrekkelig med tid til å være klar til timen starter. At alt utstyr som instrumenter og notestativ er klart til skolen starter. 2. Skolene har brukt mye ressurser på for- og ettarbeid knyttet til undervisningen. 3. Ikke nødvendig å ha samspill i fullt korps hver gang Tilbakemelding fra foresatte i juniorkorps og skolekorps Tilbakemelding fra foresatte har vært positiv når det gjelder faglig tilrettelegging. Det har vært et godt samarbeid mellom kulturskolen og foresatte. Det er etablert en foreldregruppe knyttet til eksisterende korpsvirksomhet. VURDERING Det er enighet om at samarbeidet mellom grunnskole og kulturskole knyttet til klassekorpsundervisning i musikkfaget på 3. trinn har vært positivt. En av hovedmålsettingene ved prosjektet var å rekruttere til korpsaktivitet på fritiden. Det er opprettet skolekorps og juniorkorps i Gausdal, og rekrutteringen til korpsene har skjedd gjennom prosjekt Korps i skole. Ved slutten av skoleåret 2014/2015 telte skole- og juniorkorps totalt 10 elever. Det tar lang tid å bygge opp et robust korps, og målet med å Side 5 av 47

Sak 60/15 bygge opp et fulltallig korps gjennom prosjektperioden er ikke nådd. Å lykkes med dette krever trolig et mye lengre perspektiv. En organisering av musikkundervisningen som KIS har muliggjort, har derimot bidratt til bedre måloppnåelse på flere områder i musikkfaget. Rådmannen er av den oppfatning at KIS har vært en styrke for skole, elever, korps og kulturskole. Vedtatt prosjektperiode for Korps i skole ble avsluttet våren 2015, og sluttevaluering legges med dette frem for kommunestyret. Vurdering av videreføring av KIS i drift Enhetsleder for kulturskolen har i samarbeid med prosjektskolene vurdert muligheten for å videreføre KIS i ordinær drift. Ressursbehov ved den enkelte skole vil variere noe fra år til år på grunn av endringer i elevtall på 3. trinn. Fremtidige kostnader knyttet til Korps i skole vil således kunne avvike noe fra det som fremgår av kostnadstabell for foregående skoleår. Uansett elevtall, krever korpsinstrumentopplæringen mer ressurser enn ordinær musikkundervisning. Bakgrunnen for dette er at mulighet ved Engjom for å slå sammen flere klasser i musikkfaget bortfaller, at klasser må deles i mindre grupper med egen lærerressurs, samt at skolene bruker mye tid på flytting, opp- og nedrigging av utstyr. I prosjektperioden har ikke skolenes innsats i prosjektet vært kompensert, og dette har gått på bekostning av ressurser som ellers ville vært brukt til andre skolefag. En slik omprioritering anbefales ikke videreført av skolene, spesielt med tanke på at de per i dag opplever utfordringer med å dekke opp behovene innenfor de økonomiske rammer. Det er i strategi- og handlingsplan for perioden 2015 2018 vedtatt satsningsområder som anses som viktige og nødvendige for å bedre læringsresultatene i Gausdalsskolen. Satsningsområdene omfatter ikke musikkfaget, men derimot lesing som grunnleggende ferdighet, regning som grunnleggende ferdighet, vurdering for læring, klasseledelse og større grad av tilpasset opplæring. Skolene anser det ikke som aktuelt å videreføre korpsinstrumentopplæring i ordinær drift, og rådmannen støtter skolenes vurdering knyttet til dette. Rådmannen forutsetter derfor at en eventuell videreføring som involverer skolene innebærer en forlengelse av prosjektperioden, og at merkostnader for skolene dekkes ved bruk av fond. Kulturskolen vil også etter avslutning av prosjektet jobbe for å rekruttere elever til korpsaktiviteter, og er innstilt på å drifte korpset i en overgangsperiode, f. eks. ut 2015. Kostnader knyttet til midlertidig drift dekkes av fondsmidler tidligere avsatt til Korps i skole. Enhetsleder for kulturskolen har rettet forespørsel til representanter for allerede etablert foreldregruppe om interessen for å overta driften av korpset. Kulturskolen er innstilt på å samarbeide med foresatte om en slik overføring, blant annet ved veiledning og kompetanseoverføring. Kulturskolens kostnader knyttet til korpsinstrumentopplæring har vært dekket av prosjektmidler i prosjektperioden. Drift av skolekorps har delvis vært dekket av prosjektmidler og delvis av foreldrebetaling. Dersom kulturskolen i årene fremover eventuelt skal tilby korpsinstrumentopplæring og/eller drifte skolekorpset, vil dette bli kulturskoleaktiviteter med foreldrebetaling. En realistisk foreldrebetaling vil ikke kompensere for de reelle kostnadene, og det vil være begrenset hvor mye det er aktuelt å avkreve foreldre for deltakelse i korpsaktiviteter. Skal kulturskolen dekke nettokostnad for disse tilbudene innenfor eksisterende rammer, betyr det i praksis at elever som er interessert i andre aktiviteter vil miste eller få redusert sitt tilbud, noe som vil gå ut over de barna/ungdommene som har de aktuelle interessene. Kulturskolen Side 6 av 47

