Øvre Alsåker småkraftverk Ecofact rapport: 13-2010 www.ecofact.no
Øvre Alsåker småkraftverk Ecofact rapport: 13 2010
Referanse til rapporten: Oddane, B. 2010: Øvre Alsåker. Ecofact rapport 13-2010. 27 s Nøkkelord: Småkraft, Ullensvang, landskap, kulturminner, kulturmiljø, landbruk, nærmiljø, friluftsliv. ISSN: ISSN 1891-5450 ISBN: Oppdragsgiver: Småkraft AS Prosjektleder hos Ecofact AS: Bjarne Oddane Prosjektmedarbeidere: Roy Mangersnes og Torkjel Solbraa Kvalitetssikret av: Rune Søyland Samarbeidspartner: Forside: Aldal. Foto: Bjarne Oddane Ecofact Sørvest AS Ecofact Nord AS Postboks 560 Postboks 402 4304 SANDNES 9254 TROMSØ
Innhold 1 FORORD... 1 2 INNLEDNING... 2 3 UTBYGGINGSPLANER OG INFLUENSOMRÅDET... 2 4 METODE... 5 4.1 DATAGRUNNLAG... 5 4.2 VERKTØY FOR KARTLEGGING OG VERDI- OG KONSEKVENSVURDERINGER... 5 5 TEMATISK VURDERING AV OMFANG, VERDI OG KONSEKVENS... 11 5.1 LANDSKAP... 11 5.2 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDET (INON)... 15 5.3 KULTURMINNER OG KULTURMILJØER... 16 5.4 LANDBRUK... 17 5.4.1 Jordbruk... 18 5.4.2 Skogbruk... 19 5.4.4 Utmarksressurser... 19 5.5 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV... 20 6 MULIGHET FOR AVBØTENDE TILTAK... 21 7 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER... 22 8 KILDER... 23 8.1 NETTBASERTE KILDER... 23 8.2 SKRIFTLIGE KILDER... 23 8.3 MUNTLIGE KILDER... 23
Ecofact AS Side 1 1 FORORD På oppdrag fra Småkraft AS har Ecofact AS utført et dokumentasjonsarbeid for fagtemaene landskap, landbruk/reindrift, nærmiljø/friluftsliv og kulturminner/ kulturmiljø langs øvre deler av Alsåkerelvi, Ullensvang kommune, Hordaland. Registreringene er utført for å belyse relevante konflikter som følge av en kraftutbygging o de øvre delene av Alsåkerelvi. Gjennomføringen av konsekvensanalysen er basert på fremgangsmåte og metodikk beskrevet i Statens Vegvesen håndbok nr 140, Konsekvensanalyser (Statens Vegvesen 2006) og Olje- og energidepartementets Retningslinjer for små vannkraftverk (OED 2007). Kontaktperson fra oppdragsgiver har vært Kari Seim. Oppdragsgiver skal ha takk for innsendt bakgrunnsinformasjon og muntlig informasjon. Sandnes 15. mars 2010 Bjarne Oddane
Ecofact AS Side 2 2 INNLEDNING Det forligger planer om å bygge et småkraftverk i øvre deler av Alsakerelvi mellom Nedre Kumlevatn og ca. kote 305, Ullensvang kommune, Rogaland. Lågaliåna tilhører vassdragsområde 047 (Samlafjorden sør og Jondal kommune) (se figur 1). Denne rapporten skal vurdere konsekvensene av tiltaket innenfor temaene: - Landskap - Kulturminner/kulturmiljø - Landbruk - Nærmiljø/friluftsliv I rapporten vil det bli foreslått avbøtende tiltak for å redusere eventuelle negative virkninger av tiltaket. 3 UTBYGGINGSPLANER OG INFLUENSOMRÅDET Utbygger har utarbeidet en plan for utnyttelse av Alsåkerelvi, mellom Nedre Kumlevatn på kote 661, og kote 305, til kraftproduksjon (se figur 2). Utbyggingsplanene, og dokumenter i den forbindelse, er mottatt fra Småkraft AS ved Kari Seim. Figur1. Regional lokalisering av tiltaket. Det er planlagt et vanninntak i Nedre Kumlevann med tilhørende terskel på kote 661. Det bygges en lav terskel i betong ved utløpet fra Kumlevann. Terskelen får en bredde på ca 15 meter. Kumlevann har en naturlig regulering på 1 meter som vil bli utnyttet i
Ecofact AS Side 3 kraftverket. Selve inntaket legges lenger sør i vannet og består av et inntaksbur/haibur med inntaksrist og droppluke. Vannveien vil bli bestående av en kombinasjon av rør i grøft og borehull. Fra inntaksburet bendes røret inn i en 150 meter lang profilboret sjakt. Videre går vannveien inn i en vannfylt tunnel med propp. Nedstrøms proppen består vannveien av duktile støpejernsrør som klamres til fjell inne i tunnelen. Lengde tunnel er 450 meter. Siste delen av vannveien består av nedgravde duktile støpejernsrør, ca 1600 meter. Det antas at rørgate-traséen hovedsakelig vil ligge i løsmasser med partier med sprengt fjellgrøft. Det er planer om å la rørgatetraséen få gro igjen. Masser fra tunnel vil legges på anvist plass for deponering, se figur 2. Masser fra rørgaten forøvrig vil bli deponert i mindre søkk eller lignende i terrenget. Riggområde planlegges like ved kraftstasjon. Kraftstasjonen planlegges plassert ved elven ca på kote 305. Kraftstasjonen vil få en samlet grunnflate på om lag 80-90 m 2, i tillegg kommer utomhusareal på om lag 200-300 m 2. Middelavrenningen på kote 661 er beregnet til å være 1030 l/s og alminnelig lavvannsføring er beregnet til 56 l/s. Det er planlagt slipp av minstevannføring tilsvarende 5 persentil sesongvannføringer, dvs 119 l/s i sommersesongen (1/5 30/9) og 25 l/s i vintersesongen (1/10 30/4). Figur 2. Kartet viser planlagte inngrep ved Alsakerelvi. Det går i dag en skogsvei med bra standard til 400 meter forbi kraftstasjon. Det skal bygges en ny adkomstvei fra eksisterende skogsvei til kraftstasjon i en lengde på ca 420 meter. Det planlegges en anleggsvei langs rørgaten helt opp til tunnelpåhugget.
