Dato: 23. februar 2010 /10 Forslag til bruk av kommunale SLT-midler i Åsane bydel 2010. SVHO SARK-201-200803358-137 Hva saken gjelder: Bergen bystyre har siden 2006 årlig bevilget 1 mill. kr. til det lokale SLT-arbeidet (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak). Byrådsavdeling for barnehage og skole har fordelt midlene per bydel, mens de lokale SLT-gruppene har hatt ansvar for å prioritere, fordele og følge opp bruken av midlene til lokale tiltak. I bystyresak 297-07 er bydelsstyrene gitt fullmakt til å fordele SLT-midlene til lokale tiltak. De bydelsvise SLT-gruppene koordineres av oppvekstrådgiver i bydelenes oppfølgingsenheter, og består for øvrig av helse- og sosialrådgiver og repr. fra barnevern, skolehelsetjenesten, PPT, kulturkontor, Utekontakten, politi og fylkeskommunenes oppfølgingstjeneste (OT/PPT). I noen av bydelene er også frivillige organisasjoner, kirken og privat næringsliv representert i SLT-gruppene. Det er og etablert et SLT-samarbeidsforum i Bergen sentrum som er en arena der Utekontakten, barnevernstjenesten og politiet (Ungdomsseksonen) i samarbeid med V13, Together og New Page tar opp og diskuterer tiltak og prosjekter i tilknytning til utsatte unge som oppholder seg i Bergen sentrum. Dette er unge som kommer fra de fleste bydeler, og omegnskommuner. Det er et ønske fra de ulike partene at dette sentrumsarbeidet integreres i SLT-arbeidet generelt. SLT-gruppene møtes 2-3 ganger hvert halvår og utgjør en arena for informasjonsutveksling og tverrfaglig tiltaksutvikling. SLT-gruppene er et særlig viktig møtepunkt mellom politiet og ulike lokale kommunale enheter. Gjennom utveksling av informasjon og rådslaging om forhold som gjelder barn og unge i bydelen skapes det enighet om tiltak knyttet både til alle unge i en bydel (for eksempel tiltak i fritidsklubber, på skoler og foreldreveiledning), og tiltak rettet mot spesifikke og utsatte ungdomsgrupper (for eksempel frivillig urinprøvetaking, skoleskulk, miljølærertjeneste, jentegrupper osv.). I tillegg til SLT-millionen disponerer SLT-gruppene 1 mill. kr. som skal nyttes til rusforebyggende arbeid. Disse midlene fordeles av Byrådsavdeling for helse og inkludering, og bringes inn i det tverrfaglige samarbeidet av helse- og sosialrådgiverne. Denne forebyggende "rusmillionen" fordeles således ikke av bydelsstyrene. I tillegg til disse kommunale midlene søker mange SLT-prosjekter og tiltak i bydelene statlige støtteordninger 1
som fattigdomsmidler, ung-i-storbymidler, folkehelsemidler, midler fra det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), statlige rusforebyggingsmidler osv. SLT-modellen ble introdusert i Norge for 20 år siden. I Bergen ble SLT-modellen tatt i bruk i forbindelse med bydelsreformen i 2000. Både evalueringen av SLT-arbeidet i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kritiansand (Politihøgskolen/ NIBR 2008) og evaluering av selve SLT-modellen (Politihøgskolen 2008) peker på, at modellen står ved et veiskille. Slik som forskerne beskriver det fører den ene veien til et SLT som betyr Samordning av Lokale forebyggende Tiltak. Mange av SLT-tiltakene i dag er av en slik karakter at de består av mer generelt forebyggende arbeid rettet mot alle barn og unge i bydelene. Den andre veien fører til et SLT som er mer spisset mot det kriminalitetsforebyggende. I en slik modell er det naturlig at styringsgruppen for SLT og det planlagte politirådet slås sammen. Innenfor en slik ramme må det fagmetodiske og innholdsmessige i SLT-arbeidet tydeliggjøres, og konfliktløsning, alternative reaksjonsformer og lignende vil måtte bli en del av dette. Målgruppen må og inkludere unge over grunnskolealder, og det må søkes nye samarbeidspartnere i konfliktrådet, kriminalomsorgen og hos påtale i politiet. Byrådet ønsker å utvikle SLT-arbeidet slik at både det lokale og tverrfaglige arbeidet opprettholdes og styrkes ute i bydelene, samtidig som det settes i gang en prosess for å utvikle mer kriminalitetsforebyggende tiltak rettet mot ungdom som enten har begått kriminelle handlinger eller som er i en