PEDAGOGISK MATERIELL styrtet engel Basert på romanen av Per Olov Enquist
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAGRUNN 1.1. Per Olov Enquist og boken Styrtet engel 2. SYNOPSIS 3. FORM 3.1. Et drømmelandskap 3.2. Repetisjon 4. TEMAER 3.1. Er jeg verdt å elske? 3.2. Å være et monster 3.3. Å være annerledes 5. OPPGAVER VEDLEGG PROGRAM I PDF FORMAT ARTIKKELEN LITTERATURENS AVVIKERE AV INGUNN ØKLAND
STYRTET ENGEL Av Per Olov Enquist, iscenesatt av Kjersti Horn 1. BAKGRUNN 1.1. Per Olov Enquist og boken Styrtet engel Per Olov Enquist (født 23. september 1934) er en av Sveriges best kjente forfattere. Han er født og vokste opp i Hjoggböle sogn i Västerbotten nord i Sverige. Han debuterte som forfatter i 1961 og har siden den gang skrevet en rekke bøker og skuespill. Som avisspaltist og TV-programleder har han vært en innflytelsesrik stemme i det svenske litterære miljøet og han har vunnet både Nordisk Råds litteraturpris og Augustpriset. I 2008 utkom selvbiografien Ett annat liv. For dette verket mottok han igjen den høyt hengende svenske litterære prisen Augustpriset. Enquist forteller her om sin oppvekst og om sitt liv som fremgangsrik forfatter og kulturpersonlighet, men også om sine svært vanskelige år som alkoholiker. I denne perioden i livet skrev Per Olof Enquist Styrtet engel. Dette sier han selv om hvordan boken ble til: Den skrevs ju under så egendomliga omständigheter: skrevs mitt under en tioårsperiod på 80-talet när jag inte skrev, och sällan var nykter. Men det fanns några timmar i gryningen när allting var klart och skarpt, som efter ett häftigt regn, och då skrev jag, och då var det mycket speciellt. De timmarna var dock mycket korta, och tog slut; då de tog slut skrev jag inte mer. Alltså blev romanen mycket kort. Den liknade ju heller inte det jag skrivit tidigare, det var något med detta iskalla gryningsljus, och tydligheten, boken hann till sist upp mig och bet mig i nacken. Styrtet engel er en voldsom, kraftfull og utydelig tekst om kjærlighet. Flere historier flyter omkring i romanen. Historier med sterke hendelser og sterke følelser er plassert sammen innenfor to permer, det er uklart om og hvordan de henger sammen, men de etterlater et følelsesmessig avtrykk og mange spørsmål. Enquist har gitt Styrtet engel undertittelen en kjærlighetsroman. Ved første øyekast virker den ikke som en kjærlighetsroman. Men når man blir kjent med karakterene og deres historier er det ikke vanskelig å se at kjærligheten er noe som opptar dem. Kjærlighet kan uttrykkes og vises på mange forskjellige måter. Eller den legges bånd på slik at den ikke kommer til uttrykk. Du møter mange måter å forholde seg til, uttrykke, undergrave eller lengte etter kjærlighet på i stykket. Den vanskeligste kjærligheten av alle er kanskje den du har til deg selv? For, kan du elske andre om du ikke elsker deg selv?