Sak 60/15 bør således gis anledning til å se dette som en del av et større bilde, ikke minst ut fra interessene til kulturskolens elever. Rådmannen forslår således at kulturskolen vurderer om korpsaktivitet skal videreføres i forbindelse med fastsetting av det øvrige kulturskoletilbudet. Dersom prosjektet skal videreføres, er det naturlig at hele eller deler av kostnaden knyttet til kulturskolens innsats også dekkes ved bruk av fond. Erfaringen er at selv om flere elever fatter interesse for korps gjennom prosjekt korps i skole, har det vært stort frafall fra skole-/juniorkorps underveis. Det er således lav netto tilvekst i korpset fra år til år. Etter tre år teller skole-/juniorkorps totalt rundt 10 elever. Dersom det skal sikres et bærekraftig korps, innebærer det trolig at Gausdal kommune må fortsette å drifte korpset i mange år fremover. På tross av betydelig ressursinnsats, både personalmessig, tidsmessig og økonomisk, har prosjektet ikke lykkes i å rekrutteres tilstrekkelig antall barn til et bærekraftig skolekorps. De erfaringer man har gjort seg, tilsier ikke at en videreføring av prosjektet vil sikre måloppnåelse på dette området de nærmeste årene. Det vil videre trolig være positivt å knytte korpset nærmere sammen med eksisterende korpsmiljø i Gausdal for fremtidig rekruttering til musikkforeningene. Korpsinstrumentopplæring i regi av kulturskolen Uavhengig av prosjektet, tilbyr kulturskolen instrumentopplæring som kulturskoleaktivitet med foreldrebetaling. Et alternativ til korpsinstrumentopplæring som en del av musikkfaget i skolen, kan være at kulturskolen utvikler andre tilbud for å stimulere til deltakelse i korps. Kulturskolen kan vurdere dette ved planlegging av fremtidig kulturskoletilbud. Videreføring av prosjekt Korps i skole Vedtatt prosjektperiode for Korps i skole utløp våren 2015. Rådmannen la 12.05.2015 frem sak om sluttevaluering av prosjektet for formannskapet. Ettersom det ikke er midler til å videreføre Korps i skole innenfor den økonomiske rammen, innstilte rådmannen i nevnte sak på at kommunestyret tok sluttevalueringen av prosjektet til orientering. Formannskapet utsatte behandlingen av saken, og ba administrasjonen om å se på alternativer der KIS kan videreføres på en mindre kostnadskrevende måte enn dagens modell. Ettersom organisering og utøvelse av musikkopplæringen i skolen og utforming av aktivitetstilbud i kulturskolen anses å være driftsoppgaver, oppfatter rådmannen det slik at det er en eventuell videreføring av prosjekt Korps i skole som er oppe til politisk behandling. Prosjekt Korps i skole inkluderer tiltak knyttet til drift av skole- og juniorkorps, samt rekruttering til korps gjennom korpsinstrumentopplæring i musikktimene på skolen. Vurderinger under gjelder således videreføring av begge aspekter knyttet til prosjektet. Korpsinstrumentopplæring i musikkfaget Kostnader knyttet til en videreføring av dagens korpsinstrumentopplæring i musikkfaget vil utgjøre rundt kr 400.000, etter at ressursbehov knyttet til ordinær musikkundervisning er trukket fra. Dekning av kostnader ved en videreføring av KIS er ikke lagt inn i budsjett 2015, verken for skole eller kulturskole. Dersom prosjektet skal videreføres, forutsettes at merkostnad for skolene og kostnad knyttet til kulturskolelærere til instrumentopplæringen, dekkes ved bruk av fond. Skolene har i sin timeplanlegging for skoleåret 2015/2016 forholdt seg til at opplæringen i musikkfaget skal gjennomføres på samme måte som før prosjektet ble igangsatt. Dersom prosjektet skal videreføres, må således timeplanlegging for skolene gjøres på nytt. Side 7 av 47

Sak 60/15 Staten la i en periode til rette for økt samarbeid mellom kulturskole og grunnskole gjennom øremerkede midler, men denne ordningen har bortfalt. Kommunen må dermed for fremtiden ta kostnader ved slike samarbeid selv. Det finnes ulike tilskuddsordninger det kan søkes på fra år til år. Kulturskolen har eksempelvis i inneværende år fått tilskudd fra ulike organisasjoner til innkjøp av instrumenter. Ettersom det er usikkert om tilskudd eventuelt vil bli innvilget og i hvilken størrelsesorden, er det derimot ikke realistisk å belage seg på slike tilskuddsordninger. Etter bestilling fra formannskapet, er muligheter for å videreføre prosjektet med redusert omfang vurdert, der gruppeundervisning eksempelvis gis i 30 minutter og klassekorpsundervisning i 30 minutter per uke. Skolene har gitt tydelig tilbakemelding om at en slik løsning ikke ville gitt tilfredsstillende læringsutbytte i musikkfaget. Skolene bruker i tillegg 30 minutter til opp- og nedrigging, og dette ville være uendret selv om undervisningstiden reduseres. Rådmannen vil med bakgrunn i dette ikke anbefale en slik løsning. Drift av korps i regi av kulturskolen Dersom prosjektet videreføres, sikres kontinuitet for korpset som er etablert, uten at det medfører et behov for omfattende dugnadsvirksomhet fra foresatte. På den annen side vil det trolig være positivt å knytte korpset nærmere sammen med eksisterende korpsmiljø i Gausdal for fremtidig rekruttering til musikkforeningene. Erfaringen er at selv om flere elever fatter interesse for korps gjennom prosjekt korps i skole, har det vært stort frafall fra skole-/juniorkorps underveis. Det er således lav netto tilvekst i korpset fra år til år. Dersom det skal sikres et bærekraftig korps, innebærer det trolig at Gausdal kommune må drifte korpset i mange år fremover. Som tidligere nevnt i saken, er det ingen grunn til å tro at en forlengelse av prosjektperioden nødvendigvis vil medføre at målet om å bygge opp et bærekraftig korps nås. Stipulerte kostnader ved videre drift av korpset: Korpsaktivitet Ressurs utgift / inntekt 20 % stilling 100 000 Instrumentleie (400 per semester, stipulert 15-12 000 elever) Elevbetaling (914 per semester, stipulert 15-28 000 elever gjennom året) Kostnad 60 000 Kostnader knyttet til innkjøp og vedlikehold av instrumenter vil komme i tillegg. Samlet vurdering videreføring av prosjekt Korps i skole En videreføring av prosjekt Korps i skole etter dagens modell, dvs. korpsinstrumentopplæring i skolen og drift av skole- og juniorkorps i regi av kulturskolen, vil koste Gausdal kommune opp mot kr 500 000 per år. I tillegg kommer kostnader knyttet til innkjøp og vedlikehold av instrumenter. En løsning der korpsinstrumentopplæring gis i et redusert omfang er vurdert, men er blitt forkastet etter tilbakemelding fra skolene om at læringsutbyttet ikke ville være tilstrekkelig. Etter rådmannens vurdering kan det ikke iverksettes en løsning som går på bekostning av opplæringstilbudet ved skolene. Spørsmålet blir således om prosjektet skal videreføres med samme innhold og omfang som i foregående skoleår. Med bakgrunn i Side 8 av 47

