FORFATTER(E) Mats Augdal Heide OPPDRAGSGIVER(E) Norges Forskningsråd GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Havbruksteknologi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF, Forskningssenteret på Rotvoll Arkitekt Ebbellsvei 0 Telefon: 4000 550 Telefaks: 92 70 70 E-post: fish@sintef.no Internet: www.sintef.no Foretaksregisteret: NO 980 478 270 MVA Sikre og miljøvennlige havbrukskonstruksjoner Nye notkonsepter FORFATTER(E) Mats Augdal Heide OPPDRAGSGIVER(E) Norges Forskningsråd RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. SFH80 A064006 Åpen Rolf Giskeødegaard GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen 82-4-0866-9 840056.6 24 ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) rapport-notteknologi.doc Arne Fredheim Egil Lien ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) 2006-0-2 Jostein Storøy, leder havbruksteknologi SAMMENDRAG Rapporten sammenfatter utvikling av nye løsninger for oppdrettsnøter i det strategiske forskningsprogrammet Sikre og miljøvennlige havbrukskonstruksjoner (SIKTEK). En forundersøkelse inkluderer egne vurderinger av dagens oppdrettsnøter, statistikk og samtaler med eksterne aktører. På bakgrunn av forundersøkelsen er det konkludert med aktuelle innsatsområder for en videre utvikling og forbedring av nøter. Heretter foreslås en rekke konseptuelle forbedringer av oppdrettsnøter. Sentralt i arbeidet er løsninger som kan forenkle operasjon, samt løsninger som kan redusere fare for svikt i nota med påfølgende rømming. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE Havbruksteknologi Aquaculture technology GRUPPE 2 Design Design EGENVALGTE Not Net

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... Bakgrunn...4. Innledning...4.2 Produktet...4. Produsentene...5.4 Bruk...5.5 Statistikk om rømmingstilfeller...6.5. Statistikk fra Fiskeridirektoratet...6.5.2 Tall fra Akvaplan Niva...8.5. Intern undersøkelse...9.6 Konklusjoner og satsingsområder for videre arbeid...0 2 Diskusjon og forbedringsforslag... 2. Innledning... 2.2 Materialer og montering... 2. Fleksibilitet versus styrke...2 2.4 Begroing... 2.5 Opprettholdelse av volum...4 2.6 Drift og operasjon...5 2.6. Overvåkning av merdvolum...6 2.6.2 Propell i not...6 2.6. Heving av not...7 2.6.4 Bytte av not...8 2.6.5 Overføring av fisk til brønnbåt og videre transportkjede...20 2.6.6 Ventemerd...2 Oppsummering...2 Referanser...24 Vedlegg Kravliste for utvikling av oppdrettsnot Vedlegg 2 Kommenterte konseptskisser

Forord SINTEF Fiskeri og havbruk har i perioden 200-2005 gjennomført det strategiske forskningsprogrammet Sikre og miljøvennlige havbrukskonstruksjoner (SIKTEK). Denne rapporten er en del av konseptutviklingsarbeidet som er gjort i programmet. I arbeidet har dagens notprodukt blitt grundig vurdert, og det er foreslått en rekke forbedringer. Vi håper at produsenter og utviklere av oppdrettsnøter synes innspillene er nyttige, og bruker dem som bidrag til ny teknologiutvikling på feltet. SINTEF Fiskeri og havbruk AS, Trondheim 2. januar 2006

4 Bakgrunn. Innledning I det strategiske forskningsprogrammet SIKTEK er det gjennomført et kontinuerlig utviklingsarbeid mot forskjellige felt innen havbruksteknologi. I denne rapporten dokumenteres ideer og konsepter som er fremkommet under utvikling av nye nøter. Det er behandlet en rekke felt, blant annet konstruksjon, materialbruk og operasjonelle metoder. I rapportens første kapittel dokumenteres bakgrunnsinformasjon og forutsetninger for arbeidet, mens andre kapittel er tilegnet diskusjon rundt nye ideer..2 Produktet Nota i en merd er på mange måter den mest kritiske delen av hele kontruksjonen. Nota har som primæroppgave å holde fisken (dvs verdiene i merda) innen et lukket område. Feil og svikt her kan innebære store tap for bedriften som eier oppdrettsanlegget. En utforming og materialbruk som minimerer faren for svikt har derfor vært det viktigste designkriteriet for utviklingen av oppdrettsnota slik den fremstår i dag. Et annet viktig designkriterie er å tilby fisken best mulige levekår. Det settes derfor krav til tilgjengelig oppdrettsvolum (i varierende strømforhold), samt god gjennomstrømning av vann (oksygentilgang). En oppdrettsnot er i store trekk bygget opp av notlin og forsterkningstau. Nota holdes fastspent av flytekragen i topp, og et antall lodd i bunn. Figur viser de to mest vanlige utformingene, for montering på henholdsvis firkantet og sirkulær flytekrage. Figur. Vanlige utforminger av oppdrettsnøter for montering på henholdsvis firkantet og sirkulær flytekrage. For en oppdrettsnot er materialvalgene kritiske for at konstruksjonen skal utføre sin primære oppgave. Viktige materialegenskaper er styrke, fleksibilitet, levetid, UV-resistans og soliditet (gjennomstrømingsegenskaper). I dag benyttes vanligvis forsterkningstau laget av polyetylen/polypropylen og notlin i nylon-6.

