DRI1002 - IKT og informasjonssøking Uke 9: Kan vi stole på informasjon på Internett? Hovedpunkter for forelesningen Informasjonssøking og kildekritikk Hva er kildekritikk og hvorfor Evaluering av informasjon på Internett Mer om Internett Om tekniske egenskaper, Litt om organisering og styring Diskusjon Pensum Hannemyr, kap. 2-4, Bertnes, kap. 4-5, Informasjonssøking og kildekritikk et enkelt bilde? Informasjonssøkere Privatperson Organisasjoner Bedrifter Andre Informasjons-Informasjonsprodusentetjenester (primærkilder) Offentlig informasjon Akademia Vurdering, Næringslivet kommersielt Kildekritikk: Interesseorg. Org-, private etc.. Informasjonsmegling Bibliotekene Offentlige inf. tjenester Kommersielle informasjonstjenester. tjenester Andre aktører;.. Hovedkomponentene: Hva er en søkemotor? Søkerobot ( speider ) (eng: crawler, bot, spider, vevkjerring) program (mer) som følger lenker på veven og kopierer informasjon (tekst) inn i den sentrale databasen en tjeneste som Google vil gjennomsnittlig indeksere en vevtjeneste en gang i måneden (men søkeroboten leser vevsider som en primitiv tekstbasert nettleser Database informasjonen samla av roboten blir lagra i en (strukturert) database med en del tilleggsinformasjon indekseringa i etterkant av informasjonsinnhenting inneber m.a. statistikk over ord, plassering av ord i teksten, analyse av lenker m.m. Søkegrensesnitt brukeren sin interaksjon med søkemotoren enkelt søkefelt eller grensesnitt for avansert søk For sluttbruker er søkegrensesnittet den synlige delen av søkemotoren For tjenestetilbydar er søkeroboten den viktigste delen Arkitektur og teknikker som hindrer synbarhet Frames (rammer) Multimedia (flash, shockwave, streaming,..) Image maps Java aplets Lukkete områder, f eks sider som krever passord, cookies eller registrering Den skulte veven : Databaser Dypere lag i en nettside Ikke alle områder blir indeksert, f eks. lukkede områder Ulike typer søketjenester Katalog menneskeskapt hierarkisk database over nettressurser (Yahoo, Open Directory, LookSmart, Kvasir) Portal En samling av informasjonstjenester på nettet, som oftest knyttet til et bruksområde eller lignede Søkemotor Robot + database + brukargrensesnitt mot database (Google, AltaVista, Teoma, Kvasir...) samme søkemotor kan være motor i ulike tjenester (Google blir brukt i Yahoo, AOL, Kvasir...) outsourcing av søk! Metasøkemotor søkemotor som bruker andre søkemotorer som kilde, parallellsøk i mange underliggende baser eks. HotBot, Queryster, DogPile, Excite, MetaCrawler, mamma I praksis er i dag de fleste søketjenester en kombinasjon av kataloger og søkemotorer Trenger vi bibliotekene når vi har Internett? Hvilken rolle har bibliotekene i dag Hvordan finne fram viktige faglige kilder Litt om bibliotekkataloger - Databaser Fulltekstarkiver Hvordan vurdere informasjon Hva er kvalitetskrav 1
Søking etter informasjon er ikke nytt Inverterte navn Vi har invertert navnene på de forfatterne som har to eller tre navn for at de lettere skal finnes på sin respektive plass. For mange kjenner etternavnet, men ikke fornavnene, men jeg har plassert de fleste på det stedet som første del av fornavnet tilsier[...]