RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) FOR BRANN OG REDNING MODALEN KOMMUNE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) FOR BRANN OG REDNING MODALEN KOMMUNE Produsert av Lindås og Meland brann og redning (LMBR) v/jan Tore Kolås og Karl J Romarheim 1

Innholdsfortegnelse: 1.0 Generelt 1.1 Nøkkeltall for Modalen kommune 2.0 Brannskadepotensialet, registrering av risikoobjekter 2.1 Særskilte brannobjekter 13 2.2 Andre bygg og anlegg av betydning for risikokartleggingen 2.3 Anlegg for tilvirking, omtapping og oppbevaring av brannfarlig vare 2.4 Anlegg for klor, ammoniakk og svoveldioksid 2.5 Oppbevaring av eksplosiver 2.6 Bygninger/brannobjekter registrert i kommunen 2.7 Kartlegging av variabel risiko 2.7.1 Hytter og fritidsboliger 2.7.2 Fritidsleiligheter 2.7.3 Overnattingsbedrifter 2.8 Vedtak gjort av bygningsmyndigheten med betydning for brannsikkerheten 2.9 Andre risikoer 2.9.1 Trafikkulykker 2.9.2 Arbeidsulykker 2.9.3 Flom og andre vannskader 2.9.4 Akutt forurensning 2.9.5 Ulykker i vassdrag 2.9.6 Øvrige redningsoppdrag 3.0 Vannkapasitet 3.1 Slukkevann 3.1.1 Tettsteder 3.1.2 Spredt bebyggelse 2

3.1.3 Industriområder 4.0 Brann og ulykkes frekvens 4.1 Brann og ulykkes frekvens siste 5 år 5.0 Kartverk og plotting av risiko 5.1 Risikokart 5.2 Innsatsplaner 6.0 Konsekvensvurderinger av ulike objekter 6.1 Bygningsbranner 6.1.1 Boliger 6.1.1.1 Boligbebyggelse tettsteder 6.1.1.2 Boligbebyggelse utenfor tettsteder 6.1.2 Hytter og fritidsleiligheter 6.1.2.1 Hytter/fritidsboliger 6.1.2.2 Fritidsleiligheter 6.1.3 Skoler og barnehager 6.1.4 Forsamlingslokaler 6.1.5 Kontorlokaler 6.1.6 Industri og lager 6.1.7 Salgslokaler 6.1.8 Hoteller, overnattings- og serveringssteder 6.1.9 Sykehjem og pleieinstitusjoner 6.2 Omfang av branner 6.3 Risikodiagram 6.4 Innsatstid 6.5 Andre innsatsstyrker 6.5.1 Skogbrannstyrke 6.6 Forebyggende tiltak 3

7.0 Forskriftenes krav 7.1 Kompetansekrav 7.1.1 Utrykningsleder 7.1.2 Mannskaper 7.2 Personellressurs 7.2.1 Utrykningsleder 7.2.2 Innkallingsmannskaper 7.3 Materiell og utstyr 8.0 Konklusjon 8.1 Tiltak 4

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) BRANN OG REDNING MODALEN KOMMUNE 1.0 Generelt Modalen er fjellkommunen med kommunesenteret i fjæresteinene. Modalen er kraftkommunen og IKT- kommunen der teknologi skaper moderne arbeidsplasser. Aktivitet finn du i Modalen året rundt enten du søker vakre og mektige naturinntrykk eller ønsker de gode sosiale og kulturelle opplevelsene. Dalen er en av innfallsportene til Stølsheimen som åpner for et aktivt friluftsliv med et stort nett av turstier og hytter. Kommunesenteret er Mo og ligg ved Mo fjorden. Langs den særmerkte bryggerekken med kai promenade finn du butikk, post, kafé/restaurant, overnatting, galleri og aktivitetshuset «Bryggeslottet» med basseng, bowling, bibliotek og trenings fasiliteter. Modalen ligger ca. 1 time med bil fra Bergen en liten kommune med stor kraft, som byr på mange opplevinger. Modalen brannvern er bygd opp etter forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen som bygger på tal innbyggere i kommunen og type risiko en har i kommunen. Modalen brannvern har 14 brannmannskap uten fast rullerende vakt. For mer info sjå: http://www.modalen.kommune.no/ 1.1 Nøkkeltall for Modalen kommune Totalt areal: 384km² Produktiv skogareal: 7 % Innbyggere pr. 01.01.15: 372 Mo sentrum: 135 busteder Øvre Helland: 60 busteder og 16 sengeplasser på Modalstunet Sykehjem: Modalstunet på Øvre Helland, 16 sengeplasser 5

2.0 Brannskadepotensialet, registrering av risikoobjekter 2.1 Særskilte brannobjekter etter brann og eksplosjonsvernloven 13: Kroa: Beliggenhet: Mo sentrum. 10 min innsatstid 2 etg. 6 leiligheter/rom. 12 sengeplasser Loft etg. 2 leiligheter/rom. 6 sengeplasser Hele bygget er sprinklet. Bygget har adresserbart brannvarslings anlegg, men ikke koblet opp mot 110 Brannvannforsyning fra kommunalt/sjø Helsebygget: Beliggenhet: Mo sentrum. 10 min innsatstid 2 etg. 4 leiligheter. 9 sengeplasser Helse bygget er ikke sprinklet. Rømningsveier i ene enden av bygget, samt rømning via stige fra altan/vinduer. Bygget har adresserbart brannvarslings anlegg, men ikke koblet opp mot 110 Brannvannforsyning fra kommunalt/sjø Coop bygget: Beliggenhet: Mo sentrum. 10 min innsatstid 2 etg. 8 leiligheter. 24 sengeplasser Dette bygget er ikke sprinklet. Gode rømningsveier i begge ender av bygget, samt redning fra altan/vindu. Kun seriekoblede røykvarslere. Ikke adresserbart anlegg. Brannvannforsyning fra kommunalt/sjø Sykehjem: Modalstunet på Øvre Helland. 16 sengeplasser Bygget er på 1 plan. Det er behov for assistert rømning for flere av beboerne. Ikke direkte varsling til Brannvakten i Bergen (110) Rømningsveier direkte ut i det fri fra hvert rom 2 nattevakter Innsatstid på 10 min fra stasjonen på Øvre Helland, denne bilen har ikke med vann. Vann må da hentes fra kommunalt vannverk eller fra elva. Tankbilen bruker 30 min før den er fremme ved sykehjemmet. Ved evakuering av sykehjemmet, skal beboere evakueres til samfunnshuset på Øvre Helland Bryggeslottet idrett og kulturhus: Beliggenhet: Mo sentrum. 10 min innsatstid 6

