Programerklæring 2015-2019



Like dokumenter
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Strategisk plan

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

Strategi og eksempler ved UiO

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Strategi for utvikling av biblioteket KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

Fakultet for kunstfag

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Strategisk plan

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Strategisk plan UTKAST

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Strategisk plan for : Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

UTKAST STRATEGI NMBU

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

Sterkere sammen. Strategi for

Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for mat- og medisinsk teknolog AMMT STRATEGISK PLAN

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH.

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategisk plan

Hvor er UH Norge på vei? Mot internasjonal kvalitet og kraft Mot større åpenhet for samarbeid i Norge Mot et en Universitetssektor i Norge

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Strategi NMBU

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Handlingsplan for NFE samisk

LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Strategisk plan

STR ATE GI

Spørreundersøkelse om. effekter av NTNU-fusjonen:

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Strategisk plan

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen,

Prinsipprogram Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Handlingsplan for: Satsningsområder Sett kryss ved aktuelle satsningsområder.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

Handlingsplan for utdanning

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Utdanning: Can.san. Avsluttet på UIO 1995 Grunnutdanning fra Statens Fysioterapiskole i Oslo

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010

Strategisk plan

Strategi DnU

IMKS STRATEGISKE TILTAK

Tett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer!

Strategi Ny kunnskap ny praksis

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Internasjonaliseringsprisen lyses ut og frist for nominasjoner er 1. januar 2013.

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Høgskolen i Oslo og Akershus

STRATEGISK PLAN KUNNSKAP I BEVEGELSE. nih.no

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

IHO Mål for samfunnsmandatet

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole

Utarbeidelse av indikatorkatalog vedrørende Strategi 2010

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Tett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer!

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN (2016)

S a k s p r o t o k o l l

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Strategi Kunnskap for bedre psykisk helse. Institutt for psykisk helse. Institutt for psykisk helse, Strategi

Modell for styring av studieporteføljen

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Status i høgskoleforskningen

Studentenes universitetsvisjon

Strategi 2024 Høringsutkast

Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling. Seminar i Oslo Ole-Gunnar Søgnen dekan

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

Transkript:

Programerklæring 2015-2019 Rektorkandidat: Prorektorkandidat: Ole-Gunnar Søgnen Bjørg Kristin Selvik Viserektorkandidat: Eva Haukeland Fredriksen Høgskolen i Bergen er med 8300 studenter og 800 ansatte blant landets største profesjonshøgskoler. Høgskolen er attraktiv, effektiv og veldrevet, og er i god utvikling på de fleste områder. Samtidig har høgskolen høye ambisjoner om blant annet universitetsstatus og har satt seg krevende mål på mange områder. Det er dette rektoratet har arbeidet for gjennom denne perioden, og det er disse ambisjonene og målene vi vil arbeide for å nå i den kommende åremålsperioden. Det er store endringer på gang for norsk høyere utdanning. Det blir færre og større institusjoner, et nytt finansieringssystem og fra 2017 innføres 5-årig grunnskolelærerutdanning. Rektoratet er, og har vært, tett på disse prosessene, og har sammen med styret posisjonert høgskolen på en måte som best mulig ivaretar samfunnsoppdraget vårt på både kort og lang sikt. Høgskolen har langt på vei nådd de målene rektoratet satte seg i programerklæringen fra 2011: Høgskolen er definitivt blitt en mer synlig og anerkjent institusjon med en tydelig samfunnsrolle og en stadig viktigere regional aktør Høgskolens grunnutdanninger er videreutviklet som solide, forsknings- og erfaringsbaserte grunnutdanninger godt tilpasset samfunnets behov Høgskolen har i de siste års tilstandsrapporter vært blant landets aller beste institusjoner innen søkerattraktivitet, studiepoengproduksjon per student og gradsgjennomføring Høgskolen har gjennom den siste perioden definitivt også blitt en masterutdanningsinstitusjon med 14 akkrediterte masterprogrammer som er et tilbud for størstedelen av bachelorkandidatene våre Høgskolen har langt på vei nådd målene i Strategisk plan for FoU/N. Forskningsproduksjonen har god utvikling, og i 2015 vil vi nå målet om minst 45 stipendiater Høgskolen har sendt to søknader om akkreditering av ph.d.-program ett av programmene, innen lærerutdanning, er blitt akkreditert Høgskolens bibliotek er blitt et moderne utdannings- og forskningsbibliotek Høgskolen er samlokalisert til 2 hovedcampus Kronstad og Møllendalsveien For rektoratet er det et privilegium å få lede en samfunnsviktig institusjon med ambisjoner og djerve mål, og vi synes vi har arbeidet godt med disse i en krevende tid for institusjonen. Dette arbeidet er vi motivert for å fortsette med. Styret ved Høgskolen i Bergen har satt i gang arbeidet med ny strategisk plan for perioden 2016-2020. Som rektorat vil vi i den neste perioden bidra til at den nye strategiske planen blir ambisiøs og fremtidsrettet. I kommende periode vil vi vektlegge følgende områder: Høy studiekvalitet i alle utdanninger gjennom å legge vekt på utdanningsledelse og høgskolepedagogiske tiltak Bruke studentene som en ressurs i både undervisning og forskning og i utvikling av fag og utdanninger Bidra til at høgskolen ved utgangen av perioden har minst 3 akkrediterte ph.d.-program

