L A TEX for Windows med MikTEX og TEXnicCenter

L A TEX for Windows med MikTEX og TEXnicCenter Gregory Bouquet og Susanne Mikki Universitetsbiblioteket i Bergen 14. februar 2006 Innhold 1 Innledning 2 2 L A TEX - en kort presentasjon 2 2.1 L A TEX vs Word.......................... 2 2.2 Hvordan skrive et dokument i L A TEX.............. 3 3 L A TEX for Windows 5 3.1 MikTEX.............................. 5 3.2 TEXnicCenter........................... 5 4 TEXnicCenter - egenskaper og bruk 6 4.1 Slik lager du en enkel fil i TEXnicCenter............ 6 4.2 Slik setter du inn tittel og forfatter............... 7 4.3 Slik lager du kapitler....................... 8 4.4 Slik setter du inn likninger.................... 9 4.5 Slik setter du inn teoremer.................... 12 4.6 Slik setter du inn diagrammer.................. 13 4.7 Slik setter du inn figurer..................... 14 5 Opprettelse av ny type prosjekt og nye maler 14 5.1 Slik oppretter du en ny prosjekt-type.............. 14 5.2 Opprettelse av nye maler..................... 15 1

6 MikTEX - oppdateringer 15 6.1 Slik oppdaterer du pakker med MikTEX............ 15 6.2 Slik henter du nye maler fra MikTEX.............. 15 6.3 Slik oppdaterer du MikTEX-versjonen.............. 17 7 BibTEX 17 7.1 Hva er BibTEX.......................... 17 7.2 Slik kompilerer du en L A TEX fil som bruker BibTEX i TEXnicCenter 19 8 Nyttige lenker 22 1 Innledning Med hjelp av programmene MikTEX og TEXnicCenter kan du opprette L A TEXdokumenter i et Windows operativsystem. Denne veiledningen gir en kort oversikt over bruken av MikTEX, som er en L A TEX distribusjon for Windows, og TEXnicCenter som er en L A TEX teksteditor. Grunnleggende kommandoer i L A TEX blir presentert, deriblant bruk av bibliotekprogrammet BibTEX. 2 L A TEX - en kort presentasjon L A TEX er et tekstbehandlingsprogram som opprinnelig var beregnet for matematisknaturvitenskapelige miljøer. Det konverterer filene til et utskriftsformat som igjenkjennes av mange typer skrivere og kan bli lest av de fleste computersystemer. Programmet er egnet til å lage profesjonelt utseende dokumenter ved å bruke PortableDocumentFile og PostScript graphical format. I neste kapittel sammenlignes Word og L A TEX. Fordeler og ulemper ved de to tekstbehandlingsprogrammene framheves, og det gis en demonstrasjon av hvordan et tekstdokument opprettes ved hjelp av L A TEX. 2.1 L A TEX vs Word Word er en What You See Is What You Get software, det vil si at tekstens utforming er synlig umiddelbart mens du skriver du bestemmer layout (utskriftsformat og tekstformat) samtidig som øyeblikket du skriver du kan forhåndsvise dokumentet på skjermen 2