5 Den nye NYTEK-standarden (NS 945), gir detaljerte krav til hvordan en oppdrettsnot skal utformes med hensyn til forsterkningstau, lin, sying med mer.. Produsentene Produsenter av oppdrettsnøter er industribedrifter med følgende hovedkarakteristikk: Moderne maskinpark Importerer notlin i halvfabrikata fra utlandet God kvalitetssikring av produktene (følger ISO 900 standard) Sporbarhetssystemer, herunder registre over egne produkter med historikk Begrenset fokus på utvikling av nye løsninger Dårlig software/andre verktøy til bruk for nyutvikling NYTEK-standarden (NS 945) følges av produsentene i dag..4 Bruk En oppdrettsnot har mange bruksfaser gjennom livsløpet. I tabell vises sentrale bruksfaser, med aktuelle brukere og krav. Tabell. Sentrale krav for oppdrettsnot ved forskjellige bruksfaser Bruksfase Brukere Sentrale krav til designet Produksjon Arbeidere hos Enkel sammensetning notprodusent Transport Lastebilsjåfør Røkter Kunne fraktes effektivt på flyttbar enhet (palle e.l.) Oppbevaring Røkter Holdbar i beskyttet lokale Eier Utsetting Røkter Enkelt å montere på merd og lodd Tåle håndteringsbelastninger I sjø Røkter Fisk (Predator) God gjennomstrømning av vann Motstandsdyktig mot belastninger fra strøm, bølger og fremmedelementer. Motstandsdyktig mot sollys Hindre inntrengning av predatorer Minimale belastninger på miljøet Overlining og heving Røkter Fisk Tåle håndteringsbelastninger Enkel og sikker håndtering med tilgjengelig utstyr Unngå lommer og klemskader på fisk ved lining Reparasjon Arbeider ved bøteri Lett å identifisere og reparere skader. Destruksjon Arbeider ved bedrift for avfallshåndtering Enkel å impregnere Materialer som kan gjenvinnes /minimale miljøbelastninger ved destruksjon

6 Kravlisten ovenfor kan benyttes som overordnet sjekkliste ved utvikling av nye notdesign. Det er også laget en mer utfyllende kravliste, som presenteres i vedlegg. Kravlisten tar med hovedkravene i tabell, i tillegg til andre og mer detaljerte produktkrav. Listen må anses som et forslag til produktkrav, eksterne utviklere og produsenter kan ha andre krav for sine produkter..5 Statistikk om rømmingstilfeller For å få en best mulig oversikt over forbedringspotensialer innen den fysiske konstruksjonen av oppdrettsnøter, er det gjort en gjennomgang av rømmingsstatistikk og rømmingstilfeller hentet fra diverse kilder. Statistikkene gir årsaksforhold for skader på overordnet nivå, som videre gir tips om hvor nøtene bør forbedres..5. Statistikk fra Fiskeridirektoratet I det følgende vises en sammenfatning av rømmingstilfeller innmeldt til Fiskeridirektoratet, og representerer det mest komplette datagrunnlaget tilgjengelig. Tabell 2. Rømmingsomfang og årsaker 994-99: Uvær: 0 % Håndtering: 20 % Hull i not: 4 % Teknisk svikt i settefiskanlegg: 4 % Propellskader: % Annet: 0 % Tabell. Skadeårsak og omfang i perioden 994-99: Skadeårsak Ant. skader %-andel Rømt fisk %-andel Propellskader Predatorer Håndtering Påkjørsel Uvær Drivgods Hull i not Teknisk svikt i settefiskanlegg 26 9 69 7 25 8 8 2,8 9, 4,0,6 2,,9 8,7 5,4 7 476 99 0 596 45 02 400 906 000 5 900 42 600 47 500,2 6,6 9,8,4 0,0 0,2 4, 4,5 Sum 20 00,0 07 659 00,0

7 Tabell 4. Antall skader 994 999 uten hensyn til skadeomfang Skadeårsak 994 995 996 997 998 999 Sum Propellskader 6 4 4 4 8 26 Predatorer Håndtering Påkjørsel Uvær Drivgods Hull i not Settefiskanl. 7 6 4 2 8 4 7 8 6 4 6 2 2 5 8 2 7 2 8 5 9 69 7 25 8 8 Sum 25 20 48 9 8 20 Tabell 5. Geografisk fordeling av antall skader 994 999 Skadeårsak Finnm Troms Nordl. Trønd Møre Sogn Horda Rogal Skag. Propellskader Predatorer Håndtering Påkjørsel Uvær Drivgods Hull i not Settefiskanl. 4 4 2 6 7 7 5 2 6 2 4 8 2 6 4 7 5 2 0 2 2 Sum 5 25 6 28 8 4 20 5 7 5 2 7 2 5 2 Sum 26 9 69 7 25 8 8 Figur 2. Rømmingskvotient hentet fra Fiskeridirektoratets statistikk år 2000.

