Vår saksbehandler: Anita Solheim og Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 27.02.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring 1. Innledning Vi sender med dette ut forslag til en utvidelse av adgangen for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring. Det foreslås endringer i forskrift til opplæringsloven 1-14. Vi foreslår også at det innføres en tilsvarende adgang for elever i private skoler med rett til statstilskudd, jf. privatskoleloven 2-1. Det foreslås en ny 2A-10 i forskrift til privatskoleloven. Videre foreslås det at en elev som følger opplæringen på et høyere nivå, og som vil avslutte et fag før 10. årstrinn, skal kunne avlegge eksamen på et tidligere tidspunkt enn 10. årstrinn. Det tas sikte på at en eventuell endring skal tre i kraft fra 01.08.2012. 2. Bakgrunn for forslaget Kunnskapsdepartementet har i oppdragsbrev nr. 12-2011, bedt Utdanningsdirektoratet om å utarbeide et forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven 1-14 slik at muligheten for grunnskoleelever til å ta fag i videregående opplæring utvides i tråd med St. meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja. Departementet uttalte her at Dersom skolen/skoleeier finner praktiske løsninger for elever som trenger noe å strekke seg etter ut over krav i aktuelle læreplaner for ungdomstrinnet, mener departementet at det bør åpnes for en generell adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring. Fordelene ved ordningen er også understreket i Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon- mestring muligheter. Departementet legger til grunn at ordningen er et tilbud skolene kan gi, og at dette ikke er en rettighet for den enkelte elev. I oppdragsbrevet ber departementet også direktoratet om å vurdere om det skal legges til rette for at elever som benytter denne ordningen skal kunne avlegge eksamen på et tidligere tidspunkt enn 10. årstrinn. Denne delen av oppdraget må ses i sammenheng med at Oslo kommune fikk innvilget forsøk for skoleåret 2010/2011 med å gi elevene mulighet til å avlegge grunnskoleeksamen på 9. trinn våren 2011. Erfaringene fra Oslo kommune er positive, og kommunen er innvilget forlengelse av forsøket for skoleåret 2011/2012. Vi viser også til oppdragsbrev nr. 23-2011 fra Kunnskapsdepartementet om utarbeidelse av læreplaner i valgfag på ungdomstrinnet. I dette oppdragsbrevet går det frem at tiden som blir avsatt til valgfag skal kunne brukes til å ta fag fra videregående opplæring. Høringsbrevet knyttet til innføringen av valgfag på ungdomstrinnet er på høring med frist 16. mars 2012.
3. Endringer i forskrift til opplæringsloven 3.1 Gjeldende rett Forskrift til opplæringsloven 1-14 fastsetter at elever på ungdomstrinnet kan ta fag fra videregående opplæring. Ordningen er begrenset til fagene matematikk, engelsk, fremmedspråk, naturfag og samfunnsfag. Tilbud om å ta fag fra videregående opplæring kan gis til elever som har tilstrekkelig kompetanse i et fag til å delta i opplæring på videregående nivå. I denne vurderingen ligger det blant annet et krav om at eleven har nådd kompetansemålene i det aktuelle faget på ungdomsskolen. Ingen har rett til å ta fag fra videregående opplæring mens de er elever i grunnskolen. Dette er et tilbud skolene kan velge å gi. Elever som tar fag fra videregående opplæring, skal normalt ha fritak fra gjenstående timer i det tilsvarende grunnskolefaget. Dette har sammenheng med at elevene har fått en standpunktkarakter i faget. Dersom de frigitte timene i det aktuelle grunnskolefaget ikke er tilstrekkelig til å dekke timetallet i det tilsvarende faget fra videregående opplæring, kan eleven omdisponere inntil 60 % av timene - i faget utdanningsvalg til vedkommende fag fra videregående opplæring. I tillegg er det i rundskriv Udir-1-2011 åpnet for å omdisponere inntil 25 % av timene i et fag dersom dette samlet sett gir høyere måloppnåelse. Elever som fritas fra opplæringen i et fag på ungdomstrinnet på grunn av opplæring i samme fag fra videregående opplæring, skal ha vurdering med karakter i vedkommende grunnskolefag i samsvar med bestemmelsene i kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven. Det betyr at selv om en elev får fritak fra opplæringen i et grunnskolefag, fordi han eller hun har avsluttet opplæringen i faget, så skal eleven ved slutten av 10. årstrinn likevel delta i det ordinære eksamensuttrekket sammen med de øvrige elevene på trinnet. Etter gjeldende regler for trekk til eksamen på 10. årstrinn skal elevene trekkes ut til én sentralt gitt skriftlig og én lokalt gitt muntlig eksamen. Elevene trekkes ikke ut til eksamen på andre årstrinn i grunnskolen. Elever som tar fag fra videregående opplæring, skal i dette faget som hovedregel ha standpunktkarakter som elev. Det er videregående nivå som er ansvarlig for vurderingen, selv om den praktiske løsningen for hvordan vurderingen skjer er opp til skolene. Elever som starter i videregående opplæring, og som har tatt fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet, vil få fritak fra disse fagene. Det følger av forskrift til opplæringsloven 1-12 første ledd at elever kan få fritak fra opplæring i fag som inngår i fagfordelingen. Vilkåret for dette er at eleven tidligere har bestått det samme faget eller har bestått likeverdig eller mer omfattende opplæring i faget. Ordningen i 1-12 første ledd omtales som fritak fra opplæring i fag, men er i realiteten en godkjenningsordning. 1 Gjennom denne ordningen kan eleven få godkjent tidligere bestått opplæring i et fag. Elever som på ungdomstrinnet tar fag fra videregående opplæring skal ha ordinært vitnemål for fullført grunnskole. I tillegg har de rett til kompetansebevis for oppnådd kompetanse fra videregående opplæring. Karakteren fra videregående opplæring føres på et kompetansebevis med en fagmerknad gitt av Utdanningsdirektoratet. Elevene beholder retten til førstegangsvitnemål etter endt videregående opplæring, dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. 1 Kunnskapsdepartementet har fastsatt en endring i 1-12 første ledd som skal tre i kraft fra 1.8.2012. Paragraf 1-12 første ledd blir ny 1-15. Ny 1-15 omhandler godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring.