I motsetning til word er L A TEX et program der du jobber direkte med kildekoden. Det vil si at du bruker kommandoer for valg av dokumenttype (bok, artikkel, rapport etc...) du bruker kommandoer for valg av dokumentstruktur (tittel, forfatter, kapittel, avsnitt, indeks etc...) L A TEX organiserer innhold ut fra valgt dokumenttype, struktur og format (for eksempel vil figurer og tabeller plasseres etter programmets beregninger) at du ikke kan se utformingen av dokumentet mens du skriver De opplagte fordelene ved Word overskygges av tungvint organisering av større dokumenter bestående av flere deler, kapitler, underkapitler, figurer og likninger etc. Programmeringsfeil, lav funksjonalitet, store filer er ulemper man møter med Word, men ikke med L A TEX. Tilsynelatende gir Word stor frihet til dokumentutforming (tittel, kapitler, avsnitt etc) men avhengig av konfigurering av pc eller printer kan dokumentet endre utseende, og i verste fall kan deler av innholdet bli utelatt. Når du har opprettet et dokument i L A TEX, vil det være lesbart på de fleste maskiner, forutsatt du har den nødvendige programvaren for lesing av PDF eller PS filer 1. Den opplagte ulempen ved L A TEX er at programmet er lite brukervennlig. Det tar tid å bygge opp dokumentet slik du ønsker det. Selv om det finnes en del bøker og internettsider om L A TEX, er det ikke alltid like lett å finne den informasjonen du trenger der og da. For å konkludere er Word kanskje mer egnet for mindre dokumenter, mens L A TEX er tilpasset større dokumenter som har en sammensatt struktur og inneholder figurer, likninger, musikk-noter eller andre fagspesifikke skrifttegn. 2.2 Hvordan skrive et dokument i L A TEX I dette kapittelet vises det hvordan et typisk L A TEX dokument lages, og hva som er de mest elementære kommandoer. Disse brukes senere igjen når MikTEX og TEXnicCenter omtales. Den følgende kommandorekken viser oppbygningen av en enkel L A TEX-fil: \documentclass{article} \begin{document} 1 AcrobatReader and GhostView for Windows 3

Small document! \end{document} Kommandoen \documentclass{class} angir hvilke type dokument du ønsker å lage (class of document). Hovedtypene er article (som brukt i dette eksempel), report (brukes for en masteroppgave eller dr-avhandling) eller book. I det valgte eksempelet article vil L A TEX formaterer dokumentet som en typisk artikkel. I tillegg til å spesifisere type dokument kan du inkludere flere kommandoer som påvirker formatet av dokumentet for eksempel fontstørrelse og skrifttype. Du kan også installere tilleggs-pakker som utvider programmets funksjonalitet. Bruk i så fall følgende kommando rett etter kommando documentclass \usepackage{package} Spesifiser ønsket pakke (for eksempel graphicx). Pakkene utvider bruksområdet til L A TEX og gjør det for eksempel mulig å inkludere matematiske formler, spesielle type bilder, grafikk, farger og norsk tegnsetting. Kommandoene og \begin{document} \end{document} indikerer starten og slutten på et L A TEX dokument. Mellom disse kommandoene settes brødteksten, likningene, figurene etc. inn. For å kunne se resultatet til det ferdige dokumentet som enten skal skrives ut eller leses på skjermen må filen kompileres og eksekveres. Figur 1: Fra kildekoden i L A TEX til resultatteksten 4

3 L A TEX for Windows Opprinnelig ble L A TEX utviklet for operativsystemet Unix. Med tiden ble det utviklet software som også håndterer L A TEX på Windows systemer. Den mest brukte softwaren er MikTEX og TEXnicCenter. 3.1 MikTEX MikTEX er en L A TEX distribusjon for Microsoft Windows operativsystem som muliggjør å lage L A TEX dokumenter. For en detaljert beskrivelse av MikTEX og installering av programmet se http://www.miktex.org/. Programmets hovedfunksjon er å kompilere (og eksekvere) filen, slik som fremstilt i figur 1. Teoretisk sett kan MikTEX alene brukes for å opprette L A TEX dokumenter. Slik programpakken er innstallert på Det matematisk naturvitenskapelig fakuletsbibliotek brukes MikTEX direkte kun for å tilby diverse pakker, som utvider bruksområdet til L A TEX 2, å tillate å oppdatere pakkene ved å laste ned nye fra Internettet, Kompileringen og eksekveringen aktiveres riktignok gjennom TEXnicCenter men utføres av MikTEX. MikTEX m mates med en fil bestående av kommandolinjer, også kalt kildefil. For å kunne redigere kildefilen trenger du en teksteditor. 3.2 TEXnicCenter TEXnicCenter er en editor spesialtilpassed for tex-filer. Ved et tastetrykk kan du enkelt få overført filen til MikTEX for kompilering og eksekvering, og ved enda et tastetrykk kan du se resultatteksten (forhåndsvisningen). TEXnicCenter gjør det enkelt å sette opp et dokument gjennom sine menystyrte funksjoner, har en lav brukerterskel og egner seg ypperlig for nybegynnere. Noen funksjonaliteter: TEXnicCenter er en editor for å skrive tekst TEXnicCenter tilbyr LaTeX-kommandoer som ikoner eller tastekombinasjoner, slik at inntasting av til dels lange kommandoer er overflødig. Kommandoene er uthevet med farger slik at dokumentet blir mer oversiktelig 2 De fleste pakkene følger med den opprinnelige MikTEX softwaren 5