Videreutvikle høgskolens forskningskompetanse gjennom å forbedre forskningsvilkårene (organisering, tid, støttefunksjoner, økonomi) Markedsføre høgskolen som en faglig attraktiv arbeidsplass med gode utviklingsmuligheter Arbeide for at hele høgskolen kan samles på Kronstad ved at byggetrinn 2 realiseres innen 2020 Videreutvikle samarbeidet med Universitetet i Bergen blant annet gjennom formalisert samarbeid i klynger på sentrale områder som teknologi, helse og lærerutdanning Utdanning og læringsmiljø Studenter og arbeidsliv etterspør stadig høyere kompetanse, og Høgskolen i Bergen vil svare på dette ved å tilby kvalitativt gode og relevante utdanninger på alle høyere utdanningsnivå. Det er et mål at studentene skal oppleve god læringskultur og godt læringsmiljø. I den sammenhengen er Studiebarometeret sentralt, resultatene her viser at det er områder der studentene ikke er fornøyde. Som rektorat vil vi prioritere arbeidet med bedre utdanning og læringsmiljø gjennom å: Videreutvikle høgskolens grunnutdanninger slik at kandidatene våre er kvalifisert for et yrkesliv i stadig endring Videreutvikle masterprogrammene slik at de best mulig dekker et samfunnsbehov og blir både faglig og økonomisk bærekraftige Vektlegge utdanningsledelse og høgskolepedagogiske tiltak Arbeide for en bedre integrasjon mellom undervisning og forskning på alle nivå Planlegge og implementere 5-årig lærerutdanning fra 2017 Utvikle og iverksette tiltak som fremmer bedre gjennomføring i utdanningene Legge til rette for e-læring og digital vurdering. Innen 2019 skal digital vurdering være innført ved alle høgskolens eksamener, der det er tjenlig. Arbeide for at studentmiljøet i større grad skal speile det flerkulturelle samfunnet Bruke studentene som en ressurs i både undervisning og forskning og i utvikling av fag og utdanninger, inkludert å bruke studentassistenter Legge til rette for at studentene kan ha en tjenlig bruk av studiestedene utover organisert undervisningstid Forskning, utvikling og nyskaping/innovasjon Høgskolen i Bergen skal øke aktiviteten og kvaliteten innenfor FoU-virksomheten som er grunnleggende for å nå høgskolens langsiktige mål om å bli universitet. Som rektorat vil vi fortsette dette arbeidet ved å: Prioritere forskning av høy internasjonal kvalitet som medvirker til å utvikle både profesjoner og profesjonsutdanninger Skape flere gode internasjonale relasjoner som kan bidra med komplementær kompetanse til våre forskningsområder Legge til rette for en videre god utvikling i vitenskapelig publisering Legge til rette for at også faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og innovasjon blir meritterende for den enkelte ansatte Bidra til at høgskolen ved utgangen av perioden har minst 3 akkrediterte ph.d.-program Legge bedre til rette for studenters deltagelse i forskning Videreutvikle høgskolens forskningskompetanse gjennom å forbedre forskningsvilkårene (organisering, tid, støttefunksjoner, økonomi) Intensivere arbeidet med å innhente midler til FoU-virksomheten fra eksterne kilder (NFR, EU, samfunns- og næringsliv m.fl)

