Utvalg: Overhalla formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: 08.11.2011 Tidspunkt: 13:00 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon 97660648. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Det blir en del orienteringer på møte. Per Olav Tyldum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær
Sakliste Saksnr Innhold RS 6/11 Referater til Formannskapsmøte 8. november 2011 PS 94/11 Vurdering av ordførergodtgjørelse og godtgjørelse for folkevalgte forøvrig for 2011 PS 95/11 Kjøp av tillleggstomt ved barnehagen i Krabbstumarka - Jo Peder Svarlien. PS 96/11 Søknad om serverings- og skjenkebevilling - Soz Restaurant Skage PS 97/11 Søknad om støtte til nytt kjøkken på Fridtun PS 98/11 Sluttregnskap: Innkjøp og implementering av programvare for Eiendomsskatt PS 99/11 Sluttregnskap og evaluering etter kommunal overtakelse av Gimle. PS 100/11 PS 101/11 PS 102/11 2. gangsbehandling - Revisjon av renovasjonsforskriften og gebyrregulativet. Innføring av renovasjon for hytter og fritidsbebyggelse. Endring av støtteordning ved salg av kommunale tomter - tilskudd ved bygging av energieffektive boliger. Revidering av Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Overhalla kommune med tilhørende gebyrregulativ.høring og utlegging til offentlig ettersyn.
Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/278-10 Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Referater til Formannskapsmøte 8. november 2011 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 6/11 08.11.2011 Rådmannens innstilling Referatet vedlegges møteboka. Hjemmel for vedtaket er:
Saksopplysninger Det vises til vedlagte referat til orientering.
Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/4069-8 Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Vurdering av ordførergodtgjørelse og godtgjørelse for folkevalgte forøvrig for 2011 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 93/11 04.10.2011 Overhalla formannskap 94/11 08.11.2011 Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Saken fremmes i tråd med tidligere praksis uten forslag til vedtak. Behandling i Overhalla formannskap - 04.10.2011 Behandlet. Rådmannen informerte og beklaget at det har blitt avglemt å innkalle et utvidet formannskap ifbm. denne saken. Kari Mørkved Hustad (V) fremsatte forslag om å utsette saken. Forslaget ble enst. vedtatt. Innstilling i Overhalla formannskap - 04.10.2011, enst.: Saken utsettes.
Saksopplysninger Kommunestyret har vedtatt følgende praksis i forhold til fastsetting av ordførergodtgjørelse: 1. Ordførergodtgjørelsen følger ikke automatisk rådmannslønna. 2. Ordføreren skal minimum sikres opprettholdelse av reallønna. 3. Et utvidet formannskap (alle partier representert) vurderer ordførergodtgjørelsen og godtgjørelse til andre folkevalgte. Dette skal skje 1 gang i året. Ordførergodtgjørelsen (Nøkkellønnstrinnet) ble sist endret i K-sak 48/10, den 13.9.2010. Godtgjørelsen ble satt til 563.338,- pr. år (en økning på 5%), gjeldende fra 1.5.2010. Rådmannens lønn gjeldende fra 1.5.2010: 656.500,-. Lønnsoppgjøret i kommunesektoren resulterte for hovedgruppen av arbeidstakerne (kapittel 4 i HTA) med et generelt tillegg pr. 1. mai 2011 på 1,72 % av grunnlønn pr 30. april 2011, dog minst kr 7.000,-. Sammenholdt med tillegg som er gitt tidligere, utgjør resultatet en årslønnsvekst på 4 ¼ prosent. NYE SAKSOPPLYSNINGER: Saken var satt opp til behandling den 4.10., men ble ikke behandlet da det er et utvidet formannskap som skal behandle denne saken. SV og FRP sin repr. ble ikke innkalt. Formannskapet har bedt om at administrasjonen innhenter opplysninger om ordførergodtgjørelsen i omkringliggende kommuner og det er innhentet opplysninger fra alle Namdalskommunene: Kommune: Godtgjørelse (100% verv): Vikna 651.690,- Leka 750.900,- Nærøy 744.041,- Fosnes 522.003,- Flatanger 563.175,- Namdalseid 555.670,- Namsos 673.000,- Høylandet 531.000,- Grong 645.000,- Namsskogan 587.500,- Røyrvik 570.428,- Lierne 475.000,- Gj.snitt inkl. Overhalla 602.519,-
Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/8243-1 Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Kjøp av tilleggstomt ved barnehagen i Krabbstumarka - Jo Peder Svarlien. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 95/11 08.11.2011 Rådmannens innstilling 1. Tomt nr. 11 på Reguleringsplan Svalia godkjennes omregulert fra boligtomt til tilleggstomt etter plan- og bygningslovens 12-14. 2. Tomt nr. 11 godkjennes fradelt etter plan- og bygningslovens 20-1, bokstav m. 3. Tomt nr. 12, eier Jo Peder Svarlien godkjennes grensejustert mot regulert vegareal etter matrikkellovens 16. 4. Kjøp og salg av areal mellom Overhalla kommune og Jo Peder Svarlien betales med kr. 20/m 2. Jo Peder Svarlien betaler omkostninger med kjøp av tilleggstomt. 5. Tomtesalg inntektsføres: 06700 6030 31500 0212 Hjemmel for vedtaket er: Kap. II, programomr. B, 4, pkt. 6 Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 19.10.2011 Kjøp av tilleggstomt ved barnehagen i Krabbstumarka - Jo Peder Svarlien. Kart:
Saksopplysninger I forbindelse med utbygging av ny veg og barnehage i Krabbstumarka ble det tatt areal fra tomta til Jo Peder Svarlien. Som kompensasjon ønsker han areal fra nabotomta og samtidig kjøpe restarealet som blir igjen av denne. Nabotomta er regulert som egen boligtomt, men den er berørt av byggelinje mot vest og sør, og den blir også pålagt restriksjoner i forhold til rydding av siktsone for økt trafikksikkerhet i krysset. Saken behandles som mindre reguleringsendring etter plan- og bygningslovens 12-14 og som søknad om opprettelse av ny eiendom etter samme lovs 20-1, bokstav m. Vurdering Saken gjelder om en skal godkjenne begrensning av tomtetilbudet med en tomt i Krabbstuområdet. Omsøkt tomt ble byggeklar ved ferdigstillelse av barnehagevegen siden den har utkjøring til denne. Den har derfor vært tilgjengelig på tomtemarkedet i mindre enn ett år. Det kan likevel være rett å karakterisere tomta som lite salgbar og mindre egnet for boligbygging. Erfaringsmessig er tomter inn mot vegkryss vanskelig å selge, og denne er neppe noe unntak. Det er også viktig at siktsonen i krysset blir opprettholdt i forhold til trafikksikkerheten i et kryss med periodevis betydelig trafikk. Svarlien ønsker å kjøpe tomta både som kompensasjon for tapt areal og for å kunne ha mulighet til å rydde skogen på den. Det er i dag til dels høg skog som han ønsker å fjerne for å opprettholde sol- og lysforholdene på tomta si, og han er inneforstått med kravet til siktsone. En kan derfor ikke se innvendinger mot at tomta selges som tilleggstomt til nabo Jo Peder Svarlien både som kompensasjon for tapt areal i forbindelse med vegbyggingen og som tillegg til tomta for øvrig. Ved salg settes prisen til kr. 20,- m 2 både for avgitt og mottatt areal. Kjøper betaler omkostninger med kjøp av tilleggstomt.
Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/7343-4 Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Søknad om serverings- og skjenkebevilling - Soz Restaurant Skage Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 96/11 08.11.2011 Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Søknad om serverings- og skjenkebevilling for øl og vin i forbindelse med overtakelse av Soz Restaurant Skage, avslås.
Dokumenter i saken (ikke vedlagt) Type Dato Tittel Adressat I 20.09.2011 Søknad om serverings- og skjenkebevilling I 29.09.2011 Uttalelse til søknad om serveringsog skjenkebevilling - Soz Restaurant Skage I 22.09.2011 Uttalelse til søknad om serveringsog skjenkebevilling - Soz Restaurant Skage S 11.10.2011 Søknad om serverings- og skjenkebevilling - Soz Restaurant Skage SoZ restaurant Skage Polititiet i Namsos v/oddvin Kveli NAV v/viken, Marthe Mosand Saksopplysninger Soz Restaurant Skage v/miryaan Nermin søker om serverings- og skjenkebevilling for øl og vin i forbindelse med overtakelse av Soz Restaurant Skage. Saken har vært til uttalelse hos sosialleder og Politiet i Namsos. Politiet i Namsos har en klar anbefaling om at søker ikke bør gis bevilling som omsøkt, uten å utdype dette nærmere. Vurdering Når Politiet i Namsos i sin uttalelse er tydelig på at søker IKKE bør gis bevilling, oppfatter rådmannen at de har underliggende opplysninger som de ikke anser det nødvendig å gå nærmere inn på i denne aktuelle saken. Denne oppfatningen er styrket gjennom kontakt med lensmannen om saken. Rådmannen har tillit til at Politiet har gjort en tilstrekkelig vurdering av søknaden. Det anbefales at søknaden avslås.
Overhalla kommune Kultursjef i Overhalla Saksmappe: 2011/2754-14 Saksbehandler: Tone Lian Saksframlegg Søknad om støtte til nytt kjøkken på Fridtun Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 97/11 08.11.2011 Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Behandlinga av søknaden fra Fridtun om tilskudd til nytt kjøkken utsettes, med sikte på en samlet vurdering av nivå på kommunale kulturmidler og likeverdig behandling av grendahusene i forbindelse med budsjettet for 2012.
Saksopplysninger Fridtun har i de senere årene vært under omfattende renovering og oppussing, og nå er det kjøkkenet som står for tur. Styret i Fridtun søker Overhalla kommune om økonomisk bistand til dette. Det søkes ikke om en eksakt sum. Budsjett for nytt kjøkken er kr 400 000, og dette er tenkt finansiert på følgende måte: Kr 50 000 av SMN-fondet, ulike tiltak høsten 2011 (bygdapub, middagsservering, julebord osv) som forventes å gi ca kr 100 000, og tilskudd fra Overhalla kommune. Egenkapital pr 15.09.11 var kr 100 000, og resten er tenkt lånefinansiert. Vurdering Styret i Fridtun har ved hjelp av stor og imponerende dugnadsinnsats klart å gjenopprette et forsamlingshus som var i ferd med å forfalle. Huset er nærmest totalrenovert med ny bordkledning, dører, vinduer, varmepumpe, bord, stoler osv. Fridtun har på nytt blitt et samlingssted, og det antas at over 2 000 mennesker i alle aldersgrupper har vært innom i løpet av det siste året. Det fordeles hvert år kr 62 000,- i kulturmidler til grendehus. Det er hvert år 6 8 søkere på denne tildelingen, og utbetaling utgjør 8 10 000 kroner pr hus. I tillegg gis ca kr 13 000 til ekstraordinære tiltak, og Fridtun ligger an til å få dette for 2012. Budsjettet for kulturmidler ble for tre år siden redusert, og sum til grendehusene var før reduksjonen kr 87 000. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og kulturbygg 2011 2015 (vedtatt i kommunestyret 15.03.10) skal være et politisk styringsredskap med tanke på arealforvaltning, tilrettelegging og organisering av ulike aktiviteter. Den skal også være grunnlag for prioritering av spillemiddelsøknader, men dette gjelder ikke for kulturbygg. Dersom det skulle komme flere søknader om spillemidler til kulturbygg samtidig, må Overhalla kommune likevel prioritere. Hittil har ikke dette skjedd. Anleggsregistret i kommunedelplanen viser at flere hus ønsker en oppgradering. Det er ulike behov som gulv, etterisolering, vinduer, tak, kjøkken, bord/stoler osv som er behovet i de ulike grendehusene. Spillemiddeltilskudd til kulturbygg kan utgjøre inntil 1/3 av godkjent prosjektkostnad for huset. Maksimalt tilskudd er 1 million kroner. Nedre kostnadsgrense er på kr 300 000. Melasalen fikk eksempelvis i 2011 tildelt kr 170 000, med en godkjent kostnadsramme på kr 514 000. Fridtun er oppfordret om å søke spillemidler, og neste tildeling skjer våren 2012. Det er i Overhalla 6 grendehus. Alle husene har meldt utfordringer i forhold til slitasje, økonomi og drift. Det har vist seg at når noen tar virkelig tak har de fått gjort utbedringer på husene, men dette koster mye dugnadsinnsats og ofte låneopptak. 6 grendehus er mye i en liten kommune. I tillegg kommer mindre samlingssteder i små grender, klubbhus og felles fjellhytter som Røde kors-hytta og Koltjønnhytta. (De to sistnevnte er stønadsberettighet i forhold til kulturmidler). Mange av husene er tunge å drive, men anses som svært verdifulle for de som har tilhørighet der. Styret i Fridtun mener blant annet sin søknad at kommunen tidligere har hjulpet Gimle økonomisk, og at det nå er deres tur. Overhalla kommune har tidligere gitt ekstra tilskudd til Gimle, og har nå overtatt eierskapet her.