3.2 Direktoratets vurderinger Ordningen med å la elever på ungdomstrinnet ta fag fra videregående opplæring gir skolene en mulighet til å gi elevene større faglige utfordringer. Ved å utvide ordningen til andre fag enn de som i dag omfattes kan det stimulere til økt interesse blant elever på ungdomstrinnet. Formålet med endringen er å gi større fleksibilitet på ungdomstrinnet. I dette kapitlet vurderer vi rammene for ordningen. 3.2.1 Ordningens omfang Ordningen er i dag begrenset til fagene matematikk, engelsk, fremmedspråk, naturfag og samfunnsfag. Det går, som nevnt frem av St. meld. nr. 44 (2008-2009) Ungdomslinja og av Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon-mestring og muligheter at ordningen bør utvides. Direktoratet er enig i dette, og ser at ordningen kan utvides på ulike måter. Vi foreslår at ordningen utvides slik at flere grunnskolefag omfattes av ordningen enn dagens fem fag. Ordningen bør utvides slik at det ikke er noen begrensning når det gjelder hvilke grunnskolefag eleven kan avsluttes før 10. årstrinn. Alle grunnskolefag bør kunne omfattes av ordningen, også de praktisk-estetiske fagene. Når det gjelder hvilke fag i videregående opplæring elever på ungdomstrinnet kan ta mener vi at ordningen bør utvides til å omfatte de øvrige fellesfagene i videregående opplæring og de programfagene 2 fra videregående opplæring som bygger på fagene i grunnskolen, og som det gis sluttvurdering i etter ett år. Vi ber om høringsinstansenes syn på om ordningen bør utvides. Fellesfagene Direktoratet foreslår at elever på ungdomstrinnet skal kunne ta alle fellesfagene i videregående opplæring. Forslaget innebærer at ordningen for fellesfagene utvides fra dagens fem fag til også å omfatte fellesfagene norsk, geografi, historie, kroppsøving samt religion og etikk. Geografi, historie og religion og etikk er fellesfag på studieforberedende utdanningsprogram. Vi foreslår at når det gjelder fellesfagene bør elevene også kunne ta fag som ikke har sluttvurdering etter ett år, som norsk, kroppsøving og historie. Når fellesfagene norsk, kroppsøving og historie forslås som en del av en utvidet ordning, er det fordi vi ser på det som spesielt ønskelig at elevene skal kunne forsere disse fagene. Fagene norsk, kroppsøving og historie 3 har ikke sluttvurdering før på Vg3. Det betyr at det ikke gis standpunktkarakter i disse fagene før etter to eller tre år. Det fordrer at både eleven og skolen er forberedt på at eleven må gjennomgå opplæring i læreplanenes kompetansemål fra Vg1, Vg2 og Vg3 før faget kan anses bestått. Det vil si at eleven ikke har bestått faget hvis han eller hun avbryter etter ett år. Vedkommende vil da bare kunne få dokumentert en halvårsvurdering. Fag som ikke har sluttvurdering etter ett år, forutsetter et forseringsløp som er nøye planlagt og at eleven er motivert for å gjennomføre løpet. I og med at det ikke gis sluttvurdering i disse fagene før etter det siste året i skole i utdanningsløpet, vil disse fagene kreve et stort timetall på ungdomstrinnet hvis man skal ta hele faget der. Det vil også være en mulighet å ta deler av faget på ungdomstrinnet og resten når eleven begynner i videregående opplæring, men eleven er da avhengig av at videregående skole kan tilby en videre forsering av faget, slik at det ikke stagnerer når eleven går over i videregående opplæring. Vi ber om høringsinstansenes syn på om også fellesfag som ikke avsluttes etter ett år i videregående opplæring bør omfattes av ordningen. 2 Inkluderer både felles programfag og valgfrie programfag. 3 Elever på studieforberedende utdanningsprogram starter med faget historie på Vg2 og avslutter faget på Vg3.