Ecofact AS Side 4 Anleggsveien skal kun brukes i anleggstiden og planlegges revegetert. Denne må være kjøresterk slik at den kan benyttes for tilsynsformål med f. eks. ATV. Det planlegges å overføre den produserte strømmen via kabel fra kraftstasjonen og ned til inntak for Ytre Alsåker kraftverk. Kabelen er planlagt gravd ned i eksisterende vei. Herfra kan kabelen legges i ledig trekkerør ned til tilkoblingspunkt for Ytre Alsåker kraftverk. Figur 3. Bildet viser utløpet fra Kumlevann der det planlegges å bygge en lav terskel i betong. Terskelen får en bredde på ca 15 meter. Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte fysisk påvirket ved en gjennomføring av det planlagte tiltaket og tilhørende virksomhet. Med influensområdet menes de områder som kan bli direkte eller indirekte berørt av det planlagte tiltaket. Influensområdet varierer med temaet. Landskapsinngrep som følge av nye inngrep vil kunne påvirke nær- og fjernliggende områder. Influensområdet for nærvirkning vil være selve inngrepet med de nære omgivelser, mens influensområdet for fjernvirkning vil være avhengig av inngrepets utforming i forhold til lokale terrengforhold og vegetasjon, og må derfor vurderes konkret for hvert enkelt tiltak. Inngrep som gjøres i åpent landskap vil i utgangspunktet ha et større influensområde enn de som gjøres i skogsområder eller i kupert terreng.
Ecofact AS Side 5 4 METODE 4.1 Datagrunnlag Utbyggingsplanene, og dokumenter i den forbindelse, er mottatt fra Småkraft AS. Vurdering av dagens status for landskap, kulturminner/kulturmiljø, landbruk og nærmiljø/friluftsliv i området er gjort på bakgrunn av gjennomgang av litteratur og tilgjengelige databaser (Arealis og Askeladden), intervju med grunneier og informasjon fra aktuelle høringsinstanser, samt egen befaring i området 01.07.2009. 4.2 Verktøy for kartlegging og verdi- og konsekvensvurderinger Vurderingene av verdi, og konsekvens er basert på metodikk beskrevet i Vegvesenets håndbok 140 Konsekvensanalyser. Dette systemet bygger på at en via de foreliggende data vurderer influensområdets verdi samt tiltakets i forhold til verdiene. Ved å sammenholde verdi og svurderingene i et diagram utledes passivt den totale konsekvens for de ulike temaene. Status/verdi Verdien blir fastsatt langs en kontinuerlig skala som spenner fra liten verdi til stor verdi. Liten Middels Stor -------------------------- -------------------------- Landskap Tabell 1. Kriterier for vurderinger av landskapsbildets verdi. Hentet fra Håndbok 140 - konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006). Landskapstype Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder der naturlandskapet er dominerende - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/ representative for landskapet i et større område (region) - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/ region - Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng
Ecofact AS Side 6 Kulturminner Tabell 2. Kriterier for verdisetting i forhold til kulturmiljø og minner. Hentet fra Håndbok 140 - konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006). Tema Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/ samiske kulturminner (automatisk fredet) Kulturmiljøer knyttet til primærnæringene (gårdsmiljøer/ fiskebruk/småbruk og lignende) Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende) - Vanlig forekommende enkeltprosjekter ute av opprinnelig sammenheng - Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst - Bygningsmiljøet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen - Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning - Miljøet er vanlig forekommende og/eller fragmentert - Bygninger uten spesielle kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med endret topografi - Representative for epoken/ funksjonen og inngår i en kontekst eller i et miljø med noe tidsdybde - Steder det knytter seg tro/tradisjon til - Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst - Enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig, og hvor tunformen er bevart - Inneholder bygninger med kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning - Miljø som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Bygninger/objekter med arkitektonisk/kunsteriske kvaliteter Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi - Sjeldent eller spesielt godt eksempel på epoken/ funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller miljø med stor tidsdybde - Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til - Miljøet ligger i en opprinnelig kontekst - Bygningsmiljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken/ funksjonen, og hvor tunformen er bevart - Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning - Miljø som er sjeldent og/eller et særlig godt eksempel på epoken - Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet - Sjeldent/gammelt kulturlandskap Landbruk Tabell 3. Kriterier for verdisetting i forhold til landbruk. Hentet fra Håndbok 140 - konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006). Tema Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksområder Skogbruksområder - Jordbruksarealer i kategorien 4-8 poeng. (Tabell 4) - Skogarealer med lav bonitet - Skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold - Jordbruksarealer i kategorien 9-15 poeng. (Tabell 4) - Større skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold - Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold - Jordbruksarealer i kategorien 16-20 poeng. (Tabell 4) - Større skogsareal med høy bonitet og gode driftsforhold. Områder med utmarksressurser - Utmarksarealer med liten produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller lite grunnlag for salg av opplevelser. - Utmarksarealer med lite beitebruk - Utmarksarealer med middels produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller middels grunnlag for salg av opplevelser. - Utmarksarealer med middels beitebruk - Utmarksarealer med stor produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller stort grunnlag for salg av opplevelser. - Utmarksarealer med mye beitebruk Områder med kystvann - Vannressurser som er egnet til fiske eller fiskeoppdrett - Vannressurser som er meget godt egnet ti fiske eller fiskeoppdrett - Vannressurser som er nasjonalt viktige for fisek eller fiskeoppdrett.
Ecofact AS Side 7 Tabell 4. Tabell for kategorisering av jordbruksområder. Hentet fra Håndbok 140 konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006). Verdi Liten (4-8) Middels (9-15) Stor (16-20) Arealtilstand Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt (3) Lettbrukt (5) Jordsmonnkvalitet Uegnet (1) Dårlig egnet (2) Egnet (3) Godt egnet (4) Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5) Svært godt egnet (5) Friluftsliv Tabell 5. Kriterier for å bedømme verdi for nærmiljø og friluftsliv. Hentet fra Håndbok 140 - konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006). * ) Områder som er spesielt godt egnet for fiske, jakt, padling, skøyter eller andre friluftsaktiviteter med spesielle krav til området. Tema Liten verdi Middels verdi Stor verdi Friluftsområder - Områder som er mindre brukt til friluftsliv - Områder som brukes av mange til friluftsliv - Områder som er særlig godt egnet til friluftsliv* ) - Områder som brukes svært ofte/ av svært mange - Områder som er en del av sammenhengende områder for langturer over flere dager - Områder som er attraktive nasjonalt og internasjonalt og som i stor grad tilbyr stillhet og naturopplevelse Omfang Dette trinnet består i å beskrive og vurdere type og av mulige virkninger på de ulike temaene som blir verdisatt dersom tiltaket gjennomføres. Omfanget blir blant annet vurdert ut fra påvirkning i tid og rom, og sannsynligheten for at virkning skal oppstå. Omfanget blir gjengitt langs en trinnløs skala fra stort negativt til stort positivt. Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. ------------------------ ------------------------ ---------------------- -------------------------
Ecofact AS Side 8 Landskap Tabell 6. Kriterier for vurdering av tiltakets for landskapsbildet. Hentet fra Håndbok 140 - konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006). Stort positivt Middels positivt Lite/intet Middels negativt Stort negativt Tiltakets lokalisering og linjeføring Neppe aktuell kategori Tiltaket vil stedvis framheve landskapets/ stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter Tiltaket vil stort sett være tilpasset/ forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og element. Tiltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedes form og elementer Tiltakets dimensjon/ Skala Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende veier eller anlegg, slik at tiltaket vil stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltaket vil erstatte/ endre eksisterende veier eller anlegg, slik at tiltaket vi stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets dimensjon vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets dimensjon vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsens skala Tiltakets dimensjon vil sprenge landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming Tiltakets utforming vil framheve omgivelsenes kvaliteter/ særpreg Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/ særpreg Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset omgivelsene Kulturminner Tabell 7. Kriterier for vurderinger av tiltakets for kulturmiljøer. Hentet fra Håndbok 140 - konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006). Kulturminner og miljøers endring og lesbarhet Historisk sammenheng og struktur Stort positivt Tiltaket vil i stor grad bedre forholdene for kulturminner/ -miljøer Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer Middels positivt Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/ miljøer Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil forsterke historiske strukturer Lite/intet Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/ miljøer Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhenge n mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer Middels negativt Tiltaket vil medføre at kulturminner/ miljøer blir skadet Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil redusere historiske strukturer Stort negativt Tiltaket vil ødelegge kulturminner/ miljøer Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten Tiltaket vil bryte den historiske sammenhenge n mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer
Ecofact AS Side 9 Landbruk Tabell 8. Kriterier for vurderinger av tiltakets for landbruket. Hentet fra Håndbok 140 - konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006). Ressursgrunnlaget og utnyttelsen av det Stort positivt - Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlagets og/eller kvalitet (Neppe aktuelt) Middels positivt - Tiltaket vil øke ressursgrunnlagets og/eller kvalitet Lite/intet Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets og/eller kvalitet Middels negativt Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets og/eller kvalitet Stort negativt Tiltaket vil i stor grad redusere eller ødelegge ressursgrunnlagets og/eller kvalitet Friluftsliv Tabell 9. Kriterier for å vurdere i forhold til nærmiljø og friluftsliv. Hentet fra Håndbok 140 - konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006). Bruksmuligheter Barriere for ferdsel og opplevelse Attraktivitet Identitetsskapende betydning Stort positivt - Tiltaket vil i stor grad bedre bruksmulighetene for området Tiltaket vil fjerne betydelige barrierer mellom viktige målpunkter - Tiltaket vil i stor grad gjøre området mer attraktivt - Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetsskapende betydning Middels positivt - Tiltaket vil bedre bruksmulighetene for området - Tiltaket vil i noen grad redusere barrierer mellom viktige målpunkter - Tiltaket vil gjøre området mer attraktivt - Tiltaket vil øke områdets identitetsskapende betydning Lite/intet - Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området - Tiltaket vil i liten grad endre barrierer - Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet - Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskapende betydning Middels negativt - Tiltaket vil redusere bruksmulighetene for området - Tiltaket vil i noen grad medføre barrierer mellom viktige målpunkter - Tiltaket vil gjøre området mindre attraktivt - Tiltaket vil forringe områdets identitetsskapende betydning Stort negativt - Tiltaket vil ødelegge bruksmulighetene for området - Tiltaket vil medføre betydelige barrierer mellom viktige målpunkter - Tiltaket vil i stor grad redusere områdets attraktivitet - Tiltaket vil ødelegge områdets identitetsskapende betydning
Ecofact AS Side 10 Konsekvens Det siste trinnet i vurderingene består i å sammenholde verdivurderingene og et av tiltaket for derved å utlede den samlede konsekvens i henhold til diagram vist i Fig 4. Figur 4. Konsekvensvifta viser hvordan verdi og kombineres for å finne konsekvens (Statens Vegvesen 2006). Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens (se under). De ulike kategoriene er illustrert ved å benytte symbolene - og + (se tabell 9). Tabell 9. Oppsummering av konsekvensalternativer og korresponderende symboler. Symbol ++++ +++ ++ + 0 - - - - - - - - - - Beskrivelse Meget stor positiv konsekvens Stor positiv konsekvens Middels positiv konsekvens Liten positiv konsekvens Ubetydelig/ingen konsekvens Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens Vurderingen avsluttes med et oppsummeringsskjema for temaene (kapittel 7).