8 Statistikk for 200 sier videre at rømming var,2 % av totalt svinn i hele landet fra oppdrett. Sykdom var største årsak, med 44, % av totalt svinn. Figur gir en oversikt over utviklingen av rømmingstilfeller etter 200. Figur. Rømmingstilfeller 200- april 2005 (Kilde: Fiskeridirektoratet)..5.2 Tall fra Akvaplan Niva I artikkel av 7.0.0 i Intrafish, med tittel Anleggssvikt største rømmingsårsak, presenterer Akvaplan Niva rømmingstall fra 200 2002. En sammenfatning av deres tall finnes i tabell 6. Tabell 6. Rømmingstall 200-2002 fra Akvaplan Niva. Rømmingsårsak 200 2002 Drivgods Teknisk svikt s.fiskanlegg Propellskader Håndtering Anleggssvikt Svikt fortøyning Lodding, feil, gnag på not Feil innfesting og annet 0 % 8 % 9 % 2 % 50 % 27 % 5 % % 0 % % 4 % 6 % 5 %

9 Akvaplan Niva ble også kontaktet på telefon, for å diskutere rømmingsårsaker nærmere. Det tas her med en sammenfatning av sentrale tilbakemeldinger fra dette intervjuet: Operasjoner med lining og annen håndtering av not innebærer den største enkeltfaktoren for nothavari 90-og 20-meters merder bygges på samme måte som man bygde 40-meters merder. Dette gir for lite tauverk i forhold til arealet av not, og det oppstår spenninger i notlinet som kan rive nota. Feil konstruksjon av nota, ikke feil dimensjon! I motsetning til tidligere, løfter man i dag nøter med kraftige kraner og vinsjer, og kan således påføre enorme krefter. Nota ryker oftest i overgangen mellom sidevegg og bunn..5. Intern undersøkelse Det ble også gjort en intern gjennomgang av egne presseklipp samlet inn over 5-årsperioden 998-200. Denne statistikken er ikke på noen måte fullstendig, men kan utfylle tallene gitt fra andre kilder. Det er i denne undersøkelsen fordelt i 5 kategorier, etter hvilken skade som medførte rømming. Totalt 7 tilfeller med identifisert skade er tatt med i statistikken. Dette fordelser seg slik (i kategoriene): Operasjon skade påført som følge av arbeid på anlegg: skader (0 %) Not generell notskade, hvor ikke operasjon har påført skade: 9 skader (24 %) Båt fartøy ved anlegg har påført skade 7 skader (9 %) Flytekrage skade i flytekrage 5 skader (4 %) Forankring skade i forankring 5 skader (4 %)

0.6 Konklusjoner og satsingsområder for videre arbeid Studiet av rømmingstilfeller viser mange sammenfallende tendenser. Hovedkonklusjoner fra denne undersøkelsen oppsummeres i følgende punkter: Flytekrage og forankring mange skader oppstår her ved dårlig vær. Skader kan unngås ved å forbedre løsninger og dimensjonering på anlegg, samt bedre oversikt over værforhold på aktuell lokalitet. For not må undersøkes nærmere på hvordan hull oppstår. Identifikasjon av nothull på tidligere tidspunkt vil også være en viktig forbedring. Drift/operasjon av anlegg står for en meget stor del av skadene (ikke sammenfallende med Akvaplan Nivas tall, men senere komplettert med telefonintervju, kap..6). Det vil være av stor betydning å finne løsninger som reduserer fare for skader ved f.eks. sortering, avlusing, heving av forankringer generelt håndteringsløsninger for arbeide med not og tilgrensende komponenter. Båtskader også en del av drift/operasjon. Rømmingsfare kan reduseres ved å tilpasse båtdesign, rutiner for parkering og bedre metoder for å se notas posisjon Med bakgrunn i ovennevnte gjennomgang, ser en at ingen enkeltløsning vil løse alle utfordringer. Det vil derfor gjennomføres en bred gjennomgang av mulige forbedringsområder. Løsninger som fokuserer på drift og operasjon vil imidlertid tillegges spesiell vekt. Et viktig punkt vil være å utføre operasjoner under full kontroll, slik at uheldige hendelser ikke skal inntreffe. Denne problemstillingen kan møtes på flere nivå: Den operasjonelle metoden kan forbedres Notkonstruksjonen kan forbedres slik at den tåler operasjonen bedre Utstyret som skal utføre operasjonen kan forbedres. Det vil i neste kapittel diskuteres en rekke forslag til forbedringer på eksisterende notkonstruksjon. Løsningene vil presenteres i form av enkel tekst og skisser. Leseren inviteres også til å gjøre seg opp sine egne tanker og meninger, og gjerne jobbe videre med de presenterte løsningene. Arbeidet som presenteres senere i denne rapporten har blitt utført delvis parallelt med det FHFstøttede prosjektet Nye rømmingssikre merdkonsept, hvor oppdrettsnøter også blitt nært studert. I dette prosjektet er det skrevet fem rapporter som behandler konsepter, styrkeberegninger og modellforsøk av nøter (referanseliste ref. /2/ t.o.m. /6/). Her vil leseren finne mer informasjon og flere innspill til nye nyutvikling av oppdrettsnøter. Noen sentrale løsninger fra Nye rømmingssikre merdkonsept tas også med i herværende rapport, der det er formålstjenelig for diskusjonen.