Programfagene Vi foreslår også at programfagene omfattes av ordningen og det er her den vesentligste utvidelsen ligger. At ordningen også utvides til programfagene vil være viktig for elever som ønsker å ta for eksempel praktisk-estetiske fag. Direktoratet mener imidlertid at det er grunn til å begrense hvilke programfag som kan tas mens den det gjelder fortsatt er elev i grunnskolen. For programfagene knytter det seg to vilkår. Det ene er at programfagene fra videregående opplæring må bygge på fagene fra grunnskolen. Det andre er at det må være programfag fra videregående opplæring som det gis sluttvurdering i etter ett år. Begge vilkårene må være oppfylt. Eleven må dessuten ha tilstrekkelig kompetanse i grunnskolefaget som faget bygger på og tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæringen i faget i videregående opplæring, se mer om dette nedenfor. Når vi foreslår som et vilkår i bestemmelsen at programfagene i videregående opplæring må bygge på grunnskolefagene, er det underforstått at fagene i grunnskolen og videregående opplæring må være like, men ikke nødvendigvis ha gjennomgående læreplaner. Fagene må bygge på hverandre i den forstand at de er like uten å måtte være samme fag. Det må være et krav at fagene har vesentlig de samme elementene i seg. Et poeng er at elevene ikke skal velge helt nye fag som de ikke har hatt i grunnskolen, ettersom det da ikke vil være mulig å vurdere vilkåret om at eleven skal ha tilstrekkelig kompetanse i faget for å avansere. I tillegg til de fagene i grunnskolene som i videregående opplæring utgjør fellesfagene, har elevene i grunnskolen fagene mat og helse, kunst og håndverk og musikk. Et eksempel på et programfag i videregående opplæring som bygger på et grunnskolefag, vil være programfag på utdanningsprogrammet restaurant- og matfag på Vg1 som kan sies å bygge på faget mat og helse på ungdomstrinnet. Programfag som går over flere år og hvor det kun gis underveisvurdering etter Vg1, foreslås ikke omfattet av ordningen. Det er læreplanen for faget og den fastsatte vurderingsordningen som avgjør om faget er omfattet eller ikke. Det betyr at det skal gis standpunktkarakter og/eller eksamenskarakter i faget etter ett år. Et slikt krav vil forenkle både vurderingsordningen i fagene og timetall problematikken. Et alternativt forslag for programfagene Direktoratet ser at det kan tenkes at ordningen ikke begrenses til kun å gjelde programfag som har sluttvurdering etter ett år, og ber om høringsinstansenes syn på dette. Et alternativt forslag når det gjelder programfagene er at ordningen bør omfatte alle programfagene i videregående opplæring som bygger på fagene fra grunnskolen, uavhengig av om faget har sluttvurdering etter ett år eller ikke. Her er det ikke et krav om sluttvurdering etter ett år. Begrensningen vil imidlertid være knyttet til at faget bygger videre på et fag i grunnskolen. Dersom ordningen utvides på denne måten kan det innebære noen utfordringer når det gjelder dokumentasjon av den gjennomførte opplæringen. Det vises her til drøftelsen knyttet til norsk, kroppsøving og historie. Direktoratet ser også at det kan bli utfordringer knyttet til fag fra yrkesfaglige utdanningsprogram som fordrer mye utstyr. Noe type utstyr har også aldersgrense. Utstyrskrevende fag kan også utelukke muligheten for at ungdomsskolene kan gi opplæring på egen skole. Igjen må det være opp til skolen/skoleeier å vurdere hva som er praktisk mulig å gjennomføre. Vi ber om høringsinstansenes syn på: Hvis ordningen utvides, hvilke programfag bør omfattes; a) Bør den omfatte alle fellesfagene og kun programfag som avsluttes etter ett år? b) Bør den utvides til å gjelde alle fellesfag og programfag uavhengig av når sluttvurdering skal gis?
