Dagfinn Høybråten Nordisk samarbeid for å fremme barn og unges psykiske helse Toppmöte om barn- och ungas psykiska hälsa i Oslo 27.2.2017
[Innledning: Norden i toppen] «Norden skal være det beste stedet i verden for barn og unge». Det er den ambisiøse visjon for Nordisk Ministerråds arbeid med barn og unge. Og på mange måter går det jo bra. Norden ligger på toppen av ranglistene om innovasjon, bæredyktighet, likestilling, livskvalitet, tillit ja selv lykke. 1
«Den nordiske modellen» har vært i internasjonalt fokus de seneste årene. Modellen har vist seg å være holdbar også i ulike krisesituasjoner ikke minst på grunn av en sterk sosial- og helsepolitisk dimensjon. En del av holdbarheten i de nordiske samfunn er at vi tar hånd om våre barn og unge. De er vår fremtid. Uten dem finnes det faktisk verken nordisk eller noen annen fungerende samfunnsmodell. 2
[Men ikke alle har det godt] Vi har aldri hatt så utdannede og kompetente barn og unge som vi har i dag. Men samtidig har vi flere unge som opplever at de ikke føler seg gode nok. Den voksende psykisk dårlige helse utgjør en av de største folkehelseutfordringer. 3
De fleste av oss kjenner sikkert unge mennesker som har det tøft. Ellers er det bare å bla i en avis. Det kommer, nesten på daglig basis, historier om barn og unge som mistrives. Barn og unge som må ta medisin for å takle eksamenstiden eller til å takle hverdagen. Så sent som tirsdag var overskriften på en av gratisavisene i København: «Unge kvinner plages av mørke selvmordstanker». 4
Nå skal man jo ikke alltid tro på hva man leser i avisen, særlig ikke i disse tider. Men denne artikkelen refererte til en undersøkelse fra Center for Ungdomsforskning i Danmark, som viser at hver femte unge danske kvinne mellom 15 og 24 år har vurdert å ta sitt eget liv. 5
Psykolog og direktør i GirlTalk.dk Anna Bjerre som er en frivillig organisasjon, som fungerer som sparring for både foreldre og barn understreker at tallet skal tas seriøst. Hun sier: «Når de unge jentene forteller oss at de ikke lengre har lyst til å leve, er det ofte et uttrykk for en håpløshet, en desperasjon og en maktesløshet. De føler at det alt er rett og slett uoverskuelig». Det er alvorlig. Det må vi ta alvorlig. Denne konferansens fokus er meget aktuell og relevant. 6
For det er behov for mer kunnskap om årsakene til denne urovekkende utviklingen. Danuta Wasserman, forsker ved Karolinska Instituttet, sier at den globale verden vi lever i er en årsak til problemene: barn og unge påvirkes direkte av alt som foregår u verden, både gjennom media og sosiale medier. Før var barn kanskje mer isolerte men trolig også mer beskyttet. 7
Det ser ut til at mange av problemene er av sosial opprinnelse. I en annen svensk forskning har man kommet frem til fire hovedkategorier av problem: autoritære og klandrende foreldre, venner, søvnproblemer og stress før skolearbeid. 8
[Verdien av nordisk samarbeid om psykisk helse] Hva er da merverdien i det nordiske samarbeidet når det gjelder barn og unge og deres psykiske helse? Kanskje det letteste og ofte også mest fordringsløse måten å samarbeide på er å utveksle erfaringer og beste praksis som vi nettopp gjør her i dag. 9
Nordens velferdssenter i Stockholm har nylig avsluttet et prosjekt ved navn Unge i Norden psykisk helsa, arbeid, utdanning. Resultatene er formidlet gjennom en landsturné som avsluttes i Oslo i januar. Den norske statssekretæren i Arbeids- og sosialdepartementet, Morten Bakke, uttalte seg på konferansen: «Vi må stille stolene så tett sammen slik at ingen faller gjennom.» Det er lett å være enige om den saken. 10
Det er nødvendig å samarbeide mellom alle innblandede aktører: statlige myndigheter, regioner, kommuner, sivilsamfunnet og ikke minst barn og unge selv. 11
