Klimautvikling og Skred

Like dokumenter
Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.

Skredfarekartlegging

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Klimaendringer og naturskade

Grunnleggende skredkunnskap og Nettbaserte verktøy. Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling

Vegdrift sommerdrift

Norges vassdrags- og energidirektorat

Plan for skredfarekartlegging

Norges vassdragsog energidirektorat

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED

Klimatilpasning i NVE

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten

Noregs vassdrags- og energidirektorat

SKOG SOM VERN MOT NATURFARE

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere

FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED. Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen

VEDLEGG 1 - SKREDTYPER OG SIKKERHETSKLASSER

Skred- og flomfare i kongeriket

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

Vann og løsmasser på ville veier

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3

NOTAT. 1. Innledning. 2. Oppdrag SJØSKOGVEIEN 2 OVERORDNET GEOTEKNISK VURDERING AV TOMTEN

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

NOTAT. Rasvurdering for byggesak Bussanlegg Dalane. 1. Innledning. 2. Grunnlag

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

Utglidinger og skredfare ved endret avrenning

Kartlegging som grunnlag for skredfarevurderinger i leirområder -GEOS området

Vær, klima og klimaendringer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

BOR VI TRYGT I BUSKERUD eller er det all grunn til panikk?

Flom, jord- og flomskred:

Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Flom, jord- og flomskred:

Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak.

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer.

ROS-analyser bærekraft og klimatilpasning

Risiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging. Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet

Ny skole på Vollan Vurdering av rasfare fra Nodefjellet

Klimaendringer kan gi økt skredfare i deler av landet

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

AREALBRUK I FLOM- OG SKREDUTSATTE OMRÅDER NVE - RETNINGSLINJER 2/2011 STABILITET I STRANDSONEN

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat. Skredseminar, Øystese, 14. april 2010

Noregs vassdragsog energidirektorat

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

HVORDAN PÅVIRKER KLIMAENDRINGER SKREDFARE. Astrid Flatøy Seniorrådgiver NVE

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord

Skred langs vegen skredregistrering og sjekkliste ved skredutrykning

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,

Norges vassdragsog energidirektorat

NVE - Skredvurdering Signaldalen. Sikkerhetsvurdering anleggsarbeid

Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat

Vær-/klimavarsel for Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Arealplanlegging og naturfarer i fremtidens klima Flom og Skred Verktøykasse for klimatilpasning

Hvordan håndterer vi sikkerhet i. kvikkleireområder?

Reguleringsplanlegging og utfordringer til naturfare. Skredutsatte områder

Kommuneplanens arealdel Risiko- og sårbarhet

Klimaprofil Nordland. Juni Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai Foto: NVE/Knut Hoseth.

Hvordan sikre oss mot skader og stengte veger

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Skredfarevurdering Asbjørn Øystese Frode Johannesen Asbjørn Øystese REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

NVEs rolle og ansvar Nyttig informasjon og verktøy til kommunens ROS-arbeid. Grethe Helgås Skred og vassdragsavdelingen, Region sør

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:

Årdal, Øvre Årdal - Skredfarevurdering reguleringsplan Hydroparken

Skredtyper og skredsikring

ROS i kommuneplanen skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata

Fjellskredovervåkinga

DOK NVE sine temadata

Skredtyper og skredsikring

DOK NVE sine temadata

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 9.des.16 P.nr. IAS2169 Oddmund Soldal, COWI Tlf Oddmund Soldal, COWI Epost

Statens vegvesen. Massedeponi ifm Fv. 63 Korsmyra Indreeide

Klimaendringer og fjellsport

Klimaprofil Sør-Trøndelag

Norges vassdrags- og energidirektorat Program for fagsamling om arealbruk i flomog skredutsatte områder

Norefjord - Skredvurdering Hvaale II. Skredrapport

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Seminar om sårbarhets- og risikoanalyser

Temadata fra NVE. og karttjenester. Bjørn Lytskjold, seksjonssjef geoinformasjon Norge digitalt, Lillehammer-regionen

NOTAT. 1 Bakgrunn SAMMENDRAG

Skredfare Problemer, kartlegging og sikringstiltak med spesiell fokus på kvikkleire

ROS-analyser i Arealplanlegging

Transkript:

Klimautvikling og Skred Aktsomhet og konsekvenser Fagsamling Orkanger 24. april 2013 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II NTNU

En geologs drømmesituasjon

Nett-Adressa 21.11.2012

Klimautvikling Klima = langtidsvariasjoner, de store trekk Vær = Været fra dag til dag

Klimautvikling Klimaet har variert gjennom alle tider. Istider har hjemsøkt Jorden flere ganger. Den siste istiden begynte for 2,5 millioner år siden og varte nesten fram til våre dager. I denne siste perioden var det ca. 40 nedisninger. Etter Mangerud 1990

Klimautvikling Klimaet har, med andre ord, variert svært mye opp gjennom tidene av naturlige årsaker (astronomiske endringer) Dette vil også fortsette i framtiden, med eller uten menneskelig påvirkning (klimagasser??) Uansett: Selv små globale variasjoner vil kunne gi store utslag lokalt

Samfunnssikkerhet 1/2011 (DSB)

Samfunnssikkerhet 1/2011 (DSB)

Det er akkurat som med trafikkulykker: Vi vet alle at det skjer, men det hender ikke meg og mine??? Det er lurt å være føre-var!! (= forberedt på det meste) Vet DU hva som skjer i løpet av 100 år?? Enn 1000 år???