Ecofact AS Side 11 5 TEMATISK VURDERING AV OMFANG, VERDI OG KONSEKVENS 5.1 Landskap Planområdet ligger innenfor landskapsregion 23, Indre bygder på Vestlandet, underregion Samlafjordbygdene. Landskapsregionen kjennetegnes ved at alle underregioner har en betydelig nedskåret hovedform som strekker seg dypt inn i landet og omgis av høye fjell. Sentralt i regionen er også de omkringliggende fjellområdene, som både kan utgjøre selve silhuettavgrensingen rundt dal-/fjordtrauet, eller inkludere flere små til middelsstore mellomliggende fjellområder. Ofte er dette høyfjellsterreng, men her inngår også noen lavereliggende lågfjell og fjelldaler. Fjellenes ulike hovedformer skaper variasjon. Sør for Sognefjorden har fjella ofte avrunda paleiske former, stedvis iblandet storkupert vidde (Puschmann, 2005). Kulturpåvirkningen i de indre bygdene på Vestlandet er betydelig. Bosetning og særegne kulturmiljøer som eksplisitt utnytter regionens høydeforskjeller, f.eks strandsteder, industristeder, fruktbygder, hyllegårder, heimestøler og fjellstøler, gir kulturmiljø og kulturlandskap med stor verdi (Puschmann, 2005). Samlafjorden har et bredt fjordløp, noe som gjør at det er visuelt lite binding mellom fjordsidene. Ytre Alsåker ligger som en middels stor vik på sørsiden av fjorden som et lite lokalt landskapsrom (Puschmann, 2005). Fjordsiden er betydelig slakere på denne siden av fjorden enn på nordsiden, og som en konsekvens framstår landskapet også som mindre dramatisk. Som en del av Folgefonnhalvøya preges likevel horisontlinjen av høyreist snaufjell opp mot 1000-1200 moh. Alsåkerelvi ligger i en slakere smådal som går østover fra Ytre Alsåker. På begge sider av dalen ligger koller og brattere fjordsider med relativt avrundede former. Skogen gjør at formene visuelt sett jevnes ytterligere ut. Nedre Kumlevann ligger rundt 660 moh. Vannet ligger noe nedsenket i terrenget, med en bratt, bjørkeskogkledd fjellside i øst som stiger opp mot 1100 meter. I sør er terrenget preget av svaberg og bart fjell, med en noe slakere stigning opp til Øvre Kumlevann. Mellom Nedre Kumlevann og Bergsgjelet i vest dannes en liten sal med noe bjørkeskog, snauvegetasjon og mosaikker med bart fjell. Utløpet av Nedre Kumlevann ligger i nord. Alsåkerelva renner her som en rolig og brei elv gjennom vegetasjonskledde elvesider før et mektig fossefall stuper ca 50 meter ned i et gjel. Her tar elva en 180 graders vending for så å følge terrenget i en markant v-formasjon som heter Bergsgjelet. Gjelet har bratte sideskråninger med tydelige spor etter historisk landskapsforming. Mens østsiden av gjelet er dekket av tett vegetasjon og en nesten loddrett bergvegg er vestsiden preget av blokk/rasmark med spredt skogsvegetasjon. Bergsgjelet fremstår som et eget landskapsrom der den skjærer seg ned i nord-sør retning, parallelt med fjordløpet. Ca 515 meter over havet avtar juvlandskapet og Alsakerelvi renner i en noe slakere landskapsform vestover mot fjorden, fortsatt i hovedsaklig kraftige stryk med stedvise markante erosjonsrenner og fossefall med fossesprøytsoner. Omtrent hele veien renner elva noe nedsenket i landskapet, preget av det historiske arbeidet til vannmassene. Langs elveleiet står vegetasjonen tett opptil nesten hele veien. Et myrområde sør for elva og stølslandskap på Aldalstølen og Meldestveit bryter opp i det ellers så skogkledde landskapet. Et vegetasjonsbelte ligger imidlertid mellom elva og de mer åpne områdene, noe som reduserer den visuelle kontakten.
Ecofact AS Side 12 Figur 5. Bergsgjelet. Vegetasjon Vegetasjonen veksler mellom barskog, løvskog og blandingsskog. Rundt Nedre Kumlevann øker innslaget av snauvegetasjon og bart fjell ettersom skogen avtar. For ytterligere informasjon vises det til biologisk utredning (Oddane, 2010). Figur 6. Et vegetasjonsbelte ligger flere steder mellom elva og de mer åpne områdene, noe som reduserer den visuelle kontakten. Berggrunn og sedimentforhold I henhold til NGU s berggrunnskart består berggrunnen i influensområdet av flere ulike bergarter (se figur 7). Ryolitt og kvartsitt er meget harde og sure bergarter og gir
Ecofact AS Side 13 ikke jordbunnsforhold for basekrevende arter av planter. Basalt, gabbro og amfibolitt gir som regel langt rikere flora - noe som samsvarer med egne registreringer i området. Fjellet er i all hovedsak dekket av løsmasser av ulikt opphav og tykkelse (figur 8). Løsmasseavsetningene har sannsynligvis nokså lik sammensetning som berggrunnen. Figur 7. I henhold til NGU s berggrunnskart består berggrunnen i influensområdet øyegneis, granitt og foliert granitt (rosa farge). Kilde: Norges Geologiske undersøkelse. Figur 8. NGU s løsmassekart. Kilde: Norges geologiske undersøkelse.
