Scanbio Bjugn AS Kan KAT II materiale fra oppdrett erstatte fyringsolje i biprodukts industrien? Februar 2010 Page 1
BAKGRUNN - Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 - Hva betyr dette for oppdrett- og biprodukt næringen - Tilsyn og regelverk (Mattillsynet) Page 2
DAGENS SITUASJON - Volum Ca 40.000 tonn +/- 10% - Logistikk og innsamling Biler og båter - Mellomlagring/sentrale tankanlegg Geografisk plassert tankanlegg med godkjenning for lager av KAT II ensilasje - Sluttmottakere Etter sterilisering; i Biogass anlegg inn og utland og pelsdyrfor næringen Page 3
KAT II BEHANDLINGSMETODER (1-5) - Sterilisering - Kompostering - Biogass - Gjødsel - Bearbeiding - Destruksjon - Forbrenning i godkjent forbrenningsanlegg - Forråvare - Pelsdyrfor - Kjæledyrfor Page 4
KAT II SOM ENERGIKILDE -Teknisk bruk - Oljedelen til fyringsolje - Olje til fettsyreproduksjon - Protein til biogass etter sterilisering i - Forbrenning - Bruk av KAT II ensilasje som energibærer I KAT 3 produksjon - Godkjent forbrenningsanlegg (fjernvarme ol.) Source: Rubin Page 5
FORBRENNINGSFORSØK (SINTEF) - Målsetting Målet var å undersøke mulighetene for å benytte KAT II materialer som energibærer ved Scanbio Bjugn AS med videre basis i resultatene å vurdere en økonomisk bærekraftig kommersialisering - Bearbeiding Fiskeensilasjen ble avvannet til ca 6% vann, 46 % protein/aske og 48 % olje Page 6
FORBRENNINGSFORSØK (SINTEF) - Analyser brennverdi Oljedelen: 39,39 Fiskeprotein: 19,03 30,00 25,00 20,00 Brennverdi 50/50 Olje + protein 15,0 0 Olje + protein Mineralinnhold protein ELEMENT SAMPLE Fiskemel TS % 93,9 Al mg/kg TS 102 As mg/kg TS <10 Ba mg/kg TS 1060 Ca mg/kg g TS 55200 Cd mg/kg TS <2 Co mg/kg TS <2 Cr mg/kg TS 20,3 Cu mg/kg TS 141 Fe mg/kg TS 2320 K mg/kg TS 7140 Mg mg/kg TS 2150 Mn mg/kg TS 40,8 Mo mg/kg TS <2 Na mg/kg TS 10200 Ni mg/kg TS 968 9,68 P mg/kg TS 38100 Pb mg/kg TS <10 Ti mg/kg TS 3,57 V mg/kg TS <2 Zn mg/kg TS 1810 10,0 0 5,00 0,00 0,00 % 10,00 % 20,00 % 30,00 % 40,00 % 50,00 % 60,00 % 70,00 % 80,00 % 90,00 % V anninnhold Brennverdi Protein uten olje 20,00 18,0 0 16,0 0 14,00 0 12,0 0 10,0 0 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 0,00 % 10,00 % 20,00 % 30,00 % 40,00 % 50,00 % 60,00 % 70,00 % 80,00 % 90,00 % V anninnho ld Brennverdi Olje 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 0,00 % 10,00 % 20,00 % 30,00 % 40,00 % 50,00 % 60,00 % 70,00 % 80,00 % 90,00 % Vanninnhold Protein Olje Page 7
FORBRENNINGSFORSØK (SINTEF) Prosessens hovedtrinn Råstoff, Kat. II biprodukt Inndamping Separasjon olje / protein Olje Damp til kategori III anlegg Damp Energi-gjenvinning protein rest-fraksjon Aske Protein restfraksjon Gjødsel Gjødsel- produksjon Page 8
RESULTAT FORBRENNINGSFORSØK - Positive erfaringer - Ikke eksplosivt - Forbrenning av biproduktet lar seg gjøre med god utbrenning - Høyt energiinnhold - Asken kan brukes til gjødsel (høyt nitrogen innhold), - Negative erfaringer -Høye konsentrasjoner av NOx og SO2 i røkgassen - Lav askesmelte temperatur - Høy partikkelmengde (hyppig feiing av brennkammer/kjel) - Høy konsentrasjon av HCL (fare for utslipp av dioksiner) - Omfattende rensetiltak av røykgass - Høy slitasje av murverk og kjelstål Page 9
KONKLUSJON Forbrenningsforsøket rent forbrenningsmessig lot seg gjennomføre selv uten optimal forbrenningsteknologi, på en tilfredsstillende måte. Det ble alikevel i løpet av prosessens gang identifisert så mange problemstillinger bl.a dioksin, aske,,p partikler, Nox, SO2. ol at en realisering kommersielt av prosjektet ville være utfordrende. Det viste seg også at investeringskostnadene, selv uten disse problemene, ble meget høye (60-80 mill), dette uten rensekravet til avgassene. Det ble konkludert med at sterilisering av KAT II ensilasje med påfølgende fraksjonering av oljen og oppkonsentrering av protein- /askeandelen er det mest lønnsomme på kort sikt. Olje andelen har allerede i dag et anvendelses området. Sterilisert protein-/askeandelen kan gå til biogass, benyttes som forråvare eller forbrennes ved avfallsanlegg. Det kan også tenkes at denne delen sammen med andre fraksjoner (f.eks: torv og lignende.) kan gå direkte inn som energibærer i en industriell produksjon (f.eks fjernvarme og lignende.). Page 10