Basseng, idrettshall, bowlinghall, bibliotek m.m. Det finnes flere rømningsveier ut fra bygget. På utsiden av bygget, i en bod, er det lagret 2 dunker med til sammen 80 liter med tørrklor som brukes i basseng. Ikke sprinklet Ikke direkte varsling Kirke: Beliggenhet: Mo sentrum. 10 min innsatstid Kirka er betegnet som verneverdig Ikke sprinklet Ikke direkte varsling 2 rømningsveier. Hovedinngang og kontor fremme ved alter Meget trangt å komme seg ned fra galleri ved evakuering Skole: Felles barne- og ungdoms skole. Beliggenhet: Mo. 10 min innsatstid Ikke sprinklet 2 etg. Men kun på deler av bygningen. 79 elever pr. 2014 Samfunnshus: Ikke direkte varsling til 110. Men direkte varsling til vaktselskap. Det finnes ett samfunnshus i Modalen kommune. Dette er lokalisert på Øvre Helland med ca 10 min innsatstid fra stasjonen på Øvre Helland. Samfunnshuset er ikke sprinklet Samfunnshuset har ikke direkte varsling Det er 3 stk. rømningsveier Usikkert hvor mange personer bygget er godkjent for. Rådhuset/kommunehus/samfunnshus: Beliggenhet: Mo sentrum. 10 min innsatstid fra stasjon Mo Ikke sprinklet Ikke direkte varsling 2 etasjer med 13 stk. kontorer og møte lokaler 3 rømningsveier i 1 etg. 1 rømningsvei i 2 etg. Modalen barnehagen: Beliggenhet: Nedre Helland. 20 min innsatstid Ikke sprinklet Adresserbart brannvarslings anlegg. Ikke direkte varsling 7

Bygget er over 1 etg. Gode rømningsveier på hele bygget. Det finnes 2 avdelinger i barnehagen pr. 01.01.2015. Norddalshytta: Beliggenhet: I stølsheimen i nærheten av Nordals vannet. På grensa til Sogn og fjordane fylke. Nærmeste tettsted er Ortnevik. Nærmeste bilvei er å kjøre anleggsvei mot stølsvannet og gå til fots resten. Hytten er ikke sprinklet Det finnes kun seriekoblede røykvarslere. Det står ett bygg ett lite stykke unna som kan brukes til evakuerings hus ved en evt. brann. Det er 26 sengeplasser i hytten. Hytten er eid av Bergen Turlag. Uni Micro: Beliggenhet: Øvre Helland Bygget er ikke sprinklet Adresserbart brannvarslings anlegg. Ikke direkte varsling Det er 3 etg. i bygget Bygget har 2 rømningsveier Nygård Pumpestasjon: Beliggenhet: Hellandsfossen Alternativt slokkemiddel: (Pulver/skum/CO2) Godkjente rømningsveier Eid av BKK Hellandfoss kraftverk: Beliggenhet: Hellandsfossen Bygget er ikke sprinklet Alternativt slokkemiddel: (Pulver/skum/CO2) Godkjente rømningsveier Eid av BKK Steinsland kraftstasjon: Beliggenhet: Steinsland Bygget har ikke slokkeanlegg Godkjente rømningsveier Eid av BKK Åsebotnen kraftstasjon: Beliggenhet: Steinsland 8

Bygget er ikke sprinklet Alternativt slokkemiddel: (Pulver/skum/CO2) Godkjente rømningsveier Eid av BKK Hellandfossen kraftstasjon: Beliggenhet: Hellandsfossen Eid av Modalen Kraftlag BA Det er ikke utarbeidet innsatsplaner over disse byggene. 2.2 Andre bygg og anlegg av betydning for risikokartleggingen I kommunen er det noen mindre kontor og forretningsbygg som ikke anses å utgjøre noen særskilt risiko. Andre bygg og anlegg som ikke er regnet som særskilte brannobjekter, men som må være med i sikkerhetsvurderingen er bensinstasjonen på Mo og båthavna. I tillegg er brannstasjonen/kommunalt lager Mo av betydning for kartleggingen. Dette grunnet kombinasjonen av brannstasjon, hybler og lager og der en bl.a. oppbevarer brann og eksplosjonsfarlige gasser. 2.3 Anlegg for tilvirkning, omtapping og oppbevaring av brannfarlige vare En bensinstasjon på Mo. Denne er ved Rådhuset, Mo sentrum. 2.4 Anlegg for klor, ammoniakk eller svoveldioksid Det finnes to (2) dunker med tørrklor som er lokalisert i bod på utsiden av bryggeslottet. ( brukes til kloring av basseng) 2.5 Oppbevaring av eksplosiver Det er ingen anlegg for eksplosiver i kommunen 2.6 Bygninger/brannobjekter registrert i kommunen 2.6.1 Mo sentrum: 135 busteder Øvre Helland: 60 busteder og 16 sengeplasser på Modalstunet eldresenter. 2.6.2 Det finnes mange hytter/fritidsboliger i Modalen kommune. Hyttene er spredt over store områder i kommunen. Det er tre steder i kommunen hvor hyttene står i «hyttefelt». Nygård Kvandalen Fjellstølen Nordalshytta, som er Bergen Turlag sin hytte. Den har 26 sengeplasser. 13 bygg. Se pkt. 2.1 9

Skavlabu, som er Bergen Turlag sin hytte. Den har 22 sengeplasser. Vardalsbu, som er Bergen Turlag sin hytte. Den har 18 sengeplasser. 2.6.3 Annen næringsvirksomhet i kommunen: Det er to industriområder i kommunen, med forskjellig størrelse. I tillegg er det fem store kraftverk og to mindre kraftverk i kommunen. På Mo finnes også ett utskipings anlegg for sand og Betongindustri A/S. 2.7 Kartlegging av variabel risiko Variabel risiko er i hovedsak knyttet til reiselivsnæringen med betydelig økning i folketallet i tilknytning til jul, vinterferie, påske og festivaler. Folketallet vil i disse perioder øke kraftig i forhold til fastboende. Tilreisende overnatter i egne hytter/fritidsboliger, fritidsleiligheter og overnattingsbedrifter av ulike slag. 2.7.1 Hytter og fritidsboliger Hytter/fritidsboliger representerer økt sannsynlighet for brann til flere som er i bruk samtidig. De fleste hyttene områdene har lang innsatstid slik at brannvesenets muligheter for å yte livreddende bistand og skadebegrensning er liten. Bortsett fra økt hyppighet betyr ikke variabelen noe vesentlig for beredskapen da sannsynligheten for samtidige hendelser er liten. Det finnes flere steder med tett hytte/fritidsbebyggelse hvor det er økt sannsynlighet for at mer enn en enhet kan gå tapt ved brann. Enhetene er små og oversiktlige slik at personsikkerheten anses ivaretatt (egen evakuering). Bergen Turlag har tre større hytter med mange overnattingsplasser (se 2.6.2). Her har ikke brannvesenet mulighet til å yte livreddende bistand og skadebegrensende tiltak grunnet plasseringen til hyttene. Hyttene ligger inne på fjellene uten fremkommelighet for brannvesenets utstyr. 2.7.2 Fritidsleiligheter Fritidsleilighetene er lokalisert ved kaien i Modalen og representerer økt sannsynlighet for brann når de fleste er i samtidig bruk. Hvis en brann får utvikle seg slik at den smitter over i flere leiligheter og eventuelt hindrer bruk av rømningsvei, vil risikoen øke ved antall leiligheter som er i bruk og hvor mange personer som befinner seg i bygget. Disse leilighetsbygningene står deler av året uten eller med svært få beboere. Beboerne kan være tilfeldige brukere som har dårlig kunnskap om byggets rømningsveier og branntekniske installasjoner. Leilighetsbyggene er klassifisert som særskilte brannobjekter. Brannvesenets innsatstid er 10 min. Dette forutsetter at den livreddende innsatsen skjer ved at bygningen blir evakuert før brannvesenet er ankommet stedet. Fritidsleiligheter til sammen 20 leiligheter. Bygningene har 51 rom. 10