2. SYNOPSIS En ung mann er forestillingens forankringspunkt. Han befinner seg i morgengryet, mellom drøm og virkelighet. Kan vi begripe det uforståelige? Hva er rammen for det å være menneske? Hvorfor gjør vi hverandre ondt? Er vi verdt å elske? Sentralt for den unge mannens situasjon er opplevelsene med sin venn, K, og hans kone. K og konen har et ambivalent forhold til hverandre. De er skilt, men fortsetter likevel å treffes i en slags ordløs besettelse. Samtidig forelsker konen seg i en tjuetoårig, suicidal mann, kalt Gutten, som er innlagt for mord på en liten pike. Kontakten mellom de to fører til at Gutten, uten noen forståelig grunn, tar livet av datteren til K og konen hans. På tross av en slik ondskap dras begge, på uforklarlig vis, mot den unge drapsmannen i et forsøk på å forstå. Det går ikke an å forklare kjærlighet, forsvarer Ks kone seg. Det er kjærlighetens dilemmaer hovedpersonen den unge mannen desperat forsøker å kretse inn. I en vev av drømmer, lapper og notater til seg selv insisterer han på å nærme seg et svar, eller kanskje heller finne det riktige spørsmålet? I drømmene er ingenting uforklarlig, hevder mannen, og et flettverk av skjebner kommer til syne for ham i disse åpenbaringene: I en drøm dukker Ruth Berlau opp, elskerinnen til den tyske dramatikeren Bertolt Brecht. Hennes ubesvarte og ulykkelige kjærlighet har ført henne inn i galskapen, og i en hatteeske bærer Ruth alltid med seg en kopi av sin elskedes hode. Historien om Pasqual Pinon er på samme vis en fabel om lidelse, skam og ambivalent kjærlighet. Pinon er et monster med et slags dobbelthode; et mannshode nederst og et kvinnehode, kalt Maria, øverst. Fra en tilværelse dypt i mørket av en gruve blir de satt fri og synliggjort; Pinon blir attraksjon på et omreisende tivoli. I den unge mannens drømmer dukker det også opp et bilde av en mann levende begravd bak en hinne av is, en isgrav. Hva betyr alt dette? Pasqual Pinon
3. FORM 3. 1 Et drømmelandskap Akkurat som i boken har stykket en ikke- kronologisk historiefortelling. Det betyr at vi går inn og ut av karakterenes historier. Noen ganger overlapper de hverandre. Dette kan minne om en drømmeverden. Når vi drømmer skjer hendelsene i ulogiske brutte sekvenser og vi kan forflytte oss mellom sted og tid. Flere av historiene og karakterene dukker opp i drømmene til jeg-personen i stykket, den ungen mannen. Noen ganger er han usikker på om han drømmer historiene eller om han har vært til stede i dem i det virkelige livet. I dette drømmelandskapet prøver forfatteren, gjennom karakterene, å finne et svar. Svaret på et spørsmål han kanskje ikke helt tørr å stille. Gjennom karakterens lengsel etter kjærlighet ligger spørsmålet: Hva vil det si å være menneske? Har jeg rett til å leve? Er jeg verdt å elske? 3. 2 Repetisjon Du vil oppleve at det er flere av replikkene som blir sagt om igjen. Noen ganger av samme karakter, andre ganger av en annen. Kanskje blir replikken vridd og vendt på slik at det blir sagt litt annerledes. Det er som om forfatteren prøver å sette ord på de vanskelige tingene om og om igjen. De er vanskelige å si høyt, men lettere å skrive på et papir. Gjennom språket kan man utforske innholdet i ordene og tørre å dvele ved det som er vanskelig å si høyt. Forestillingen er et eksempel på å være en arena hvor man tar opp de spørsmålene man oftest unngår å snakke om. Forfatteren har en trang til å finne et svar på meningen med livet. Han stiller spørsmålet om igjen og om igjen, men med nye innfallsvinkler eller gjennom de ulike karakterene.