. Det er noen som har mange etternavn, [...] som jeg har plassert alle sammen i denne indeksen, slik at man straks skal finne den rette plass for forfatteren, om man husker ett av navnene. [...] Men man bør alltid søke etter det navnet som settes sist, som f.eks. i Tullius Cicero Marcus: søk under Marcus. Når det også fins flere forfattere med samme familienavn, skal det også omfattes av denne indeksen, fordi det kan være kjekt å vite. Vær hilset. BIBSYS Katalog og administrasjonssystem for bibliotekene i Norge Informasjon om bøker og tidsskrifter Startet på midten av 70-tallet ved NTH, etter hvert kom UB Tromsø og UB Bergen med i 1986 kom UB Oslo med seinere bibliotekene ved de fleste videregående utdanninger (høgskolene) Biblioteksportaler UB- fellessiden: http://www.ub.uio.no/ Jus: http://www.ub.uio.no/ujur/ IRI: http://www.ub.uio.no/ujur/instbibl/iri/ Juridisk veiviser: http://juridisk.net/ Lovdata: http://www.lovdata.no/ Informatikk-biblioteket : http://www.ub.uio.no/umn/inf/ ISI Web of science (Science citation index) Siteringsdatabase, Dekker sentrale tidsskrifter innen matematikk, informatikk og naturvitenskapene http://portal.isiknowledge.com/portal.cgi? Wikipedia.org Dugnadsleksikon på internett flerspråklig startet i januar 2001 171 000 artikler Søketeknikk (Google-søk i øyeblikket) Mange lenker mellom artiklene Oppslag etter ulike kategorisystemer http://en.wikipedia.org/ Kildekritikk på Internett Hvorfor og hvordan? Kan ikke stole på alt som utgis Alt som utgis har ikke god nok kvalitet Utgiverne har forskjellige motiv Vurderinger Er kildematerialet relevant Er alle relevante kilder funnet Kan kildematerialet brukes Tradisjonell kildekritikk Primærkilder: Der vi finner det vi søker etter : bøker, tidskrifter, Sekundærkilder Der vi finner informasjon om det vi søker etter: biblioteker, databaser, søkemotorer, portaler, Viktige kriterier Ekthet Uavhengig og upåvirket Tidssammenheng Tendensfri Vær alltid omhyggelig med å oppgi kildene du bruker, slik at andre kan vurdere det du skriver 2
Hvorfor kildekritikk på Internett Hvem som helst kan i prinsippet publisere hva som helst på Internett Internettøkonomi hvordan tjene penger på nett Viktig å finne ut i hvilken sammenheng sidene er publisert og hvem som står bak Skjult/åpen web Evaluering av informasjon på Internett Kildebruk og kritikk http://www.gatt.org/ http://www.wto.org Kan vi stole på disse Aleneforeldreforeningen Foreningen 2 foreldre Dadwatch Er denne troverdige? http://jusstorget.no/ Vurderingspunkter Er informasjonen troverdig og uten feil? Kvalitetskriterier : Riktig, nøyaktig, relevant, fullstendig, oppdatert Motiv- hvorfor presenteres informasjon Objektivitet uavhengighet Autoritet : faglig, myndighet, Fagområde Hvordan innholdet er presentert: oversikt Oppdatert ajourhold Utseende Brukervennlighet.. Hvem står bak Kommersielt foretak Enkeltperson Privat organisasjon Offentlig myndighet Universitet/høgskole/annen utdanningsinstitusjon Bibliotek Nyhetsmedium Internettadressen Se på URL-en:.com/.co.uk - kommersielle foretak.org - organisasjoner.gov - amerikanske myndigheter.edu/.ac.uk - utdanningsinstitusjoner.dep.no norske departementer Skrelle adressen Juridiske kilder Juridisk metode - Juridiske kilder : kvalitetssikring Relevante kilder- Mye finnes elektronisk tilgjengelig Lover/forskrifter Lovdata Forarbeider Odin, Lovdata Avgjørelser Lovdata Andre myndigheter praksis Artikler noe her og der elektronisk tilgjengelig, eks. Lovdata Bøker lite elektronisk tilgjengelig, se Lovdata Kvalitetssikrede lenker til gratis juridiske kilder på Internett http://juridisk.net/ 3