2 Diskusjon og forbedringsforslag 2. Innledning I dette kapitlet vil aktuelle delproblemer og tilhørende mulige løsningsforslag for oppdrettsnøter diskuteres nærmere. Løsninger er fremkommet ved konseptgenerering og diskusjoner med diverse fagpersoner. Enkelte ideer og konsepter vil være basert på uverifiserte teorier, og andre vil være kandidater for videre utforskning. Arbeidene presentert i denne rapporten må derfor ikke anses å være ferdig uttestet og klar til produksjon. Hensikten har vært å presentere mange ideer innen feltet, slik at leseren får et bredt utvalg av innspill å jobbe videre med. 2.2 Materialer og montering Dagens nøter er designet med et skjelett av forsterkningstau, og notlin sydd inn imellom. Forsterkningstauene er vanligvis laget av en blanding av PE/PP (eks Danline), og har en bruddstyrke på i størrelsesorden 5000 kg. Notlinet lages vanligvis i Nylon-6. Det har også blitt testet ut notlin laget i Dyneema, et plastmateriale med svært høy bruddstyrke. Brukt i notposer til torsk har Dyneema så langt vist gode egenskaper med hensyn til hull, og kan være et alternativ til å benytte doble nøter. Dyneema vurderes foreløpig å være et for dyrt materiale for bruk i laksenøter, der rømmingsproblemet relativt sett er mindre. Den nye NYTEK-standarden spesifiserer detaljert hvordan oppbygningen av nøter skal være, med hensyn til antall og tykkelse på forsterkningstau og notlin. Dette baseres på notas størrelse og vurdert eksponering. Nye konsepter som fraviker dagens hovedutforminger eller materialbruk vil måtte være like sterk som NYTEK spesifiserer, eventuelt kunne dokumentere lavere belastninger ved alle driftstilstander. Forslag til nye løsninger Not uten forsterkningstau I dag fungerer forsterkningstauene som den bærende delen i notkonstruksjonen, mens linet ikke skal utsettes for belastninger. Av denne grunn er derfor tauene mindre fleksible enn linet. La oss alternativt se for oss en not uten forsterkningstau, der linet bærer all belastning. Med sterke polymerer som Dyneema kan dette muligens la seg gjøre. Dette vil også bli et kostnadsspørsmål, men en not uten forsterkningstau kan muligens sammenstilles billigere. Sammenføyning med lim Lim har etter hvert blitt vanlig å bruke i en del høyt belastede konstruksjoner. Det brukes for eksempel lim i flyvinger i kombinasjon med nagler, og noen bilprodusenter har tatt lim i bruk i såkalte spaceframe rammekonstruksjoner av aluminium. Lim kan også være egnet til sammenføyning av nøter, som tillegg til, eller muligens erstatning for å sy. En mulig fordel er at en limfuge med seigt lim kan tøyes en god del, og således utjevne unøyaktigheter i produksjon. Lim krever imidlertid en viss anleggsflate, som kan virke noe negativt for gjennomstrømningen.

2 2. Fleksibilitet versus styrke Det har lenge blitt fokusert på å gjøre notkonstruksjonen stadig sterkere. Havet er et element i stadig bevegelse, og dynamiske laster vil hele tiden påvirke nota. En viktig egenskap med sterke materialer er at de vanligvis blir lite fleksible. En økt styrke kan dermed være med på å minske fleksibiliteten, og dermed øke belastningene i materialet. Evne til å tøye seg er således vesentlig for notas overlevelse. Det er derfor vesentlig å ha et fokus på fleksibilitet også. Nota interagerer med flytekrage og lodd, og hver av disse vil bevege seg noe forskjellig i sjøbelastninger. Komponentene vil derfor påvirke hverandre med krefter, og en fleksibel sammenkobling vil kunne redusere spissbelastninger mellom komponentene. Fleksible materialer vil også kunne ha høyere toleranse for unøyaktig sammenstilling i produksjonen, fordi spissbelastninger fordeles bedre. På den annen side vil stor fleksibilitet kunne være en ulempe ved at nota blir mindre kontrollerbar. Større deformasjoner under forskjellige værforhold gjør risikoen større for at nota kan komme borti tau, flytekrage o.l. For å summere opp denne diskusjonen, anbefales det å ha et bevisst forhold til fleksibilitet i konstruksjonen, på samme måte som for styrke. Dette er spesielt viktig når en vurderer nota under driftstilstander der den belastes mye (f.eks. ved en heveoperasjon). Forslag til nye løsninger Nota er festet i både topp og bunn, i flytekrage og i lodd. Laster fra sjøbevegelser kan muligens reduseres dersom innfestingene tillates å tøye seg noe. Det kan derfor være hensiktsmessig å lage innfestingshemper o.l. av gummi eller annet fleksibelt materiale. Gummiprodusent anbefaler gummi av type Neopren for god levetid i marint miljø. Figur 4 viser notas innfestingspunkter, og her kan det være hensiktsmessig å benytte fleksible detaljer. Figur 4. Innfestingspunkter hvor dynamiske belastninger påvirker nota.

