Innhold. Summary...15

Like dokumenter
Beviskrav i sivile saker

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR Hva er så ef fek tiv HR?...

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser...

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Straf fe sa ker Pressens tilgang til dokumenter under hovedforhandling Sivile saker... 73

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

FÆRRE FÅR INNVILGET ARBEIDSAVKLARINGS PENGER MED NYTT REGELVERK

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len? Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

Forord Kapittel 1 Bevisvurderingens rettslige rammer Kapittel 2 De rettslige rammenes konstruksjon Kapittel 3 Bevistemaet

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

Forfatterens forord til den norske utgaven

FLERE HAR AVSLUTTET ARBEIDSAVKLARINGS PEN GER ETTER REGELVERKSENDRINGENE I DE FLES TE TIL UFØRETRYGD EL LER JOBB

PO SI TIVT LE DER SKAP

Bokens oppbygning Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I:

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur

Tema for be ret nin ger med for be hold

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

NRS 9 FU SJON. Regn skap. Re vi dert stand ard:

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av:

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton


Oppmerksomhet Emosjon og emosjonsregulering Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per:

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Juss og re to rikk inn led ning

Man dals ord fø re rens for ord

Innledning Noen be grep Mange muligheter... 17

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei

Spil le reg ler

Møte med et «løvetannbarn»

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter


Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på?

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt

Måling og prioriteringer i konkurransepolitikken F

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Lavterskelpsykolog i sik te

For skjel le ne fra GRS

re vi sjon av regnskapsestimater.

Ledelse, styring og verdier

Sammendrag. tider er fokus første og fremst rettet mot kostnadsreduksjoner og efektivisering av forretningsprosesser.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I

Insentiver og innsats F

Kultur som næring møter som sammenstøter?

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne

Ut fø rel sen av re vi sjons opp drag og ube visst mo ral: År saker til etisk svikt

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte? Å lære i og av na tu ren Cel len og livs pro ses se ne...

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon

hva ønsker de ansatte? F

for opp læ rin gen er at ele ven skal kun ne

Skattemoral som. Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted. Sammendrag

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F

Når kjøtt vekt blir død vekt

// Notat 1 // Hvilke rekrutteringskanaler benytter virksomhetene?

Transkript:

Innhold Summary...15 Innledning...17 1.1 Begrepene beviskrav og beviskravsregel... 17 1.2 Mo del ler for ju ri disk faktumsusikkerhet...18 1.2.1 Beviskravsmodellen...18 1.2.2 Proporsjonalansvarsmodellen...20 1.2.3 Argumentgraderingsmodellen...21 1.3 Valg av studietype...23 1.3.1 Tre mulige studietyper...23 1.3.2 Normativ bevisteori...24 1.3.3 Bevisrettens iboende teoritunghet...27 1.3.4 Fra vær av grunnlagsproblematisering i norsk be vis teo ri...33 1.3.5 Kan bevisrettens grunnlagsproblemer hånd te res i en prosessrettslig dog ma tisk stu die?...37 1.3.6 Kan bevisrettens grunnlagsproblemer hånd te res i en materiellrettslig dog ma tisk stu die?...43 1.4 Den norske beviskravslærens forutsetninger... 44 1.4.1 Kob lin gen be vis teo ri beviskravslære...44 1.4.2 Av hand lin gens opp byg ning...45 1.4.3 Noen av grens nin ger...47 1.5 Be greps av kla rin ger...49 1.5.1 Grunnbegrepet bevis...49 1.5.2 Bevisdata, bevisfakta og rettsfakta...50 1.5.3 Fak ta, reg ler om fak ta og på stan der om fak ta...52 1.5.4 Ale tis ke, epi ste mis ke og psy ko lo gis ke ni vå er...53 1.5.5 Sannsynlighet og robusthet...54 Be vis kra vets his to rie...57 2.1 Beviskrav i ulike bevissystem...57 2.2 Det formelle bevissystem...59 2.2.1 Bak grunn...59 2.2.2 Bevismidlene... 61 2.2.3 Forholdet beviskrav bevisvurdering...63 2.3 Det legale bevissystem...67 2.3.1 Bak grunn...67 2.3.2 Bevismidlene...70 Beviskrav.indb 7 2012-04-27 12:02:29