4. TEMAER 4. 1 Er jeg verdt å elske? Alle har et iboende behov for å bli sett og akseptert for den vi er. Ved å be om å bli elsket for den vi er så gjør vi oss veldig sårbare. Hva om vi ikke får det svaret vi ønsker? Å elske. Å bli elsket. Mange av karakterene i Styrtet engel finner det utfordrende å akseptere at de blir elsket. De vil bli elsket, men klarer ikke å ta imot når de opplever å få kjærlighet. De rives mellom det de ønsker og lengter etter, og deres egen fornuft og iboende stengsler. For å kunne tro på kjærligheten må man ha tillitt til den man får kjærlighet fra. Hvorfor tar for eksempel gutten livet av den lille jenta? Men hun stolte på meg, sier gutten. Om man ikke klarer å elske seg selv, og akseptere den man er, er det utfordrende å åpne opp for andres kjærlighet. Da er det lett å tenke at man ikke er verdt å bli elsket. Man skal ikke spørre så mye om kjærlighet, sier karakterene flere ganger i stykket. Man må forsøke å få til å elske og bli elsket. Hvis ikke er livet meningsløst. I stykket møter møter vi karakteren Ruth B, Bertolt Brecht sin forsmådde elskerinne og samarbeidspartner. Hun går rundt med hodeskallen hans i en hatteeske. På den måten opprettholder hun kontakten med ham og kan føre samtaler med ham. Hun elsket ham dypt og inderlig, men han kunne aldri gjengjelde hennes kjærlighet i like stor grad: RUTH B Han så meg ikke lenger. Jeg ville jo sees. Et menneske kan leve uten syn, en blind er også et menneske. Men blir man ikke sett, da er man ingenting. Et menneske kan ikke leve som et slangeskinn. Ekteparet K og hans kone har vært sammen, men er nå skilt. De blir ikke kvitt hverandre; de hater hverandre, men møtes for å elske. Mennesket er kanskje det mest sosiale av alle dyr, vi trenger hverandre og er fullstendig avhengig av hverandre for å overleve og utvikle oss. K og hans kone elsker på en mekanisk nesten tegneserieaktig måte. De hater hverandre, men dras mot hverandre. Kan vi ikke møtes i kjærlighet, får vi heller møtes i hat. Men møtes må vi. Noen trenger vi alle.
4. 2 Å være et monster BRATTBYGÅRD Utdrag fra boka Styrtet engel JEG vet ikke hvor det ble av dem, da jeg var barn, var verden full av monstre. Nå finnes de ikke lenger. Om sommeren i førtiårene bodde jeg ofte hos en tante i Brattby utenfor Umeå. Der var det et asyl, en kjempemessig oppsamlingsplass for bygdetullinger og monstre og vanskapninger. Den het Brattbygård, onkel arbeidet i fjøset. Vi var der stadig vekk. Vi kunne gå som vi ville. Den jeg husker best, er en krokodillemann med hud som bestod av flintharde plater som dekket kroppen i et hav av sprukne isflak. Vi tok i ham, det var skrekkinngytende, for han var sønnen til en lærerinne fra Lövånger som mor kjente. Han var eneste sønn, som jeg, og han var blitt krokodille- mann, og jeg fikk alltid høre at slik kunne jeg også ha blitt. Det var bare en ren tilfeldighet. Han hadde en strikk mellom hendene som han trakk i. Vi tok borti hodet hans, og da så han på oss, og jeg skjønte hvor nær det kunne vært, jeg så det i øynene hans når han så på meg. Han kunne jo ikke snakke, men leppene hans beveget seg av og til, og jeg forstod. På samme værelse var det to gutter med vannhode som stirret hjelpeløst på oss, og skrek med tynne, isnende stemmer hvis vi kom nærmere. Dem fikk vi ikke lov å ta i, de var som katter, trakk seg opp mot sengegjerdet og skrek. Og så en med elefantsyke, og mange med kjempekjever og siklende munner, og en man måtte passe seg for, og en som var født uten hjerne, og en pukkelrygg som ikke hadde noen foreldre og derfor var her, han ble betraktet som et geni, og de fleste var snille, og noen var voldsomme. Men verden var full av dem. Så ble det slutt på monstrene. Man kan si: de forbedrede medisinske betingelsene, nøyaktigere analyse- og diagnosemetoder, fostervannsprøver, operative muligheter og mer perfekte og mer lukkede oppbevaringsforhold har gjort dem usynlige. De har gjemt dem i oss, kan man si. Oversatt til norsk ved Kjell Risvik. 4. 3 Å være annerledes Utenforskap er et ord som er på vei inn i det norske språket. Det er et godt ord om noe alvorlig vondt. -Stykket handler om utenforskap. Å få lov til å være til med de indre og ytre skavankene man har. Finne en tilgivelse for at man ikke er fullkommen. Dette sier regissør Kjersti Horn i et intervju i Morgenbladet i august. Dette er en følelse vi alle kan kjenne oss igjen i, men sjelden snakker om. Det går an å føle seg annerledes uten at det synes på kroppen. Man kan kjenne seg utenfor i et sosialt fellesskap eller man opplever at man ikke passer inn i samfunnet. Vi lever i et samfunn basert på Disney, sier Horn videre.