2.4 Begroing Det brukes i dag store mengder kobber i påveksthemmende midler som påføres nøter ved impregnering. Ettersom næringen har vokst, har dette utviklet seg til å bli en vesentlig del av de totale norske kobberutslippene til sjø (i størrelsesorden 20% av totale norske utslipp) Det er uenighet i hvorvidt dette er et stort miljøproblem eller ikke (kobber finnes som naturlig sporstoff i sjøvann), men det legges en del innsats i å utvikle alternative påveksthemmende midler. Det er i dag restriksjoner på mengde av kobber som tillates brukt i det påveksthemmende middelet, og myndighetene har antydet at bruk av kobber kan bli totalforbudt. Så langt er det imidlertid ikke registrert forhøyede kobberverdier i fisk som følge av impregneringen. Det er i hovedsak to andre måter å hindre påvekst på nota: ) Bruke annen påveksthemmende metode/materiale enn kobber (biologisk-kjemisk løsning) 2) Utvikle vaske/håndteringsteknikker som fjerner påvekst (maskinell løsning) Til punkt 2) har det de senere år blitt utviklet produkter som kan løse problemet på noen lokaliteter, herunder: Vaskemaskiner som skrubber/spyler påveksten av nota Miljønøter Nor-Mærs miljøsystem eller miljøtrommel fra Rabben mekaniske verksted. Disse konseptene er basert på å flytte to nøter frem og tilbake i sjøen, slik at en not alltid henger til tørk, og begynnende påvekst dør og faller av. Det har vært en trend mot å benytte miljønot-løsninger, og det har nylig blitt utviklet en slik løsning for plastringer. Denne løsningen baserer seg på samme prinsipp som Nor-Mærs system på stålanlegg. I det siste har trenden imidlertid gått mot store plastmerder med inntil 57-meters diameter. Størrelsen på disse nøtene har medført en driftsstrategi basert på minimal operasjon. Det vil si at nota vil impregneres og håndteres minst mulig gjennom livsløpet. Selv med impregnering må det imidlertid påregnes en del påvekst på nøtene. Rengjøring av nøter on-site (spyling, kosting) regnes som en drittjobb, og bransjen etterlyser effektive løsninger på dette problemet. Figur 5 viser de mest brukte teknikkene for begroingsbekjempelse.

4 Figur 5. Eksisterende alternative måter å fjerne begroing på. Løsninger Biologisk løsning med leppefisk Bruk av leppefisk har vist positive effekter i forbindelse med bekjempelse av lakselus, men det er varierende erfaringer på om denne biologiske løsningen også begrenser påvekst. Denne metoden kunne det være interessant å se nærmere på, og eventuelt om andre fiskearter kan benyttes? Alternativ mekanisk fjerning av påvekst Hvilke alternative rensemetoder kan benyttes for å fjerne begroingen? Det er usikkert hvorvidt forskjellige bestålingsmetoder kan være effektive som alternativ til bruk av vaskeutstyr. Man kan for eksempel tenke seg løsninger der nota bestråles med lyd, lys- eller annen bestråling. Varm damp kan også være et alternativ. Siden disse forslagene ikke er forebyggende på samme måte som kobberimpregnering, vil operasjonen måtte gjentas med jevne mellomrom. Det vil derfor være viktig at operasjonen kan utføres så enkelt og effektivt som mulig. Dersom en skal ta i bruk sinte behandlingsmetoder kan det også bli nødvendig å skjerme fisken mot skadelig stråling eller damp, i tillegg til at notlinet ikke må svekkes av behandlingen. 2.5 Opprettholdelse av volum En vanlig not vil i dag legge seg under påvirkning av strøm. Dette reduserer belastningene på nota, men også tilgjengelig volum for fisken å bevege seg på. En bedre opprettholdelse av designet form under strøm, vil generelt øke belastningene. Av hensyn til fiskevelferd, ønsker en likevel at oppdrettsvolumet under strømpåvirkning skal holde sin form best mulig. Løsninger Følgende forbedringer kan forbedre notas evne til å holde designet volum: - Bruk av større lodd (innenfor begrensninger spesifisert i NS945) - Alternativ loddsetting - Bruke notlin med mindre strømningsmotstand (soliditet) - Ny konstruksjon eller formgiving