Sak 60/15 kommunens økonomiske utfordringer på kort og lang sikt, anbefaler rådmannen at man har et overordnet perspektiv i denne saken. Gausdal kommune vil i årene fremover bli nødt til å prioritere hardt for å overholde rammene, der lovpålagte oppgaver må prioriteres fremfor ikke-lovpålagte oppgaver. Rådmannen innstiller således på at prosjekt korps i skole ikke videreføres ut over prosjektperioden. Dersom prosjektet skal videreføres, forutsettes merkostnad for skolene ved en slik løsning kontra ordinær musikkundervisning, kostnad knyttet til kulturskolelærere til instrument- og korpsopplæringen, samt nettokostnad for innkjøp og vedlikehold av instrumenter dekket ved bruk av fond. En slik merkostnad vil medføre at innsparingskrav i økonomiplanperioden vil øke tilsvarende, slik at en eventuell videreføring vil sette et ytterligere press på enhetene til å redusere kostnadene på annen måte. Dette vil få konsekvenser for de øvrige kommunale tjenester. KONKLUSJON Prosjektperioden for prosjekt Korps i skole ble avsluttet våren 2015, i tråd med kommunestyrets vedtak. Det har vært gjennomført evaluering av prosjektet, og tilbakemeldinger fra skole, kulturskole, og foresatte har vært positive. På tross av betydelig ressursinnsats, både personalmessig, tidsmessig og økonomisk, har prosjektet derimot ikke lykkes i å rekrutteres tilstrekkelig antall barn til et bærekraftig skolekorps. De erfaringer man har gjort seg, tilsier ikke at en videreføring av prosjektet vil sikre måloppnåelse på dette området de nærmeste årene. Rådmannen anbefaler derfor at prosjektperioden for prosjektet Korps i skole, ikke forlenges. Skolene og kulturskolen ser heller ingen mulighet for videreføring av korpsinstrumentopplæringen i ordinær drift. Det foreslås at etablert foreldregruppe gis mulighet til å overta drift av skolekorpset fra 1.1.2016. Kulturskolen drifter korpset ut 2015, og dette finansieres av fondsmidler for kulturskoleområdet som tidligere er avsatt til Korps i skole. Dersom etablert foreldregruppe ikke ser seg i stand til å overta driften av korpset, vil kulturskolen vurdere om de fortsatt skal tilby korpsaktivitet som en del av tilbudet til barn og unge i Gausdal kommune. Dersom kommunestyret kommer til at prosjektperioden for prosjekt Korps i skole skal forlenges, kan ressurser skolene ville brukt til ordinær musikkundervisning dekkes innenfor skolenes egne rammer. Merkostnader ut over dette knyttet til prosjektet for skole og kulturskole forutsettes dekket ved bruk av fond. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar evaluering av prosjekt Korps i skole til orientering. Side 9 av 47

Sak 60/15 2. Kulturskolens drift av skole- og juniorkorps i perioden 1.8. 31.12.15 finansieres av kulturskolens fondsmidler som tidligere er avsatt til formålet Korps i skole. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 56/15 den 18.08.2015. Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Kommunestyret tar evaluering av prosjekt Korps i skole til orientering. 2. Kulturskolens drift av skole- og juniorkorps i perioden 1.8. 31.12.15 finansieres av kulturskolens fondsmidler som tidligere er avsatt til formålet Korps i skole. Side 10 av 47

Gausdal kommune 11 Ark.: 033 &00 Arkivsaksnr.: 15/1341 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 57/15 Formannskapet 18.08.2015 61/15 Kommunestyret 27.08.2015 Saksbehandler: Cathrine Furu REGLEMENT FOR POLITISKE UTVALG FOR PERIODEN 2015-2019 Vedlegg: Reglement for politiske utvalg for perioden 2015 2019, rådmannens forslag av august 2015 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Samlet saksfremstilling, politisk organisering for kommunestyreperioden 2015 2019, behandlet av kommunestyret 25.06.2015, sak 51/15. SAMMENDRAG: I denne saken foreslås revidert reglement for politiske utvalg for kommunestyreperioden 2015 2019. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret behandlet 25.06.2015 sak om politisk organisering for kommunestyreperioden 2015 2019, sak 51/15. I den forbindelse ble det fattet følgende vedtak, sitat: Kommunestyret vedtar slik politisk organisering for kommunestyreperioden 2015 2019: 1. Kommunestyrets medlemstall videreføres med 23 medlemmer 2. Formannskapet videreføres med 7 medlemmer. Disse velges blant kommunestyrets medlemmer. 3. Planutvalg videreføres med 7 medlemmer. Disse velges blant kommunestyrets medlemmer. 4. Det opprettes en tjenestekomité med 7 medlemmer. Disse velges blant kommunestyrets medlemmer. Komiteen skal primært drive forberedende behandling av saker med innstillingsrett til kommunestyret. 5. Kontrollutvalget skal ha 5 medlemmer, hvorav 2 kommunestyrerepresentanter. 6. Klagenemnda skal ha 5 medlemmer, der disse kan være representert i andre utvalg med unntak av kontrollutvalget - og/eller der enkelte av medlemmene kan velges blant kommunestyrets varamedlemmer. 7. Partssammensatt utvalg videreføres. Dette er sammensatt av formannskapets medlemmer, samt to representanter for de ansatte. 8. Eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne velges høsten 2015 i tråd med eldrerådslova og lov om råd for menneske med nedsatt funksjonsevne. Side 11 av 47