TEXnicCenter tilbyr en organisasjon for dokumentet ditt i form av prosjekter Eksterne programmer som BibTEX og Makeindex kan lett integreres Via menyen startes kjøringen. Resultatet av kompileringen skrives i et annet vindu og eventuelle feil kan lett spores. Generering av DVI-, PostScript- eller PDF-filer skjer enkelt ved hjelp av ikoner eller tastekombinasjoner For en mer detaljert beskrivelse av TEXnicCenter og hvordan programmet installeres se http://www.texniccenter.org/ Neste kapittel beskriver hvordan du i praksis oppretter en L A TEX fil og hvordan du genererer Postscript- eller PDF-fil. 4 TEXnicCenter - egenskaper og bruk 4.1 Slik lager du en enkel fil i TEXnicCenter Åpne TEXnicCenter via Startmenyen. Vinduet som åpnes ser du i figur 2: Velg New Project... under fil-menyen. I dialogvinduet (figur 3) velger du navn og type av prosjektet ditt. For opprettelse av prosjekttyper, se kapittel 5.1. Merk av for BibTEX om du vil inkludere et bibliotek i prosjektet ditt. Du kan også inkludere en indeks i dokumentet ditt, merk i så fall av på MakeIndex (se figur 3). Mer om bibliotekprogrammet BibTEX, sitering og valg av stiler finner du i kapittel 7. Klikk OK, se figur 3, og vinduet der kildekoden skrives inn aktiveres (se figur 4). En ny mappe med samme navn som prosjektnavnet opprettes under Mine Dokumenter. I tillegg til L A TEXfilen inneholder mappen hjelpefiler som MikTEX bruker for kompileringen. Husk å bruke samme mappen for dine bilder, figurer etc som du ønsker å inkludere i dokumentet. Hvordan du setter inn bilder finner du i kapittel 4.7. Vi begynner med å skrive en enkel setning. Den skal stå mellom kommandoene begin og end se figur 5 sett Husk å lagre filen i rett mappe. Neste steg er å kompilere og eksekvere L A TEX filen. Dette gjør du ved å velge Build - Current File - Build fra menylinjen, se figur 5. I nedre delen av programvinduet listes kompileringsbeskjeder, spesielt warnings og errors. Når kompilatoren oppdager en feil stopper den og du må rette feilen. Varslene oversees stort sett under kompileringen... For å forhåndsvise filen velg Build - View Output fra menylinjen, se figur 6. Acrobat Reader åpnes når du har valgt å opprette resultatfilen i PDF format. Alternativt kan du opprette 6

Figur 2: TEXnicCenter resultatfilen i PS format. Velg i så fall LateX=>PS fra rullegardinvinduet for Output Profile (se figur 7), og kompiler filen på nytt. Filen forhåndvises ved hjelp av programmet GSview. Så langt var dette en beskrivelse av de mest elementære funksjonalitetene i L A TEX og TEXnicCenter. De neste kapitlene handler om hvordan du lager en tittelside, strukturerer dokumentet ditt, skriver likninger, setter inn bilder og inkluderer pakker for skrifttype og språk. For det meste styres dette ved hjelp av menyene eller tastekombinasjoner i TEXnicCenter, slik at du ikke behøver å huske til dels lange kommandoer. 4.2 Slik setter du inn tittel og forfatter For å sette inn tittel og forfatter i dokumentet bruk kommandoene \title{dokument-tittel} \author{forfatter} \maketitle 7