Ecofact AS Side 14 Tekniske inngrep Det er enkelte tekniske inngrep i området, blant annet tre stølsområder. Rundt Indre Kumlevann ligger i tillegg 5-7 hytter. Det går også flere turstier i området med bruer over elva, blant annet ved utløpet av Nedre Kumlevann. I tillegg går det en skogsbilvei 400 meter forbi planlagt kraftstasjon, på nordsiden av elva. Denne ligger godt skjermet fra elveløpet. Verdi: Middels Området har visuelle kvaliteter som er typiske for landskapet i regionen. En noe slakere fjordside dekket med skog og høyfjell i horisontlinjen vurderes som vanlig gode visuelle kvaliteter. Elveløpet anses som vanlig for regionen, med visuelle kvaliteter i stor grad skjult av topografi og vegetasjon. Landskapet vurderes til å ha middels verdi Liten Middels Stor -------------------------- -------------------------- Omfang: Minstevannføring vil endre landskapsbildet i berørte elveløp i sesonger med normalt høy vannføring. Særlig gjelder dette fossefallene. Rørgatetraséer med midlertidig anleggsvei representerer synlige midlertidige inngrep i landskapet. Vegetasjon vil redusere innsynet noe og på lang sikt vil rørgate og midlertidig anleggsvei gro igjen. Betongterskel, inntaksdam, en kraftstasjon samt anleggsvei til denne vil være vedvarende nye elementer i landskapet. En oppdemming av Nedre Kumlevatnet vil endre landskapsbildet, men den naturlige vannstandsvariasjonen gjør at de romlige virkningene begrenses noe. Mesteparten av elveløpet er lite synlig under tregrensa. Den brede fjorden gjør det vanskelig å se inngrepene fra nordsiden av fjorden. Tiltaket er dårlig tilpasset elveløpet som landskapselement. Særlig i fossefall og i Bergsgjelet vil dette være visuelt synlig. Sett bort i fra den lave vannføringen vurderes likevel dimensjonene til å stort sett stå i et harmonisk forhold til omgivelsenes skala. Omfanget av tiltaket vurderes å være middels negativt for landskap Stort neg. Middels neg. Lite /intet Middels pos. Stort pos. ------------------------ ------------------------ ---------------------- ------------------------- Konsekvens landskap: Middels negativ (--)
Ecofact AS Side 15 5.2 Inngrepsfrie naturområdet (INON) Inngrepsfrie naturområder defineres som alle områder som ligger mer enn en kilometer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep: Inngrepsfri sone 2: 1-3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Inngrepsfri sone 1: 3-5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Villmarkspregede områder: > 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Områder som ligger mindre enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep betegnes som inngrepsnære. Magasiner (hele vannkonturen ved høyeste regulerte vannstand), regulerte elver og bekker, kraftstasjoner, rørgater, kanaler, forbygninger og flomverk regnes per definisjon som tyngre tekniske inngrep. Figur 9. Kart som viser inngrepsfrie områder. Det planlagte tiltaket vil føre til tap av inngrepsfri natur (markert med rødt). (Kilde: Direktoratet for naturforvaltning (DN), versjon INON.01.03). Verdi: Middels verdi Figur 9 viser tiltakets plassering i forhold til inngrepsfrie områder i omegnen. Ovenfor inntaket er det ingen tyngre inngrep i naturen. Ut fra de registrerte naturverdiene får området samlet middels verdi. Inon-området vurderes til å ha middels verdi Liten Middels Stor -------------------------- --------------------------
Ecofact AS Side 16 Omfang: Middels negativt Tiltaket vil, i henhold til DN sitt kartgrunnlag, føre til tap av 240 daa av inngrepsfri sone 1 og tap av 3300 daa av inngrepsfri sone 2. Omfanget av tiltaket vurderes å være middels negativt for INON Stort neg. Middels neg. Lite /intet Middels pos. Stort pos. ------------------------ ------------------------ ---------------------- ------------------------- Konsekvens INON: Middels negativ (--) 5.3 Kulturminner og kulturmiljøer Søk i Askeladden, Riksantikvarens database over fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge, viste at flere gamle gravminner er lokalisert innenfor influensområdet (se figur 10). Noen av røysene er mindre synlige og skjult av skog. På Aldal er det en gammal støl som ble nyttet frem til 1960-tallet. I dette området er det registrert 5 SEFRAK-registrerte bygninger. Stølen blir i dag brukt som fritidsbolig. Rundt stølen er det åpen beitemark/slåttemark, omkranset av ganske tett blandingsskog. Ved Meldestveit er det en ganske vid flate på nordsiden av elven. Her var det tidligere en husmannsplass, og man kan fortsatt se gamle åkerreiner, steingarder, kullmiler og hustufter. En gammel høyløe står fortsatt og er registrert i SEFRAK-registeret (se figur 10). Området er i dag svært overgrodd, og det er kun i nærheten av elven at det er litt åpent. Området ble tidligere beitet/slått, men i dag står kun noen steinmurer igjen som spor etter dette. Figur 10. Kartet viser planlagte inngrep, fornminner (merket med R), samt SEFRAK-.registrerte bygninger (markert med trekanter).