3.2.2 Vilkåret om at eleven må ha «tilstrekkelig kompetanse» i faget Det er i dag et vilkår for at elever på ungdomstrinnet skal kunne ta fag fra videregående opplæring at eleven må ha tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæringen på videregående nivå. Vi foreslår at dette videreføres. Det innebærer at det fortsatt skal gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle med eleven, foreldre, faglærer og rektor. Det må være en enighet om at eleven har kompetanse og ambisjoner til å ta et fag på videregående nivå. Vurderingen vil bli todelt i den forstand at skolen først ser på om eleven innehar den kompetansen som skal til for å avslutte ungdomstrinnsfaget på et tidligere tidspunkt. Videre må det vurderes om eleven har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæringen på videregående nivå. En forutsetning her må være at eleven har nådd kompetansemålene i det faget han eller hun ønsker å forsere. 3.2.3 Omdisponering av timer i faget utdanningsvalg og valgfagstimene I vurderingen må det også tas stilling til om det er mulig å frigjøre nok timer fra den lokale fag- og timefordelingen som skoleeier har fastsatt for ungdomstrinnet til å dekke faget eleven ønsker å avslutte tidligere. Ordningen praktiseres slik at eleven får fritak for opplæring på ungdomstrinnet i det faget som hun eller han har fått sluttvurdering i og som eleven tar på videregående nivå. Dersom de frigitte timene i det aktuelle grunnskolefaget ikke er tilstrekkelig til å dekke timetallet i det tilsvarende faget fra videregående opplæring, kan eleven også få omdisponere inntil 60 % av timene i faget utdanningsvalg. I tillegg er det mulig å bruke tiden som blir avsatt til valgfag til å ta fag i videregående opplæring. 4 Det vil med andre ord være mulig å frigjøre en del timer på ungdomstrinnet. Det er derfor gode muligheter for å holde seg innenfor den samlede timerammen for ungdomstrinnet. Vi ber om høringsinstansenes syn på om det bør være mulig å omdisponere timer til å ta fag fra videregående opplæring slik det foreslås? 3.2.4 Enkeltvedtak og praktisk gjennomføring Avgjørelsen om at en elev skal ta fag fra videregående mens hun eller han er elev i grunnskolen ved at grunnskolefaget avsluttes er et enkeltvedtak. Dette følger av at avgjørelsen er bestemmende for elevens rettigheter og plikter. Det betyr at kravene til et enkeltvedtak i forvaltningsloven må være fulgt. Det er også viktig å merke seg at skolene ikke kan binde den videregående skolen ved å fastsette i vedtaket at eleven får et tilbud om å ta fag fra videregående opplæring. Et slikt vedtak forutsetter at man har vært i kontakt med en videregående skole om at dette er mulig. Her kan det gjerne inngås en intensjonsavtale eller liknende. Det vil føre til en forsvarlig prosess og ivareta elevens rettssikkerhet. I de tilfeller hvor det er truffet et enkeltvedtak og eleven har avsluttet grunnskolefaget tidligere, men hvor det likevel ikke lar seg gjøre å tilby eleven fag fra videregående opplæring, så vil kommunen ha ansvaret for eleven i den tiden som er frigitt. Etter direktoratets syn er det en nødvendig forutsetning for forslaget at den aktuelle ungdomsskolen/skoleeieren og den videregående skolen/skoleeieren finner gode løsninger for samarbeidet. Et godt samarbeid er nøkkelen til at ordningen vil fungere i praksis. Dersom en skole ønsker å tilby denne ordningen til sine elever, og vilkårene for øvrig er oppfylt, er det viktig at skolen legger en langsiktig plan for eleven, i samarbeid med den videregående skolen. Alle parter må være innforstått med at dette er et 4 Dette fremkommer av oppdragsbrev nr. 23-2011 fra Kunnskapsdepartementet der Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide forslag til læreplaner i valgfag. Bakgrunn for oppdraget er Meld. St 22 (2010-2011) der det fremmes forslag om innføring av tverrfaglige valgfag på ungdomstrinnet basert på læreplanene i fag for Kunnskapsløftet/Kunnskapsløftet - Samisk. Valgfagene skal innføres trinnvis, med oppstart høsten 2012 for 8. trinn.
pakketilbud. Det vil være meget uheldig om man kommer opp i den situasjon at en elev står uten tilbud på 10. årstrinn. Hvordan skolene velger å organisere dette, vil være opp til den lokale handlefriheten. Hvilke løsninger de enkelte skolene velger, vil nok mange steder avhenge av den geografiske beliggenheten. For noen skoler vil den gunstigste løsningen være at eleven arbeider med videregående faget på sin egen skole, mens for andre skoler vil det være mulig å utplassere eleven på en videregående skole. De ungdomsskolene som lar elevene jobbe med videregående faget på sin egen skole, kan for eksempel låne lærere fra videregående skoler. Kommunene gir i dag tilbakemelding om at dagens ordning er vanskelig å få til i praksis. De som likevel benytter seg av denne ordningen er særlig ungdomsskoler i større kommuner og da for de flinkeste elevene. Etter det direktoratet kjenner til er det i hovedsak fellesfagene matematikk og engelsk som elevene i dag avslutter tidligere enn det som følger av den lokale fag- og timefordelingen. Dette er fag med gjennomgående læreplaner på ungdomstrinnet og i videregående. Vi ber om høringsinstansenes syn på hva som skal til for at ordningen brukes mer enn i dag. 3.2.5 Særlig om sluttvurdering og dokumentasjon Utdanningsdirektoratet foreslår at en elev som følger opplæringen på videregående nivå, og som vil avslutte et trekkfag før 10. årstrinn, skal kunne avlegge eksamen på et tidligere tidspunkt enn 10. årstrinn. Det innebærer at eleven avslutter grunnskolefaget før han eller hun starter med å ta fag fra videregående