Sak 61/15 9. Ungdomsråd videreføres 10. Reglement for politiske utvalg fremmes som egen sak innen utgangen av inneværende valgperiode. 11. Gausdal kommune støtter forslag om opprettelse av felles skjønnsnemnd for forpaktning for kommunene Gausdal, Øyer og Lillehammer for valgperioden 2015 2019. Dette fremmes som egen sak høsten 2015. Ihht. vedtakets punkt 10, skal reglement for politiske utvalg fremmes som egen sak innen utgangen av inneværende valgperiode. VURDERING: Politisk organisering i inneværende valgperiode er i all hovedsak videreført, men det er gjort følgende endringer som krever endringer i reglement for politiske utvalg: Gjennomgående representasjon legges i større grad til grunn. Antall komiteer reduseres fra 2 til 1 tjenestekomité, og antall medlemmer økes fra 5 til 7. Antall medlemmer i kontrollutvalget som er representert i kommunestyret økes fra 1 til 2. Kommunen har et visst handlingsrom knyttet til å bestemme rammene for de ulike politiske organer, men mye er regulert av kommuneloven, forvaltningsloven og offentleglova. Rådmannen oppfatter av gjeldende reglement for delegering av myndighet at planutvalget er formelt klageorgan for delegerte vedtak etter plan- og bygningsloven, og dette er synliggjort i reglementet. Det siste året har det vært nasjonalt fokus på kommunestyrerepresentanters taushetsplikt i saker unntatt offentlighet. Flere kommuner har i sine reglementer pålagt de folkevalgte en strengere taushetsplikt enn hva som fremgår av forvaltningslovens bestemmelser. Det siteres i denne forbindelse fra forvaltningsloven 13: Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1. noens personlige forhold, eller 2. tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Utgangspunktet for folkevalgte organer er at møtene er offentlige, jfr. kommuneloven 31 nr. 1. Det folkevalgte organet skal derimot vedta å lukke møtet når det foreligger lovbestemt taushetsplikt, når det skal behandle en sak som angår en arbeidstakers tjenestlige forhold, når hensynet til personvernet krever det, og når hensynet til tungtveiende offentlige interesser tilsier det og det vil komme frem opplysninger i møtet som kunne ha vært unntatt offentlighet dersom det hadde stått i et dokument, jfr. kommuneloven. 31, nr. 2 5. Dersom et møte lukkes etter kml. 31, plikter organets medlemmer å overholde bestemmelser om taushetsplikt knyttet til eventuelle opplysninger unntatt offentlighet som Side 12 av 47

Sak 61/15 fremgår i behandlingen. Andre opplysninger fra behandlingen er ikke taushetsbelagte. Dette fremgår nå tydelig av reglement for Gausdal kommunestyre 4. Dette er gjeldende også for øvrige folkevalgte organer, jfr. reglement for Gausdal formannskap 4, reglement for fast tjenestekomité 4, reglement for planutvalget 3, reglement for kontrollutvalget 5, samt reglement for klagenemda 3. Kommunestyret må ta stilling til den nye tjenestekomiteens virkeområde. Rådmannen har i reglementet foreslått virkeområde for den nyopprettede tjenestekomiteen, blant annet med bakgrunn i synspunkter som fremkom under evaluering av eksisterende organisering og prosess knyttet til organisering for kommende kommunestyreperiode. Videre må dette ses i sammenheng med egen sak om dialogprosessen i Gausdal kommune, der det er foreslått at tjenestekomiteen skal en aktiv rolle i årlige dialogmøter for planområdene. I tillegg er det gjort noen redaksjonelle endringer i dokumentet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Kommunestyret vedtar reglement for politiske utvalg for perioden 2015 2019. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 57/15 den 18.08.2015. Behandling: Odd Steinar Bækken, Bygdalista, satte fram dette forslaget: «Kommunestyret vedtar reglement for politiske utvalg for perioden 2015 2019 med endring av at ordningen med 2 komiteer slik den er i inneværende periode opprettholdes.» Votering: Innstillingen ble tiltrådt med 6 stemmer. 1 stemte for forslaget til Odd Steinar Bækken. Innstilling: Kommunestyret vedtar reglement for politiske utvalg for perioden 2015 2019. Side 13 av 47

Gausdal kommune 14 Ark.: 082 Arkivsaksnr.: 15/1345 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 58/15 Formannskapet 18.08.2015 62/15 Kommunestyret 27.08.2015 Saksbehandler: Cathrine Furu ARBEIDSVILKÅR FOR FOLKEVALGTE - KOMMUNESTYREPERIODEN 2015-2019 Vedlegg: Forslag, reglement - arbeidsvilkår for folkevalgte for kommunestyreperioden 2015-2019 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Reglement for godtgjøring til folkevalgte 2011-2015 SAMMENDRAG: I denne saken skal kommunestyret vedta reglement arbeidsvilkår for folkevalgte for kommunestyreperioden 2015 2019. Det foreslås at ordførers godtgjørelse økes til å tilsvare stortingsrepresentantenes godtgjøring. Videre er det foreslått nye satser for legitimert og ulegitimert inntektstap. I tillegg bør kommunestyret vurdere å revidere varaordførers godtgjørelse, samt satser for faste godtgjørelser og møtegodtgjørelse knyttet til de ulike politiske utvalg. Ut over dette foreslås gjeldende arbeidsvilkår for folkevalgte i all hovedsak videreført. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret fattet 25.06.2015 følgende vedtak i sak om politisk organisering for kommunestyreperioden 2015 2019, sak 51/15, sitat: Kommunestyret vedtar slik politisk organisering for kommunestyreperioden 2015 2019: 1. Kommunestyrets medlemstall videreføres med 23 medlemmer 2. Formannskapet videreføres med 7 medlemmer. Disse velges blant kommunestyrets medlemmer. 3. Planutvalg videreføres med 7 medlemmer. Disse velges blant kommunestyrets medlemmer. 4. Det opprettes en tjenestekomité med 7 medlemmer. Disse velges blant kommunestyrets medlemmer. Komiteen skal primært drive forberedende behandling av saker med innstillingsrett til kommunestyret. 5. Kontrollutvalget skal ha 5 medlemmer, hvorav 2 kommunestyrerepresentanter. 6. Klagenemnda skal ha 5 medlemmer, der disse kan være representert i andre utvalg med unntak av kontrollutvalget - og/eller der enkelte av medlemmene kan velges blant kommunestyrets varamedlemmer. 7. Partssammensatt utvalg videreføres. Dette er sammensatt av formannskapets medlemmer, samt to representanter for de ansatte. Side 14 av 47