5 Det eksisterer allerede konseptløsninger der en alternativ konstruksjon kan forbedre volumegenskapene. Å bruke en stiv ramme for å definere notformen er en måte å løse dette på. Byks s Ocean Globe er et eksempel på dette. Her benyttes en sfærisk ramme av plastrør som en skjelettstruktur som nota monteres inni. I figur 6 presenteres en enklere løsning for opprettholdelse av volum, basert på eksisterende plastmerdteknologi i rammefortøyning. Figur 6. Plastring der både flyter og lodd er festet i rammefortøyning. I løsningen som skisseres, er prinsippet at både flyter og lodd holdes fast av rammefortøyningen. Ved strømpåvirkning vil både flytekrage og notbunn holdes igjen, og nota tillates dermed ikke å legge seg. Denne løsningen eliminerer også muligheten for at lodd kan komme i kontakt med nota. 2.6 Drift og operasjon En rekke forskjellige operasjoner skal med jevne mellomrom utføres på oppdrettsanleggene. Dette kan være fôring, utsetting av not, overlining, reparasjon av skader, uttak av fisk osv. Uansett hvilken operasjon som skal utføres, er det viktig å ha kontroll over oppgaven, både av hensyn til rømmingssikkerhet og HMS. Dette kan ikke alltid sies å være tilfelle i dag, spesielt fordi mange operasjoner utføres under vann med meget begrenset visuell kontroll. Generelle designkrav for nye løsninger bør være: - Operasjoner bør være enkle å utføre - Utstyret må være utformet slik at det er vanskelig å utføre operasjoner feil. - Operasjoner bør bli mer standardiserte, slik at en røkter kan bytte lokalitet uten å måtte læres opp på nytt. Standarder og standard metoder muliggjør også bedre tilpasset utstyr. - Operasjoner må kunne utføres sikkert, også i varierende værforhold og strøm.

6 2.6. Overvåkning av merdvolum Gode overvåkingsmuligheter i merd er et felt som er viktig av flere årsaker. Det er først og fremst viktig å vite om fisken har det bra, og om miljøfaktorer for effektiv produksjon er tilstede. Dernest bør en vite notas tilstand, for eksempel om det skulle være noen hull. På dette området har røktere har ytret ønske om bedre produkter. Tilgjengelige alternativer i dag er stort sett undervannskamera og bruk av dykker. Løsninger Overvåking av not Det er dessverre ingen umiddelbare løsninger på å kunne overvåke nota mer effektivt. Former for skanneteknologi (doppler) er allerede i bruk for å detektere fôrspill, men lignende teknologier har ennå ikke blitt benyttet til å overvåke nota. Kanskje det er mulig å utvikle en sonde som henger i notvolumet og scanner notveggene? En slik løsning har en klar utfordring i at den vil kunne bli forstyrret av fisken som svømmer rundt i merdvolumet. En må derfor finne en bølgelengde e.l. som i minst mulig grad reflekteres av fisk, og som gir god refleks fra notlinet. Det kan også bli nødvendig å sy inn reflekselementer i notlinet for at en refleks skal bli sterk nok. Kanskje innsydde metalltråder kan gi en slik refleks? Overvåking av merdmiljø For overvåkning av miljøparametre som temperatur, oksygen og salinitet finnes i dag sensorer som kan gi gode måleresultater. Utfordringen er at miljøet vil være forskjellig i forskjellige deler av nota, avhengig av dybde, hvordan fisken fordeler seg osv. Med bruk av dagens sensorteknologi vil flere sensorer være nødvendige, men produkter er her under utvikling. 2.6.2 Propell i not Skadetilfeller med propell i not er en problemstilling som er nært tilknyttet avdrift av notlin. Manglende rutiner og kontroll med hvor nota befinner seg er hovedårsaker til slike skadetilfeller. Et verktøy som kunne fortelle brukere om notposisjon ville kunne forhindre tilfeller der nota rives av propeller. Og, dersom en har vært så uheldig å få et hull, hvordan kan dette identifiseres? (kap 2.6.). Det er i dag sprikende uttalelser fra bransjeaktørene om hvor stort problem not i propell virkelig er. Det er imidlertid klart at propellskader på not har inntruffet, og at en propell potensielt kan gjøre alvorlig skade på nota. Følgende båter vil bevege seg i oppdrettsanleggets område: - Arbeidsbåter/servicebåter: Mindre båter, 6-5 meter. Små og manøvrerbare båter, men ingen formelle krav til opplæring av båtfører. Vil ha behov for å kunne parkere og manøvrere ved siden av store deler av merdanlegget. - Brønnbåter: Har etterhvert blitt meget store båter, inntil 55 meter lange. Erfarne skippere, men båtene har kraftige motorer, og kan potensielt gjøre stor skade. Parkeres ved siden av merden hvor fisk skal inn/ut. - Fôrbåter: Store båter. Vil primært fortøye ved flåter, sannsynligvis i sikker avstand fra nøtene. Sannsynligvis større fare for å komme i konflikt med forankringer. Løsninger Det brukes i dag stort sett en måte å forhindre nota å komme i kontakt med propellen på, og det er å montere en kurv rundt propellen. Dette er skipsteknisk ikke en ønskelig løsning, da propelleffektiviteten på båten blir vesentlig dårligere. På idestadiet eksisterer det også ideer med flyttbare kurver som bare vil være påmontert under arbeide ved anlegget. Dette anses uansett ikke