Figur 3: Opprettelse av et nytt prosjekt etter kommando begin. Du finner kommandoene under menyen Insert - Document Title. 4.3 Slik lager du kapitler Dokumentet kan du strukturere ved å dele det inn i kapitler, avsnitt, underavsnitt og så videre. Dette er for eksempel underavsnitt 4.3. I TEXnicCenter gjør du det veld å velge Insert Header fra menylinjen. Det dukker opp et dialogvindu der du velger type nivå. For eksempel: \part{del-tittel} \chapter{kapittel-tittel} \section{avsnitt-tittel} \subsection{underavsnitt-tittel} Den fortløpende nummereringen tar programmet seg av. 8

Figur 4: En enkel L A TEX fil 4.4 Slik setter du inn likninger For å sette inn en likning bruk Insert - Formulas og velg hvor likningen skal plasseres: Enumerated equation for nummererte likninger. Velg Insert - Enumerated equation, velg deretter likningstermer fra verktøymenyen. Encapsulated for likninger i fortløpende tekst. Velg Insert - Encapsulated, velg deretter likningstermer fra verktøymenyen. Likningen vil stå mellom dollartegn (se eksempel 3) Om likninger, operatorer, matematiske uttrykk osv ikke vises på verktøylinjen din, kan du gjøre dem synlig ved å velge Tools - Customize... - Toolbars og merk av på Mathematical Constructions og Mathematical Symbols. Nedenfor vises tre eksempler, slik de skrives i kildekoden og slik de vises i resultatteksten: Eksempel 1 Enumerated equation Kildekoden: 9

Figur 5: En enkel setning skrives mellom kommandoene begin og end \begin{equation} \sum{\int{xdy}}\\ \end{equation} \begin{equation} \prod{\sqrt{x_{i}}}\\ \end{equation} \begin{equation} \frac{1}{2} \end{equation} Resultatteksten: xds (1) xi (2) Legg merke til a nummereringen, som oppdateres automatisk. 1 2 (3) 10

Figur 6: Slik forhåndsviser du filen. Eksempel 2: Noen greske bokstaver Kildekoden: \begin{equation} \alpha, \Omega, \Lambda, \phi \end{equation} Resultatteksten: α, Ω, Λ, φ (4) Eksempel 3: Encapsulated : Likning i fortløpende tekst Husk dollar-tegn i kildekoden: Non enumerated equation are written between dollar signs $ cos{(\omega t)} $ Resultatteksten: Non enumerated equation are written between dollar signs cos(ωt) 11

Figur 7: Valg av Output Profile 4.5 Slik setter du inn teoremer Dessverre finner du ikke kommandoene for teoremer og diagrammer som menyvalg i TEXnicCenter. Disse L A TEX kommandoene må du selv skrive inn i kildekoden. Teoremer: Skriv følgende kommando for teoremer, lemmaer eller definisjoner: \newtheorem{name}{text} Og sett inn teksten slik: \newtheorem{tartare}{theorem} \begin{tartare} Dette er et eksempel-teorem! \end{tartare} \begin{tartare} Dette er et eksempel-teorem til! \end{tartare} 12

Resultatteksten blir slik: Theorem 1 Dette er et eksempel-teorem! Theorem 2 Dette er et eksempel-teorem til! 4.6 Slik setter du inn diagrammer For å lage diagrammer må du installere en ekstra pakke. Dette gjør du ved å skrive følgende linje i begynnelsen av dokumentet (i den såkalte preamble ): \usepackage[options]{xy} Nedenfor vises tre diagrameksempler, slik de skrives i kildekoden og slik de vises i resultatteksten: Eksempel 1 Kildekoden: \begin{displaymath} \xymatrix{a & B \\ C & D } \end{displaymath} Resultatteksten: A B C D Eksempel 2 : bruk av piler Kildekoden: \begin{displaymath} \xymatrix{a \ar[r] & B \ar[d] \\ D \ar[u] & C \ar[l]} \end{displaymath} Resultatteksten A D B C 13

