KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst )
www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende nettverk innenfor rusog avhengighetsspørsmål
Nedslagsfelt: Hedmark, Oppland, Østfold og Akershus 88 kommuner. Bidrar til gjennomføringen av nasjonal politikk på fagområdet. Finansieres over tilskuddskap. i statsbudsjettet Oppdrag og styring fra helsedirektoratet.
Overordnede oppgaver Kompetansesenteret skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse og gjennom dette bidra til å oppfylle nasjonale mål på rusfeltet i den enkelte region. Kompetansesenteret primære rolle er å styrke praksisfeltet og bidra til å styrke organisering, kompetanse og kvalitetsutvikling på rusfeltet. Kjerneaktivitet: Rusmiddelforebygging, tidlig innsats og intervensjon. Rusbehandling(kommune og spesialisthelsetjeneste). Nasjonal funksjon: Pengespillproblemer og problematisk spillatferd.
SARA 30.01.2017 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 5
70 000 barn har minst en foreldre med moderat til alvorlig rusmisbruk Rapport Folkehelseinstituttet 2011 30.01.2017 Psykologspesialist Karen Hafslund Korus-Øst 6
Barn som pårørende Resultater fra en multisenterstudie Barn og ungdom har behov for å snakke om sin situasjon, men mange får ikke tilstrekkelig informasjon til å forstå sin forelders sykdom og konsekvensene av den. Barn og ungdom tar vesentlig mer omsorgsoppgaver og husarbeid enn vanlig. De bruker mye tid på dette, og opplever stress og belastning. De blir mye overlatt til seg selv, og/eller får mye ansvar for den syke. De ønsker mer hjelp hjemme til sin forelder for å kunne leve sitt eget liv med skole, venner og fritidsaktiviteter.
Hva trenger barn som pårørende? Barn og unge som lever med rus i familien trenger hjelp til å forstå sin egen og familiens situasjon, både for å styrke oppfattelsen av seg selv, sin familie og for forståelse av problemer og tiltak. Barnehage/skole og hjelpetjenester må være i stand til å møte barn og unge som har foreldre med rusproblemer på en måte som skaper tillit. I tillegg må de arbeide med å forstå følelsesmessige dilemmaer bak barn og unges lojalitet med foreldre og legge til rette for pedagogisk fleksibilitet og trygge læringsarenaer når barns liv er vanskelig. 30.01.2017 Psykologspesialist Karen Hafslund Korus-Øst 8
Skole og hjelpetjenester må arbeide med betydningen av barn og ungdoms vennskapsrelasjoner for deres opplevelse av seg selv og å høre til blant jevnaldrende.
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten(is-2587-sist oppdatert 11.01.17) Bakgrunn for veilederen: Et tiltak innenfor «Programmet for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk» som Hdir forvalter på vegne av Helse-og omsorgsdepartementet. Programmet er forankret i St.meld. 29. Morgendagens Omsorg. Veilederen er også et tiltak for å styrke samarbeidet med barn som pårørende og bidra til implementering av helsepersonelloven 10a. Helsepersonelloven 10a: «Helsepersonell skal bidra til å ivareta behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av foreldrenes tilstand.
Siden 2010 har helsepersonelloven 10a pålagt både helsepersonell i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende. Mindreårige søsken til pasienter eller brukere med tilstander som påvirker familielivet har behov for informasjon, og kan ha behov for oppfølging. Formålet med regelverket er at barn skal fanges opp tidlig, og at det tilbys tiltak og blir satt i gang prosesser som setter barn og foreldre i bedre stand til å mestre situasjonen der en av foreldrene er alvorlig syk.
Veilederen beskriver pårørendes rettigheter og helse- og omsorgstjenestenes plikter. Samt gir anbefalinger om god praksis. Når alvorlig sykdom rammer en familie er barna utsatt. Hvis barn som pårørende ikke blir ivaretatt og møtt med innsikt og forståelse av voksne og hjelpeapparatet, kan situasjonen ha negativ innvirkning på hverdagen i barnehage eller skole, sosialt liv og barnets utvikling og helse. Sykdom som kan ha store konsekvenser for pårørende i mange år, eller resten av livet, er blant annet psykisk sykdom og rusavhengighet.
Det kan være behov for å kontakte andre instanser som barnehage eller skole for å undersøke hvordan barnet har det. Samtykke må foreligge. Dette gjøres for å ivareta barnet på en helhetlig og god måte.
Kommuner skal ha systemer som sikrer oppfølging av barn som pårørende Fastlegen og andre helse- og omsorgstjenester skal: Identifisere og dokumentere barn som pårørende. Etterspørre barn som pårørende sitt behov for informasjon og oppfølging. Gi foreldre råd og veiledning. Vurdere om det er behov for mer omfattende hjelpetiltak, og henvise til riktig instans. Helsestasjon og skolehelsetjenesten skal: Fange opp barn som pårørende med behov for oppfølging av hjelpeapparatet. Gi råd til foreldre, og støtte til barn som pårørende. Gi råd til barnehage og skole. Vurdere om det er behov for mer omfattende hjelpetiltak, og henvise til riktig instans. Samarbeide med skolen om tiltak.
Aktuelle temaer i samtaler med foreldre om barnas behov: Hva har barnet sett og erfart i forbindelse med sykdom hos forelderen? Hvor mye vet og forstår barnet om det som skjer Hvordan fungerer barnet i barnehage/skole(trivsel, skoleprestasjoner, konsentrasjon, fravær)? Er barnet mye trist, bekymret, engstelig, urolig? Søvn- eller spiseproblemer? Har barnet overskudd og mulighet til å være med venner? Er barnet uvanlig hjelpsom og flink og holder egne behov tilbake? Er foreldrene bekymret for barnet? Har barnet tilgang på støtte i nærmiljøet(slekt, skole, barnehage, fritidsarenaer)? Er det behov for videre oppfølging utover det foreldrene kan klare?
Barn som pårørende kan ha behov for følgende informasjon om forelderen: Balansert og aldersadekvat informasjon om tilstanden til den som er syk. Forklaring av symptomer og av eventuell diagnose og prognose. Årsaker til sykdommen eller tilstanden. Hva slags behandling som gis og varighet av behandling. Hvordan forelderen blir ivaretatt. Konsekvenser av tilstanden for forelderen, barnet og familien. Muligheter for besøk og hvordan dette kan foregå.
Barn som pårørende har behov for informasjon om sin egen situasjon: Hvem skal ivareta barnet framover. Normale reaksjoner hos barn når voksne er syke. At barnet ikke har ansvar for å hjelpe den voksne til å blir frisk. At barnet har lov til å ha det bra og fortsette med aktiviteter de liker, selv når voksne har det vanskelig. Hvem vet om familiens situasjon, og hvem kan barnet snakke med.
Nyttige nettadresser: www.barnsbeste.no www.avogtil.no www.forebygging.no www.reddesmå.no www.vfb.no www.jegser.no www.barnirusfamilier.no