opplæring. Det forutsetter imidlertid at eleven har fått opplæring og underveisvurdering ut fra kompetansemålene for 10. årstrinn, og standpunktkarakter i faget. Dersom eleven ikke trekkes til eksamen i faget, er faget å regne som avsluttet med standpunktkarakter. Elevene står imidlertid fremdeles fritt til å følge dagens ordning med å avslutte grunnskolefaget på 10. årstrinn hvis de ønsker det. Dersom eleven skal kunne avsluttede fag før 10. årstrinn og trekkes til eksamen tidligere, får dette konsekvenser for hvilke fag eleven kan trekkes til eksamen i på 10. årstrinn. Det følger av gjeldende regler for trekk til eksamen at elever på grunnskolen kun skal trekkes ut til én sentralt gitt skriftlig og én lokalt gitt muntlig eksamen på 10. årstrinn. Når det skal avgjøres hvilke trekkordning som gjelder for elever som har avsluttet et fag, for eksempel på 9. årstrinn, er en mulighet er å si at dersom eleven er trukket ut til skriftlig eller muntlig eksamen i et fag på tidligere trinn, så er kravet til én skriftlig eller muntlig eksamen oppfylt. Det vil få den konsekvens at eleven vet at det ikke blir noe trekk til eksamen på 10. årstrinn. Det er etter vårt syn en uheldig ordning for opplæringen i de øvrige fagene på 10. årstrinn. Direktoratet mener derfor at det er mye som taler for at en elev på 10. årstrinn, uavhengig av om han/hun har blitt trukket til eksamen i tidligere avsluttede fag, fortsatt må være med i trekket på 10. årstrinn. Det betyr at elever som avlegger eksamen i ett eller flere fag før 10. årstrinn kan bli trukket ut til eksamen i flere fag enn det som er kravet for elever på ordinært løp. Trekkordningen på grunnskolen bør også fungere slik at en elev som trekkes ut til et fag på 9. årstrinn, ikke vil bli meldt opp i dette faget på nytt på 10. årstrinn. Det betyr at det ikke vil være en risiko for å bli trukket ut til det samme faget to ganger. Eleven deltar kun i trekket i faget det året hun eller han avslutter faget. Elever på ungdomstrinnet kan ikke forbedre sine standpunktkarakterer eller eksamenskarakterer. Det er ingen privatistordning i grunnskolen. Dette gjelder også for elever som har avsluttet et fag tidligere enn det som følger av den lokale fag- og timefordelingen. Eleven kan ikke få en ny sluttvurdering i faget når hun eller han har fått en standpunktkarakter og eventuelt en eksamenskarakter. Elever som har blitt trukket til
eksamen på 9.årstrinn, men som ikke oppnår ønsket karakter, skal ikke kunne være med i et nytt trekk i samme faget på 10. årstrinn. Dersom dette hadde vært mulig ville det i realiteten vært en mulighet til å forbedre en eksamenskarakter. For de elevene fra grunnskolen som vil få flere eksamener enn det som er kravet til et ordinært løp, kan dette markeres med en fagmerknad eller en vitnemålsmerknad på vitnemålet fra grunnskolen. Dette vil være uproblematisk. Det er Utdanningsdirektoratet som har myndighet til å gi nærmere regler om føring av vitnemål. For elever på ungdomstrinnet som vil avlegge eksamen i videregående opplæring mens de er ordinære elever på ungdomstrinnet, bør hovedregelen være at de skal ha elevstatus i faget i videregående opplæring. Det vil si at eleven følger opplæringen og følges opp av faglærer enten fra ungdomstrinnet eller fra videregående opplæring eller fra begge, og får underveisvurdering og standpunktkarakter på lik linje med elevene i videregående opplæring. Eleven må også være med i trekket til eksamen både på ungdomstrinnet og videregående trinnet. Dersom det skulle bli sammenfall av eksamensdagene for 10. årstrinn og eksamenen i videregående opplæring, har eksamen for 10. årstrinn forrang. Vi ber om høringsinstansenes syn på om elever som avslutter fag før 10. årstrinn, jf. 1-14, bør kunne trekkes til eksamen i faget det året faget avsluttes. 3.2.6 Retten til videregående opplæring Eleven som har bestått fag fra videregående opplæring mens hun eller han er elev i grunnskolen vil få godkjent denne opplæringen, jf. ny 1-15 som trer i kraft fra 1.8.2012. I denne sammenheng vil direktoratet peke på at elever som har gjort seg ferdig med et fag på videregående, har brukt opp retten sin i det aktuelle faget. Det betyr at eleven ikke kan kreve timene som ville gått til dette faget, til et annet fag. I så fall er det opp til fylkeskommunen om de vil tilby et annet fag, utover det timetallet eleven har krav på. 3.3 Økonomiske og administrative konsekvenser Kommunene har det økonomiske ansvaret for gjennomføring av grunnskoleopplæringen, jf. opplæringsloven 13 1 og 13 10. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering vil ikke en utvidelse av ordningen til å omfatte flere fag medføre vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. Det samme gjelder endringen i eksamensordningen. Det vises her særlig til at dette er en frivillig ordning for kommunene og skolene. 3.4 Særskilte spørsmål til høringsinstansene Utdanningsdirektoratet ber særlig om høringsinstansenes syn følgende: Bør ordningen utvides? Bør ordningen også omfatte fellesfag som ikke avsluttes etter ett år i videregående opplæring? Hvis ordningen utvides til også å omfatte programfag; a) Bør den omfatte alle fellesfagene og kun programfag som avsluttes etter ett år? b) Bør den utvides til å gjelde alle fellesfag og alle programfag uavhengig av når sluttvurdering skal gis? Hvorvidt det bør være mulig å omdisponere timer til å ta fag fra videregående opplæring slik det foreslås? Hva som skal til for at ordningen brukes mer enn i dag? Bør elever som avslutter fag før 10. årstrinn, jf. 1-14, kunne trekkes til eksamen i faget det året faget avsluttes?