Example 3: merke pilene Kildekoden: \begin{displaymath} \xymatrix{a \ar[r]^f \ar[d]_g & B \ar[d]^{g} \\ D \ar[r]_{f} & C} \end{displaymath} Resultatteksten: A f B g D f C g 4.7 Slik setter du inn figurer Velg Insert - Picture fra menylinjen. I dialogboksen som dukker opp må du oppgi filbane og filnavn og merke av hvor du ønsker å plassere bildet. For plassering kan du velge Here, Top of the page, Bottom of the page, Page of floats. Ved sistnevnte alternativ bestemmer L A TEX selv hvor bildet passer best inn. Figurstørrelsen kan du oppgi enten i originalfilen eller ved å inkludere følgende kommando: \includegraphics[height=0.5\textwidth,width=0.5\textwidth]{figure7.jpg} Kommandoen betyr at figurstørrelsen skal være lik den halve tekstbredden og teksthøyden. 5 Opprettelse av ny type prosjekt og nye maler 5.1 Slik oppretter du en ny prosjekt-type For å opprette en ny prosjekt-type, som masteroppgave, artikkel eller bok, kan du enten bruke en L A TEX-fil som følger med MikTEX-pakkene (se 6.2) eller laste ned en L A TEX-fil og lagre den i mappen Mine dokumenter\settings\texniccenter\template\projects Når du oppretter et nytt L A TEX-dokument vil denne nye malen være tilgjengelig, jevnfør kapittel 4.1. 14

5.2 Opprettelse av nye maler Malen (template på engelsk) i TEXnicCenter passer sammen med filstilen eller dokumentklassen i L A TEX, jevnfør kapittel 2.2. Du finner dem i mappen Mine Dokumenter\Settings\TeXnicCenter\Documents En mal er et mønster som du kan bruke for utformingen av et dokument. L A TEX-filen som vist i figur 4 er for eksempel en mal for en L A TEX-fil. Nye maltyper opprettes på lik linje med nye prosjekt-typer. Hvis det fra før eksisterer ferdige maler kan du kopiere deres innhold og lime dem inn i prosjekt-filen din. 6 MikTEX - oppdateringer 6.1 Slik oppdaterer du pakker med MikTEX MikTEX tilbyr en rekke pakker for å øke funksjonaliten i tekstbehandlingen, som for eksempel håndtering av spesialtegn (æ, ø, å...). Ettersom disse pakkene som oftest er hjemmelaget, følger disse ikke automatisk med MikTEX distribusjonen, men må lastes ned separat. Dette gjør du ved å åpne MikTEX Update Wizard (se figur 8). Følg stegene gjennom veiledningen. I dialogvinduet slikt som vist i figur 9 merker du av for internett for å hente oppdateringene derfra. I det neste dialogvinduet, se figur 10, blir du spurt fra hvilket depot ( Remote Package Depository ) du ønsker å hente oppdateringene. Hent disse helst fra nærmeste geografiske beliggenhet, det vil si fra vert ctan.unik.no. I neste steg vil du se hvilke pakker som er tilgjengelig, merk av ønskede pakker og fullfør oppdateringen. I tilfellet ønsket pakke ikke finnes på nærmeste vert, sjekk andre verter. Når nedlastingen er gjennomført, er du nødt til å oppdatere file name database i tilfelle navnene til pakkene er blitt forandret. Dette gjør du ved å åpne programmet MikTEX Options Windows (du finner det rett over MikTEX Update Wizard se figur 8) klikk på Refresh Now, se figur 11, og vent til oppdateringen er fullført. 6.2 Slik henter du nye maler fra MikTEX Malene følger med pakkene i MikTEX. Åpne MikTEX Package Manager (se figur 8). Vinduet lister eksisterende pakker som kan sorteres etter navn, kategori, tidspunkt for den siste pakkingen eller installeringen (se figur 12). Pakkene er ikke nødvendigvis installert på pc-en din. Dette sjekker du ved å merke av en pakke og kontrollere hvilke type fortegn aktiveres på verktøylinjen. Lurer du på om en bestemt pakke er installert, søk opp pakken 15