Ecofact AS Side 17 Verdi: Middels Det er registrert 11 gravrøyser i området men mange av de er svært overgrodde og lite synlige i terrenget. Ved Meldestveit er det rester etter en gammel husmannsplass. Høyløa står fremdeles og er registrert i SEFRAK-registeret. Området er delvis gjengrodd. Ved Aldal står fortsatt stølsbygningene som alle er SEFRAK-registrerte. Nærområdet rundt stølen er skjøttet og fremstår som åpen beitemark/slåttemark og bygningene slik at miljøet delvis ligger i en opprinnelig kontekst. Kulturminner og kulturmiljø i influensområdet vurderes til å ha middels verdi Liten Middels Stor -------------------------- -------------------------- Omfang: Lite Tiltaket vil ikke komme i direkte konflikt med de registrerte fornminner og heller ikke redusere den historiske lesbarheten i nevneverdig grad. Området ved Meldestvei er så preget av gjengroing at fornminnene alt i dag har mistet mye av sin lesbarhet. Stasjonsområdet vil heller ikke være synlig fra området hvor fornminnene er lokalisert. Ved Aldal er det ikke planlagt noen tekniske inngrep og en redusering av vannmengden i elven vil ikke påvirke de registrerte funnene i vesentlig grad. Omfanget av tiltaket vurderes å være liten negativt Stort neg. Middels neg. Lite /intet Middels pos. Stort pos. ------------------------ ------------------------ ---------------------- ------------------------- Konsekvens kulturminner og kulturmiljøer: Ubetydelig (0) 5.4 Landbruk Det er i dag lite aktiv landbruksdrift i området. For tiden beiter det om lag 20-30 sauer i området langs Alsakerelvi. Frem til 1960-tallet vår det aktiv stølsdrift på blant annet Aldal. Etter at beitebruken ble redusert har skogen fått bedre vilkår og planområdet nedenfor Bergsgjelet kan i dag karakteriseres som reint skogsterreng med svært høy og høy bonitet. Øvre deler opp mot nedre Kumlevatn består av mer heipreget vegetasjon. En skogsbilvei går 400 meter forbi planlagt kraftstasjon, på nordsiden av elva. Dyrkamarka tilhørende grunneierne blir utlukket brukt til fruktdyrking. Grunneierlaget i området hadde i 2009 fellingsløyve på 5 hjorter i området. Det blir også jaktet litt etter rype. Nedre Kumlevann blir nyttet til hobbyfiske men vannet er overbefolket og inneholder bare småfisk.
Ecofact AS Side 18 Figur 11. Markslagskart. 5.4.1 Jordbruk Verdi: Liten/middels Influensområdet for landbruk er gnr 113 og 114. Innenfor planområdet er det i dag bare begrenset beitebruk. Særlig rundt den nedlagde stølen Aldal er det fortsatt åpen beite/slåttemark, som i dag ikke blir nyttet. Dyrkamarkene nede ved Alsåker blir i all hovedsak nyttet til fruktdyrking. Moderate begrensninger og lite areal reduserer verdien noe. Jordbruket i influensområdet vurderes å ha liten/middels verdi. Liten Middels Stor -------------------------- -------------------------- Omfang: Intet Det verdifulle jordbruksarealet ligger nedstrøms for planlagt kraftverk. Tiltaket vil ikke endre ressursgrunnlagets eller kvalitet. Omfanget av tiltaket vurderes å være intet. Stort neg. Middels neg. Lite /intet Middels pos. Stort pos. ------------------------ ------------------------ ---------------------- ------------------------- Konsekvens jordbruk: Ubetydelig (0)
Ecofact AS Side 19 5.4.2 Skogbruk Verdi: Liten/middels Influensområdet for skogbruk er gnr 113 og 114. Mye av skogsarealet har svært høy og høy bonitet. Det er stedvis plantet inn en del gran. Det er primært uttak for ved (Per Mælen pers. medd.) Det er i nedre deler laget en skogsbilvei. Driftsforholdene regnes for normale og boniteten er høy. Skogbruket i influensområdet vurderes til å ha middels verdi. Liten Middels Stor -------------------------- -------------------------- Omfang: Lite Rørgatetrasé og anleggsområde vil legges i områder med stedvis høy bonitet, dermed vil ressursgrunnlagets reduseres noe på kort sikt. Større deler av dette kan trolig tas ut som ved, derfor er det negative et begrenset. Anleggsveien (rørgatetraséen) er midlertidig og vil ikke forbedre tilgangen på sikt. Tiltaket vil ikke endre ressursgrunnlagets eller kvalitet. Omfanget av tiltaket vurderes å være lite. Stort neg. Middels neg. Lite /intet Middels pos. Stort pos. ------------------------ ------------------------ ---------------------- ------------------------- Konsekvens skogbruk: Ubetydelig (0) 5.4.4 Utmarksressurser Influensområdet for utmarksressurser er gnr 113 og 114. Influensområdet må ses i sammenheng med tilstøtende bekkefar, fjellvann, jaktområdet til grunneigerlaget og beiteområder. Selve tiltaksområdet benyttes til jakt, men er en del av et større jaktvald. Grunneigerlaget hadde i 2009 fellingsløyve på 5 hjort. Bestanden av småvilt er lav og det drives derfor lite jakt på rype og hare. Det blir fisket litt på hobbybasis i nedre Kumlevatn men fisker er liten. Tiltaksområdet ligger i et større beiteområde med liten beitebruk i dag. Utmarksressursene i influensområdet vurderes til å ha liten/middels verdi. Liten Middels Stor -------------------------- -------------------------- Omfang: Intet Fisket i fjellvannene blir ikke berørt av tiltaket. Tiltaket vil ikke redusere ressursgrunnlagenes eller kvalitet, så fremt anleggsfasen koordineres med hjortejakta.