Formidling og synlighet Som en viktig samfunnsaktør må Høgskolen i Bergen delta aktivt i samfunnsdebatten og drive med både forsknings-, bruker- og allmennrettet formidling. Høgskolen har gjennom de senere årene styrket sin kommunikasjonskompetanse og er blitt en mer synlig og anerkjent institusjon som tiltrekker seg gode studenter og vitenskapelig ansatte. Som rektorat vil vi fortsette dette arbeidet ved å: Aktivt formidle resultater fra både utdanning og forskning (FoU) Legge til rette for varierte formidlingsformer Delta i samfunnsdebatten på egne debattarenaer, gjennom fagartikler, kronikker og debattinnlegg Bygge høgskolen som en sterk merkevare spesielt rettet mot grupper av ungdom som kan være aktuelle søkere til høyere utdanning Markedsføre høgskolen som en faglig attraktiv arbeidsplass med gode utviklingsmuligheter Innføre pris for god formidling Samhandling med samfunns-/næringsliv og UH-institusjoner/forskningsinstitutter Samhandling med samfunns- og næringsliv er et viktig fortrinn for Høgskolen i Bergen. Som rektorat vil vi fortsette arbeidet med å gjøre høgskolen til en sentral og foretrukket samarbeidspartner for det regionale samfunns- og næringsliv. Den kommende strukturreformen i norsk høyere utdanning vil kreve at HiB forsterker samarbeidet med andre UH-institusjoner. Som rektorat vil vi bidra til dette ved å: Sikre at høgskolens rolle og kompetanse er godt kjent og medvirke til kompetanseheving gjennom etter- og videreutdanning rettet mot sentrale behov i samfunns- og næringsliv Utvikle samarbeidsrelasjoner gjennom forpliktende avtaler med sentrale institusjoner og bedrifter Legge til rette for FoU i samarbeid med samfunns- og næringsliv Videreutvikle samarbeidet med Universitetet i Bergen blant annet gjennom formalisert samarbeid i klynger på sentrale områder som teknologi, helse og lærerutdanning Sikre at høgskolens profil og samfunnsmandat blir videreført ved en eventuell fusjon med andre institusjoner Internasjonalt samarbeid og internasjonalisering Høgskolen i Bergen skal være en internasjonal aktør som samarbeider internasjonalt om undervisning og forskning. Både studenter og ansatte skal ha gode faglige tilbud om utveksling og samarbeid. I tråd med Handlingsplan for internasjonalisering er det utviklet flere interessante internasjonale samarbeid både innen utdanning og forskning. Som rektorat vil vi fortsette dette arbeidet ved å: Legge til rette for færre og kvalitativt gode utvekslingsavtaler der faglig samarbeid står sentralt og partnernes kompetanse er likeverdig eller komplementær til høgskolens Delta i samarbeid der høgskolen har gode forutsetninger for å bidra i kompetanse- og kapasitetsbygging Arbeide for at flere utenlandske studenter tar deler av sin utdanning ved høgskolen Arbeide for at HiB utvikler strategiske partnerskap med utenlandske undervisnings- og forskningsinstitusjoner Etablere minst en fellesgrad med en internasjonal samarbeidspartner