Sak 62/15 8. Eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne velges høsten 2015 i tråd med eldrerådslova og lov om råd for menneske med nedsatt funksjonsevne. 9. Ungdomsråd videreføres 10. Reglement for politiske utvalg fremmes som egen sak innen utgangen av inneværende valgperiode. 11. Gausdal kommune støtter forslag om opprettelse av felles skjønnsnemnd for forpaktning for kommunene Gausdal, Øyer og Lillehammer for valgperioden 2015 2019. Dette fremmes som egen sak høsten 2015. I forbindelse med kommunestyrets evaluering av eksisterende politisk organisering 19.02.2015, var arbeidsvilkår for folkevalgte ett av temaene i tverrpolitisk gruppearbeid. Ved oppsummering av gruppenes arbeid, fremkom følgende innspill: Hovedsakelig er man fornøyd med arbeidsvilkårene for inneværende periode. Det fremkom ønske om justering av godtgjøringssatsene. Det fremkom ønske om å vurdere å avholde politiske møter på dagtid. Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på godtgjøring for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv, jfr. kommuneloven 42. Ihht. kommuneloven 40 nr 3 bokstav a, er de folkevalgte ikke inhabile ved fastsettelsen av godtgjøring for verv som folkevalgt. VURDERING: I forbindelse med kommunestyrets evaluering av gjeldende arbeidsvilkår for folkevalgte, har det ikke fremkommet behov for eller ønsker om større endringer. Gjeldende arbeidsvilkår foreslås derfor i all hovedsak videreført. Tidligere tilsvarte ordførers godtgjøring rådmannens lønn i Gausdal kommune. Med bakgrunn i at rådmannens lønnsfastsettelse skal skje ihht. hovedtariffavtalen og er knyttet til kriterier som oppnådde resultater og utøvelse av lederskap, mens ordfører mottar godtgjøring ihht. kommuneloven 42, ble dette endret ved politisk vedtak. Ordførers godtgjøring justeres nå årlig med en prosentvis sats i tråd med statsbudsjettets lønns- og prisvekst. Rådmannen er kjent med at kommuner har ulike ordninger for ordførers godtgjøring. I flere kommuner følger ordførers godtgjøring stortingsrepresentantenes godtgjøring, der det enten gis tilsvarende eller en prosentvis del av de gjeldende satser for stortingsrepresentantene. Stortinget vedtok 10.6.2015 justerte satser for stortingsrepresentantenes godtgjøring, der fast årlig godtgjøring fra 1.5.15 settes til kr 885 491. Ordførers lønn er per 01.08.2015 kr 709 900 per år. Ordfører i Gausdal kommune har således hatt en langt svakere lønnsutvikling enn ordførere i kommuner som følger Stortingets satser, og med bakgrunn i dette foreslås ordførers godtgjøring nå endret til å tilsvare stortingsrepresentantenes godtgjøring. Videre foreslås at ordførers godtgjøring for fremtiden årlig justeres i tråd med Stortingets satser per 1.1. Side 15 av 47

Sak 62/15 Ettersom godtgjøring til varaordfører, samt ledere og medlemmer av ulike politiske utvalg, er en prosentsats av ordførers lønn, vil justering av ordførers lønn automatisk påvirke de øvrige godtgjøringer. Det bør vurderes om satsene for de ulike godtgjøringene i tillegg skal justeres for neste kommunestyreperiode, samt hvilke roller som skal kompenseres ved fast godtgjøring og hvilke roller som skal kompenseres ved møtegodtgjøring per møte. Sammenligner en med f. eks. Lillehammer kommune, er Gausdals prosentsatser for godtgjøring gjennomgående lavere. Til gjengjeld får faste kommunestyrerepresentanter i Lillehammer kommune ingen egen møtegodtgjøring for kommunestyremøter, i motsetning til Gausdal kommune, der de faste representantene gis møtegodtgjøring tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per kommunestyremøte. Gausdal kommune har for inneværende kommunestyreperiode følgende satser: Varaordfører, fast godtgjørelse tilsvarende 5 % av ordførers godtgjørelse i tillegg til formannskapsgodtgjørelse. Formannskapsmedlemmer, fast godtgjørelse tilsvarende 4 % av ordførers godtgjørelse. Ledere av planutvalget og tjenestekomité, fast godtgjørelse tilsvarende 4 % av ordførers godtgjørelse. Planutvalgets medlemmer, fast godtgjørelse tilsvarende 2 % av ordførers godtgjørelse. Leder kontrollutvalget, fast godtgjørelse tilsvarende 4 % av ordførers godtgjørelse. Leder klagenenmd, fast godtgjørelse tilsvarende 2 % av ordførers godtgjørelse. Medlemmer av komité 1 og komité 2, fast godtgjørelse tilsvarende 2 % av ordførers godtgjørelse. Faste kommunestyremedlemmer, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte. Medlemmer av kontrollutvalget og klagenemnda, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte. Vararepresentanter som møter i faste politiske utvalg, med unntak av formannskapet, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte. Vararepresentanter som møter i formannskapet, møtegodtgjørelse tilsvarende 2 promille av ordførers godtgjøring per møte. Nestleder i utvalg som fungerer som møteleder, møtegodtgjørelse tilsvarende 2 promille av ordførers godtgjøring per møte. Til sammenligning har Lillehammer kommune følgende satser: Ordførers årlige godtgjøring fastsettes lik stortingsrepresentantenes godtgjøring og reguleres til enhver tid i samsvar med dette. Varaordfører, 42 % av ordførers godtgjøring, der 12 % er godtgjøring som medlem av formannskapet og 30 % er godtgjøring for oppgaver og plikter som utføres i ordførers feriefravær, samt for representasjon og oppdrag på vegne av ordfører. Formannskapsmedlemmer, med unntak av ordfører, 12 % av ordførers godtgjøring. Fagutvalg, planutvalg og kontrollutvalg, medlemmer gis 5 % av ordførers godtgjøring, leder av fagutvalg og kontrollutvalg gis 10 % og leder av planutvalget gis 12 %. Faste medlemmer av klagenemd, administrasjonsutvalg og lønnsutvalg gis et årlig tillegg på kr 2.500 per medlem per utvalg. Gruppeledere gis for funksjonen som gruppeleder en fast årlig godtgjøring med kr 7.500, samt kr 250 for hver representasjonsplass partigruppen til enhver tid har i Side 16 av 47