Leilighetene har i hovedsak fullverdig rømningsvei. Noen er sprinkla. Alternativ rømningsveier er fra veranda og/eller vindu. Byggene har ikke adresserbart brannvarslingsanlegg direkte til 110. Det finnes også en «bed and breakfast» på Hugnadsdal. Denne er ikke aktiv pr.dd. 2.7.3 Overnattingsbedrifter Se punkt 2.7.2 2.8 Vedtak gjort av bygningsmyndigheten med betydning for brannsikkerheten Det var ingen merknader under dette punkt 2.9 Andre risikoer Det blir gjennomført en del arrangement i kommunen hvert år. Under disse arrangementene er risikoen forhøyet grunna mange campingvogner/biler som er plassert ved fotballbane på Mo. Båthavna har i perioder forhøyet risiko, da det under arrangement er svært mange båter i havna. Brannvesenet har under disse arrangementene økt beredskap (vakt). 2.9.1 Trafikkulykker De fleste trafikkulykkene skjer på Rv 569 og 345/346 som er hovedveien i Modalen og videre til Steinsland og Eksingedalen. Trafikken er preget av økning rundt helgene. Stort sett mindre kjøretøyer med innslag av tungtrafikk. På vanlige ukedager er andelen tungtransport høyere. Rv 569 har økende trafikk og andelen av tunge kjøretøyer øker også. Veistandarden er varierende og det er ved overgangene til strekninger med dårligere standard de fleste ulykkene skjer. 2.9.2 Arbeidsulykker Det kan forekomme arbeidsulykker der noen er klemt fast eller trenger frigjøring på annen måte. Dette vil i hovedsak være innen bygg og anlegg (kraftverksarbeid). Brannvesenet har pr.dd frigjøringsutstyr som kan bidra ved slike hendelser (klippeutstyr), men dette er gammelt utstyr som ikke fungerer optimalt. Brannvesenet har ikke løfteputer til løfteoppdrag (klemulykker). Brannvesenet har heller ikke utstyr eller kompetanse til å drive utvidet førstehjelp (O2/hjertestarter). 2.9.3 Flom og andre vannskader Flom er ikke noe stort problem i Modalen, men det hender ved ekstrem nedbør at elva går over sine bredder og da kan dalen bli sperret (senest høst 2014). Vassdrag som går over sin bredde og som finner nye løp kan i verste fall true bebyggelse. Dette er et fenomen som kan bli vanligere i tiden framover da store nedbørsmengder og høy intensitet i nedbøren skjer oftere og oftere med større skader. Brannvesenet og teknisk etat i kommunen kan bidra med lensing av kjellere og ellers delta i sikringsarbeider ved flom. På grunn av at brannvesenet bare disponerer en utrykningsenhet må slik innsats vurderes i forhold til beredskapen for brann, ulykker og andre akutte hendelser som krever innsats fra brannvesenet. 11

Ved større flom og vannskader kan Modalen bli isolert i lengre periode (se hendelse høst 2014, dalen sperret i 24 timer ). Brannvesenet har da ikke utstyr og kompetanse til å bistå f eks helse ved denne type hendelser. 2.9.4 Akutt forurensing Modalen er med i IUA. Akutt forurensning i forbindelse med transport og lekkasje fra nedgravde tanker er en risiko. Modalen brannvern har i 2014 mottatt en startpakke fra IUA til å bekjempe en liten forurensing i kommunen. Dette er plassert på Mo stasjon. Bekjempelse av akutt forurensning er organisert med noe utstyr i kommunen som suppleres med utstyr fra Lindås og Meland brann og redning (LMBR) som har utvida IUA depot ved Knarvik stasjon. Alt er organisert i Interkommunalt selskap for akutt forurensning (IUA). Tankbilvelt kan forekomme, men er lite sannsynlig. Dette kan føre til forurensning av jordsmonn med underliggende grunnvann, utslipp til vassdrag og forurensning av grunnvannskilder som er viktige for vannforsyningen. Forurensning av grunnvann som er vannkilde vil ikke la seg utbedre. Dette er en varig skade med store konsekvenser. Kommunen har 4 slike vannkilder som utgjør den kommunale vannforsyningen. 2.9.5 Ulykker i vassdrag og sjø Modalen kommune grenser til sjø og har flere større vassdrag og elver i kommunen. Under høytider eller andre arrangement, kan det være opp til 50 båter i havna. Havna har god tilgang på strøm og sanitæranlegg. Brannvesenet har ikke båt som kan brukes ved sjø/vann oppdrag. Brannvesenet har ikke egne dykkere eller avtale om dykkerinnsats. Innsatsen vil derfor være begrenset til overflatesøk og annen assistanse i overflaten. Brannvesenet kan styrke sin mulighet for innsats med enkelt utstyr for overflateredning. Bistandsavtale med Bergen brannvern ang dykkertjenesten bør på plass. 2.9.6 Øvrige redningsoppdrag Brannvesenet kan yte enkel innsats til ulike typer redningsoppdrag. Her må innsats for ambulanse, politi og brann ses som en enhetlig redningsstyrke som samlet gjør en best mulig innsats i hvert enkelt tilfelle. 3.0 Vannkapasitet 3.1 Slukkevann Modalen kommune er dekket med god brann vannforsyningen rent kapasitetsmessig. Kommunen har en tankbil på min. 15 000 liter som er stasjonert ved stasjonen på Mo. I tillegg har kommunen Fox pumpe som kan hente vann fra elver og vann. Kommunen har også kommunalt vannverk ved Mo og Øvre Helland. Vannverket kan noen steder levere for lite vann til lengre innsats. En er da avhengig av ekstern leveranse som t.d. vann fra elv/sjø eller bistand fra annet brannvesen med tankbil. 3.1.1 Slukke vann i tettsteder 12