3.5 Forslag til endring i forskrift til opplæringsloven Paragraf 1-14 skal lyde: 1-14 Tilbod om fag frå vidaregåande opplæring til elevar på ungdomstrinnet Elevane i grunnskolen skal følgje opplæringa i alle fag slik det er fastsett i læreplanverket, jf. 1-1. Dette gjeld likevel ikkje fullt ut for elevar på ungdomstrinnet som har tilstrekkeleg kompetanse i grunnskolefaga til å følgje opplæringa i eit eller fleire fag på vidaregåande nivå i samsvar med læreplanverket. På vidaregåande nivå kan elevar på ungdomstrinnet ta fellesfag og programfag med sluttvurdering etter eit år, som byggjer på fag i grunnskolen. Rektor gjer enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta eit eller fleire fag i vidaregåande opplæring. Før rektor gjer enkeltvedtaket, skal det innhentast samtykke frå eleven eller foreldra til eleven. Eleven skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering etter kapittel 3 i faget både på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring. For trekk til eksamen i grunnskolen gjeld 3-25 tredje ledd. Elevar som følgjer opplæring på vidaregåande nivå etter første ledd, kan også ta i bruk timane til valfag og inntil 60 % av timane i faget utdanningsval til denne opplæringa. Nytt tredje ledd i 3-25 skal lyde: Elevar på ungdomstrinnet som avsluttar eit fag tidlegare enn det som følgjar av læreplanverket, jf. 1-14, skal vere med i trekket til eksamen i faget det opplæringsåret faget blir avslutta. Om eleven blir trekt til eksamen etter første punktum, kjem denne eksamen i tillegg til dei eksamenar som departementet har fastsett at eleven skal ha på 10. årstrinn. 3.5.1 Merknader til forslag til endringer Merknad til 1-14: Bestemmelsen foreslås endret. Det foreslås en annen oppbygging av bestemmelsen. Innholdsmessig åpner bestemmelsen for en utvidet adgang for skolen til å tilby fag fra videregående opplæring til elevene på ungdomstrinnet. Ordningen er fortsatt et tilbud som kan gis, og ikke en rettighet for den enkelte elev. I første ledd er rammene for ordningen fastsatt. Første ledd første punktum viderefører hovedregelen om at elevene i grunnskolen skal følge opplæringen i alle fag slik den er fastsatt i læreplanverket. Dette er en videreføring av gjeldende første ledd første punktum. Den eneste endringen som foreslås her er at Læreplanverket for Kunnskapsløftet er endret til læreplanverket. Læreplanverket vil være dekkende for både Læreplanverket for Kunnskapsløftet og Læreplanverket for Kunnskapsløftet Samisk. Endring av ordlyden innebærer ingen realitetsendring. Endringen foreslås for å harmonisere begrepsbruken her og i forskriften kapittel 3 om individuell vurdering. I første ledd annet og tredje punktum reguleres rammene for ordningen. Her foreslås det at elever som har tilstrekkelig kompetanse i grunnskolefagene til å følge opplæringen i et eller flere fag på videregående nivå, kan følge opplæringen på videregående nivå. Dette innebærer at det kun er elever som har tilstrekkelig kompetanse i faget som ordningen gjelder for. Når det skal vurderes om eleven har tilstrekkelig kompetanse til å avslutte et grunnskolefag tidligere enn det som følger av læreplanverket, og ta fag fra videregående opplæring må skolen vurdere om eleven har tilstrekkelig kompetanse til å avslutte faget etter læreplanen for faget på 10. årstrinn og om hun eller han har tilstrekkelig kompetanse i faget til følge dette på videregående nivå. Ordningen gjelder for alle fag på ungdomstrinnet. I første ledd tredje punktum går det frem at på videregående nivå kan
ordningen knyttes til alle fellesfagene og til programfag med sluttvurdering etter ett år. Programfaget må bygge på hele eller deler av et fag i grunnskolen. Bygger på må ikke forstås så strengt som at det må være en gjennomgående læreplan. Bygger på betyr at fagene må være like eller ha vesentlig de samme elementene i seg. Ordlyden «bygge på» indikerer at det ikke er et krav om at det må være det samme faget. I første ledd fjerde punktum er det fastsatt at avgjørelsen om at en elev skal ta fag fra videregående opplæring er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det vil også være klageadgang til Fylkesmannen, jf. opplæringsloven 15-2. Merk likevel at et enkeltvedtak om å ta fag i videregående opplæring ikke er bindende for den videregående skolen. Skolen må sikre at tiltaket kan gjennomføres før det fattes et enkeltvedtak. Første ledd femte punktum slår fast at eleven eller foreldrene skal gi sitt samtykke før et enkeltvedtak treffes. Det er lite sannsynlig at en beslutning om å forsere et fag tas uten at både eleven og foreldrene samtykker til det. Det betyr at eleven, foreldrene og skolen er enige om at eleven har kompetanse og ambisjoner til å ta et fag på videregående nivå og at de må være kjent med hva det innebærer