situasjon der de beveger i et grenseland mellom lovlige og ulovlige handlinger. I tråd med "Gode krefter - kriminalitetsforebyggende handlingsplan, 35 tiltak for økt trygghet" (Justisdepartementet 2009) ønsker byrådet derfor å sette i gang et samarbeidsprosjekt med Konfliktrådet i Hordaland og Hordaland politidistrikt om oppfølging av unge lovbrytere. Slik det heter i handlingsplanen forutsetter en god oppfølging av den enkelte unge lovbryter en klar plassering av ansvar og forutsigbarhet og helhet i samarbeidet mellom rettshåndhevere, hjelpeapparat, hjem og skole. Byråd for barnehage og skole har derfor besluttet at kr. 800.000,- av den kommunale SLTmillionen fordeles likt mellom de åtte bydelene, mens kr. 200.000,- øremerkes til bruk for utvikling av kriminalitetsforebyggende tiltak i samarbeid med Konfliktrådet i Hordaland og Hordaland politidistrikt. Kartlegging av noen sider ved barn og unges situasjon i Åsane Høsten 2009 ble det gjennomført en kartlegging om hvordan noen enheter som arbeider med utsatte barn og unge opplever situasjonen i Åsane. Det ble gjennomført intervjuer/samtaler med representanter fra to ungdomsskoler, barnevernet, PPT, kulturkontoret, politiet og kirken. Politiet var klar på at mange av utfordringene i Åsane er knyttet til området Åsane senter og terminalområdet. Politiet så et klart behov for å samarbeide tett med senterledelsen og se på mulighetene for å sette i gang tiltak med for eksempel "dagravner", slik det er gjort i flere bydeler i Grorudalen i Oslo. Det at senteret nå hadde en representant som stilte i konfliktrådet på vegne av butikker som hadde vært utsatt for nasking ble framhevet, som et godt forebyggende tiltak. Det at en ungdom får muligheten til å gjenopprette den ulovlige handling som er begått overfor en fornærmet, viser seg å ha en sterk forebyggende effekt. 2
Både barnevernet og PPT framhevet viktigheten av å være tidlig ute, og avdekke mulige negative utviklingstrekk enten hos de unge selv eller i deres familiesituasjon. Tidlig intervensjon i betydningen av å identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt som mulig ble trukket fram, slik at problemet enten kan forsvinne eller bli redusert med begrenset innsats. Forebyggende tiltak i nærområdene og i tilknytning til lokale skoler og idretts- og kulturanlegg ble og framhevet, slik at unge ikke trekkes til senterområder og/eller til Bergen sentrum. Tidlig intervensjon betyr også å kunne avdekke behov for eksempel spesialundervisning, foreldreveiledning eller andre støttetiltak i tidlig alder. Samarbeidet med barnehager og skoler vil derfor være viktig for å komme en mulig problemprosess tidlig i møte. Det å ta i bruk og trekke veksler på den enkelte unges familie, nettverk, helsestasjon, barnehage, skole osv.er avgjørende. Gode rutiner for tverrfaglig samarbeid på tvers av fagområder og enheter er en forutsetning for å få dette til. Fra alle hold ble det framhevet at Åsane bydel har et rikt kulturliv og at det finnes mange lag og organisasjoner som unge kan ta del i. Åsane kulturkontor samarbeider tett med skoler i bydelen ifht. å tildele samarbeids- og tilskuddsmidler til bl.a. foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Mange skoler har derfor hatt forlenget åpningstid slik at skolens arealer kan nyttes til lokale aktiviteter som for eksempel leksehjelp, "åpen gymsal", åpne musikkverksteder osv. Kulturkontoret har og en rekke aktiviteter og kurs knyttet t til U82, talentutviklingsarbeid, samarbeid med psykisk helse osv. Det er også etablert et eget kulturungdomsråd i Åsane. Kirken i Åsane ønsker å drive nærkirkearbeid i bydelen. Slik kirken ser det fører endringer i byutvikling, bomønster og befolkningssammensetting til at kirken må være i bevegelse. Der det etableres nye boligfelt blir det og etablert nye skoler og barnehager. Det er viktig at kirken er med i denne utviklingen og at kirken er en viktig aktør i nærmiljøene. Sentralt i Åsane driver menigheten åpen barnehage, samtidig som de ønsker å være med å etablere gode arenaer der folk kan møtes. Kjelleren i Åsane kirke er en slik arena. Kirken driver og åpen kafè for ungdom, nyttårsleir og ønsker mer befolkningsrettede tiltak der for eksempel foreldre kan komme sammen og dele erfaringer. Søknader om støtte til SLT-tiltak i Åsane. SLT-midlene til bruk i Åsane bydel ble annonsert gjennom Åsane Tidende 08.01. 