Alt skal være riktig og perfekt og det er ikke rom for å være annerledes. Vi blir matet med informasjon og tips om hvordan vi kan leve lykkelige lytefrie liv, men det er ikke slik virkeligheten er. I jakten på det perfekte er det lett å føle at man kommer til kort. Ingen av oss er glansbilder, verken inni eller utenpå. Virkeligheten er mye mindre romantisk. Men det er det sjelden avisforsidene sier noe om. Hva hvis vi snur problematikken på hodet? I stedet for å si jeg føler meg utilpass i samfunnet så sier samfunnet vi har ikke plass til deg. Du er annerledes, det er ikke plass til sånne som deg. Å være annerledes og å ha særlige behov kan være en belastning for samfunnet. Om du sitter i rullestol, har Downs syndrom eller tilhører et nasjonløst folkeslag som romfolket. I arbeidet med stykket sier regissør Kjersti Horn. - Vi skal komme nær det som er vanskelig å prate om, men ikke bare som en tanke. Vi skal gjøre det til kjøtt og blod. På scenen har hun plassert fire mennesker med forskjellige, synlige fysiske og mentale handicap. De er skuespillere i stykket, men er også legemliggjørelser av nettopp annerledesheten teksten vitner om. I boken beskriver PO Enquist de han møter på Brattbygård i barndommen som monstre. I kraft av å være annerledes og ha synlige skavanker, virker de også litt skumle. Finnes det monstre i 2013?
5. OPPGAVER Det lønner seg å ha lest bakgrunnsmaterialet før dere går løs på artiklene og oppgavene. 5. 1 Men blir man ikke sett, da er man ingenting. I avsnittet 3.1 Er jeg verdt å elske er det et sitat av Ruth B fra boka: Han så meg ikke lenger. Jeg ville jo sees. Et menneske kan leve uten syn, en blind er også et menneske. Men blir man ikke sett, da er man ingenting. Et menneske kan ikke leve som et slangeskinn. Vi er opptatt av å få oppmerksomhet og bli likt av de rundt oss. Vi omgir oss med mange sosiale medier hvor vi blir sett og målt hele tida. a) Måles din verdi som menneske utfra hvor mange likes du får få Facebook? b) Hva er det som gjør at du liker en person? Hvordan ser du han eller henne? Hva er å bli sett? Diskuter disse spørsmålene. c) Hva mener Ruth B med å leve som et slangeskinn? 5. 2 Sorteringssamfunnet I gamle dager kalte man de som så annerledes ut for monstre. Man betalte penger for å se dem på sirkus. Akkurat som med Pinon Pascal med to hoder. I avsnittet 3.2 Å være et monster finner vi utdraget fra boken som heter Brattbygård. Her sier PO Enquist Så ble det slutt på monstrene. De har gjemt dem i oss, kan man si. I dag betaler vi ikke for å se monstre på sirkus. Men vi ser ikke så mange som er annerledes enn oss på gaten heller. Vi ser ganske like ut alle sammen. I dag diskuteres det om man skal få ta tidlig ultralyd slik at man kan få tidlig oversikt over om fosteret er friskt eller ei. På den måten er det lettere å ta en tidlig abort. Man gis mulighet til å velge bort det som ikke er friskt på et tidlig stadium i utviklingen av fosteret. Sorteringssamfunnet er et begrep som beskriver et samfunn der enkelte individer er sortert bort fra samfunnet på bakgrunn av egenskaper. Begrepet er sammensatt av ordene sortering og samfunn. Det blir oftest brukt i sammenheng med etiske debatter om gen- og bioteknologi. Begrepet sorteringssamfunn ble brukt første gang i 1993 og har altså vært en del av samfunnsdebatten i tjue år. Forfatteren Thorvald Steen har deltatt i debatten og advart mot farene ved det han mener kan utvikle seg til et sorteringssamfunn. Ola Didrik Saugstad, barnelege og professor i barnesykdommer ved Universitetet i Oslo har også deltatt i debatten og gitt uttrykk for sin bekymring. KrF og Høyre bruker begge ordet for å advare mot ideen om at noen kan sorteres bort i fra samfunnet. Jens Stoltenberg har uttalt at det er urettferdig å påstå at kvinner som velger å ta tidlig ultralyd er for et sorteringssamfunn. I den politiske debatten finnes også de som hevder at sorteringssamfunnet allerede er her, og at det nødvendigvis ikke er noe negativt.