for eleven å avslutte et fag tidligere og følge opplæring i videregående opplæring. Annet ledd regulerer individuell vurdering for elever som følger ordningen i bestemmelsen. Annet ledd første punktum er en presisering av gjeldende rett. Elevene skal ha underveisvurdering og sluttvurdering i faget som avsluttes tidligere på ungdomstrinnet og i faget fra videregående opplæring i samsvar med bestemmelsene i kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven. I annet ledd annet punktum vises det til et nytt tredje ledd i 3-25 som regulerer trekk til eksamen for elever som avslutter et grunnskolefag tidligere enn det som følger av den lokale fag- og timefordelingen. Se nedenfor for mer om denne. Tredje ledd omhandler omdisponering av timer for å ta fag fra videregående opplæring. Første punktum er en videreføring av gjeldende 1-14 siste punktum som sier at elevene kan omdisponere inntil 60 % av timene i faget utdanningsvalg. I tredje ledd annet punktum er det foreslått at også timene til valgfag på ungdomstrinnet kan omdisponeres til å ta fag i videregående opplæring 5. Merknad til 3-25: Det er foreslått et nytt tredje ledd i 3-25. Nytt tredje ledd i 3-25 vil føre til en forskyvning av de øvrige leddene. Bestemmelsens gjeldende tredje ledd blir nytt fjerde ledd. Fjerde ledd blir nytt femte ledd og så videre. Paragraf 3-25 tredje ledd regulerer trekk til eksamen for elever i grunnskolen som avslutter et fag tidligere enn 10. årstrinn fordi han eller hun tar fag fra videregående opplæring, jf. 1-14. I tredje ledd første punktum er det foreslått at en elev som følger opplæringen på et høyere nivå og som vil avslutte et trekkfag før 10. årstrinn, må regnes som avgangselev det året faget avsluttes og skal være med i eksamenstrekket i faget. Dette er nytt. I tredje ledd annet punktum klargjøres det at en elev på 10. årstrinn, uavhengig av om han eller hun har blitt trukket til eksamen i tidligere avsluttede fag, fortsatt må være med i trekket i de andre fagene på 10. årstrinn. Det betyr at elever som avlegger eksamen i ett eller flere fag før 10. årstrinn kan bli trukket ut til eksamen i flere fag enn det som er kravet for elever på ordinært løp. Alle eksamener eleven trekkes til skal føres på elevens vitnemål. 5 Dette fremkommer av oppdragsbrev nr. 23-2011 fra Kunnskapsdepartementet der Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide forslag til læreplaner i valgfag. Bakgrunn for oppdraget er Meld. St 22 (2010-2011)der det fremmes forslag om innføring av tverrfaglige valgfag på ungdomstrinnet basert på læreplanene i fag for Kunnskapsløftet/Kunnskapsløftet - Samisk. Valgfagene skal innføres trinnvis, med oppstart høsten 2012 for 8. trinn.
4. Forslag til endringer i forskrift til privatskoleloven 4.1 Innledning og bakgrunn Utdanningsdirektoratet ble i oppdragsbrev 12-2011 fra Kunnskapsdepartementet, også bedt om å vurdere om en tilsvarende ordning skal innføres for private skoler med rett til statstilskudd, jf. privatskoleloven 2-1. Det er per i dag ikke hjemmel for elever ved private grunnskoler til å ta fag fra videregående opplæring. 4.2 Vurderinger og forslag Utdanningsdirektoratet mener elever i private skoler med rett til statstilskudd bør ha samme mulighet som elever i offentlige skoler til å ta fag i videregående opplæring på ungdomstrinnet. Det bør derfor foreslås en hjemmel for en slik ordning også i forskrift til privatskoleloven. Ordningen bør omfatte de samme fagene som for den offentlige skolen. Det vises til vurderinger i punkt 3.2. over. Direktoratet foreslår derfor en egen paragraf i forskrift til privatskoleloven. Vi mener denne bør plasseres i kapittel 2A som blant annet omhandler krav til læreplanen, dette er en tilsvarende plassering som i forskrift til opplæringsloven. Det er imidlertid visse utfordringer her som er spesifikke for privatskolefeltet. Vi vil for det første påpeke at det kan være noen utfordringer knyttet til at læreplanene i videregående opplæring må bygge på fag i grunnskolen. Dette har sammenheng med at private skoler kan få godkjent læreplaner etter privatskoleloven 2-3. I privatskoleloven må skolene som hovedregel drive på et særskilt grunnlag, for eksempel religiøst eller som anerkjent pedagogisk retning. Spørsmålet blir her om det skal åpnes for at enhver grunnskoleelev fritt skal kunne ta fag fra hvilken som helst videregående skole; vil eksempelvis en elev fra en grunnskole som driver etter Steinerskoleforbundets godkjente læreplaner kunne ta fag fra en videregående skole som driver etter Kunnskapsløftets læreplaner eller omvendt? Direktoratet ser ikke for seg at det er formålstjenlig å detaljregulere dette, men at den enkelte skolen må vurdere i hvilken grad det er ønskelig og mulig for en elev å avslutte et fag tidligere for å ta et fag