Dersom Fridtun gis ekstra tilskudd utenom ordinære kulturmidler kan det skape en forventning om økte/ekstra tilskudd også til de andre grendehusene i kommunen. Politisk bør det ligge til grunn en totalvurdering på hvilket nivå på tilskudd fra kulturmidlene man eventuelt kan tildele, slik at alle grendehusene kan bli behandlet likt ved eventuelle søknader. Innenfor dagens budsjetterte kulturmidler er det ikke rom for å gi større tilskudd til enkelte grendehus, uten at andre grendehus da må få mindre. Overhalla kommune skal legge til rette for kulturell aktivitet og sosiale møteplasser, blant annet gjennom tildeling av årlige kulturmidler. Grendehusene er bygd på frivillighet og dugnadsinnsats. Folk kan periodevis gå lei av dugnadsjobbing, men er i høy grad med på å skape tilhørighet og fellesskap. Rådmannen vil etter en samlet vurdering tilrå at behandlinga av søknaden fra Fridtun avventes, og at den vurderes i forbindelse med budsjettet for 2012 og økonomiplanen. Vurderingen bør da gå på samlet nivå på årlige kommunale tilskudd til grendehusene, og om potten til ekstraordinære tilskudd (som rullerer mellom grendehusene) skal økes.
Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2008/5057-27 Saksbehandler: Asle Lydersen Saksframlegg Sluttregnskap: Innkjøp og implementering av programvare for Eiendomsskatt Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 98/11 08.11.2011 Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Sluttregnskapet for innkjøp og implementering av programvare for innføring av generell eiendomsskatt tas til orientering. 2. Merutgifter på kr. 41.635,- dekkes opp ved økt låneopptak. Vedlegg Sluttregnskap datert: 17.10.11. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok den 30. november 2009 i sak 87/09 å iverksette Framdriftsplan for innføring av generell eiendomsskatt i Overhalla kommune, med virkning fra og med skatteåret 2011. Vedtaket inneholdt en kostnadsramme for innkjøp/ implementering av nødvendig programvare (Komtek inkl. opplæring) kr 600.000,- jf. også investeringsbudsjettet for 2010. Sluttregnskapet viser en merkostnad på kr. 41.635,- for innføringen av programvaren.
Vurdering Overslaget i sak 87/09 og investeringsbudsjettet for 2010 bygget dels på erfaringstall fra andre kommuner med en forutsetning om å holde oppstartkostnadene for innføring av eiendomsskatt så lave som mulig. Da inngått kontrakt og mer eksakte priser forelå noe senere i januar 2010, avtegnet det seg at kostnadsoverslaget var satt i underkant av hva de reelle investeringskostnadene kom til å bli. Investeringskostnadene er i all hovedsak ordinære prosjektkostnader ved innføring av eiendomsskatt som var forutsatt/planlagt allerede ved kontraktinngåelsen i januar 2010. Bare en marginal andel skyldes uforutsette behov og kostnader som en ble klar over senere i prosjektperioden. De innkjøpte moduler innebærer en utvidelse av programvareløsningen som kommunen har fra før fra Norkart Geoservice AS. Dette er samme programvareløsning som de andre kommunene i Midtre Namdal benytter. Innføring av generell eiendomsskatt er et forholdsvis omfattende og sammensatt prosjekt bl.a. med taksering av alle eiendommer i kommunen. Gjennomføringen av prosjektet har i det store og hele vært i tråd med den framdriftsplan som kommunestyret vedtok i november 2009. Den innkjøpte programvaren har fungert som forutsatt som et effektivt og nødvendig verktøy.
Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2008/9721-18 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Sluttregnskap etter kommunal overtakelse av Gimle. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 99/11 08.11.2011 Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Sluttregnskapet for investeringer ved Gimle tas til orientering med en besparelse på kr. 8 857. Besparelsen medfører redusert låneopptak.