I alle nordiske land er det nødvendig med generelle ungdomspolitiske investeringer i kultur-, fritid-, utdanning-, arbeids- og helsesektoren. Det trengs også spesielle programmer for barn og unge som står i fare for eksklusjon. Noen unge mennesker er mer sårbare enn andre, og kan stå overfor fordommer, for eksempel på grunn av etnisitet, funksjonsevne eller seksuell orientering. 12
Når man analyserer psykisk helse hos unge skal man gjerne også tenke på kjønnsdimensjonen. I ulike undersøkelser oppgir jentene lettere at de føler seg dårlig. Gutter derimot uttrykker sin psykiske uvelhet heller gjennom aggressivt atferd, rusmisbruk og andre utagerende atferdsmønstre. 13
Det er et stort behov for lett tilgjengelig støtte for unge som har det dårlig, men som ikke er syke nok for at helsevesenet kan ta tak. Støtten skal være basert på de unges behov. For noen unge vil det være nok å ha kontakt med engasjerte voksne som har tid til å lytte, mens andre trenger mer langsiktig støtte med for eksempel psykologer eller rådgivere. Staten, regioner og kommuner har det overordnede ansvaret for unges psykiske helse, men sivilsamfunnet kan bidra med mange gode innsatser. 14
Det seneste nye tema som Nordens velferdssenter vil jobbe med er integrering av innvandrere. I 2015 kom det omtrent 45 000 ensomme flyktningbarn og unge til Norden, hovedsakelig til Sverige. De nordiske landene har mye å lære seg av hverandre også på det området. Jeg oppfordrer alle til å besøke Nordens velferdssenters nettside og følge med på interessante hendelser, informasjon, og andre kommende aktiviteter. 15
[NMRs strategi for barn og unge] Nordisk Ministerråd har en ny strategi for samarbeid for barn og unge som har blitt tatt fram i samrbeidet med Nordiske barn- og unge-komiteen (NORDBUK). Som jeg inledet med å si er målsetningen ambisils: Norden skal være den beste plassen for de unge. FNs konvesjon om barnets rettigheter er grunnlaget for arbeidet. Alle politisektorer arbeider med saken, men fra sitt eget perspektiv. Strategien forplikter oss også til å inkludere barn og unges stemmer og deltakelse i saker som angår dem. 16
Et praktisk eksempel på hvordan det norske formannskapet vil jobbe med temaet er prosjektet: Tverrsektoriell samarbeid med barn og unge mellom 0 og 24 år. Dette samarbeidet kommer til å samle gode eksempler og beste praksis fra hvert land, presentere og analysere dem. Som et resultat, kan det gi arbeidsmodeller for kommuner og forhåpentligvis også bedre beslutninger og oversikt over barn og unges utfordringer. 17
[NMRs folkehelsearbeid] Nordisk Ministerråd har nylig omorganisert sitt folkehelsearbeid. En folkehelsearena samler eksperter i Norden og barn og unge er også i fokus der. Et interessant prosjekt er Fremmende faktorer for barn og unges psykiske helse i skoler i Norden. 18
Hovedfokus er altså skolen, der problemer ofte kan ses, men hvor det ofte også kan løses. Det finnes fine eksempler i Norden på vellykkede prosjekter for å bekjempe mobbing, for eksempel KiVa-skolen i Finland. Metoden er internasjonalt utbredt og går ut på at man integrerer leksjoner og online spill om mobbing i læreplanen. 19
[Avrunding] Norden er i toppen på mange fronter men det finnes fortsatt mange saker som kan bli bedre. Vi vet at tidlige innsatser er billige og at sene innsatser er dyre det gjelder altså ikke å vente, uten å reagere og agere hurtig. 20
Vi i Nordisk Ministerråd vil fortsatt jobbe for å fremme nordisk samarbeid om barn og unges psykiske helse slik at vi lærer av hverandres gode og dårlige erfaringer. Slik at vi kan gripe tidlig inn der det er behov for hjelp. Norden skal være verdens beste sted å leve for alle barn og unge. Jeg ønsker alle en givende dag med interessante diskusjoner og nye bekjentskap. 21