Sak 62/15 kommunestyret. Beløpet er ment som kompensasjon for kontakt med ordfører/gruppe/kommuneadministrasjonen vedr. politiske saker, organisering, forfall/møter etc, samt utgifter knyttet til telefon- og IT-bruk. Faste medlemmer av kommunestyret får ikke egen godtgjøring for å møte i kommunestyremøter. Møtende varamedlemmer gis møtegodtgjørelse på kr 500 per møte. Varaordfører representerer på ordførers vegne i ulike sammenhenger og innehar ordførers ansvar og oppgaver ved ferieavvikling. Dette er oppgaver som dekkes av varaordførers faste godtgjøring. Det er rådmannens oppfatning at varaordførers godtgjøring per i dag er lav, sett opp mot de oppgaver og det ansvar vervet innebærer. Godtgjøringen er videre betydelig lavere enn eksempelvis Lillehammer kommunes sats. Rådmannen foreslår således at kommunestyret vurderer å øke varaordførers godtgjøring for neste kommunestyreperiode. Ut over det som inngår i den ordinære godtgjøring, kan varaordfører i enkelte tilfeller måtte fungere som stedfortreder av andre årsaker, eksempelvis ved lengre sykefravær eller andre tilfeller av lengre fravær. Gausdal kommunes reglement for arbeidsvilkår og godtgjøringer ivaretar per dd ikke slike tilfeller. Av Lillehammer kommunes gjeldende reglement, fremgår at varaordførers godtgjøring settes lik ordførers godtgjøring ved «annen sammenhengende tjeneste over 1 uke på full tid som ordfører». Varaordfører trekkes i slike tilfeller for den faste godtgjøringen knyttet til vervet som varaordfører i den aktuelle perioden. En slik ordning foreslås også innført i Gausdal kommune. Lillehammer kommune har videre følgende tilleggsbestemmelse: Før ordførers fravær under 1 uke, kreves at ordfører og vararordfører avklarer varaordførers «tjeneste». Er «tjenesten» at varaordfører skal fungere som ordfører under fravær (for eksempel Stortinget), skal varaordfører ha godtgjøring lik ordførers godtgjøring for fraværsperioder også under 1 uke. Med bakgrunn i at representasjon på vegne av ordfører er inkludert i varaordførers ordinære godtgjøring, og ettersom det erfaringsmessig ytterst sjelden vil være behov for at varaordfører i Gausdal kommune må tre inn i ordførers fulle ansvar dersom ordfører har kortvarig fravær, ser ikke rådmannen samme behov for å etablere egne godtgjøringsbestemmelser for slikt fravær. Med bakgrunn i at satser for legitimert og ulegitimert inntektstap ikke har vært justert på flere år, foreslår rådmannen at det etableres et system lik det Lillehammer kommune praktiserer. Ordførers lønn setter taket for satsene, slik at ingen kan kreve kompensasjon som overstiger ordførers times- og dagslønn. Dette innebærer en økning i satser fra inneværende kommunestyreperiode. De folkevalgte har en viktig rolle i Gausdal kommune, og bruker store deler av sin fritid på dette arbeidet. Rammevilkårene må oppleves som gode både for å rekruttere og beholde folk til politisk arbeid. Rådmannen overlater til kommunestyret å vurdere størrelsen på satser knyttet til de ulike utvalg/roller. Merkostnader som eventuell økning i godtgjøring til folkevalgte utgjør, må legges inn i budsjett for 2016 og merkostnader for 2015 foreslås dekket ved bruk av fond. Side 17 av 47

Sak 62/15 Møter i formannskap, planutvalg og kontrollutvalg har i inneværende periode vært gjennomført på dagtid. Ettersom det i reglement for politiske utvalg for neste kommunestyreperiode foreslås at tjenestekomiteens møter inngår i fast møtekalender, og ettersom det er grunn til å tro at opptil flere representanter fra administrasjonen kan bli bedt om å stille i slike møter, er det naturlig at også disse møtene gjennomføres på dagtid. Ved større utredningsoppdrag for kommunestyret kan det avtales ekstra komitémøter, og komiteen kan i det enkelte tilfelle vurdere om slike møter skal gjennomføres i eller utenom ordinær arbeidstid. I forbindelse med evaluering av eksisterende politisk organisering, fremkom et ønske fra enkelte om at kommunestyremøter gjennomføres på dagtid. Kommunestyret har i denne forbindelse mulighet til å vurdere om kommunestyremøter fortsatt skal gjennomføres på ettermiddag/kveld. Rådmannen foreslår at godtgjøringsregler knyttet til utvalg der det ikke utbetales fast godtgjørelse også gjøres gjeldende for eventuelle ad-hoc utvalg utnevnt eller beordret av kommunestyret, formannskapet eller ordfører. Det er i tillegg gjort noen redaksjonelle endringer og presiseringer i reglementet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar reglement for arbeidsvilkår for folkevalgte for kommunestyreperioden 2015 2019, med de presiseringer som fremgår av vedtakspunktene 2-8. 2. Ordførers godtgjøring for kommunestyreperioden 2015 2019 skal tilsvare stortingsrepresentantenes godtgjøring. Godtgjøringen justeres årlig i tråd med Stortingets satser per 1.1. 3. Kommunestyret vedtar følgende satser for fast godtgjøring for varaordfører, samt ledere og medlemmer av ulike faste utvalg for kommunestyreperioden 2015 2019: Varaordfører, % av ordførers godtgjørelse i tillegg til formannskapsgodtgjørelse. Formannskapsmedlemmer, % av ordførers godtgjørelse. Leder av planutvalget Planutvalgets medlemmer, % av ordførers godtgjørelse. Leder av tjenestekomité, % av ordførers godtgjørelse. Medlemmer av tjenestekomité, % av ordførers godtgjørelse Leder kontrollutvalget, % av ordførers godtgjørelse. Leder av klagenemnda, % av ordførers godtgjørelse. 4. Kommunestyret vedtar følgende satser for møtegodtgjørelse for kommunestyreperioden 2015 2019: Faste kommunestyremedlemmer, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte. Side 18 av 47