Dokumenter i saken utsendt. 1.Kommunestyresak 32/10 behandlet 31.05.10. 2.Brev datert 22.06.10 avklaring avdriftsrutiner. 3.Bekreftet sluttregnskap fra kommunekassen datert 31.10.11. Saksopplysninger Kommunestyret behandlet drifts og eierforholdet ved Gimle i sitt møte den 31.05.10 med følgende vedtak: 1. Overhalla kommune overtar Gimle, her under påhvilende resterende langsiktige lån kr 3.456.000,-, fra 20.06.2010 og det opprettes nytt driftsbudsjett innenfor den kommunale bygningsmassen med ansvar 6030 og tjeneste 38101. 2. Etter at det foreligger et godkjent regnskap for Gimle A/L fram til 20.06.10, foretas en budsjettregulering med sikte på å fastlegge et budsjett for resten av året. For 2011 fastsettes driftsbudsjettet gjennom ordinær budsjettbehandling. 3. Det avsettes kr. 400 000 til investeringer: Tiltak i tilknytning til inngangsparti. Utbedring av garderober slik at dusjanlegget virker og det kan opprettholdes tilfredsstillende renhold. Energibesparende tiltak som utbedring av port og nødutgang i idrettshallen. 4. Det gjennomføres følgende budsjettregulering: 02300.6030.38101.0364 kr. 400 000 09100.6030.38101.0364 kr. 400 000 Finansieres med lånebeløp som avdras over 40 år. Overhalla kommune overtok Gimle fra 20.06.10. Historikken bak dette var at likviditeten og den samlede økonomien i Gimle var svært dårlig og det sittende styre ytret ønske om å fratre. Samtidig vedtok årsmøtet i Gimle at de ønsket at kommunen skulle overta eierskapet og drifta i sin helhet. Regnskapet for Gimle for 2009 viste driftsutgifter for omlag kr.1,2 mill. og av dette ble ca kr. 1,0 mill. finansiert ved tilskudd/husleie fra Overhalla kommune. I driftsbudsjettet for 2011 er det budsjettert med netto utgifter på kr.590 485 til drift av bygningsmassen. Det ble avsatt kr. 400 000 til investeringer og regnskapet viser at det er medgått kr. 391 142,51. Vurdering I løpet av det første driftsåret er det gjennomført en rekke forbedringstiltak ved Gimle. Inngangspart: Nytt låssystem med nøkkelkort som har medført klare praktiske forbedringer. Det er bygd ny skillevegg mellom idrettsdelen og samfunnsdelen slik at deler av bygget kan nyttes uten at hele bygget blir brukt. Garderober: Tilrettelagt for skofri sone og utbedring av dusjer. Samtidig er adkomst til garderober omstrukturert. Energibesparende tiltak: Det er montert ny port inn til idrettshall og nye rømningsdører fra idrettshall og fra samfunnssalen. Andre tiltak: Tidligere treningsrom er omgjort til materiallager og det er frigjort areal i lager bak samfunnsalen. Taktekking ble bestilt av tidligere eier. Etterarbeider etter dette arbeidet er utført slik at mesteparten av lekkasjer gjennom taket er utbedret.
Når det gjelder det praktiske driftsopplegget er dette ordnet ved at vaktmestere på skoleanlegget også har driftsansvar for Gimleområdet. Ved innføring av nøkkelkort synes det som at den praktiske drifta stort sett kan gjennomføres innenfor ordinær arbeidstid. Renhold gjennomføres etter behov ved kjøp av tjenester. Vår erfaring så langt er at driftsopplegget med vaktmestertjenester og renhold fungerer godt. Det er utarbeidet nye rutiner for utleie og punktfestet ansvar knyttet til dette. Henvendelser kan skje fortløpende på dagtid. I tillegg er det et årlig møte med tildeling av halltid hvor brukerne blir invitert og halltid fordelt. Så langt synes det som også dette opplegget fungerer tilfredsstillende. Vi har i forbindelse med tildeling halltid for inneværende sesong sendt ut et spørreskjema for å sikre tilbakemelding for å kartlegge forbedringspunkter og bidra til videre god utvikling. I tilbakemeldinga har vi notert oss synspunkter på parkeringsplass/adkomst, garderobeanlegget framstår som nedslitt og diverse punkter vedr. inventar/utstyr. Konkludert synes det som drifta ved anlegget fungerer vesentlig bedre enn tidligere og de investeringer som er gjennomført har bidratt til klare forbedringer. I samband med forstudie for byggetrinn 2 ved OBUS er det vedtatt at avklaringer om videre bruk av Gimle til skoledrift avklares i forbindelse med detaljplanlegging og anbudsinnhenting. Innen denne planlegginga er gjennomført tilrås ikke større tiltak. Sluttregnskapet for investering i forbindelse med kommunal overtakelse av Gimle vedtas med en besparelse på kr.8 857. Besparelsen medfører redusert låneopptak.
Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/4604-11 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg 2.gangsbehandling - Revisjon av renovasjonsforskriften og gebyrregulativet. Innføring av renovasjon for hytter og fritidsbebyggelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 100/11 08.11.2011 Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune vedtar forslag til revidert renovasjonsforskrift, slik at også hytter og fritidsbebyggelse blir omfattet av kommunens renovasjonsordning. Etter vedtak kunngjøres forskriften i tråd med forvaltningslovens 38. Følgende avsnitt tas inn i kommunens renovasjonsforskrift 2: Forskriften gjelder også for hytter og fritidseiendommer, herunder permanent oppsatt campingvogn. Med permanent menes her oppstilling på samme oppstillingsområde i 3 måneder eller mer. Campingvogn plassert på lagerplass blir ikke regnet som permanent oppstilt den tiden den står på lager, og det kan dokumenteres at den ikke er i bruk. Følgende 10 B tas inn i kommunens renovasjonsforskrift: Overhalla kommune skal sørge for, hentested og oppstillingsplass for beholdere til bruk for hytter og fritidsboliger. Beholderne som er utplassert og merket for hytter og fritidseiendommer, skal bare benyttes av brukere av hytter og fritidsboliger. For øvrig gjelder bestemmelsene i denne forskriften. 2. Innføring av renovasjon for hytter og fritidsbebyggelse iversettes fra 1.1.2012. 3. Gjeldende avgiftsregulativ revideres i tråd med innføring av renovasjon for hytter og fritidsbebyggelse i samband med budsjettet for 2012. 4. Informasjon og utplassering av containere vil skje i nært samarbeid mellom kommunen og Midtre Namdal Renovasjonsselskap (MNA). Hjemmel for vedtaket er: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 30, og renovasjonsforskriften for Overhalla kommune.
Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Vedlegg utsendt: 1. FOR- sak 60/11 Revidering av renovasjonsforskriften og gebyrregulativet. Innføring av renovasjon for hytter og fritidsbebyggelse 2. Forslag til endra renovasjonsforskrift 3. Uttalelse fra Selotten hytteforening 4. Uttalelse fra Jo Magnus Saugen 5. Uttalelse fra Jann O. Skogmo Ikke utsendte vedlegg: 1. Orientering om avfall fra fritidsbebyggelse (hytterenovasjon), brev fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, datert 18.8.2009. 2. Vedtak i representantskapet 18.11.2008 Innføring av hytterenovasjon i MNA- området. 3. KOM- sak 096/04 Forskrift for husholdningsavfall/renovasjonsforskrift for Overhalla kommune 4. Avfallsgebyr for fritidseiendommer (vurdering av gebyrdifferensiering), brev fra Statens forurensningstilsyn, datert 18.7.1998. Saksopplysninger Forslag til endring av renovasjonsforskrift har vært lagt ut til høring i perioden 22.6. - 8.8.2011, og kunngjort i Namdalsavisa og på kommunens hjemmeside. Det er mottatt tre høringsuttalelser innen høringsfristen. (sammendrag) Selotten hytteforening: De går i mot ordningen med utplassering av søppelkonteinere med tre hovedargument: Ordningen er miljøfiendtlig. Den er kostnadskrevende. Den dekker ikke et behov eller ønske fra de som forutsettes å skulle bruke ordningen. Som et forslag til kommunen på en ordning de mener vil fungere etter hensikten er at MNA plasserer ut låste konteinere på Lauvhammeren og på Ranemsletta, og at de begge stedene gjør avtaler med bensinstasjoner om at de har nøkkel og at folk betaler pr. sekk de kaster.
Jo Magnus Saugen: Er uenig i at ordningen vil gi en miljøgevinst både lokalt og globalt. Dette begrunnes med at: Hyttene ligger spredt, og mange ligger et godt stykke fra bilveg. Det medfører at det som blir transportert til og fra hytta blir båret i sekk. Da sier det seg selv at avfallsmengden blir redusert til et minimum. De fleste hyttene eies av innenbygdsboende, slik at det ikke blir produsert avfall i heimen mens familien er på hytta. Det er umulig å opprette mottaksplasser på alle steder folk kommer ned fra hytta. Ekstra kjøring for å levere avfallet på en felles mottaksplass vil derfor medføre en forurensning og ingen miljøgevinst lokalt og globalt. Det er større fare for at sortering av avfallet blir dårligere når det skal foregå på en felles mottaksplass enn når den foregår hjemme. Er enig i at det er forurenseren som skal betale, men i dette tilfellet må det betales 2 ganger for mindre eller samme avfallsmengde. Det blir feil dersom det er hytteeierne som skal finansiere en ordning for å ta imot avfall fra veifarende. Et system for å ta imot dette avfallet må finansieres av alle innbyggerne i kommunen, dvs dekkes av den generelle renovasjonsavgiften. Det må først foretas en undersøkelse om avfall fra hyttene i Overhalla virkelig er et problem for miljøet. Henstiller kommunestyret å avvise en innføring av renovasjon for hytter og fritidsbebyggelse. Jann O. Skogmo: Stiller spørsmål om målsetningen med å innføre ordningen, og om en skal bli fritatt avgift når en ikke er hjemme. Er det meningen at en hytteeier som har hytte i samme kommune som bostedet, eller i så nær avstand fra sin hytte at avfall kan medbringes heim, må slippe å levere dette på plasserte hyttecontainere. Det er plass i søppelbeholder heime som det betales avgift for fra før. Litt mer rettferdig og logisk ordning hvis behovet for deponering av søppel er til stede for enkelte. De som har et behov bør få leie en nøkkel eller kort for åpning av container. Det er da avgiften for denne tjenesten/tilbudet har sin rett. Kommunen bør være forsiktig med å fatte vedtak på slike grunnlag. Det kan bli vanskelig å pålegge innbyggerne andre og langt viktigere avgifter. Vurdering Innkomne merknader omfatter i hovedsak synspunkter på om en innføring av renovasjonsordning for hytter og fritidsbebyggelse vil være en rettferdig ordning (innenbygdsboende kontra utenbygdsboende), vil medføre økt bilkjøring til og fra returpunktene (miljøaspekt), og at den ikke vil dekke de ulike behov og ønsker eiere av hytter og fritidsbebyggelse har (differensiert ordning). MNAs renovasjonsdistrikt omfatter i alt 13 medlemskommuner. Med unntak av Vikna, Namdalseid (startet arbeid med forskrift), Namsos (under behandling) og Overhalla, har alle medlemskommunene innført hytterenovasjon i tråd med vedtak fattet i representantskapsmøtet og Forurensningslovens 30. Det kan også nevnes at de fleste Innherredskommunene, og alle kommuner i Sør-Trøndelag har innført ordningen. En vil anta at de samme innvendingene til
ikke å innføre ordningen har vært tema i disse kommunene. En totalvurdering og den plikten kommunen har til å etablere hytterenovasjon har likevel vært avgjørende for å vedta ordningen. I følge matrikkelen pr. 16.6.2011 er det registrert totalt 349 hytter/fritidsboliger/seterhus, skoghusvære. Fordelt henholdsvis på 277 hytter/fritidsbebyggelse, 9 helårsboliger/våningshus som benyttes som fritidsbolig, 26 seterhus og 37 skogs- og utmarkskoier. Av disse eiendommene ca 130 eiere/festere utenbygdsboende. Forurensningslovens 30. Kommunal innsamling av husholdningsavfall m.v.: Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfellet pålegge kommunene å innføre ordninger for sortering av avfallet. Et slikt pålegg må baseres på en samlet vurdering av kostnadene dette vil innebære i forhold til de miljøfordeler som oppnås. Kommunen kan gi forskrifter om at den kommunale innsamling bare skal gjelde i tettbygd strøk, at visse slag husholdningsavfall skal holdes utenfor den kommunale innsamling, og at visse slag avfall skal holdes adskilt. Kommunen kan etter søknad unnta bestemte eiendommer