7 som en idiotsikker løsning, spesielt for brønnbåter vil sugekreftene fra propeller og thrustere være så store at nota kan suges inn igjennom kurven. Det har forøvrig vært antydet fra myndighetene at det kan komme et påbud om bruk av propellkurv. Mulige løsninger - Not konstrueres stivere slik at den ikke får bevege seg horisontalt og inn i fareområdet for båtpropeller. Båt kan bevege seg fritt rundt anlegget, uten å måtte ta hensyn til nota. - Notanvisere: Elektronisk eller fysisk løsning som indikerer hvor nota til enhver tid oppholder seg - Nye parkeringsløsninger for brønnbåter, der båten ikke behøver å oppholde seg helt inntil anlegget. Dette kan være spesialtilpassede parkeringsplasser eller aktive systemer basert på dynamisk posisjonering. - Adkomst kun på strømside av merden (aktuelt for merder på svai). 2.6. Heving av not Opplining av not kan påføre nota store krefter, og det er da viktig at nota blir behandlet så skånsomt som mulig. Røktere har tilgang på kraner og nokker med en løftekapasitet som kan rive nota, og deres erfaring og rutine er i realiteten den eneste sikkerheten mot håndteringsskader. Løsninger Modifikasjon av løfteutstyr Generelt kan belastningene reduseres ved å redusere effekten på løfteutstyret. Effektreduksjon kan monteres inn i eksisterende utstyr med mindre modifikasjoner. Her kan det også vurderes å montere detaljer som kan redusere rykklaster, for eksempel et fjærende elementer i enden av løfteutstyret. Rykk f.eks. fra en båt i bevegelse kan med dette absorberes bedre. Modufikasjon av not Beskyttelse mot overbelastning kan også bygges inn i notkonstruksjonen, for eksempel ved at det bygges inn offerdetaljer som rives av og avbryter et løft dersom belastningene overskrider en bestemt grenseverdi. Slike detaljer kan også gi notprodusenter nyttig informasjon om hvordan nota behandles. Det er imidlertid viktig å utforme offerkomponentene slik at en avriving ikke svekker den øvrige notkonstruksjonen og dermed øker faren for et kritisk brudd. Alternativ løftemetode Alternative løftemetoder kan også være en måte å redusere belastningene på. Figur 7 viser en blåse montert til bunnen av nota. Når denne blåses opp, skapes en oppdrift som løfter nota.

8 Figur 7. Heving av not ved hjelp av luftfylt element. En stor fordel med denne løsningen er at den krever lite utstyr for å fungere. En luftkompressor er tilstrekkelig. Det vil imidlertid være en utfordring å heve nota kontrollert, men dette kan f.eks. løses ved å benytte loddene som motvekter. 2.6.4 Bytte av not På miljøanlegg byttes nøter hyppig, inntil hver 4. dag. Strategien ved å line over nøtene forhindrer at nota blir tung av påvekst. På disse anleggene fins tilpassede overliningssystemer som gjør at et notbytte kan utføres relativt enkelt. For plastringer har det nylig kommet et tilsvarende system som skal gjøre det mulig å drive også disse merdene med miljønot-strategi. En må nok likevel påregne at majoriteten av plastringer i nærmeste fremtid vil fortsette å drifte med impregnerte nøter. Et notbytte kan være en stor utfordring, spesielt når nota inneholder fisk og er sterkt begrodd. Opplining av begrodde nøter har flere ganger medført riving av nota, med påfølgende rømming. Her er det et behov for en enklere og sikrere måte å bytte nøter på. Løsninger Ved bruk av dagens metoder vil bytte av en begrodd not medføre økt rivefare. Et godt utgangspunkt kan derfor være å sikre fisken før oppliningen begynner. Dette vil i praksis medføre at den nye nota tres under og utenpå den gamle før oppliningen påbegynnes. Denne operasjonen har utfordringer ved at hele operasjonen vil foregå under vann med liten eller ingen visuell kontroll. Den nye nota må også monteres på loddene, og nota må heises så presist at det ikke er fare for å rive den mot andre begrodde komponenter. Når den nye nota er på plass er imidlertid rømmingsfaren ved opplining vesentlig redusert. Figur 8 viser en prinsipiell løsning for ovennevnte ide, for en sirkelnot påmontert bunnring.

9 Figur 8. Prinsipiell løsning for bytte av not. I figur 9 vises et prinsipp for miljønot på plastring. Som for Nor-Mærs system benyttes også her to sammensydde nøter. Nytt ved dette systemet er at overliningen skjer automatisk ved at den tørkede nota rett og slett slippes ned langs rammeverket. Heretter snues hele merden opp-ned, enten ved å dra i forankringer, eller ved å tømme og fylle kamre i rørene med vann. Det er ikke gjort noen vurderinger med hensyn til dette konseptets styrke, eller hvorvidt det kun vil fungere på små enheter. Figur 9. Plastring-merd med miljønotløsning.