Sak 62/15 Faste medlemmer av kontrollutvalget, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte. Faste medlemmer av klagenemnda, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte. Vararepresentanter som møter i faste politiske utvalg, med unntak av formannskapet, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte. Vararepresentanter som møter i formannskapet, møtegodtgjørelse tilsvarende 2 promille av ordførers godtgjøring per møte. Nestleder i utvalg som fungerer som møteleder, møtegodtgjørelse tilsvarende 2 promille av ordførers godtgjøring per møte. 5. Satser for legitimert og ulegitimert inntektstap vedtas i tråd med vedlagt forslag til reglement. 6. Ordinære kommunestyremøter avholdes normalt siste torsdag i måneden, med oppstart kl 18.00. Ordfører kan i spesielle tilfeller beslutte at kommunestyremøter flyttes til dagtid, eksempelvis når større saker skal behandles eller der saklisten er spesielt omfattende. 7. Møter i formannskap, planutvalg, kontrollutvalg og tjenestekomité gjennomføres fortrinnsvis på dagtid, og inngår i fast årlig møtekalender. 8. Ved sammenhengende tjeneste over 1 uke på full tid som ordfører, settes varaordførers godtgjøring lik ordførers godtgjøring for den aktuelle perioden. Dette gjelder ikke ved ordførers ferieavvikling. Varaordfører trekkes i slike tilfeller for den faste godtgjøringen knyttet til vervet som varaordfører i samme periode. 9. Eventuelle merkostnader knyttet til økte godtgjøringer for ordfører, varaordfører, samt ledere og medlemmer av ulike faste utvalg, legges inn i budsjett 2016. Merkostnader for 2015 dekkes ved bruk av fond. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 58/15 den 18.08.2015. Behandling: Hege Rundsveen, Ap, satte fram dette forslaget til punkt 3 i innstillingen. «Kommunestyret vedtar følgende satser for fast godtgjøring for varaordfører, samt ledere og medlemmer av ulike faste utvalg for kommunestyreperioden 2015 2019: Varaordfører, 20 % av ordførers godtgjørelse i tillegg til formannskapsgodtgjørelse. Formannskapsmedlemmer, 4 % av ordførers godtgjørelse. Leder av planutvalget, 8 % av ordførers godtgjørelse. Planutvalgets medlemmer, 2 % av ordførers godtgjørelse. Leder av tjenestekomité, 6 % av ordførers godtgjørelse. Medlemmer av tjenestekomité, 2 % av ordførers godtgjørelse Leder kontrollutvalget, 6 % av ordførers godtgjørelse. Side 19 av 47

Sak 62/15 Leder av klagenemnda, 3 % av ordførers godtgjørelse Leder for fjellstyret, 6 % av ordførers godtgjørelse Medlemmer av fjellstyret, 2 % av ordførers godtgjørelse Olav Olstad, V, satte fram dette forslaget som et tillegg/endring til 6 i reglementet, nytt punkt 9 i innstillingen: «I tilfeller der opposisjonsleder representerer Gausdal kommune på møter, konferanser, befaringer, arrangementer e.l. på direkte oppdrag fra kommunestyret, formannskapet eller ordfører, innvilges møtegodtgjøring tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring i tillegg til tapt arbeidsfortjeneste.» Votering: Punkt 1 og 8 inkludert forslaget fra Hege Rundsveen til punkt 3 ble enstemmig tiltrådt. Nytt punkt 9 ble enstemmig tiltrådt. Punkt 10 ble enstemmig tiltrådt Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar reglement for arbeidsvilkår for folkevalgte for kommunestyreperioden 2015 2019, med de presiseringer som fremgår av vedtakspunktene 2-8. 2. Ordførers godtgjøring for kommunestyreperioden 2015 2019 skal tilsvare stortingsrepresentantenes godtgjøring. Godtgjøringen justeres årlig i tråd med Stortingets satser per 1.1. 3. Kommunestyret vedtar følgende satser for fast godtgjøring for varaordfører, samt ledere og medlemmer av ulike faste utvalg for kommunestyreperioden 2015 2019: Varaordfører, 20 % av ordførers godtgjørelse i tillegg til formannskapsgodtgjørelse. Formannskapsmedlemmer, 4 % av ordførers godtgjørelse. Leder av planutvalget, 8 % av ordførers godtgjørelse. Planutvalgets medlemmer, 2 % av ordførers godtgjørelse. Leder av tjenestekomité, 6 % av ordførers godtgjørelse. Medlemmer av tjenestekomité, 2 % av ordførers godtgjørelse Leder kontrollutvalget, 6 % av ordførers godtgjørelse. Leder av klagenemnda, 3 % av ordførers godtgjørelse Leder for fjellstyret, 6 % av ordførers godtgjørelse Medlemmer av fjellstyret, 2 % av ordførers godtgjørelse 4. Kommunestyret vedtar følgende satser for møtegodtgjørelse for kommunestyreperioden 2015 2019: Faste kommunestyremedlemmer, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte. Faste medlemmer av kontrollutvalget, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte. Side 20 av 47

Sak 62/15 Faste medlemmer av klagenemnda, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte. Vararepresentanter som møter i faste politiske utvalg, med unntak av formannskapet, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte. Vararepresentanter som møter i formannskapet, møtegodtgjørelse tilsvarende 2 promille av ordførers godtgjøring per møte. Nestleder i utvalg som fungerer som møteleder, møtegodtgjørelse tilsvarende 2 promille av ordførers godtgjøring per møte. 5. Satser for legitimert og ulegitimert inntektstap vedtas i tråd med vedlagt forslag til reglement. 6. Ordinære kommunestyremøter avholdes normalt siste torsdag i måneden, med oppstart kl 18.00. Ordfører kan i spesielle tilfeller beslutte at kommunestyremøter flyttes til dagtid, eksempelvis når større saker skal behandles eller der saklisten er spesielt omfattende. 7. Møter i formannskap, planutvalg, kontrollutvalg og tjenestekomité gjennomføres fortrinnsvis på dagtid, og inngår i fast årlig møtekalender. 8. Ved sammenhengende tjeneste over 1 uke på full tid som ordfører, settes varaordførers godtgjøring lik ordførers godtgjøring for den aktuelle perioden. Dette gjelder ikke ved ordførers ferieavvikling. Varaordfører trekkes i slike tilfeller for den faste godtgjøringen knyttet til vervet som varaordfører i samme periode. 9. I tilfeller der opposisjonsleder representerer Gausdal kommune på møter, konferanser, befaringer, arrangementer e.l. på direkte oppdrag fra kommunestyret, formannskapet eller ordfører, innvilges møtegodtgjøring tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring i tillegg til tapt arbeidsfortjeneste. (til 6). 10. Eventuelle merkostnader knyttet til økte godtgjøringer for ordfører, varaordfører, samt ledere og medlemmer av ulike faste utvalg, legges inn i budsjett 2016. Merkostnader for 2015 dekkes ved bruk av fond. Side 21 av 47