Du finner en artikkel av Thorvald Steen i programmet til forestillingen. Den heter Sorteringssamfunnet og er et utdrag fra talen han holdt da han fikk Livsvernprisen i 2013. Det kan være fint å lese denne artikkelen før dere svarer på spørsmålene under, men det er ikke en absolutt nødvendighet. 5. 2.1 Diskusjonsspørsmål a) Diskuter hva som vil skje med samfunnet hvis vi velger bort alle som ikke er 100% normale. b) Hva er å være et monster? Hvor er monstrene i dag? Er det å være monstrøs en handling? Styrtet engel utfordrer og oppfordrer oss til å akseptere hverandre som hele mennesker. Vi består av gode og dårlige sider alle sammen. Men hvor går grensen for hva du aksepterer hos et annet menneske? c) Et eksempel fra stykket er historien om Fru K. Hun forelsker seg i gutten som dreper datteren hennes. Prøv å forestille deg at dette gjaldt deg. Tenk deg at fru K er din tante og at datteren hennes er din kusine. Altså, kusinen din dør fordi tanten din forelsker seg i en ung, vakker drapsmann. Ville du vært like glad i tanten din etter at dette hadde skjedd? Ville du klart å akseptere henne? d) Hva hvis kompisen din ble alvorlig syk og havnet i rullestol? Kompisen din blir borte fra skolen, trening og faller ut av alle sosiale sammenhenger. Ville du fortsatt å være sammen med ham/henne? 5. 3 Andre aktuelle spørsmål å slå opp eller diskutere i klasserommet 5. 3. 1 Stykket tar for seg eksistensielle spørsmål. a) Hva betyr eksistensielt? b) Hvordan kan vi bruke begrepet eksistensielle spørsmål i en sammenheng? c) Nå som du har en forståelse av begrepet, hva betyr eksistensielle spørsmål for deg? 5. 3. 2 I artikkelen Trøst til Finn Skårderud i programmet hevder han at Styrtet engel er et humanistisk manifest. d) Hva betyr humanistisk? e) Er det humanistiske en motsetning til det religiøse?
6. TIL LÆREREN 1. Artikkelen Litteraturens avvikere til Ingunn Økland fra Aftenposten 08.09.2013, kan være et fint supplement til å forberede klassen på tematikk. I denne artikkelen får du inspirasjon til å finne sekundær litteratur eller dramatikk som omhandler det å være utenfor eller annerledes. Artikkelen finner du vedlagt. 2. Marte Wexelsen Goksøyr er skuespiller i stykket. Hun har vært en aktiv samfunnsdebattant i forbindelse med sorteringssamfunn-problematikken. I 2012 ga hun ut en bok på 140 sider som heter Jeg vil leve på Oktober forlag. I NRK-dokumentaren Bare Marte fra 2007 intervjuet hun statsminister Jens Stoltenberg, og han lovet da å gå imot tidlig ultralyd som kan føre til at flere fostre med Downs blir fjernet. I 2011 la regjeringen frem et forslag med stikk motsatt innhold- ultralyd til alle gravide fra uke 12.