Eksempler Norske juridiske nettsteder http://www.jusstorget.no/ http://www.jussnettavis.no Store rettskildedatabaser i utlandet Westlaw Oversatte lover http://www.ub.uio.no/ujur/ulov/ Convention on the Rights of the Child http://www1.umn.edu/humanrts/instree/k2crc.htm http://www.unhchr.ch/html/menu3/b/k2crc.htm Litt om søkestrategi Klarlegge hva du vil søke etter og hvorfor Fastlegge et opplegg for hvordan du vil finne fram til informasjonen Fastlegge hvordan du vil vurdere og evaluere informasjonen (kildekritikk) Informasjonssøking og kildekritikk et enkelt bilde? Informasjonssøkere Privatperson Organisasjoner Bedrifter Andre søkestrategi Søkeresultat Kriterier for kildekritikk: Informasjonstjenester Informasjonsmegling Bibliotekene Offentlige inf. tjenester Kommersielle informasjonstjenester. tjenester Andre aktører;.. Informasjonsprodusenter (primærkilder) Offentlig informasjon Akademia Næringslivet kommersielt Interesseorg. Org-, private etc.. Henter data og metadata Strategi for synlighet gjennom søkemotoroptimalisering Interessefelleskap eller interessekonflikter? Informasjonssøker (e) Et spesifikt formål -bruksområde En gitt kontekst (sammenheng) Egne kunnskaper og kompetanse Økonomiske og andre ressurser (f eks. tid) Krav til Kvalitet (korrekt, presist, relevant, oppdatert, ) Tilgjengelighet Lesbarhet, Vurderingskriterier Ekthet Objektivitet uavhengighet,. Informasjonsprodusenter Primærkilder Hovedgrupper Offentlig informasjon Statlige etater, kommuner og fylkeskommuner Akademia U&H-sektoren, tidsskrifter, fagdatabaser, fagbokforlag,,.. Næringslivet kommersielle virksomheter Både reklame og faktainformasjon Ikke-kommersielle organisasjoner, privatpersoner etc. Ulike typer målgrupper Generelt ønske om synlighet Men ulike strategier for å publisere informasjon Informasjonsformidlere (meglere) 1 Generelle kataloger og portaler Bibliotekskataloger og portaler (http://www.ub.uio.no/, BIBSYS,.. Offentlige portaler (Odin, Norge.no, Fag-kataloger og portaler F eks. innen jus (Juridisk veiveiser, Lovdata), realfag, humanoria, Omfatter også generelle søketjenester Karakteristiske trekk: Primære formål å formidle kvalitet Høy faglig integritet bases på egen kompetanse Generelle innenfor sitt fag/emneområde Ikke knyttet til en bestemt kontekst Ikke-diskriminerende (et ideal, men ikke alltid i praksis) Høy tilgjengelighet Men uavhengige av kontekst eller formål 4
Informasjonsformidlere (meglere) 2 Kommersielle kataloger og portaler F eks. Startsiden, gule side http://www.startsiden.no/, http://www.gulesider.no/gsi/index.jsp, Kommersielle søkemotorer /søketjenester Google, AllTheweb, AltaVista, Yahoo! Styrke Generelle, meget stort informasjonstilfang, effektive, lett tilgjengelige,.. Ulemper (fra et forbrukerperspektiv) Nødvendigvis ingen faglig kompetanse Kommersielle interesser Skulte kriterier for utvelgelse og rangering Litt mer om Internett-arkitekturen Utgangspunktet var en ønsket om en enkel, distribuert og robust løsning: TCP/IP-løsningen Utgangspunkt i behovet for å knytte sammen ulike nett Basert på lagdeling og horisontal integrasjon Minimumsfunksjonalitet på nett-laget og lavere lag Balansere standarder og fleksibilitet Åpenhet Dubleringer og konvertere (gateways- oversettere ) Minimale standarder Foreløpige løsninger, etter hvert gradvis forbedringer Internet har gradvis fått gjennomslag og vokst gjennom sjølforsterkende effekter: positive