Gausdal kommune 22 Ark.: 030 Arkivsaksnr.: 15/1430 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 59/15 Formannskapet 18.08.2015 63/15 Kommunestyret 27.08.2015 Saksbehandler: Rannveig Mogren DIALOGPROSESSEN I GAUSDAL KOMMUNE 2015-2019 Vedlegg: Dialogprosessen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Styringsdialogen fra 2008: http://www.gausdal.kommune.no/styringsdialogen.187062.no.html SAMMENDRAG: Innbygger- og brukermedvirkning er et sentralt element i plan- og styringssystemet i Gausdal kommunen. Hensikten med saken er å klargjøre hvilke medvirknings arenaer knyttet til tjenesteutvikling og tjenestekvalitet Gausdal kommune skal ha - på systemnivå - for neste kommunestyreperiode. En tydeliggjør også de folkevalgtes rolle i ulike medvirkningsarenaer. Det anbefales at de politiske arenaene for medvirkning vurderes hvert fjerde år som en del av evalueringen av politisk struktur. Bakgrunn for saken Systemet vi har i dag ble sist revidert av kommunestyret i 2008, og det trengs oppdatering nå. Bakgrunnen for det er både utvikling i oppgavene/tjenestene/lovverket og evaluering gjort av kommunestyret i 2014. Det er naturlig å ta oppdateringen i forbindelse med saken om politisk struktur for neste kommunestyreperiode i og med at det også er noen justeringer her som kan ha betydning. Styringssystemet i Gausdal Kommunens styringssystem består av prosesser, arenaer og dokumenter som brukes i kommunens arbeid med: 1) fastsettelse av mål for kommunens virksomhet, 2) prioritering av ressurser, 3) måling av resultater og 4) læring for videre utvikling og forbedring. Dette er en kontinuerlig prosess. Som formelt grunnlag for styringssystemet ligger i hovedsak Kommuneloven og Plan- og bygningsloven, i tillegg til vedtak i Gausdal kommune om å bruke balansert målstyring som metode og styringsverktøy. Gausdal kommune ønsker å ha en god dialog med innbyggerne og mottakere av kommunens tjenester, jfr. mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel. Innbyggermedvirkning inngår som et sentralt element i plan- og styringssystemet, og er ett av flere virkemidler for utvikling av kommunens tjenestetilbud. Side 22 av 47

Sak 63/15 Medvirkning Begrepet medvirkning brukes i kommunal sammenheng både relatert til innbyggere (innbyggermedvirkning) og brukere (brukermedvirkning). Medvirkning finner sted på individnivå i den direkte dialogen mellom tjenesteutøver og tjenestemottaker. Men det er viktig også å legge til rette for medvirkningsarenaer på systemnivå knyttet til tjenesteutvikling og tjenestekvalitet av mer generell karakter. Denne saken omhandler politiske medvirkningsarenaer på systemnivå. Formålet med medvirkning er å øke innbyggernes tjenestemottakernes - innflytelse i de politiske prosessene gjennom dialog med de folkevalgte underveis i valgperioden. Samtidig gir medvirkning viktig kunnskap og styringsinformasjon til både de folkevalgte og administrasjonen, noe som igjen bidrar til et bedre beslutningsgrunnlag. Innenfor følgende områder er det lovfestede krav til medvirkning: Medvirkning i kommunale planprosesser (i hovedsak Plan- og bygningsloven) Innbyggerinitiativ (Kommuneloven) Eldreråd Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Innbyggermedvirkning inngår som et sentralt element i plan- og styringssystemet i Gausdal kommune. Kommunen benytter flere ulike arenaer og tiltak for medvirkning. Noen av arenaene/tiltakene er primært etablert for å ivareta de politiske medvirkningsprosessene, mens andre arenaer/tiltak primært skal ivareta de administrative medvirkningsprosessene. Virksomhetsstyringen er rådmannens verktøy for iverksettelse og oppfølging av politiske vedtak, mål og prioriteringer. Det er imidlertid ikke mulig å trekke et skarpt skille mellom politiske og administrative medvirkningsarenaer. Ved hver enhet i kommunen er det etablert brukerråd. Brukerrådene er rådgivende organer for enhetslederne, og gir brukerne mulighet til å påvirke innholdet i og kvaliteten på de tjenestene de mottar. Brukerrådsordningen bidrar til å fremme dialog mellom kommunens Side 23 av 47

Sak 63/15 tjenesteutøvere og tjenestemottakere, og er en sentral administrativ medvirkningsarena. I skolene og barnehagene heter det samarbeidsutvalg, jfr. Opplæringsloven og Barnehageloven. For særskilt å ivareta de politiske medvirkningsprosessene, har kommunen følgende kommunale råd og utvalg som skal sikre særskilte gruppers medvirkning: Eldrerådet (lovpålagt) Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (lovpålagt) Ungdomsrådet Noen lag og foreninger har organisert seg i paraplyorganisasjoner. Disse «fellesrådene» ivaretar medlemmenes interesser overfor kommunen og andre aktører, og er dermed sentrale organer for medvirkning og representasjon. Idrettsrådet er et eksempel på det i Gausdal. Rådet benyttes som høringsinstans i planarbeid. Årshjulet Gausdal kommunes styringssystem består av en rekke plan- og styringsprosesser/møteplasser som fremgår av årshjulet. Kommunen gjennomfører i tillegg innbyggermøter knyttet til rullering av kommuneplanen og andre større saker, - nå aktualisert ved kommunereformutredningen. Disse møteplassene er et viktig verktøy for å få kunnskap om innbyggernes opplevelse av utviklingen av Gausdals-samfunnet når det gjelder for eksempel levekår, boforhold, samferdsel og kommunale tjenester. Figuren under viser Styringshjulet; kommunens årshjul for politisk styring og rapportering. Pilene viser omtrentlige tidspunkt for når prosessene skal være ferdige, når rapporteringen skal skje, osv. Balansert målstyring Balansert målstyring er valgt som styringsverktøy i Gausdal kommune. Det betyr at vi har fokus på, og styrer etter, mer enn bare økonomien. Ved å fastsette måltall innen flere Side 24 av 47