fra videregående nivå som bygger på grunnskolefaget. Det gjøres i denne sammenheng oppmerksom på at det i første rekke er for de skolene som driver etter læreplaner som i sin helhet skiller seg fra de offentlige dette vil være en relevant problemstilling, dvs. steinerskoler, montessoriskoler og internasjonale skoler. Forslaget innebærer videre en utfordring når det gjelder privatskolelovens krav til skolens virksomhet; i lovens 2-2 heter det i første ledd: Skolen kan ikkje drive anna verksemd enn skole i samsvar med denne lova. Skolen kan likevel drive slik anna verksemd knytt til den enkelte skolen: skolefritidsordning, internat, utleige av tenestebustader ved internatet og tilrettelegging i samband med godkjende samarbeidsprosjekt med utanlandske skolar. Departementet kan gjere unntak frå første punktum for verksemd som er nært knytt til skoleverksemda og som utgjer ein mindre del av den totale verksemda. Dersom en privat grunnskole må betale for å la en av sine elever gå på en videregående skole eller en privat videregående skole tar betaling for å la grunnskoleelever gå der, kan en se for seg at dette kan medføre brudd på paragrafens første ledd første punktum. Direktoratet mener at tiltak som ligger innenfor 2A-10 bør defineres som skolevirksomhet etter loven og vil dermed ikke være i strid med første ledd første punktum. Skolene må derfor ikke søke om unntak etter tredje punktum for at elever skal kunne dra nytte av omtalte forskriftsendring. Direktoratet legger til grunn at dette også vil gjelde private videregående skoler som samarbeider med offentlige grunnskoler eller private grunnskoler med rett til statstilskudd.
4.3 Forslag til endringer i forskrift til privatskoleloven Ny 2A-10 skal lyde: 2A-10 Tilbod om fag frå vidaregåande opplæring til elevar på ungdomstrinnet Elevane i grunnskolen skal følgje opplæringa i alle fag slik det er fastsett i den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova 2-3. Dette gjeld likevel ikkje fullt ut for elevar på ungdomstrinnet som har tilstrekkeleg kompetanse i grunnskolefaga til å følgje opplæringa i eit eller fleire fag på vidaregåande nivå i samsvar med dei læreplanane skolen har fått godkjend etter privatskolelova 2-3. På vidaregåande nivå kan elevar på ungdomstrinnet ta fellesfag og programfag med sluttvurdering etter eit år, som byggjer på fag i grunnskolen. Dagleg leiar gjer enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta eit eller fleire fag i vidaregåande opplæring. Fylkesmannen er klageinstans. Før dagleg leiar gjer enkeltvedtaket, skal det innhentast samtykke frå eleven eller foreldra til eleven. Eleven skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering etter kapittel 3 i faget både på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring. For trekk til eksamen i grunnskolen gjeld 3-24 tredje ledd. Elevar som følgjer opplæring på vidaregåande nivå etter første ledd, kan også ta i bruk timane til valfag og inntil 60 % av timane i faget utdanningsval til denne opplæringa. Nytt tredje ledd i 3-24 skal lyde: Elevar på ungdomstrinnet som avsluttar eit fag tidlegare enn det som følgjar av den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova 2-3, jf. 2A-10, skal vere med i trekket til eksamen i faget det opplæringsåret faget blir avslutta. Om eleven blir trekt til eksamen etter første punktum, kjem denne eksamen i tillegg til dei eksamenar som departementet har fastsett at eleven skal ha på 10. årstrinn. 4.3.1 Merknader til forslag til endringer i privatskoleloven Merknad til 2A-10 Paragraf 2A-10 er ny. Paragrafen gir elever i private grunnskoler med rett til statstilskudd samme mulighet til å ta fag på videregående nivå som elever ved offentlige skoler. Ordningen vil være et tilbud som skolene kan gi, og ikke en rettighet for den enkelte elev. Det stilles ikke statlige midler til disposisjon for ordningen. Bestemmelsen er tilnærmet lik forskrift til opplæringsloven 1-14, men myndighet til å treffe enkeltvedtak er her gitt til daglig leder. Enkeltvedtaket kan påklages til Fylkesmannen. For øvrig vises det til merknadene til forskrift til opplæringsloven 1-14. Merknad til 3-24 tredje ledd Paragraf 3-24 tredje ledd er nytt. Nytt tredje ledd i 3-24 vil føre til en forskyvning av de øvrige leddene. Bestemmelsens tredje ledd blir nytt fjerde ledd. Fjerde ledd blir nytt femte ledd. Femte ledd blir nytt sjette ledd. Det vises til merknader til forskrift til opplæringsloven 3-25 tredje ledd over. Paragraf 3-24 gjelder ikke for skoler som er godkjent på grunnlag av en annen anerkjent pedagogisk retning, og som bruker alternative vurderingsformer godkjent av Utdanningsdirektoratet, jf. 3-1 annet ledd. Det samme gjelder internasjonale skoler. Trekk til eksamen vil derfor ikke være en problemstilling ved disse skolene.