eksternaliteter : Viser fordelene ved nettverket som organisasjonsform Lagene i datakommunikasjonsmodellen og utveksling av ulike former for data Bruker-orienterte anvendelser (applikasjoner) Ende-til-ende utveksling av data, feilkontroll TCP Adressering og ruting (IP) Informasjon i form av formatterte data Data i form av nummererte pakker Bruker-orienterte anvendelser (applikasjoner) Ende-til-ende utveksling av data, (TCP) feilkont Adressering og (IP) ruting Hva innebærer ende-til-ende prinsippet Nettet har minimal funksjonalitet: + +Brukerne kan gjøre nesten hva som helst Men - -Bruk av nettet er svært usikkert (en risikosport?) - Overlater derfor nesten alt ansvar til brukerne! Kontroll av linjer/forbindelser Data i form av en strøm av bits Medium En kort video om IP/TCP mm Kontroll av linjer/forbindelser Ende-til - ende prinsippet En kort video om IP/TCP mm Her foregår det meste : Pakking og utpakking av data Formatering og redigering Beregninger og Sikkerhet, Brannmurer 5
Ideene bak WWW Et desentralisert og distribuert nett (vev) av informasjonsressurser, Strukturering av informasjon basert på hypertekst Felles, standardisert grensesnitt mot alle typer informasjon (tall, tekst, lyd, bilde, video..) Standardisert måte å lagre informasjon på Både enkelt å legge ut informasjon og å hente ut informasjon World Wide Web (W3C) 1994 437 medlemsorganisasjoner W3C Team 73 personer. Ledes av Tim Berners-Lee Mål og prinsipper 1. Universell tilgjengelighet 2. Semantisk vev 3. Tillit 4. Interoperabilitet: Kan operere på tvers av ulikt utstyr og programvarer 5. Hele tiden under utvikling 6. Desentralisering 7. Stadig bedre ( kulere multimedia) WWW- arkitekturen (her).. (NB: Detaljer her ikke pensum). Hvordan gjøre WWW tilgjengelig for alle Universell tilgjengelighet : Web Accessibility Initiative (WAI) For alle brukere uansett funksjonshemming mm På alle typer teknisk plattform På alle typer utstyr Tilgjengelighet for alle : Funksjonshemning er ikke en sykdom, men en del av livet! Noen eksempler på Internettbrukere som har ulike funksjonshemming Fargeblind butikk-kunde Elev med dysleksi Blind arbeidstaker Pensjonist som bankkunde Døv student Bruker med gammelt utstyr og programvare Teknisk styring av Internett (Internett Governance) Internet Engineering Task Force (IETF 1986) Ser på tekniske spørsmål og problemer Portokoller for kortsiktige løsninger Åpent samfunn alle kan delta I 2205 ledet av en nordmann (Harald Tveit Alvestrand) ICANN : Internet Corporation for Assigned Names and Numbers: Fra 1988, sete i USA (I Norge Norid) Andre organisasjoner er IEST, ISOC, IAB, WWW Consortium : W3C (1995) Styring av Internett (Internet Governance) Fysisk teknisk utstrekning: En (ubegrenset) samling av datanettverk som er knyttet sammen og kan kommunisere med hverandre Logisk arkitektur Basert på et sett av felles prosedyrer og formater for kommunikasjon (protokoller), inkludert lagdeling, adressering mm. Organisatorisk : Internasjonale, nasjonale og lokale organisasjoner som har ansvar for utvikling og drift/administrasjon. Politisk [og juridisk perspektiv] Styring og regulering av Internet, hvilke internasjonale og nasjonale lover og overenskomster regulerer nettet Sosialt og kulturelt perspektiv Hvilke verdier, normer, atferdsmønstre og symboler preget utvikling og bruk av nettet http://www.abmutvikling.no/kursogkonferanser/program/2005/wsis_web.pdf 6