8 beviskrav i sivile saker 2.3.3 Forholdet beviskrav bevisvurdering...72 2.4 Det frie bevissystem...76 2.4.1 Gjen nom brudd for fri be vis vur de ring...76 2.4.2 Forholdet beviskrav bevisvurdering...78 Beviskravslærer i uli ke land...81 3.1 Kom pa ra tiv be vis teo ri...81 3.2 Nordiske beviskravslærer...83 3.2.1 To nordiske bevisteoretiske debatter...83 3.2.2 Norsk beviskravslære...84 3.2.2.1 Ti den før Eck hoff 1943...84 3.2.2.2 Ti den et ter Eck hoff 1943...87 3.2.2.3 Temametoden...91 3.2.3 Dansk beviskravslære...97 3.2.4 Svensk beviskravslære...100 3.2.4.1 Olivecrona...100 3.2.4.2 Ekelöfs beviskravsteori og bevisverdimetoden...103 3.2.4.3 Utviklingen etter Ekelöf... 111 3.3 Tysk beviskravslære... 113 3.3.1 Innledning... 113 3.3.2 Bevisbyrden... 115 3.3.3 Beviskravet...120 3.4 Angloamerikanske beviskravslærer...126 3.4.1 Bak grunn...126 3.4.2 Baye si ansk beviskravslære...130 3.4.2.1 Kjerneegenskaper, his to rikk og in ter na sjo nal ut bre del se...130 3.4.2.2 Baye si ansk be slut nings teo ri...132 3.4.2.3 Reg ne reg ler for sann syn lig het...139 3.4.2.4 Ut vik lings trekk i baye si ansk bevisvurderingsteori... 141 3.4.3 Cohens beviskravslære...143 3.4.3.1 Induktiv metode...143 3.4.3.2 Gradering av induktiv støtte... 145 3.4.3.3 Gradering av induktiv sannsynlighet...146 3.4.3.4 Induktiv metode som beviskravslære... 151 3.4.4 Nar ra tiv beviskravslære... 152 3.4.4.1 Over sikt... 152 3.4.4.2 Fortellingsbegrepet... 154 3.4.4.3 Nar ra tiv beviskravslære... 157 3.5 Opp sum me ring og kom pa ra ti ve be trakt nin ger...160 Be vis ret tens grun ner...169 4.1 Inn led ning... 169 4.1.1 Grun ner på uli ke ni vå er... 169 4.1.2 Grun ner og ri si ko... 171 4.1.2.1 Ma te ri el le feil og and re feil... 171 4.1.2.2 Usannhetsrisiko og feilvirkningsrisiko... 173 4.1.2.3 Ikke-realiseringsrisiko... 176 Beviskrav.indb 8 2012-04-27 12:02:29