Ecofact AS Side 20 Omfanget av tiltaket vurderes å være intet. Stort neg. Middels neg. Lite /intet Middels pos. Stort pos. ------------------------ ------------------------ ---------------------- ------------------------- Konsekvens utmarksressurser: Ubetydelig (0) 5.5 Nærmiljø og friluftsliv Området må ses i sammenheng med tilstøtende friluftsområder og er en del av Gråfjell-Håsetkolla som er registrert som er registrert som et regionalt friluftsområde med verdi C (registrert). Området er registrert som Store turområder uten tilrettelegging (http://www.kart.ivest.no/hordaland/). Det går også flere turstier i området langs Alskerelvi med bruer over elva, blant annet ved utløpet av Nedre Kumlevann. I tillegg går det en skogsbilvei 400 meter forbi planlagt kraftstasjon, på nordsiden av elva. Området blir i hovedsak nyttet av lokalbefolkningen, men gjester fra Hardanger Gjestegard på Alsåker nytter av og til området til turgåing. Det står lite fisk i selve Alsakerelvi, men i nedre Kumlevatn er det mye småvokst ørret. Det forekommer hjortejakt og litt småviltjakt innenfor influensområdet. Det er noen gamle støler i området og bygningene blir i dag brukt som sommerhus. Rundt Kumlevatn ligger i tillegg 5-7 hytter. Hyttene benyttes både sommerstid og vinterstid av private brukere. Figur 12. Den gamle stølen på Aldal blir i dag nyttet som hytte.
Ecofact AS Side 21 Verdi: Liten/middels Området er markert som regionalt friluftsområde med verdi C. Det ligger noen hytter i området og det er i hovedsak i forbindelse med disse at området blir mest brukt i forhold til friluftslivsformål. Nærmiljø/friluftsliv i området vurderes til å ha liten/middels verdi. Liten Middels Stor -------------------------- -------------------------- Omfang: Lite negativt Tiltaket vil ikke påvirke fiskeforekomstene eller endre bruksmulighetene i området. Tiltaket vil også i liten grad endre barrierer i området. Demningen ved utløpet av nedre Kumlevatn vil være synlig fra stien som krysser elven i det området og vil gjøre fjellområdene bakenfor mindre uberørte. Inngrepsfrie områder er en viktig kvalitet ved rekreasjon i natur, også for fritidsfiskere og hyttebrukere. Likevel vurderes attraktiviteten til i stor grad å bli opprettholdt siden skogen og juvet skjermer brukerne for mye av tiltaket. Heller ikke området sin identitetsskapende betydning endres. Omfanget av tiltaket vurderes å være lite negativt Stort neg. Middels neg. Lite /intet Middels pos. Stort pos. ------------------------ ------------------------ ---------------------- ------------------------- Konsekvens nærmiljø/friluftsliv: Liten negativ (-) 6 MULIGHET FOR AVBØTENDE TILTAK Inntaket kan kamufleres med naturstein fra elva, noe som vil kunne skape en bedre harmoni mellom inntak og øvrig natur. I midlertidige anleggsområder, og i de områdene rørgaten blir lagt under bakken, er det ønskelig at det ikke blir tilsådd med fremmede frø. Ved å legge til rette for naturlig tilbakevekst vil konsekvensene for landskapet på lang sikt reduseres. I rørgatetraséer som skal plantes igjen kan en vurdere å plante lokale tre for raskere å få igjen skogpreget. Under anleggsarbeidet bør det være fokus på å unngå inngrep utover de arealer der inngrepene er uunngåelige. Anleggsveier bør tilpasses best mulig til terreng og topografi. Utbyggingen bør skje på en slik måte at det ikke reduserer mulighetene for framtidig skogbruk. Anleggsperioden bør også synkroniseres med hjortejakta på høsten.
Ecofact AS Side 22 7 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER Virkningen på de ulike temaene av alternativene er sammenstilt i tabellen under. Tabell 10. Sammenstilling av konsekvenser. Tema Verdi Omfang Konsekvens Landskap Middels Middels negativt Middels negativ (- -) INON-områder Middels Middels negativt Middels negativ (- -) Kulturmiljø/kulturminner Middels Lite negativt Ubetydelig (0) Jordbruk Liten/middels Intet Ubetydelig (0) Skogbruk Liten/middels Intet Ubetydelig (0) Utmarksressurser Liten Intet Ubetydelig (0) Nærmiljø/friluftsliv Liten/middels Liten negativt Liten negativ (-)
Ecofact AS Side 23 8 KILDER 8.1 Nettbaserte kilder Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase: http://dnweb5.dirnat.no/nbinnsyn/ Askeladden. Database for kulturminner: http://askeladden.ra.no/sok/ Skog og Landskap. Markslagskart: http://kart4.skogoglandskap.no/karttjenester/markslag/ Temakart Hordaland: http://www.kart.ivest.no/hordaland/ 8.2 Skriftlige kilder Oddane, B. (2010). Øvre Alsåker Biologiske utredninger. Ecofact rapport 10-2010. 29 s Puschmann, O. (2005): Nasjonalt referansesystem for landskap. NIJOS rapport 10/2005. Statens Vegvesen (2006): Konsekvensanalyser Håndbok 140. 8.3 Muntlige kilder Per Mælen, grunneier