2010. Følgende søknader ble mottatt innen søknadsfristen: 1. Søknad om kr. 30.000,- til å gjennomføre et antall lørdager på ski i Eikedalen for noen grupper av elever på ungdomsskoletrinnet. Ansvarlig for gjennomføring er politiet. (Se vedlegg 1) 2. Søknad om kr. 50.000,- til miljøtiltak på Marikollen skole. Prosjektet er en fortsettelse av de tiltakene som ble satt i gang i SLT-regi i 2009. Tiltakene er knyttet til miljøarbeideren på skolen som har iverksatt en rekke aktiviteter for grupper av elever både i og etter skoletid. (Se vedlegg 2). 3. Søknad om kr. 30.000,- til ungdomsprosjektet "Show off" i regi av kulturkontoret. "Showoff" består av tre delprosjekt: (a) Nettverk innen musikk og musikkrelatert kulturproduksjon. (b) Musikkverksted U82. (c) Scene, presentasjon og dokumentasjon. (Se vedlegg 3). 3
4. Søknad om kr. 108.600,- til rusforebyggende arbeid på Flaktveit. Midlene skal nyttes til utvidet åpningstid for torsdagsklubben og åpen hall til 23.00, og et lavterkseltilbud for uorganisert ungdom knyttet til kajakk. (Se vedlegg 4). 5. Søknad om støttemidler til Trappen motiveringssenter Trappen Motiversingssenter er en ideell og nøytral, partipolitisk og ideologsik uavhengig frivillig organisasjon som driver med ettervern for tidligere rusmisbrukere (elever). (Se vedlegg 5). Etter søknadsfristen ble følgende søknad mottatt: 6. Søknad om kr. 3.000,- fra klassen med redusert elevtall v/u. Pihl videregående skole. Midlene skal nyttes til å lage cover og DVD-etiketter til filmen "Ranet på U. Pihl", som elvene har laget i forbindelse med oppgave knyttet til rettsvesen og kriminalitet. (Se vedlegg 6). Forslag til bruk av kommunale SLT-midler i Åsane 2010. Etter en samlet vurdering i SLT-gruppen 25.01.10 og mailkontakt mellom gruppens medlemmer etter at den siste søknaden var mottatt, foreslår SLT-gruppen at de tildelte SLTmidlene på kr. 100.000,- fordeles på følgende måte: 1. Skilørdag i regi av politiet kr. 30.000,- 2. Miljøtiltak på Marikollen skole kr. 40.000,- 3. "Show-off" i regi av kulturkontoret kr. 30.000,- SLT-gruppen foreslår at støtte til rusforebyggende tiltak på Flaktveit tas av de rusforebyggende midlene. Søknad om støtte til Trappen motiveringssenter avslås med den begrunnelse, at tiltaket er byomfattende og at det ikke har tilhold i Åsane bydel. Søknad om støtte til U. Pihl skole avslås med den begrunnelse, at dette er et skoletiltak som skal foregå i skoletiden, og at et så godt tiltak er noe U. Pihl skole selv bør kunne finansiere. Vedtakskompetanse: Iht. "Budsjettfullmakter for Bergen kommune" disponerer bydelsstyrene budsjettmidler i tråd med det budsjettansvarsområde som fremgår av vedtak i bystyresak 114-07 "Detaljering av hovedprinsippene for ansvars- og oppgavedeling mellom bydelsstyrene og sentrale politiske organer" (bystyrets møte 21.05. 2007). Innenfor tildelte midler til oppvekstfeltet gjelder dette: Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). 4
Forslag til vedtak: Åsane bydelsstyre vedtar følgende foredeling av tilskudd til SLT-formål: 1. Skilørdag i regi av politiet kr. 30.000,- 2. Miljøtiltak på Marikollen skole kr. 40.000,- 3. "Show-off" i regi av kulturkontoret kr. 30.000,- Anne Marit Presterud kommunaldirektør Sverre Høynes spesialrådgiver Vedlegg: 1. Søknad om SLT-midler til skilørdager (vedlegg1). 2. Søknad om SLT-midler til videreføring av miljøtiltak/miljøarbeider ved Marikollen skole (vedlegg 2). 3. Søknad om midler til "Show-off" i regi av kulturkontoret (vedlegg 3). 4. Søknad om støtte til rusforebyggende arbeid på Flaktveit (vedlegg 4). 5. Søknad om SLT-midler til rusforebyggende arbeid fra Trappen motiversingssenter (vedlegg 5). 6. Søknad om midler til kriminalitetsforebyggende tiltak fra klassen med redusert elevtall v/u. Pihl skole (vedlegg 6). 5
6