fra den kommunale innsamling. Kommunen kan gi forskrifter som er nødvendig for å få til en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling og transport av husholdingsavfall. Uten kommunens samtykke må ingen samle inn husholdningsavfall. Forurensningsmyndigheten kan i særlig tilfeller ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at kommunens samtykke er nødvendig. Kommunen har imidlertid ikke anledning til å vedta en renovasjonsordning som fritar hytteeiere som gruppe, selv om bestemte eiendommer kan unntas med hjemmel i 30. Dette følger av kommentarer til Forurensningsloven og hvor det er angitt at det er ikke anledning til generelt å frita bestemte brukergrupper fra ordningen. Det er heller ikke anledning til å unnta enkelte områder fra ordningen, da loven henviser til at det er kun eiendommer som etter søknad som kan fritas. Det vil si at det i hvert enkelt tilfelle må søkes om fritak, og vurderes opp mot kriterier som fjerntliggende eller vanskelig tilgjengelig. En nærmere definisjon på hvilke eiendommer som kan komme inn under disse kriteriene er ikke uttrykt nærmere i lovkommentaren. Kommunen kan derfor ikke gi en generell vurdering og fatte et generelt vedtak, men vurdere hver søknad særskilt. Loven åpner heller ikke til å gi fritak på grunn av helse eller sosiale årsaker. Det er også slått fast at renovasjonsgebyret følger eiendommen og ikke eieren. I følge Statens forurensningstilsyn vil en differensiert ordning som legger opp til at det er kun utenbygdsboende som skal komme inn under ordningen og betale renovasjonsgebyr, ikke være i tråd med lovverket eller ulovfestede prinsipper. MNA opplyser at kostnaden for hytterenovasjon i 2011 er satt til kr. 570,- eksl. mva. I tillegg foreslås det et påslag i prisen ut til abonnenten som skal dekke kommunens utgifter i forbindelse med oppfølging og fakturering av tjenesten. Kostnadene for ordningen er beregnet ut fra at alle medlemskommunene (samdriftsfordeler), er med i ordningen. Det anbefales at ordningen trer i kraft pr. 1.1.2012.
Ved 1.gangsbehandling av saken ble det foreslått å utplassere containere på følgende steder/områder: Røttesmo/Flasnes Øysletta i grendasenteret Homstad Statoil Overhalla v. kryss Fv17/Reinbjørvegen (Meosenbrua) I tillegg vil det kunne utplasseres mindre beholdere hvis det er ønsket og behovet tilsier dette, for eksempel på Solem. Om det vil være behov for mindre beholdere andre steder vil bli nærmere vurdert i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av ordningen. Innspill om en container på Lauvhammeren er registrert og vil bli tatt med i det videre arbeidet. Viser for øvrig til saksopplysninger og vurdering som ble gjort ved 1.gangsbehandling av saken.
Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2009/6029-4 Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Endring av støtteordning ved salg av kommunale tomter - tilskudd ved bygging av energieffektive boliger. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 101/11 08.11.2011 Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune viderefører inntil videre vedtatt støtteordning i form av redusert tomtepris ved salg av kommunale tomter og bygging til passivhusstandard. 2. Godkjent byggemelding og ferdigattest gir grunnlag for utbetaling av tilskudd. 3. Støtteordningen økes til kr. 50 000 med virkning fra 1.1.2012. Hjemmel for vedtaket er: Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 13.08.2009 Støtteordning ved salg av kommunale tomter - bygging av energieffektive boliger I 16.08.2009 RE: Merkostnader ved bygging av Tor Helge Dokka lavenergiboliger/passivhus. Overhalla kommune X 08.12.2009 Særutskrift - Støtteordning ved salg av kommunale tomter - bygging av energieffektive boliger S 25.10.2011 Endring av støtteordning ved salg av kommunale tomter - tilskudd ved bygging av energieffektive boliger.
Vedlegg: Særutskrift av K-sak 64/11 Støtteordning ved salg av kommunale tomter mv. Saksopplysninger Overhalla kommunestyre (sak 64/09 av 7.9.2009) vedtok støtteordning i form av redusert tomtepris for å stimulere til bygging av energieffektiver boliger. Godkjent byggemelding og ferdigattest skulle gi redusert tomtepris på kr. 40 000. Ordningen trådde i kraft 7.9.2009 og skulle i første omgang gjelde ut 2011. I ettertid er det første passivhuset i Overhalla nesten innflytningsklart i Skageåsen (bl.a. med finansiering gjennom den kommunale støtteordninga). Videre er ny Ranemsletta barnehage i tråd med kommunens vedtatte klima- og energiplan bygd i henhold til passivhusstandard. Dette er et prosjekt som fikk status forbildeprosjekt av Husbanken. Passivhus: Passivhus skiller seg fra vanlige boliger ved at det stilles vesentlig strengere krav til byggets varmetap, tetting etc. Å bygge et passivhus skal medføre vesentlig lavere varmebehov. Dette oppnås ved å stille strenge krav til isoleringsgrad (U- verdier) på vegger, gulv, tak, vinduer og dører, og krav til at bygget oppføres med minimale luftlekkasjer og varmelekkasjer (kuldebroer). Begrepet passivhus gjenspeiler at det i hovedsak benyttes passive løsninger med lang levetid. Fordelene med passivhus er i hovedtrekk et lavt energiforbruk og bedre komfort. Valg av passivhus må ses på som en langsiktig investering. Totalt energibehov i et passivhus bør ligge under kravet på 80 kwh/m2 og vanligvis rundt 60 70 kwh/m2. Et passivhus oppført med 150 m 2 oppvarmet areal vil ut fra dette ha et årlig energibehov på ca 9 000 10 500 kwh. Passiv energidesign: Passive energiløsninger har til hensikt å minske varmetap gjennom ulike tiltak på bygningskroppen. Redusert varmetap fra boligen er 1.trinn i passiv energidesign, som totalt består av 5 trinn for å oppnå redusert energibehov.