Figur 8: MikTEX Update Wizard for oppdatering av pakker ved å skrive et søkeord inn i søkefeltene Name, Keywords eller Filename og så klikke på Filter. Merk aktuell pakke og sjekk fortegn. Er minustegnet aktivert betyr dette at pakken er installert. Hvis pakken ikke er installert, er plusstegnet aktivert og du kan installere pakken ved å klikke på plusstegnet. Ny mal hentes altså ved å lete den opp i MikTEX Package Manager. Som et eksempel letes opp en mal for curriculum vitae, ved å skrive curriculum i feltet for keyword (figur 13). Søket resulterte i tre treff. Dobbelklikk på pakke curve for å få opp egenskapene: Generell beskrivelse og medfølgende filer og deres bane. Malen cv.tex har filbane C:\texmf\doc\latex\curve\ Hent filen cv.tex ved å gå til oppgitt mappe og kopier den til mappen Mine dokumenter\setting\texniccenter\template\projects som beskrevet i kapittel 5.1. 16

Figur 9: MikTEX Update Wizard - Spesifiser type nedlasting 6.3 Slik oppdaterer du MikTEX-versjonen Det er på tide å oppdatere MikTEX når nye pakker er blitt installert eller oppdatert, se fremgangsmåte slik beskrevet i kapittel 6.1. Når nye versjoner av L A TEX, Acrobat Reader or GSview er installert må en tilsvarende oppdatering utføres. Følg samme fremgangsmåte men klikk på Update Now, se figur 11. Hvis ikke du gjennomfører oppdateringen, kan det oppstå problemer under kompileringen. 7 BibTEX 7.1 Hva er BibTEX BibTEX er et program for håndtering av referanser i ditt L A TEX dokument. Bibliografiske data oppbevares i en ekstern databasefil med typefelt.bib. Denne filen inneholder informasjon om for eksempel forfatter, tittel, årstall, 17

Figur 10: MikTEX Update Wizard - Angi vert utfra geografisk beliggenhet eventuelt nøkkelord, abstrakt, noter, men inneholder ikke informasjon om hvilken stil referansene skal skrives i. Stilen spesifiseres i en egen kommando, se lengre nede. Datane i BibTEX-filen er organisert i poster, der hver post er tildelt en entydig identifikator (key eller lable). Denne identifikatoren brukes når du skal sitere et verk i dit L A TEX dokument, sett inn følgende kommando i den løpende teksten: \cite{key1,key2,...} Flere identifikatorer kan oppgis (separert med komma) for å sitere flere referanser. På slutten av dokumenetet må du oppgi to tilleggsopplysninger, hvor datane skal hentes fra, og hvilken stil referansene skal skrives i. Dette gjøres ved hjelp av følgende kommandoer: \bibliography{fil 1, fil 2,...} \bibliographystyle{stilnavn} Den første kommandoen oppgir hvilke BibTEX-filer (og i hvilken rekkefølge) som skal inkluderes for skanning etter spesifisert key. Den andre komman- 18

Figur 11: MikTEX Options Windows - Refresh File name database doen oppgir hvilken BibTEX-stilfil som skal brukes. Stilfilene har vanligvis typefelt.bst, og inneholder opplysninger om hvilke felt som skal skrives ut, i hvilken rekkefølge de skal skrives ut, hvordan de skal formaters, og i hvilken rekkefølge referansene skal sorteres. Standardstilene som følger med BibTEX programvaren er plain.bst, unsrt.bst, abbrev.bst og alpha.bst. 7.2 Slik kompilerer du en L A TEX fil som bruker BibTEX i TEXnicCenter Først kompilerer du L A TEX filen din ved hjelp av meny Build - Current File - Build, se menylinjen i TEXnicCenter. Etter det må BibTEX-filen kompileres, velg meny Build - Current File - BibTEX. Når dette er gjort, må filen på nytt kompileres to ganger etter hverandre med Build - Current File - Build. Å gjøre dette to ganger er nødvendig fordi L A TEX først oppdaterer nummereringen av likningene, tabellene og figurene, og deretter oppdaterer programmet nummerering/sortering av referansene. Eksempel: 19