Noen eksempler

NGU 2006

Løst fjell: Observasjoner fra Bergen kommune NGU 2006 13

NGU 2006 14

Skredproblematikken: Hvorfor går det skred? Hvor går det skred? Når går det skred?

SKRED Kan gå der forutsetningene er til stede: Noe som kan falle ned Kvikkleire Skråning Vann Utløsende faktor

SKRÅNINGSPROSESSER LANGSOMME BEVEGELSER -- SOLIFLUKSJON - JORDSIG RASKE BEVEGELSER -- FJELLSKRED -- STEINSPRANG ALLE DISSE SKREDTYPENE ER DIREKTE ELLER INDIREKTE STYRT AV NEDBØR -- LØSMASSESKRED (MER NESTE SIDE) -- SNØSKRED

Løsmasseskred Jordskred Flomskred = vannrike jordskred Leirskred Kvikkleireskred

Sel i Gudbrandsdalen: Selsvegen 546 juni 2011. THB Seksjon for Skredkunnskap og -formidling

Men her har det da aldri gått skred før!

Her har det aldri gått skred før!!! TIDSASPEKTET: Er det manns minne vi snakker om? Uholdbart!! PLB har et tidsaspekt på 1000 år Siden nye arealer tas i bruk til boligbygging er manns minne en svært dårlig veiviser Og så er evt. klimaendringer med mulig økende nedbør en del av framtiden (IPCC)?? 21

Sagdalen, Sel 10. juni 2011 Her har det heller ikke gått skred før!! Bare litt vann!

ÅRSAKEN: Tett drensrør 1 km oppstrøms

Jordskredfrekvenser Jordskredaktivitet gjennom hele etteristiden Høy aktivitet (8,6-7,4) - (2,4-1,9) - (0,8-0,4) tusen år BP Klima?? Regn og snøsmelting utløser jordskred

Temperaturvariasjoner i sør-norge etter istiden Eksempel: Jordskred i Ulvådalsvatn (Rauma) C Dagens temperatur Nesje og Jordskred Kvamme, 1991 Ulvådalen Størst jordskredaktivitet i den kaldeste del av etteristiden Sletten, et al. 2002

Litt om Trøndelag i mars-april 2012 Tidlig vår - plussgrader fra midt i februar Snøsmelting og oppbløting av den øvre ca. halve meteren av marka Kraftig regn 11.-12. mars Opphold 15.-20. mars Ny kraftig regnperiode fra 21. mars 144 skredhendelser registrert Antall skred (Stjørdal kommune fikk flest)

Nedbør omkring Trondheimsfjorden i mars 2012

28 Hegra, Stjørdal 13.03.2012. Foto: THB NGU 2006

Hareveien, Byåsen, Trondheim 23. mars 2011

NGI: I Norge øker faren for jordskred og flomskred når døgnnedbøren overstiger 8 % av årsmiddel = kraftig nedbør

Sokndal, Midtre Gauldal 14.03.2012

Første skred 14.03.2012 E6 stengt, ryddet og åpnet etter kort tid. Jernbanen stengt. Andre skred 15.03.2012 E6 stengt på nytt. Jernbanen fortsatt stengt. 17.03.2012 E6 åpnet 27.04.2012 Jernbanen fortsatt stengt 09.05.2012 Jernbanen åpnet 28.03.2012

Endringer nedbør Anslått endring i antall dager med kraftig nedbør fram til 2050 Nedbør er en viktig faktor for snøskred og jordskred 38 GeoExtreme 2009

Endringer jordskred Anslått endring i hyppighet for jordskred fram til 2050 GeoExtreme 2009

VÅRT STORE PROBLEM: Meteorologene kan i dag ikke melde store nedbørsmengder med tilstrekkelig nøyaktighet for vårt formål! Skredekspertene kan derfor ikke varsle skredfare med tilstrekkelig stor nøyaktighet! Spesielt: HVOR GÅR SKREDET? Onde tunger hevder at siden meteorologene ikke greier å spå været i neste uke eller måned, hvordan skal de da greie det for de kommende 50-100 år???

På jakt etter flere skred Takk for oppmerksomheten! 41