Organisasjonsutvikling I 2014 ble høgskolen samlokalisert fra 5 til 2 studiesteder - Kronstad og Møllendalsveien. Dette medførte store endringer for både ansatte og studenter, men det la også til rette for bygging av en sterkere felles identitet og bedre samarbeid på tvers av fag og utdanninger. Som rektorat vil vi: Videreutvikle en felles HiB-identitet med respekt for avdelingers og utdanningers særtrekk Videreutvikle forsknings- og undervisningssamarbeidet på tvers av utdanninger og avdelinger Arbeide for at hele høgskolen kan samles på Kronstad ved at byggetrinn 2 realiseres innen 2020 Bidra til å tydeliggjøre ansvar og myndighet i organisasjonen Utvikle en tjenlig faglig understruktur ved avdelingene Legge til rette for en profesjonell og effektiv administrasjon Legge til rette for godt og trivelig arbeidsmiljø på begge studiesteder Utvikle en god og langsiktig rekrutteringspolitikk som ivaretar høgskolen sitt behov for forutsigbarhet og god balanse mellom akademisk og pedagogisk kompetanse og erfaring fra de yrkene vi utdanner for Være en ledelse som er synlig, lyttende, tilgjengelig og handlekraftig i en organisasjon der medvirkning står sentralt Rektorkandidat Ole-Gunnar Søgnen 60 år, gift, 3 barn Utdanning Sivilingeniør i husbyggingsteknikk fra NTH (NTNU), 1977 Doktorgrad i teknisk byfornyelse fra NTH, 1981 Professorkompetanse i Bygningsforvaltning, 1991 Amanuensis ved NTH 1981-1982 Teknisk sjef og underdirektør ved Institutt for byfornying AS i Bergen, 1982-1989 Programleder for flere forskningsprogrammer i NTNF/Norges forskningsråd, 1989-1995 Programleder (nasjonal rolle som NVEs byggoperatør) for NVE/Enova 1996-2003 Professor II i Bygningsforvaltning ved Høgskolen i Narvik (sivilingeniørutdanningen), 1991-2006 Dekan ved Høgskolen i Bergen 2003-2011 Rektor ved Høgskolen i Bergen 2011-dd Har mangeårig erfaring som sensor, foreleser og leder for sakkyndige utvalg ved en rekke av universitetene og høgskolene i Norge. I perioden 2007-2011 medlem av arbeidsutvalget i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning. Fra 2013 styremedlem i Universitets- og høgskolerådet. Prorektorkandidat Bjørg Kristin Selvik 54 år, gift, 2 barn

Utdanning Cand. scient med matematikk hovedfag fra UiB 1988 Har i tillegg grunnfag i kristendom, pedagogikk og informatikk fra NLA og UiB Pedagogisk seminar fra UiB 1988 Lektor Åsane yrkesskole 1989-1991 Høgskolelektor i matematikk Bergen Lærerhøgskole/Høgskolen i Bergen fra 1989. I denne perioden seksjonsleder i matematikkseksjonen og prodekan ved avdeling for lærerutdanning Dekan avdeling for lærerutdanning 2003-2011 Prorektor ved Høgskolen i Bergen 2011-dd Har hatt mange lederoppgaver i kirkelig sammenheng i over 30 år. Har sittet i menighetsråd i 14 år, hvorav 6 som leder. Har i perioden 2003-2011 sittet i arbeidsutvalget for Nasjonalt råd for lærerutdanning. Fra 2013 medlem av styret for Høgskolen Diakonova Sensor og lærebokforfatter. Viserektorkandidat Eva Haukeland Fredriksen 62 år, gift, 3 barn Utdanning Fysioterapiutdanning, Statens Fysioterapiskole, Oslo, 1975 Cand. Polit. (sosiologi hovedfag), UiB 1999. Doktorgrad om svangerskap og helse, Medisinsk fakultet, UiO 2012. Har i tillegg psykologi grunnfag fra UiB, samt kurs i høgskolepedagogikk frå HiB, i tillegg til en rekke videreutdanningskurs i helsefaglige emner. Verv Fysioterapeut 1975-2009: Har arbeidet på sjukehus og i kommunehelsetjenesten (Hamar sykehus, Kysthospitalet i Hagevik, Haukeland sykehus, Sotra fysikalske institutt, Fysioterapeutane på Straume) Høgskolelektor 2001-2012, Høgskolen i Bergen, Institutt for fysioterapi, ergoterapi og radiografi Førsteamanuensis, 2012-dd, Høgskolen i Bergen, Institutt for fysioterapi, ergoterapi og radiografi Viserektor for forskning. HiB. August 2013-dd (50 % stilling). Tillitsvalgt for NFF ved Høgskolen i Bergen august 2011- august 2013. Tillitsvalgt for NFF ved Haukeland sykehus 1979-80.