Kapasiteten er noe varierende avhengig av hvor gammelt nettet er på de ulike steder. Uttak av brann vann skjer fra brannkummer/hydranter. Avstand mellom kummene er varierende avhengig av alder på forsyningsnettet. Brannvesenet har tankbil på 15 000 liter som supplement til brann vann fra vannverk. Risikoen er i hovedsak knyttet til eneboliger, rekkehus, mindre forretningsbebyggelse og aldersheim. Modalen sentrum har tett trehusbebyggelse som kan, i gitte høve, føre til storbrann grunnet mulighet for spredning mellom enhetene (se Lærdalsbrannen). Brannvannressursen anses som ikke tilfredsstillende i forhold til risiko. Her vil det bli brukt vann fra elver og sjø være særs viktig. Utstyr til å skaffe til veie vann fra ekstern kilde er på plass og må til enhver tid virke. 3.1.2 Slukkevann i spredt bebyggelse/hytter Spredt bebyggelse utgjør største delen av bosettingen. Brannvannforsyning uten tilfredsstillende trykk fra vannverk dekkes av vann fra vassdrag og tankbil på 15000 liter. Det kan på de fleste steder tas ut noe vann fra vannverk selv om kapasiteten ikke er tilfredsstillende. Det er usikkert om brannvannforsyningen er akseptabel i forhold til risikoen. Dette forutsetter at tankbil kommer tidlig til stedet. I område uten vei vil ikke brannvesenet med dagens utstyr kunne yte hjelp. 3.1.3 Slukkevann industriområder Det er to industriområder i kommunen, med forskjellig størrelse. Det er blant annet fem store kraftverk og to små. På Mo finnes også ett utskipings anlegg for sand. God tilgang på slukkevann fra sjø og elv. 4.0 Brann og ulykkes frekvens Modalen kommune har de siste 5 år hatt svært få hendelser, det er i snitt ca.to hendelser i året. Det anses hensiktsmessig å bruke disse faktiske hendelsene i stede for å basere seg på gjennomsnittstall for landet. Når det gjelder forventet utvikling av brann/ulykkes hyppighet må vi se på forventet utvikling i kommunen de nærmeste år. Fem hovedelementer kan påvirke antall utrykninger i Modalen. Eldrebølgen Reiselivsrelatert utbygging som øker den samlede bygningsmasse og dermed risikoen for brann. Festivaler/arrangement med stor økning i antall mennesker. Naturkatastrofer og/eller hendelser som kommer som en følge av naturskapte hendelser (f. eks ras over vei som hindrer ambulanse/lege å komme frem) Økt trafikk til vann og langs vei. Friluftsliv/ kajakkpadling i elvene. 5.0 Kartverk og plotting av risiko 13

5.1 Risikokart Det bør utarbeides risikokart for kommunen. 5.2 Innsatsplaner Innsatsplaner for alle særskilte brannobjekter er under utarbeiding. Det er uvisst når dette blir ferdigstilt. Pr d.d. finnes det ikke innsatsplaner for noen objekter. 6.0 Konsekvensvurdering av ulike objekter Brannvesenet vil ved vanlig innsats prøve å begrense brannen til det objektet som brenner. Ved full overtenning ved brannvesenets ankomst har ikke brannvesenet utstyr eller kompetanse til å drive annet enn utvendig slukking. Mulighetene for å begrense skadene er bedre på Mo på grunn av kortere innsatstid. Ved spesielle vær og vindforhold kan det være fare for spredning til nabobygg (se Lærdal). Livreddende innsats vil bli prioritert men er begrenset grunnet mangel på røykdykkere og kompetanse/utstyr. Se pkt. 6.1. 6.1 Bygningsbranner Konsekvensvurdering av brann i bygninger har som hensikt å avdekke om det kan oppstå brann i bygninger av kompleksitet og omfang som brannvesenet med vanlig disponibelt mannskap og utstyr ikke kan yte forventet innsats for sikring av liv og verdier. Brannvesenet i Modalen vil i begrenset grad kunne yte livreddende innsats på grunn av lav beredskap, manglende røykdykkere, lav kompetanse, og manglende utstyr. 6.1.1 Boliger Boligmassen i kommunen består for det meste av åpen villabebyggelse med en eller to boenheter. Det er ca. 135 husstander i kommunen. Bebyggelsen er i 1 til 2 etasjer og noen tilfeller med innredet underetasje eller loftsetasje. Boligene er trehusbebyggelse med noen unntak for betong bygninger. Boligbebyggelsen er til dels i tettsteder og til dels som spredt boligbebyggelse med en konsentrasjon langs Moelva. Tettstedene utgjør store deler av den samlede boligmasse. 6.1.1.1 Boligbebyggelse i tettsteder I sentrumsområdene på Mo er det i hovedsak boliger i «felt». Tomtene er relativt store med avstand mellom bygningene. Kommunalt vannverk og andre vannkilder dekker sentrumsområdene. Brannvesenet har tankbil på 15 000 liter som supplement til brann vann fra vannverk. Innsatstid til Mo er ca. 10min. fra stasjonen på Mo, og til Øvre Helland ca. 10 min (sykehjem) fra stasjonen på Øvre Helland når mannskaper er tilgjengelig. 6.1.1.2 Boligbebyggelse utenfor tettstedene Spredt boligbygging er i form av spredt villabebyggelse og beboelseshus på gårdsbruk. Denne bebyggelsen er i liten grad dekket med vannverk som er dimensjonert for brann vann. Store deler av den spredte bebyggelsen ligger i rimelig nærhet til vassdrag/elver. 14

Brann vann for den spredte bebyggelsen er vann fra tankbil 15 000 l. Innsatstiden for den spredte boligbebyggelsen varierer fra 10 min. og utover, alt etter hvilken tid på døgnet/høytider/ferier o.l. Dette pga organisering. 6.1.2 Hytter og fritidsleiligheter Konsekvensvurdering hytter/fritidsboliger Hytter med relativt kort innsatstid og god framkommelighet kan sammenliknes med frittliggende boliger med samme beliggenhet. Hytter med lang innsatstid vil vanligvis totalskades hvis en brann får utvikle seg fritt inntil brannvesenet er på plass. Assistanse fra andre brannvesen vil vanligvis være til liten hjelp ved denne typen hendelser (grunnet lang kjøretid responstid) 6.1.2.1 Hytter/fritidsboliger Hyttene finnes over hele kommunen. De fleste hyttefeltene er med romslige tomter og god avstand mellom bygningene. De største konsentrasjonene er på Nygård, Kvandalen og Fjellstølen, der standarden er bra. Standarden påvirker bruksfrekvensen ved at høyere standard gir mer bruk. Brann vannforsyningen er begrenset til det brannvesenet bringer med seg (tankbil) og utlegg fra nærliggende vassdrag (der det finnes). Bruk av tankbil forutsetter at det er vei frem til objekt. Innsatstiden varierer fra 10 min og utover, alt etter hvilken tid på døgnet/høytider/ferier o.l. pga organisering. I enkelte hytteområder er det ikke mulig å kjøre helt fram til bebyggelsen. Særlig gjelder dette på vinterføre. Det er i kommunen flere hytter tilknyttet Bergen Turlag. Dette er hytter med forholdsvis mange overnattingsplasser (se 2.6.2). Disse hyttene ligger langt fra vei og har dårlig fremkommelighet. Konsekvensvurdering hytter: Tidlig varsling i hele bygget er viktig slik at en kan sikre at personer som befinner seg i byggene skal komme ut ved egen hjelp. Pga manglende fremkommelighet for redningspersonell vil innstas ha liten betydning i forhold til å redde verdier. Her er all redning av personer basert på egenredning/egen evakuering. Assistanse fra andre brannvesen vil være av begrensende verdi på grunn av lang innsatstid, men det kan være aktuelt å be om bistand fra annet brannvesen med helikopter (spesielt ved hendelser i Turlagshyttene). 6.1.2.2 Fritidsleiligheter Det er veldig varierende hvilke varslingssystemer som blir brukt på fritidsleilighetene. Noen har installert sprinkleranlegg, men ingen har varsling direkte til 110. Det er godkjente rømningsveier fra alle leilighetene. Hensikten med økte krav er å bygge sikkerheten inn i byggene på grunn av brannvesenets innsatstid og slagstyrke. Disse byggene har ikke adresserbart alarmanlegg med direkte varsling til 110. Hvis en brann får utvikle seg her vil brannvesenets innsats kun ha begrensende betydning. Leilighetsbyggene er dekket med god brann vannforsyningen rent kapasitetsmessig. Innsatstiden på de fleste leilighetsbygg er opp til 10 min, alt etter hvilken tid på døgnet/høytider/ferier o.l. pga. organisering. Se pkt. 2.7.2 15