Skriv følgende kommandoer på slutten av dokumentet: \bibliographystyle{alpha} \bibliography{articlelibrary} \end{document} BibTEX-filen ArticleLibrary inneholder i dette eksempel følgende fem referanser (fire artikkelreferanser og en bokreferanse) @Article{Galtarossa, Author = {A. Galtarossa, L. Palmieri, A. Pizzinat}, Title = {Optimized spinning design for low PMD fibers: An analytical approach}, Journal = {Lightwave Technology, Journal of}, Year = {2001} } @Article{Li, Author = {M-J. Li, D. A. Nolan}, Title = {Fiber spin profile designs for producing fibers with low polarization mode dispersion}, Journal = {Optics Letters}, Volume = {23}, Year = {1998} } @Article{Lanne, Author = {S. Lanne, E. Corbel}, Title = {Practical considerations for optical polarization-mode dispersion compensators}, Journal = {Lightwave Technology, Journal of}, Volume = {22}, Number = {4}, Year = {2004} } @Article{Gordon, Author = {J. P. Gordon, H. Kogelnik}, Title = {PMD fundamentals: Polarization mode dispersion in optical fibers}, Journal = {Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America}, Volume = {97}, 20

Number = {9}, Year = {2000} } @Book{Huard, Author = {S. Huard}, Title = {Polarization of Light}, Publisher = {Masson}, Year = {2003}} Legg merke til at identifikator eller key (første uttrykk etter åpen hakeparantes) er forfatterens etternavn. Hvis du vil unngå å skrive referansene inn for hånd, kan du med fordel bruke EndNote for både å overføre bibliografisk data fra databasen som ISI WoS eller Bibliotekportalen etc., og eksportere disse til din BibTEX-fil. Se Endnote-veiledningen ved universitetsbiblioteket (http://www.ub.uib.no/ref-prog/endnote9/index.htm). Siteringen i den løpende teksten skjer ved kommanoene cite. For eksempel: \cite{huard} som resulterer i [Hua03], der stilen alpha er brukt. Alle referansene som siteres i teksten vil programmet automatisk liste på slutten av dokumentet. Referanselisten for alle fem referansene i ArticleLibrary gjengis slik: Referanser [AG01] A. Pizzinat A. Galtarossa, L. Palmieri. Optimized spinning design for low pmd fibers: An analytical approach. Lightwave Technology, Journal of, 2001. [Hua03] S. Huard. Polarization of Light. Masson, 2003. [JPG00] H. Kogelnik J. P. Gordon. Pmd fundamentals: Polarization mode dispersion in optical fibers. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 97(9), 2000. [MJL98] D. A. Nolan M-J. Li. Fiber spin profile designs for producing fibers with low polarization mode dispersion. Optics Letters, 23, 1998. [SL04] E. Corbel S. Lanne. Practical considerations for optical polarization-mode dispersion compensators. Lightwave Technology, Journal of, 22(4), 2004. 21

8 Nyttige lenker EndNote - en kort presentasjon (versjon 9). Hentet 12. januar 2006, fra http://www.ub.uib.no/ref-prog/endnote9/index.htm L A TEX for nybegynnere. Hentet 12. januar 2006, fra http://folk.uio.no/ifidrift/doc/latex-for-nybegynnere.pdf MikTEX Documentation. Hentet 12. januar 2006, fra http://www.miktex.org/docs.html Produksjon av doktoravhandlinger. Hentet 12. januar 2006, fra http://www.uib.no/form/profiltorg/ Sitering og Etikk. Hentet 12. januar 2006, fra http://www.ub.uib.no/felles/ik/referanser-hvorfor.htm TEXnicCenter - About ToolsCenter. Hentet 12. januar 2006, fra http://www.texniccenter.org 22

Figur 12: MikTEX Package Manager Figur 13: MikTEX Package Manager - Søkeresultat og visning av pakkeinnhold 23