20 2.6.5 Overføring av fisk til brønnbåt og videre transportkjede Når fisken skal føres fra not til brønnbåt, trenges den i dag sammen ved hjelp av orkastnot. En må ha relativt høy konsentrasjon av fisk før orkastet blir effektivt, og dette vil føre til stress hos fisken samt fare for oksygenmangel. Går det her an å finne mer skånsomme metoder for overføring av fisken? Det er ikke funnet gode alternativer som med god sannsynlighet vil fungere, men en vil foreslå noen prinsipper som kan være verdt å undersøke nærmere: - Kan boblegardiner, lyskilder eller objekter med bestemt utforming eller farger plassert på hensiktsmessig vis i merdvolumet lede fisken i en ønsket retning? - Fisken svømmer gjerne i ring i samme retning i merdvolumet. For eksempel, kan en hensiktsmessig garnanordning med designelementer fra teiner få fisken til å trenge seg selv inn i et begrenset område av nota? (Figur 0). Med høy nok fiskekonsentrasjon vil brønnbåtens ombordlastingssystemer da kunne fungere. Figur 0. Teori om at det er mulig å få fisken til å trenge seg selv i nota dersom en utformer fangstredskapet korrekt. En kan videre spørre seg om det er mulig å redusere liggetiden for brønnbåtene ved merdkanten. Det kan være en fordel å ha en batch med fisk mest mulig klar for lasting ved brønnbåtens ankomst. Store merder inneholder også mer enn en fullastet brønnbåt, noe som betyr at fisken må

2 trenges og stresses flere ganger dersom orkast benyttes. Figur viser alternative metoder å organisere batcher av fisk tilpasset brønnbåten. Figur. Alternative måter å organisere tømming av en plastring. I alternativer 2 og benyttes mindre merder som fisken overføres til, i påvente av endelig overføring til brønnbåt og videre til slakting. Hver småmerd bør være tilpasset en fullastet brønnbåt for maksimal effektivitet. Ved slik overføring kan fisken stresses kun to ganger før den sendes til slakteriet, mens en ved tradisjonell orkast kan påregne 8-0 brønnbåtanløp for en 57- meters ring før merden er tom.. 2.6.6 Ventemerd Ventemerder ved slakterier har den siste tiden fått økt fokus. Disse fungerer som buffer inn mot slakting, etter at brønnbåten har levert fisken. Som ventemerder benyttes i dag gjerne slitte merder tatt ut av normal drift. Nota i disse merdene blir linet hyppig, da det stadig er fisk som skal inn og ut av merden. Selv om disse merdene benyttes på skjermede lokaliteter ved kai, antas det å være særlig stor rømningsfare fra disse merdene. Dette har gitt liv til både forslag om forbud mot slike merder, samt nye konsepter med lukkede fisketanker på land. En mulig utforming av en slik fisketank er vist i figur 2.

22 Figur 2. Slaktetank for montering ved slakteri. Fisken trenges og overføres automatisk til slakteri ved hjelp av skyveskott og pumpesystemer. Omlegging av slakteristrukturen i Norge mot større sentralslakterier vil medføre større krav til effektivitet ved slike mellomlagre. Dersom en i fremtiden skal fortsette å benytte ventemerder, bør det utvikles et tilegnet produkt til akkurat dette formålet. Her bør produktkrav blant annet være: - Automatisert lining av nota, som ikke krever tunge manuelle løft - mann kan håndtere automatisert lining - Skånsom lining av nota som gir minimale belastninger på linet - Sikker parkering for brønnbåt og arbeidsbåt ved merden. - Dobbel not? I forhold til produksjonsmerder, kan det imidlertid stilles lavere krav til generell styrke mot miljøbelastninger (vind, bølger, strøm, påvekst).

2 Oppsummering Denne gjennomgangen har foreslått en del nye løsninger for oppdrettsnøter. Løsningene er basert på eksisterende merdteknologi, og kan derfor i stor grad utvikles og integreres i eksisterende teknologi. Andre forslag er uverifiserte, og vil kreve ytterligere forskning for å sannsynliggjøres og realiseres. Skissematerialet som medfølger denne rapporten inneholder ytterligere skisser i tillegg til de som er presentert i hovedteksten. SINTEF Fiskeri og havbruk håper at diskusjonen med skisser kan være med på å utløse ny teknologiutvikling i næringen. Dersom noen skulle velge å utvikle disse løsningene videre, vil det nå være viktig å velge merdtype og analysere komponentene nøye. Det må også gjøres en detaljert oppgaveanalyse for de operasjoner som røkteren og utstyr skal utføre. Dette for å sikre en god interaksjon mellom de forskjellige delkomponentene og brukerne, i alle driftstilstander.

24 Referanser // Norsk Standard NS 945. NYTEK. Flytende oppdrettsanlegg. Krav til utforming, dimensjonering, utførelse, installasjon og drift. Norges Standardiseringsforbund 200. /2/ Heidi Moe, Roar Pedersen og Mats A. Heide. Oversikt over notsystemer. Nye rømmingssikre merdkonsept. SINTEF Fiskeri og havbruk 2004. // Mats A. Heide og Heidi Moe. Alternative notkonsepter. Nye rømmingssikre merdkonsept. SINTEF Fiskeri og havbruk 2004. /4/ Heidi Moe og Mats A. Heide. Riving og deformasjon av not. Nye rømmingssikre merdkonsept. SINTEF Fiskeri og havbruk 2004. /5/ Heidi Moe og Egil Lien. Modellforsøk. Nye rømmingssikre merdkonsept. SINTEF Fiskeri og havbruk 2004. /6/ Mats A. Heide, Leif Magne Sunde og Egil Lien. Drift og operasjon. Nye rømmingssikre merdkonsept. SINTEF Fiskeri og havbruk 2005