Konsekvensvurdering fritidsleiligheter Tidlig varsling i hele bygget skal sikre at personer som befinner seg i bygget skal komme ut ved egen hjelp. Brannvesenets innstas vil kun ha begrensende betydning i forhold til å redde verdier. Assistanse fra andre brannvesen vil være av begrensende verdi på grunn av lang innsatstid, men vil være av betydning for å redusere materielle skader. 6.1.3 Skole og barnehage Det er barne- og ungdomsskole på Mo, med til sammen 79 elever pr 2014. Bygget er i 1-2 etasjer, der en liten del midt på er 2 etg. Det er direkte utgang til det fri uten bruk av trapperom utenom den delen på midten (2etg). Det er varsling direkte til vaktselskap og teknisk vakt i kommunen om alarmen går. Innsatstid på Mo skole er ca 10 min, alt etter hvilken tid på døgnet/høytider/ferier o.l. pga. organisering. Konsekvensvurdering skolen Skolen har brannvarslingsanlegg. I den tiden på døgnet skole og barnehage er i bruk anses risikoen som liten for tap av liv og at en brann skal få utvikle seg. Risikoen er knyttet til brannstiftelse/branntilløp utenom åpningstidene. Ved evakuering er det gode muligheter for å ta de evakuerte inn i andre forsamlingslokaler og idrettshall. En brann i skole eller barnehage som fritt får utvikle seg vil kunne medføre betydelig skade på bygningen slik at den må tas ut av bruk i lang tid. 6.1.4 Forsamlingslokaler Mo kirke. Mo er et gammelt kirkested med historie tilbake til 1200-talet. Den nåværende kirken vart bygd i 1883 og har en fin samling av gamle kirkegjenstander. Kirken er ikke sprinklet, og den har ikke direkte varsling til 110. Innsatstid er ca 10 min, alt etter hvilken tid på døgnet/høytider/ferier o.l. pga. organisering. Det finnes to rømningsveier, en fremme og hovedinngangen. Det er ett samfunnshus i Modalen. Dette ligger på Øvre Helland. Bygget er ikke sprinklet og har ikke direkte varsling til 110. Samfunnshuset har 3 rømningsveier. På Mo ligger Bryggeslottet flott til nede ved havna, her finner man idrettshall, svømmeanlegg, bowlinghall m.m. Innsatstid til anlegget er ca. 10 min, alt etter hvilken tid på døgnet/høytider/ferier o.l. pga. organisering. Konsekvensvurdering forsamlingslokaler Forsamlingslokalene er ikke utstyrt med alarmanlegg koblet opp mot 110. Når lokalene er i bruk anses risikoen som liten for tap av liv og at en brann skal få utvikle seg. 6.1.5 Kontorlokaler Kontorlokaler er i hovedsak i tilknytning til rådhuset og Uni Micro. Det er 13 kontorer i rådhuset, og kontorlokalene ligger i 1. eller 2. etasje. Det er gode rømningsveier fra 1 etg., men ikke fra 2 etg. Da det her er bare en trapp ned. Det er her lagt opp til rømning via vindu/altan. Det er ikke koblet opp 16

brannvarsling anlegg direkte til 110. Innsatstiden er ca. 10 min, alt etter hvilken tid på døgnet/høytider/ferier o.l. pga. organisering. Uni Micro er ett stort bygg med diverse kontorer og litt industrielle maskiner i kjeller. Beliggenheten er på Øvre Helland. Se for øvrig pkt 2.1 for mere info. Konsekvensvurdering av kontorlokaler Risikoen anses som liten i denne typen lokaler både når det gjelder tap av liv og verdier. En brann som fritt får utvikle seg når det ikke er noen til stede kan medføre store materielle skader. Brannvesenets mulighet til å begrense en brann er avhengig av faktorer som innsatstid, mannskapsoppmøte men innsatsen er begrenset grunnet mangel på røykdykkere og kompetanse. Kontorer som ligger i direkte kontakt med eller er del av industri og produksjonslokaler vil ha samme risiko som disse. For Uni Micro sin del, vil dette få store negative konsekvenser. Dette blant annet pga at det er en av de største arbeidsplassene i kommunen. Kommunen har ikke tilgang på tilfredsstillende erstatningslokaler. Brann som får utvikle seg vil resultere i store tap av verdier og produksjonsbrudd som kan medføre at bedriften får problem med å komme inn på markedet igjen (event reetablerer seg i andre kommuner). Dette kan igjen gi økonomiske utfordringer for Mo kommune. 6.1.6 Industri og lager Industribedrifter og lager finnes flere plasser i kommunen. Kraftstasjonene (se.2.1) ligger spredt i kommunen og har lav brannrisiko. Ellers finnes det en produksjonsbedrift på Mo. Det er Betongindustri A/S som også har et mindre lager med byggevarer som plastemballasje og byggeelementer. I tillegg har kommunen et eget lager i sammenheng med brannstasjonen på Mo. I dette lageret er det bl.a lagret acetylen og oksygen og Bobiler med propan. I tilknytning til dette bygget har kommunen to utleiehybler. Disse bedriftene/lagrene har relativ lav brannbelastning. Men lageret (brannstasjonen) til Modalen kommune har en uheldig blanding av hybel, bobil og brennbare og eksplosive gasser. Konsekvensvurdering for industri og lager Bedriftene ligger spredt og med liten smittefare. Risiko for tap av menneskeliv anses som relativ liten. Ved en større industribrann i en bedrift med høy brannbelastning vil det være behov for assistanse fra nabobrannvesen for å begrense omfanget. Brann som får utvikle seg vil resultere i store tap av verdier og produksjonsbrudd. Det er god vannforsyning i industriområdene. Innsatstiden er opp ca 10 min, alt etter hvilken tid på døgnet/høytider/ferier o.l. pga organisering. Hoved brannstasjonen til Modalen kommune ligger i lageret til kommunen på Mo. Her er det en uheldig blanding av hybel, bobil og brennbare og eksplosive gasser. Ved en brann i dette lageret blir primæroppgaven til brannvesenet evakuering av beboere fra hyblene. En kan, ved rask utvikling av brann i bygget, risikere ikke å få ut brannbilene og utstyr grunnet eksplosjonsfare fra gasser (acetylen og oksygen) i bygget. 17