Trinn 1. Redusere varmetapet fra boligen mest mulig - arealeffektivitet, ekstra isolasjon og balansert ventilasjon Trinn 2. Redusere elektrisitetsforbruket til lys og utstyr - energieffektive hvitevarer og belysning Trinn 3. Utnytt solenergi - utnytt passiv solenergi, solskjerming og eventuelt solfangeranlegg til oppvarming av tappevann Trinn 4. Vis og kontroller energibruken - enkel og lettforståelig tilbakemelding til beboerne på deres energiforbruk. Trinn 5. Velg effektiv energiforsyning - velg den energikilden som er mest energieffektiv. For eksempel fjernvarme i byene og biobrensel i distriktene. Kriteriene for passivhus og lavenergihus er fastsatt i NS 3700 Vurdering Overhalla kommune ønsker å videreføre påbegynt arbeid med energieffektivisering initiert gjennom kommunedelplanen for klima og energi. Det er også naturlig å støtte opp under det politiske klimaforliket hvor det vurderes å kreve passivhusstandard på alle nye bygg fra 2020. Økt krav etter Plan- og bygningsloven angir minimumskrav for energibruk i nye bygg og ved større rehabiliteringer. Det er estimert en reduksjon i energibehovet på 25 % etter ny forskrift. Men den har ikke minstekrav til teknisk utstyr så lenge samlet energiegenskaper er innenfor grenseverdiene. Dette kan forsinke nye og mer energieffektive løsninger. En økonomisk stimulering til å bygge passivhusstandard vil i en tidlig fase som nå gjøre det enklere å finne gode løsninger for å tilfredsstille disse kravene. Det anbefales derfor å videreføre igangsatt ordning med støtte til energieffektivisering i form av redusert tomtepris på kommunale tomter til de som bygger passivhus. Det anbefales også å øke denne støtten fra kr. 40 000 til kr. 50 000 på grunn av generelt økte byggekostnader og for å forsøke å utløse flere slike prosjekter.
Rådmannen ser dette som en positiv, frisk og framsynt satsing som er i tråd med kommunens klare miljøprofil, herunder miljøsertifisering etter ISO 14001 som innebærer fokus på kontinuerlig forbedring.
Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/5630-6 Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Revidering av Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Overhalla kommune med tilhørende gebyrregulativ. Høring og utlegging til offentlig ettersyn. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 102/11 08.11.2011 Rådmannens innstilling 1. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Overhalla kommune med tilhørende gebyrregulativ revideres i henhold til: Lov av 31. Mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter Forskrift av 1. Juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, kapittel 16 om kommunale vann- og avløpsgebyr 2. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Overhalla sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn etter forvaltningslovens kapittel VII med 3 ukers høringsfrist. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X 28.09.2011 Forskriftsdokument: Forskrift om Annbjørg Eidheim vann- og avløpsgebyrer i Overhalla kommune. X 28.09.2011 Gebyrdokument: Gebyrregulativ for Annbjørg Eidheim vann- og avløp i Overhalla kommune. X 05.10.2011 Beregningsverktøy for årsgebyr Annbjørg Eidheim X 05.10.2011 Gebyrmodeller. Andre kommuner Annbjørg Eidheim
S 21.10.2011 Revidering av Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Overhalla kommune med tilhørende gebyrregulativ. Høring og utlegging til offentlig ettersyn. X 27.10.2011 Gebyrberegning på eiendommer Annbjørg Eidheim Vedlegg Saksopplysninger Gjeldende forskrift for vann- og kloakkavgifter i Overhalla kommune er vedtatt av kommunestyret 18.11.1991, K-sak 85/91. Kommunale vann- og kloakkavgifter skal reguleres av forskrift til Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og Forskrift om begrensning av forurensning, Kap. 16, 16-1. Sistnevnte forskrift, 16-4 er endret slik at det ikke kan fastsettes minimumsgebyr på årsgebyr etter 1.1.2008. Etter denne endringen er behov for å gjennomgå og revidere vedtatt forskrift og gebyrregulativ i Overhalla kommune. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Overhalla kommune skal gi regler for hvordan vann- og avløpsgebyrene i kommunen skal beregnes. Gebyrregulativet skal gjenspeile forskriftens regler. Ved utarbeiding av ny forskrift kan følgende prinsipper legges til grunn: Rettferdig fordeling av kostnader mellom ulike abonnentgrupper Gebyrsystemet må føles rettferdig med hensyn på forbruk av vann Enkelt å administrere Enkelt å forstå Forskriften og gebyrregulativet er oppbygd av: Engangsgebyr gebyr for tilknytning Årsgebyr med et fastbeløp og en variabel del Abonnementsgebyr Fastbeløp Forbruksgebyr Variabel del Gebyrinntekter. Gebyrinntektene skal dekke kommunens selvkost med tjenesten. Det er viktig at inntektene er jevne og forutsigbare og derfor bør inntektene hovedsakelig komme fra årsgebyret, mens tilknytningsavgiften bør være relativt lav. Det anbefales å benytte en todelt gebyrmodell for årsgebyret hvor fastleddet benyttes som hovedvirkemiddel for å få rettferdig fordeling av kostnader mellom abonnentgrupper. Størrelsen på fastleddet gir ulike incitament, blant annet på sparing av vann. Det anbefales derfor å ha lavere fastledd enn 50 % av årsgebyret, ellers blir incitamentet på sparing for lite.