innhold 9 4.1.3 Mo ral ske og epi ste mis ke grun ner... 178 4.1.3.1 Be ho vet for både mo ral ske og epi ste mis ke grun ner... 178 4.1.3.2 Underbyggende relasjon mellom mo ral ske og epi ste mis ke grun ner...180 4.1.3.3 Konkurrerende relasjon mellom mo ral ske og epi ste mis ke grun ner... 181 4.1.3.4 Ut fyl len de re la sjon mel lom mo ral ske og epi ste mis ke grun ner... 182 4.2 Moralteoretisk for ank ring... 183 4.2.1 Generelle trekk ved bevisrettens moralteoretiske forankring... 183 4.2.1.1 Normativ etisk teori og metaetikk... 183 4.2.1.2 Glo ba le og lo ka le teo ri er...186 4.2.1.3 Prosessideologier som lo ka le moralteorier...187 4.2.1.4 Fun da men ter og ko he rens... 191 4.2.2 Kon se kvens ar gu men ter... 192 4.2.2.1 Sannhetsmålsettingen i Benthams uti li ta ris tis ke prosessideologi... 192 4.2.2.2 Kon se kvens etisk grunn i baye si ansk beviskravslære... 198 4.2.2.3 Kon se kvens etisk grunn for av vei ning av kost nad og nyt te...202 4.2.2.4 Kon se kvens etisk grunn i Ekelöfs beviskravslære...203 4.2.3 Autonomiargumenter...207 4.2.3.1 Autonomibasert prosessideologi...207 4.2.3.2 Partsautonomi og sannhetsmålsettingen... 213 4.2.3.3 Autonomi som argument... 217 4.2.4 Likhetsargumenter... 219 4.2.4.1 For mell lik het... 219 4.2.4.2 Kor ri ge ren de lik het...223 4.2.5 Opp sum me ring...226 4.3 Sann hets be gre pet i be vis ret ten...226 4.3.1 Sannhetsbegrepet som fi lo so fi sk og retts lig pro blem...226 4.3.2 Rea lis tis ke sann hets be grep...229 4.3.2.1 Inn led ning...229 4.3.2.2 Mi ni ma lis tisk rea lis me...229 4.3.2.3 Mi ni ma lis tisk rea lis me i be vis ret ten...235 4.3.3 Epi ste mis ke sann hets be grep...243 4.3.3.1 Innledning...243 4.3.3.2 Uli ke epi ste mis ke sann hets be gre per...244 4.3.3.3 Utilgjengelighetsproblemet...247 4.3.3.4 Kan epi ste mis ke sann hets be gre per være ade kva te som begrepsmessig rammeverk for bevisretten?... 251 4.3.4 Sann het som nyt te...254 4.3.5 Sann het som makt... 255 4.4 Epis te mo lo gisk for ank ring...257 4.4.1 Sannhetsmålsettingen og epis te mo lo gi...257 4.4.2 Epi ste mis ke grun ner for be vis reg ler...258 4.4.3 «Fle re san ne doms pre mis ser»...260 4.4.4 Epi ste mo lo gis ke til nær min ger...263 4.4.4.1 Aprio risk vs. na tu ra li sert epis te mo lo gi...263 Beviskrav.indb 9 2012-04-27 12:02:29

10 beviskrav i sivile saker 4.4.4.2 All menn vs. lo ka li sert epis te mo lo gi...267 4.4.4.3 Rett fer dig gjø ring vs. eva lue ring...270 4.4.5 Pro ble met om kunnskapsunderskudd...276 4.4.6 Epi ste misk guns ti ge fak to rer...278 4.4.6.1 Inn led ning...278 4.4.6.2 Fundasjonalisme...279 4.4.6.3 Ko he rens...283 4.4.6.4 Re lia bi li tet...288 4.5 Opp sum me ring...292 Be vis krav, be vis vur de ring og be vis byr de...295 5.1 Beviskravslærens sy ste ma tikk...295 5.2 Beviskrav og bevisbyrde...296 5.2.1 Subjektiv og objektiv bevisbyrde...296 5.2.2 Kan beviskravet konsumere bevisbyrden?...298 5.2.3 Er beviskravet og bevisbyrden ett kriterium eller to kriterier?...301 5.3 Forholdet beviskrav bevisvurdering...308 5.3.1 Et sett av di ko to mi er...308 5.3.2 Dikotomiene generell spesiell og rettsvilkår vurdering...308 5.3.2.1 Vilkårsmodell vs. metodemodell...308 5.3.2.2 To trinns- og syntesemodeller... 315 5.3.3 Dikotomien fri bundet... 318 5.3.3.1 Bak grunn... 318 5.3.3.2 Fri bevisvurdering...320 5.3.3.3 Oversikt over rettslige bindinger av bevisvurderingen...324 5.3.3.4 Beviskravets betydning for bevisvurderingens u/frihet...327 5.3.3.5 I hvilken grad bør beviskravet binde bevisvurderingen?... 335 Sannsynlighetsbegrepet...337 6.1 Innledning...337 6.1.1 Grunnbegreper, strukturer og stikkord i et sannsynlighetskrav...337 6.1.2 Abstrakt og konkretisert beviskravsstruktur...340 6.2 Sannsynlighetsbegrepet...342 6.2.1 Sannsynlighetsteoriens fi losofiske og matematiske aspekter...342 6.2.2 Ulike sannsynlighetsbegreper...345 6.2.2.1 Hovedtyper av sannsynlighetsbegreper...345 6.2.2.2 Sannsynlighet som sjanselikhet...347 6.2.2.3 Sannsynlighet som objektive frekvenser...348 6.2.2.4 Subjektiv sannsynlighet... 355 6.2.2.5 Logisk og epistemisk sannsynlighet...361 6.3 Epistemisk sannsynlighet og debatter om bevisvurdering...368 6.3.1 Monisme og mangfold...368 6.3.2 Mangfold via problemdifferensiering...370 6.3.2.1 Ulike teorityper om bevisvurderingsproblemet...370 6.3.2.2 Ulike bevistema og bevissituasjoner...372 6.3.3 Sannsynlighet, plausibilitet og forklaringer...375 Beviskrav.indb 10 2012-04-27 12:02:29