6.1.7 Salgslokaler Det finnes salgslokaler på Mo og Øvre Helland. Dette er i hovedsak dagligvareforretninger og en byggevare forretning. Alle salgslokaler har rømningsveier direkte ut i det fri. Det er ikke direktekoblet brannvarslings anlegg til 110. Coop på Mo er et kombinert bygg med salgslokaler og kontorer. Det er god brannvannforsyning. Innsatstid er ca. 10 min, alt etter hvilken tid på døgnet/høytider/ferier o.l. pga. organisering. Konsekvensvurdering salgslokaler Salgslokalene representerer en liten risiko for tap av menneskeliv. En brann som får anledning til å utvikle seg vil føre til store skader og materielle tap. Det kan være behov for assistanse fra nabobrannvesen for å begrense skadeomfanget hvis en brann får sjansen til å utvikle seg. 6.1.8 Hoteller, overnattings- og serveringssteder Mo Brygga A/S er i kombinasjon med serverings fasilitet og overnatting. Det finnes utleiehytter i regi av Bergen Turlag men de er ikke tatt med under dette punktet. De er vurdert som hytter/fritidsboliger under pkt. 6.1.2.1. Det samme gjelder fritidsleiligheter som blir leid ut som er behandlet under pkt. 6.1.2.2. Dette anses som risikobygg, det følger derfor en utfyllende opplisting. Se p.k.t 2.1 Kroa Konsekvensvurdering av hoteller, overnattings- og serveringssteder I tillegg til sykehjemmet/aldershjem utgjør overnattingsbedriftene den største risikoen. Med de innsatstider som er aktuelle må sikkerheten ligge i bygget med tidlig varsling og gode rømningsveier slik at beboerne selv kan ta seg uskadet ut av bygget. Livreddende innsats fra brannvesenet kan ikke forventes. Brannvesenets oppgave blir å begrense brannen for å sikre verdier. Ved brann i objektene som omtales under dette pkt. vil det være normal prosedyre å rekvirere hjelp fra nabobrannvesen. En brann som får utvikle seg i disse objektene vil kunne føre til totalskade. 6.1.9 Sykehjem og pleieinstitusjoner Det finnes et sykehjem/aldershjem i kommunen med beliggenhet på Øvre Helland. Se pkt. 2.1 Sykehjem. Konsekvensvurdering ved brann i sykehjem Sykehjemspasientene vil i utgangspunktet ha behov for assistanse ved evakuering. Byggets brannmotstand skal i utgangspunktet ved riktig bruk forhindre spredning fra brann cellen der brann har oppstått så lenge at sikker evakuering horisontalt kan gjennomføres. Selv med kort innsatstid må det forventes tap av liv hvis brann oppstår i et pasientrom, men bare i det rommet brannen har oppstått. Brannvesenet vil med sin normale innsats bistå med evakuering og begrense brannen til den brann cellen brannen har startet. Røyk og vannskader vil få større omfang. En brann i et sykehjem er en så alvorlig hendelse at assistanse fra nabobrannvesen vil bli rekvirert ved bekreftet brann. 18

Livreddende innsats vil bli prioritert men er begrenset grunnet mangel på røykdykkere og kompetanse/utstyr. Se pkt. 6.1. 6.2 Omfang av branner og ulykker Brannvesenet har pr d.d. ikke egne røykdykkere eller utstyr som er nødvendig til dette. Dette kan få konsekvenser for muligheten til å bistå til evakuering og slukking. For brannvesenets innsats har det betydning om brannene eller ulykkene har et omfang som brannvesenet håndterer selv eller om det må rekvireres bistand fra nabobrannvesen. I utgangspunktet skal Modalen brannvern håndtere branner og ulykker med sin vanlige innsats og eget utstyr. Da er målet med innsatsen primært livreddende innsats og å hindre brannspredning. Behovet for å rekvirere hjelp vil i hovedsak være knyttet til følgende hendelser: Flere samtidige hendelser da brannvesenet disponerer kun en utrykningsenhet. Brann i sykehjem og pleieinstitusjoner. Brann i større industri- og lagerbygg. Brann i overnattingsbygg. Brann i skole Ulykker med mange personer eller kjøretøyer involvert. Tungbilulykker. Redningsoppdrag i vann (overflateredning) Redningsoppdrag i vann som krever dykkerinnsats Skogbrann over en viss størrelse Større akutt forurensning land/sjø Hendelsene i Modalen er ikke mange nok og kommunen ikke stor nok til å benytte seg av statistikk. Assistanse fra andre kommuner forekommer vanligvis ikke hvert år. Modalen har flere store arrangement som gjør at innbyggertallet øker vesentlig. Det er arrangement som: Modalsdagar Islandsk kulturdagar Veteranbåttreff Motorcross arrangement 6.3 Risikodiagram Det er ikke utarbeidet risikodiagram. 6.4 Innsatstid Innsatstid = Forspenningstid (tiden fra alarmen går til bilen er ute) + Kjøretid + Angrepstid. I denne sammenheng er det brukt ca. tider som må forstås som maksimaltider. Årsaken er at forspenningstiden varierer avhengig av tid på døgnet og hvor mannskapet som skal bemanne bilen befinner seg. Dette varierer fra at det er mannskap på brannstasjonen til at mannskapet ligger hjemme og sover. 19

6.5 Andre innsatsstyrker Det er for tiden ingen bedrifter med eget industrivern. Ved store og langvarige innsatser kan brannvesen/politiet rekvirere hjelp fra andre kommuner, sivilforsvar og forsvar. Modalen har pr dd ingen slukkeavtale med andre kommuner. 6.5.1 Skogbrannstyrke Modalen brannvern har ikke egen skogbrannstyrke men nytter det lokale brannvernet. Det omfatter ca. 14 personer som er fordelt på en slik måte at de samlet sett har gode lokalkunnskaper i hele kommunen. Konsekvensvurdering skogbrann Skogbrann vil oppstå fra tid til annen. Lynnedslag etter langvarig tørke er den vanligste brannårsaken ved siden av menneskelig aktivitet. Skogbranner blir vanligvis ikke store i denne regionen. Dette grunnet kombinasjonen vegetasjon og topografi. Modalen har lite skog av kommersiell verdi (7%). Skogbranner som får utvikle seg vil kreve assistanse fra andre brannvesen og eventuelt sivilforsvar (stasjonert i Knarvik). Det vil alltid være aktuelt å få skogbrannhelikopter på plass så fort som mulig. Opp skalering av innsatsen må skje uavhengig av om det blir satt inn helikopter eller ikke. Det er aldri sikkert at helikopter kommer og det kan bli avbrutt i innsatsen og omdirigert til andre branner med høyere prioritet. 6.6 Forebyggende tiltak Forebyggende tiltak er lovbestemt i forhold til tilsyn med særskilte brannobjekter etter 13 i brannog eksplosjonsvernloven og krav til feiing og tilsyn etter 11 i samme lov. Modalen kommune er med i Nordhordland og Gulen interkommunale brannførebyggjande avdeling ( NGIB) som driv tilsyn med større bygg og held brannførebyggjande motivasjons- og informasjonsarbeid i 9 kommunar. Feiing Modalen kommune har felles feiar med Masfjorden, Gulen og Solund. Det skal feiast anna kvart år og tilsyn kvart fjerde år. 7.0 Forskriftenes krav 7.1 Kompetansekrav Modalen brannvern har pr. d.d. ikke dispensasjon fra forskrift om kompetanse. Brannvesenet har i dag brannsjef i 2% stilling og som oppfyller kompetansekravet. Modalen brannvern har ingen varabrannsjef. Forebyggende tiltak i forhold til særskilte brannobjekter og tilsyn dekkes av NGIB og egen feier (se punkt 6.6). 7.1.1 Utrykningsleder Utrykningsleder skal minimum ha brevkurs, grunnkurs og befalsutdanning trinn 1 i regi av Norges Brannskole for å være godkjent som utrykningsleder. 20