Engangsgebyret skal ikke knyttes til noen bestemt del av kostnadene, men intensjonen er at dette skal dekke en forholdsmessig del av kommunens samlede kostnader med vannforsyning og avløp. Årsgebyret skal enten beregnes på grunnlag av vannforbruk eller etter en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Vannforbruket baseres på målt eller stipulert anslag. For eiendom hvor vannmåler ikke er installert, stipuleres forbruket på grunnlag av bebyggelsens størrelse. Bebyggelsens areal benyttes fordi det antas best å gi uttrykk for vannforbruket over en lengre periode. Det stipulerte forbruk skal i størst grad tilsvare reelt forbruk. Gebyrberegning. Det kan fastsettes ulik beregningsmåte for ulik bruk, for eksempel fritidsbebyggelse, men selve prisen pr. m 3 vann/avløp kan ikke differensieres. Både kommunen og den enkelte abonnent kan kreve årsforbruk beregnet etter målt forbruk. Saksbehandling. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Overhalla kommune skal behandles etter forvaltningslovens kapittel VII: Sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn Inneholde forvaltningsorganets hjemmel til å utferdige forskriften Kunngjøres i Norsk Lovtidend Etter formannskapets behandling 08.11.11 legges forslaget ut til offentlig ettersyn. Deretter tas det sikte på at saken kommer tilbake til politisk behandling i formannskapet 05.12.11 og kommunestyrets endelige vedtak 19.12.11. Vurdering To av prinsippene for forskrifter og gebyrregulativ er at det skal være enkelt å administrere og enkelt å forstå. Ved revideringen er det derfor viktig å vurdere hele forskriften. Engangsgebyr for tilknytning. I dagens gebyrregulativ er engangsgebyret differensiert på om eiendommen ligger i område hvor det er innbetalt for opparbeidelseskostnader eller ikke. Ligger den utenfor, er det i tillegg differensiert på avstand til tilknytningspunkt. En ser ingen grunn til å videreføre denne modellen. I henhold til forurensningsforskriften kan tilknytningsavgiften differensieres etter bestemte regler, men kan like gjerne settes lik for alle. Men ved lik sats, som er det mest vanlige, bør gebyret settes lavt for ikke å virke urettferdig for de som har finansiert investeringskostnader i tomteprisen. Det er en målsetting å få flest mulig tilknyttet kommunalt nett, og med en subsidiering av de som ligger utenfor områder med etablert vann- og avløpsnett, kan en lik tilknytningsavgift for alle resultere i flere abonnenter. Årsgebyr. Overordnet valg av gebyrmodell for årsgebyr er om en skal ha todelt gebyrmodell med et fastledd og et forbruksavhengig ledd, eller om årsgebyret kun skal beregnes etter forbruk.
Forholdet mellom størrelse på fastledd og forbruksledd avgjør vektingen mellom prinsippet om inndekning av kommunens kostnader med å betjene abonnenten (etablere og vedlikehold infrastrukturen) og abonnentens perspektiv på om betalingen står i forhold til forbruket. Dersom det ikke er fastledd, betaler abonnenten årsgebyr i henhold til vannforbruk. Høyt fastledd gir bedre samsvar med kommunens kostnader med å forsyne abonnentene fordi en stor del av kostnadene er faste. Ved valg av gebyrmodell må en avveie hensynet til: kostnadsdekning incitament for å spare vann virkningen for abonnenter med henholdsvis høyt og lavt forbruk Dersom en ikke velger todelt modell, må alle ha vannmåler. Det mest vanlige er derfor todelt modell der en må ta stilling til hvor stor andel av årsgebyret fastleddet skal utgjøre. Siden fastleddet er hovedredskapet for å bygge opp en modell der årsgebyret i best mulig grad reflekterer kostnadene med å betjene abonnentene, bør dette ikke settes for lavt. Det anbefales derfor å sette fastleddet tilnærmet halve årsgebyret, 48 %. Prosentvis fordeling mellom fastledd og forbruksledd bør inngå i årlig justeringsvedtak av gebyrregulativet for å ha mulighet til tilpasning av virkningen av ny gebyrmodell over flere år. Årsgebyr pr. bruksenhet eller pr. eiendom. I dag har Overhalla kommune årsgebyr pr bruksenhet, og ikke pr. eiendom. Ved overgang til ny modell, anbefales det å gå over til årsgebyr pr. eiendom. Siden årsgebyret er todelt vil forbruksleddet kompensere for endringen, og en vil få en enklere gebyrmodell å administrere. Stipulert forbruk. Forbruket til boliger og fritidsboliger stipuleres etter areal for abonnenter som ikke har vannmåler. Det er ikke lov å stipulere etter andre forhold enn areal. I henhold til forurensningsforskriften skal stipuleringen være realistisk og anbefales å ligge 10-20 % over forbruk ved vannmåler, som er ca 50 m 3 pr. person og år. Men stipulering er krevende siden antall personer i større grad enn areal vil avgjøre vannforbruket. Ut fra dette og kommunens tidligere gebyrregulativ, settes spesifikt forbruk til 1,25 m 3 /m 2. Verdien på spesifikt forbruk bør inngå i årlig justeringsvedtak av gebyrregulativet. For fritidsboliger anbefales det en halvering av fastleddet i forhold til andre abonnentgrupper. Samlet anbefales det at revidert forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Overhalla kommune med tilhørende gebyrregulativ revideres i henhold til gjeldende lovverk og forskrifter og etter prinsipper og anbefalinger i Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp, utarbeidet av Norsk Vann.
Kommunene har ellers til dels svært ulike forskrifter på dette området, noe som gjerne kan være historisk betinget. Det konkrete forslaget for Overhalla kommune er utarbeidet på bakgrunn av de målsettinger og veiledninger som er nevnt ovenfor. Elementene i den anbefalte modellen: Likt engangsgebyr Todelt modell for årsgebyr oppbygd av abonnementsgebyr og forbruksgebyr Abonnementsgebyr på 48 % av årsgebyret Halvt abonnementsgebyr for fritidsbebyggelse Stipulert forbruk på 1,25 m 3 /m 2 Eksempelvis vil da en gjennomsnittsbolig i Overhalla med et bruksareal på 190m 2 få et stipulert forbruk på 237,5 m 3 (190 x 1,25). Som eksempel vil da en fiktiv pris pr m 3 på kr 6,00 gi et forbruksgebyr på kr 1.425,- (237,5 x 6,-) og et abonnementsgebyr på kr 1.315,- (48 % av samlet årsgebyr), totalt årsgebyr kr 2.740,-. Abonnementsgebyret og forbruksgebyret (ut fra pris pr m 3 ) må fastsettes årlig slik at modellen samlet genererer den inntekten kommunen skal ha for å dekke kostnadene. Dette gjøres ved kommunestyrets årlige fastsettelse av avgiftsregulativet i forbindelse med behandling av årsbudsjettet.