Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) Eksempler: Rt. 2008 s. 362 (Ivar Aasen) og Rt. 2002 s. 145 (Bortelid) vs. Rt. 1995 s. 904 (Gjensidige) Rt. 1998 s. 1795 vs. Rt. 1995 s. 72 Rt. 1988 s. 276 (Røstad) vs. Rt. 1958 s. 529 (Madla)
Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) Forskjellige metoder for prejudikatsfravik Åpne fravik (Rt. 2008 s. 362, Rt. 1998 s. 1795) Fremheving av ulikheter («to distinguish the case») (Rt. 1988 s. 276) Men ikke alle slike tilfeller naturlig å snakke om fravik, jf. f.eks. Rt. 1979 s. 1200 (Hokland) vs. Rt. 1971 s. 300 (Johansen) 4
Høyesteretts rettsskapende virksomhet Ligger implisitt i den juridiske metoden at HR bidrar til rettsutviklingen Men uttrykker også ofte at rettsendringer er en «lovgiveroppgave» Eksempler: Rt. 2013 s. 1392 (LIS-lege), avsnitt 49; Rt. 2013 s. 865 (Star Autoco), avsnitt 38; Rt. 2011 s. 1641 (Bygdøy boligspareklubb); Rt. 2011 s. 780 (Vindmøller)
Høyesteretts rettsskapende virksomhet «Klassiske» eksempler på HRs rettsskapende virksomhet Ulovfestet objektivt ansvar (Rt. 1905 s. 714), Betydning av arbeid i hjemmet (Rt. 1975 s. 220), Rt. 1896 s. 530 (Aars), Rt. 1952 s, 1217 (To mistenkelige personer), Rt. 1977 s. 1035 (Sykejournal)
Annen praksis enn HR-praksis Høyesteretts ankeutvalg Ikke like grundig behandling, bare 3 dommere Kan tale for mindre betydning Eks. på tilsidesettelse: Rt. 1996 s. 1710
Annen praksis enn HR-praksis «Underrettspraksis» Trekkes inn i argumentasjonen, også av HR Men mer beskjeden betydning Eksempler: Rt. 1991 s. 954 (Spanor) og Rt. 1995 s. 259 (Tromsø Kjøtt) Fremheves når HR finner den har mye for seg, jf. f.eks. Rt. 2013 s. 769 (Nakkeskade) 8
Stats- og forvaltningspraksis som rettskilder Statspraksis Regjeringens og Stortingets praksis i konstitusjonelle spørsmål Tolkning av Grunnloven eller etablering av konstitusjonell sedvanerett Statspraksis kan være relevant ved tolkningen av Grunnloven I visse tilfeller grunnlag for konstitusjonelle regler (sedvane) i seg selv, jf. f.eks. parlamentarismen (nå nedfelt i Grl. 15)
Stats- og forvaltningspraksis som rettskilder Forvaltningspraksis Praksis fra stats- eller kommunalforvaltningen Omdiskutert rettskildeverdi
Stats- og forvaltningspraksis som rettskilder Ikke tvilsomt at forvaltningen selv anvender og legger stor vekt på egen praksis HR: Trekker forvaltningspraksis inn, men stort sett som støtteargumenter Praksisens fasthet og rimelighet sentrale argumenter Eksempler: Rt. 2001 s. 1444 (Skøyen næringspark); Rt. 2014 s. 196 (Deep Drilling); Rt. 2014 s. 336 (NAV Orkdal); Rt. 2006 s. 1681 11
Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler? Sterkeste uttrykk: Sedvaner og kutymer Privat praksis utgjør rettsregler i seg selv Glidende overganger mot tilfeller der slik praksis støtter eller støttes av andre rettskilder
Privat praksis som rettskilde Private sedvaner Tidligere: Oppstilt faste kriterier for dannelse av sedvanerett Spørsmål om det lar seg gjøre. Men varighet, fasthet og rimelighet er sentrale momenter 13
Privat praksis som rettskilde Private sedvaner, eksempler Rt. 1973 s. 967 (Campingvogn), bekreftet av Rt. 2013 s. 129 (Normar) (tilbakeholdsrett i spedisjonsforhold) Rt. 2006 s. 1687 (Borttauing) (tilbakeholdsrett i borttauet bil) Eksempel på ikke sedvanerett: Rt. 1994 s. 25
Privat praksis som rettskilde Kutymer/handelspraksis Ikke skarp grense mot sedvanerett; terminologien er overlappende, jf. f.eks. Rt. 1994 s. 25 og Rt. 1995 s. 681 Stort sett diskutert i eldre HR-praksis, negativt svar, eks.: Rt. 1950 s. 683 Privat praksis kan også bli tillagt vekt som tilleggsargument Eks. Rt. 2008 s. 856 (Theatercafeen)
Rettsoppfatninger «Allmenne rettsoppfatninger» Hva er det? Ikke empiriske undersøkelser av hva folk flest mener, men uttrykk for at en oppfatning har festet seg i befolkningen over tid Eksempel: Rt. 1975 s. 220 (Husmor) Uttrykket brukes fortsatt, se f.eks HR-2016-295-A (Lukas) og HR-2016-2285-A 16
Spesielle rettsoppfatninger I: Juridisk litteratur Juridisk litteratur som rettskilde HR henviser ofte til rettslitteraturen Bare opplysningskilde eller også rettskilde? Tjener primært som støtteargument Grunner for/mot å legge vekt på rettslitteraturen For: Resonnementer basert på kunnskaper og innsikt Mot: Får ikke faktum og argumenter fremlagt for seg som i domstolene; kvaliteten kan også variere Eksempler fra (nyere) HR-praksis på bruk av rettslitteratur Rt. 2014 s. 65, Rt. 2013 s. 1235, Rt. 2012 s. 506
Spesielle rettsoppfatninger II: Myndighetsoppfatninger «Etterarbeider» Uttalelser om gjeldende rett: Må likestilles med andre oppfatninger om gjeldende rett HR: Etterarbeider har ikke samme vekt som forarbeider, se. f.eks. Rt. 2012 s. 585 18