Ingen av mannskapene i Modalen kommune oppfyller kompetansekravet som utrykningsleder. 7.1.2 Mannskaper Alle brannkonstabler skal ha minimum brevkurs og grunnkurs i regi av Norges Brannskole for å være godkjent som brannkonstabel. I Modalen brannvern har 3 mannskaper brevkurs, og 1 konstabel har grunnkurs. 3 mannskaper har 160 kode for utrykningssjåfør (blålys sertifikat). 3 mannskaper har førerkort for tunge kjøretøyer, og 1 mannskap har C1. 7.2 Personellressurs 7.2.1 Befalsvakt/utrykningsleder Modalen har ikke fast befal på vakt. Ikke tilfredsstillende, da dette er meget sårbart. Ingen er godkjent som utrykningsleder eller har rollen som det. Teknisk vakt er mottaker av feilmeldinger og videreformidler disse. 7.2.2 Innkallingsmannskaper Modalen brannvern er bygd opp etter forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen som bygger på tal innbygger i kommunen og type risiko en har i kommunen. Modalen brannvern har ikke kasernert vakt, men er basert på utkallingsmannskap som er deltidsansatt. Dette kan påvirke innsatstiden og mannskaper som er tilgjengelig. Det er 14 ansatte i Modalen brannvern (minimumskravet er 16 mannskaper) Styrken består av innkallingsmannskaper som varsles med personsøker og UMS (mobilvarsling). I jule-/nyttårshelgen og påske er beredskapen ikke forsterket. Under store arrangement i kommunen er det satt opp ekstra vakt. Brannvesenets største styrke er lokalkjennskap og at mannskaper bur spredt rundt i kommunen (kortere responstid). Ved hendelser er den viktigste oppgave til mannskapene evakuering av personer (livreddende innsats). Personellet blir øvet ca. 1 gang hver mnd. (utenom ferier og høytider). Det er hovedsak kveldsøvelser på 3 timer. Øvelsene er i stor grad basert på å gjøre seg kjent med utstyret og bruken av dette. Stadige repetisjoner er nødvendig for å holde kunnskapen ved like. Det blir lite tid til strategisk og taktisk opplæring. Ved hendelser utenom høytider, er det varierende antall mannskaper som stiller ved alarm. Dette er på grunn av måten brannvesenet er organisert (ikke fast vakt). Erfaringen viser at en i de fleste tilfeller har 3 5 mannskaper i tillegg til brannsjefen raskt ute. Det mest kritiske tidspunktet i døgnet er på dagtid, da store deler av mannskapene jobber utenfor kommunen. I forhold til det utstyret brannvesenet disponerer, er dette et tilstrekkelig antall for de hendelsene som brannvesenet håndterer, uten å be om assistanse. Utfordringen er på dagtid og i perioder med ferie og høytider der det kan forventes at en relativt stor del av styrken ikke møter. 21

Under høytider og store arrangementer kan en forsterke beredskapen med mannskap på vakt. Dette blir avtalt i hvert tilfelle med mannskapene. Kompetansen mannskap: A160. (Blålys sertifikat) 3 ansatte Brevkurs for brannkonstabler 3 ansatte Grunnkurs for brannkonstabler 1 ansatt Utrykningsleder kompetanse 0 ansatt Befal 1 ansatt Klasse C1. ( Lett lastebil) 1 ansatt Klasse C.(Lastebil) 3 ansatte Enkelt førstehjelpskurs 12 ansatte 7.3 Materiell og utstyr Modalen brannvesen disponerer følgende materiell: Tankbil med 15 000 l vann. 1 stk. Fox Pumpe bærbar plassert på henger. Krever 4 mann for å bære hver. 2 bærbare pumper. En i mannskapsbil og en i tankbil. Slangemateriell med slanger, strålerør, grenrør m.m. Palle med utstyr for mindre akutt forurensning IUA. Alle mannskaper er oppsatt med godkjent verneutstyr. Ford mannskapsbil på Mo stasjon (pumpe på denne bil er ødelagt) Mercedes Benz tankbil på Mo stasjon: 15000 liter vann og hekk montert Fox pumpe Toyota Hilux pickup på Øvre Helland stasjon: Utstyr på lasteplan med lokk over. Utstyr: 2 stk Refleksvest 1 stk Burn gel 2 stk varseltrekant 1 stk hydrolikk pumpe til klippeutstyr 2 stk hydrolikk slanger til klippeutstyr. ( Gul og rød) 1 stk Kombi verktøy ( Saks og spreder) 2 stk hydralisk sylindere ( Lang og kort) 4 stk kjettinger til hurtigfrigjøring 5 stk strålerør 1 stk vannvegg 2 stk samlestuss til sug 2 stk kjettinger 1 stk rørtang 1 stk pumpe 1 stk slokkespyd 27 stk 2.5 t» slanger på 25 meter. 14 stk 1.5» slanger på 25 meter 8 stk grenrør 2 stk 2.5» kortslange 5 stk 6kg pulver apparat 1 stk 12 kg pulver apparat 3 stk kanner med bensin 2 stk stropper 3 tonn. 1 meter 2 stk stropper 3 tonn. 2 meter 1 stk beltekutter 1 stk lommelykt 1 stk nødhammer/ruteknuser 3 stk spade og 1 stk sammenleggbar spade 4 stk 2.5» sugeslanger 22