innhold 11 6.3.4 Atomisme og holisme...382 6.3.4.1 Behovet for kombinasjon...382 6.3.4.2 Atomistiske aspekter...390 6.3.4.3 Holistiske aspekter særlig om fortellinger...398 6.4 Oppsummering...405 Bevistemaproblemet... 407 7.1 Bevistemaproblemet...407 7.1.1 Bevisvurderingsproblemet vs. bevistemaproblemet...407 7.1.2 Overvektsproblemet...409 7.1.3 Oppdelingsproblemet... 411 7.1.4 Opplegget videre... 415 7.2 Beviskravslærenes generelle løsningsforslag...415 7.2.1 Bayesiansk beviskravslære... 415 7.2.1.1 Bevistemaproblemet i bayesiansk beviskravslære... 415 7.2.1.2 Innvendinger mot bayesiansk beviskravslære... 417 7.2.1.3 Responser fra bayesiansk beviskravslære... 419 7.2.2 Cohens beviskravslære...423 7.2.3 Narrativ beviskravslære...428 7.2.3.1 Bevistemaproblemet i narrativ beviskravslære...428 7.2.3.2 Innvendinger mot narrativ beviskravslære...430 7.3 Grunntrekk i en ny teoridannelse...434 7.3.1 Innledning...434 7.3.2 Presisering av relevant risiko...435 7.3.3 Overvektsproblemet...437 7.3.3.1 Ubestemt begrep om sannsynlighetsovervekt...437 7.3.3.2 Mulighet for en sterkere teoridannelse?...441 7.3.3.3 Mulige innvendinger mot et ubestemt begrep om sannsynlighetsovervekt...443 7.3.4 Oppdelingsproblemet...445 7.3.4.1 Om oppdelingsproblemet...445 7.3.4.2 Oppdeling på grunn av forhold utenfor beviskravslæren...446 7.3.4.3 Ytterligere oppdelinger i beviskravstema?...449 7.3.4.4 Undertema og overtema...456 7.4 Oppsummering... 459 Overvektsprinsippet og sannsynlighetskravets egenskaper...461 8.1 Innledning...461 8.2 Epistemiske grunner: Gir overvektsprinsippet flest materielt riktige dommer?...463 8.2.1 Påstandens utbredelse...463 8.2.2 Foreløpig påstandspresisering...466 8.2.3 Overvektsprinsippets sterke potensielle argumentkraft...469 8.2.3.1 Relevans...469 8.2.3.2 Holdbarhet...471 8.2.4 Usannhetsrisiko, feilvirkningsrisiko eller ikke-realiseringsrisiko?...473 Beviskrav.indb 11 2012-04-27 12:02:29