5 stk sperrebånd 1 stk bergens stender 2 stk sugesil 1 stk 3 delt stige 7 stk skogbrann sveiper 3 stk 6» sugeslanger 12 stk 2.5» kuplingsnøkler 1 stk grenrør 2.5» inn og 2*2.5» ut 1 stk førstehjelpsskrin 1 stk brannskadeskrin 1 stk akutt sekk/ førstehjelps koffert 1 stk plastbøtte 1 stk Motorsag 1 flaske totaks olje 1 stk flytepumpe 3 stk snøkjettinger til tankbil 3 stk kanner med afff skum 1 stk kombi skumrør 1 stk skumejektor med sugeslange 1 stk «spesial 2.5» slange til skumejektor» 1 stk overgang NOR-Stortz kupling 2 stk hydrantnøkler 9 stk 2.5» lekkasjetetter 2 stk 6» kuplingsnøkler 2 stk brannøks 2 stk hydrant nøkler 3 stk kuplingsnøkler til sugeslange Lenser fra BKK. Ligger lagret på Steinsland. Utstyret kunne vært bedre vedlikeholdt. Td pumpe i mannskapsbil på Mo, denne har vært ødelagt i lengre tid. Det har vært gjort forsøk på reparasjon, men deler til pumpe er ikke tilgjengelig på markedet. Resten av utstyret er i variert stand. Brannstasjonen på Mo er ikke bygd opp etter gjeldene krav. Slik den fremstår i dag er den dårlig egnet som brannstasjon. Den har ikke nødvendige fasiliteter for mannskapene og er lite egnet slik stasjonen er rigget i dag. Spesielt alvorlig er mangel på rein/skitten sone, vaskemaskin for å vaske utrykningstøy etter innsats, toalett og garderobe for herre/dame og varme i stasjonen. Innsatsen ved brann er først og fremst begrenset av mangel på kompetanse og nødvendig utstyr. Det kan vurderes om skjæreslukker/ Cafs delvis kan kompensere for dette når det gjelder å begrense skade på verdier. 8.0 Konklusjon Modalen kommune er en moderne kommune med variert tjenestetilbud som en vanligvis finner i større kommuner og tettsteder. Dagens «sikkerhetsnett» for innbyggerne er vesentlig redusert de senere årene. Sentralisering av tjenester som ambulanse og Politi gjør at kommunene sitter igjen med større ansvar og oppgaver når det gjelder den akutte beredskapen for innbyggerne. En må da se på ulike tiltak som kan kompensere for bortfall av disse tjenestene. Et slikt tiltak kan være å utruste og lære opp det lokale brannvesenet slik at de er i stand til å håndtere flere og mere kompliserte hendelser. Modalen har statistisk få hendelser. Men når hendelsen oppstår er det samme krav og forventninger til hjelp som større steder. Modalen brannvesen har allerede en del bra utstyr (for eksempel stor tankbil og Fox pumpe). I tillegg har Modalen motiverte og engasjerte mannskaper som ønsker å bidra når hendelser inntreffer. Ved ønske om bistand er det lang kjøretid fra nabobrannvesen. Nærmeste stasjon er Knarvik med en kjøretid på ca 40 min (utrykningskjøring). 23

Den siste tiden har vist at Modalen er sårbar i forhold til naturskapte hendelser. Slike hendelser kan føre til at kommunen blir isolert i lengre tider. Modalen kommune bør ha utstyr og kompetanse til å kunne aksjoner når dette skjer. Det kan td være utstyr og kompetanse til å håndtere mindre akuttmedisinske hendelser. Vi har også, de seneste årene, sett flere eksempler på at det mest utenkelig også kan skje på mindre steder (se Lærdal og Flatanger). Modalen har en topografi som kan minne om Lærdal og en bebyggelse som kan være utsatt for brannsmitte ved spesielle forhold (Mo Sentrum). Under slike forhold kan en brann i Mo sentrum få store katastrofale følger. Men et lite samfunn som Modalen kan ikke dimensjonere seg for å håndtere slike hendelser. Men de må, i sine beredskapsplaner, ha rutiner og prosedyrer på hvordan en skal håndtere en slik katastrofe om de skulle inntreffe. Trass i at Modalen har stor tankbil og gode pumper har ikke brannvesenet i Modalen pr d.d. tilfredsstillende beredskap, utstyr eller kompetanse til å løse flere av oppgavene de kan forventes å bli stilt ovenfor i fremtiden. Hendelser brannvesenet ikke kan forventes å løse tilfredsstillende med egen innsats er som følger: Større branner (også mindre branner som utvikler seg til store branner pga manglende/sein innsats). Mangler røykdykkere for livreddende innsats og effektiv slukking med angrep inne i brennende bygning (mangler kompetanse og utstyr). Kan kun drive utvendig slukking og redning. Helseoppdrag (first responder) Samtidig hendelser på grunn av bare en utrykningsenhet. Store ulykker med mange mennesker og eller kjøretøyer innblandet. Tungbilulykker som krever mye utstyr. Større skogbranner. Redning i vann. Kommunikasjon er en kritisk faktor i kommunen, selv om det finnes satellitt telefoner. 8.1 Tiltak Følgende tiltak er aktuelle for å øke beredskapen og evnen til å håndtere uønskede hendelser i Modalen kommune. Listen er satt opp uten prioritering og peker på mulige tiltak. Innkjøp av «framskutt enhet» med moderne slukkeredskap og first responder utstyr Vurdere innkjøp av skjæreslukker/ Cafs (gjerne sammen med «fremskutt enhet») Gi mannskap nødvendig grunnutdanning (økt kompetanse og ferdigheter) First responder tjeneste (kurs i «Mens vi venter på ambulansen») Utdanne røykdykkere i forbindelse med grunnutdanningen og vedlikeholde denne kunnskapen. Innkjøp av pustelufts utstyr. Innkjøp av nytt moderne klippeutstyr Flere øvelser der en øver på utstyr og oppgaver som er relevante for risikobilde i Modalen. Anskaffe utstyr for overflateredning i sjø og vassdrag. Få på plass ordning med overbefal 24/7 365 d. med stedfortreder. 24

Bistandsavtaler med nabobrannvesen må på plass. Beredskapen sikres ved at det opprettes vaktlag i perioder hvor det på forhånd er avdekket stort forventet fravær på grunn av ferier. Inngå tettere samarbeid med nabo brannvesen. Modalen brannvern må også få på plass innsatsplaner for særskilte objekt. I tillegg må mannskapene øve etter disse planene. Dette er tiltak som vil gi Modalen en vesentlig forbedret beredskap. Mannskapene vil få økt kompetanse og nødvendig utstyr til å håndtere de oppdrag som er relevante for Modalen kommune. Dette vil gi innbyggerne i Modalen en økt trygghet og sikkerhet og brannvesenet i Modalen i vil være en resurs i indre delen av regionen. Denne rapporten har ikke vurdert økonomi. Rapporten har noen kommentarer på mulige konsekvenser ved at sentrale bygg i kommunen blir ødelagt over lengre tid. Da har kommunen liten mulighet til å stille med erstatnings lokaler. Brann som får utvikle seg i disse byggene vil resultere i store tap av verdier og produksjonsbrudd som kan medføre at bedriften får problem med å komme inn på markedet igjen. Dette kan medføre at bedriftene reetablerer utenfor kommunen. Rapporten har ikke sett på kommunens evne til kontinuitetsplanlegging evnen til å opprettholde tjenestetilbudet til kommunen under og etter en hendelse (da spesielt ved store hendelser/katastrofer). Det er opp til Modalen kommune å prioritere og å bevilge midler til nødvendige tiltak. Rapporten kommer med anbefalinger og kommunen bør ut fra dette prioritere tiltak. Kilde: http://www.modalen.kommune.no/ Tilsynsrapporter NGIB Kjell Langeland Dimensjoneringsforskriften Brann- og eksplosjonsvernloven Forskrift om offentlig tilsyn Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 25