12 beviskrav i sivile saker 8.2.5 Har vi grunn til å tro at overvektsprinsippet gir flest sanne domspremisser?...478 8.2.5.1 En analytisk sannhet?...478 8.2.5.2 Forutsetningen om samsvar mellom sannsynlighetsgrader og sannhetsfrekvenser...480 8.2.5.3 Forutsetningen om at juridiske bevissituasjoner er sannhetsindikerende...485 8.2.5.4 Forutsetningen om at juridiske bevisbedømmelser er rasjonelle... 491 8.3 Moralske grunner...494 8.3.1 Overvektsprinsippet og likhetsargumenter...494 8.3.2 Ulike likhetsargumenter for overvektsprinsippet...495 8.3.2.1 Konsekvenslikhet...495 8.3.2.2 Sjanselikhet og prestasjonslikhet...501 8.3.3 Grunntrekk av en bevisrettslig verdilære...503 8.3.3.1 Verdilære som forutsetning for konsekvensargumenter...503 8.3.3.2 Grunntrekk i verdilæren...505 8.3.3.3 Grunntrekk ved selve dommen...507 8.3.3.4 Grunntrekk ved relasjonen til materiell rett... 510 8.4 Oppsummering... 513 Robusthetskravet...515 9.1 Informasjonsproblemet... 515 9.2 Kunnskapsteoretiske aspekter... 518 9.2.1 Keynes teori om «weight» og «probability»... 518 9.2.1.1 Skillet mellom «weight» og «probability»... 518 9.2.1.2 Strukturer for «weight»...522 9.2.1.3 Poppers kritikk og hans teori om «corroboration»...526 9.2.1.4 Allmenn epistemologi og bevissituasjonens godhet...528 9.2.2 Mulige operasjonelle begreper...532 9.2.2.1 Oversikt over mulige begreper for informasjonsproblemet...532 9.2.2.2 Massivitet... 535 9.2.2.3 Fullstendighet...537 9.2.2.4 Robusthet...542 9.2.3 Bevisatferd...546 9.3 Moralteoretiske aspekter... 551 9.3.1 Robusthet og sannsynlighet er ulike risikokilder... 551 9.3.2 Forholdet mellom moralske og epistemiske grunner... 552 9.3.3 Moralske grunner for fordeling av risiko ved lav robusthet...554 9.3.3.1 Innledning...554 9.3.3.2 Bevisføringsreglene og begrenset partsautonomi...554 9.3.3.3 Beviskravslæren kan utfylle bevisføringsreglene... 559 9.4 Valg av modell...562 9.4.1 Oversikt...562 9.4.2 Modellen der robusthet er irrelevant...563 9.4.3 Ettkravsmodell bygget på tosidig sannsynlighet...569 9.4.3.1 Kobling til bayesiansk beviskravslære...569 Beviskrav.indb 12 2012-04-27 12:02:29

innhold 13 9.4.3.2 Kan lav robusthet tas hensyn til i en sannsynlighetsvurdering?...571 9.4.3.3 Kan lav robusthet løses av sannsynlighetskravet?... 574 9.4.3.4 Sannsynlighetskrav med feilmargin?...577 9.4.4 Ettkravsmodeller bygget på ensidig sannsynlighet...580 9.4.4.1 Generelt...580 9.4.4.2 Ekelöfs modell...580 9.4.4.3 Cohens modell...586 9.4.5 Tokravsmodellen...590 9.4.5.1 Én beviskravsregel to beviskrav...590 9.4.5.2 Grunntrekk i en tokravsmodell for sivile saker...594 9.4.5.3 Grunntrekk i robusthetskravet...597 9.5 Oppsummering: tokravsmodell som syntese...606 Litteraturliste... 609 Forkortelser...637 Stikkordregister...639 Beviskrav.indb 13 2012-04-27 12:02:30