Studieprogramkatalog. for lavere grader og program ved Det teologiske Menighetsfakultet. Versjon 2006 høst

Studieprogramkatalog for lavere grader og program ved Det teologiske Menighetsfakultet Versjon 2006 høst

Det teologiske Menighetsfakultet Gydas vei 4, Postboks 5144 - Majorstuen 0302 Oslo Telefon: 22 59 05 00 Telefaks: 22 59 05 05 E-post: post@mf.no www.mf.no 2

Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 5 Om Det teologiske Menighetsfakultet... 5 Kort om MFs historie... 5 Institusjonell akkreditering av MF... 5 Gradssystemet etter 2001... 5 Liste over alle studieprogrammene ved institusjonen... 6 Lavere grad... 6 Lavere og høyere grad... 6 Høyere grad... 6 Viktig: forskrift for studieprogrammene... 6 Forholdet mellom programkatalog og emnekatalog... 6 Miniordliste Forklaring av enkelte ord... 7 GRUNNSTUDIER / ÅRSSTUDIUM I KRISTENDOM, RELIGION OG LIVSSYN (KRL)... 9 Omfang, innhold, opptakskrav... 9 Studieprogrammets mål og struktur... 9 Organisering, arbeidsformer og vurdering... 11 ÅRSSTUDIUM I TVERRKULTURELL KOMMUNIKASJON... 15 Omfang, innhold, opptakskrav... 15 Studieprogrammets mål og struktur... 15 Organisering, arbeidsformer og vurdering... 18 BACHELOR I KULTUR- OG SAMFUNNSFAG MED STUDIEMNER I KRL... 19 Omfang, innhold, opptakskrav... 19 Studieprogrammets mål og struktur... 19 Organisering, arbeidsformer og vurdering... 22 BACHELOR I TEOLOGI... 24 Omfang, innhold, opptakskrav... 24 Studieprogrammets mål, studieretninger og struktur... 24 Studieretning: Katolsk teologi... 25 Felles om organisering, arbeidsformer og vurdering for studieretningene... 26 BACHELOR I UNGDOM, KULTUR OG TRO... 28 Omfang, innhold, opptakskrav... 28 Studieprogrammets mål og struktur... 28 Organisering, arbeidsformer og vurdering... 30 VEDLEGG 01 OVERSIKT OVER SEMESTERSTRUKTUR FOR UKT, KULL 04 HØST... 32 VEDLEGG 02 NIVÅSPESIFIKKE KARAKTERBESKRIVELSER 100-/200-NIVÅ... 33 Fagspesifikke karakterbeskrivelser på 100 nivå:... 33 Fagspesifikke karakterbeskrivelser på 200-nivå... 34 3

Sist skrevet ut 29.06.2006 09:08:00 G:\ARKIV\3\3313 Studieplaner for bachelor\06i Studieprogramkatalog LG.doc 4

Innledning Om Det teologiske Menighetsfakultet Kort om MFs historie Det teologiske Menighetsfakultet ble grunnlagt i 1907 som et uavhengig teologisk fakultet av prester og lekfolk i Den norske kirke som ønsket at en forpliktende holdning til Bibelen og kirkens bekjennelse skulle være utgangspunktet for all forkynnelse, undervisning og prestetjeneste i vår kirke. MF er i dag landets største teologiske utdanningsinstitusjon med ca. 80 ansatte (hvorav 50 lærere/ forskere) og ca. 900 studenter. MF er en akkreditert vitenskapelig høyskole (2005) som ledes av et styre som er valgt av et forstanderskap, de ansatte og studentene ved fakultetet. MF gir utdanning som kvalifiserer for prestetjeneste og katekettjeneste i kirken og for undervisning i grunnskolefaget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. MF baserer sin virksomhet på Den Hellige Skrift og Den norske kirkes evangelisklutherske bekjennelse og har et økumenisk og tverrkirkelig miljø hvor studenter fra forskjellige kirkesamfunn møtes. Institusjonell akkreditering av MF Det teologiske Menighetsfakultet er institusjonelt akkreditert av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som vitenskapelig høgskole, og vedtak om dette er fattet av Kongen i statsråd 29. oktober 2004 med virkning fra 1. januar 2005. Det teologiske Menighetsfakultet oppfyller dermed de fem materielle krav som UFDs reglement stiller til akkrediterte vitenskapelige høgskoler (jf www.nokut.no/sw1420.asp). Dette innebærer at institusjonen selv får bestemme hvilke fag og emner den skal tilby innenfor sine fagområder. Institusjonen faller inn under den nye felles Universitets- og høyskoleloven fra og med 1. august 2005. Gradssystemet etter 2001 Stortinget vedtok i 2001 å innføre et nytt gradssystem for universiteter og høgskoler i tråd med Bolognaprosessen. Gradene cand.mag. og cand.philol. ble erstattet av gradene bachelor og master. Graden cand.mag. var normert til 4 år, mens dagens bachelorgrad er 3-årig (180 sp). Cand.philol.- graden var 6-6 ½ år (390 sp), mens mastergraden er 5-årig (300 sp). I gradsystemet ble den tidligere forskjellen mellom grunnfag og mellomfag erstattet av to forskjellige fordypnings- eller spesialiseringsnivå som ved MF angis slik: 100-nivå svarer til tidligere grunnfag, mens 200-nivå svarer til tidligere mellomfag. 500- og 600-nivå uttrykker fordypningen innenfor en mastergrad, og svarer til det gamle hovedfagsnivået. Innenfor de nye gradene måles omfanget av et studium i studiepoeng (ECTS-poeng). Ett års studium på heltid utgjør normalt 60 studiepoeng og utgjør 1500-1800 arbeidstimer på årsbasis. Reformen av gradssystemet har økt studieintensitet som et viktig mål. Samtidig skal det faglige nivået fra de gamle gradene opprettholdes. Dette forutsetter prosessorienterte undervisnings- og vurderingsformer som stimulerer aktiv læring. 5

Liste over alle studieprogrammene ved institusjonen Det teologiske Menighetsfakultet tilbyr fem studieprogram på lavere nivå (bachelornivå), to studieprogram på både høyere og lavere nivå (Master i teologi og Profesjonsstudiet i teologi) og seks studieprogram på høyere nivå. I tillegg er det mulig å avlegge enkelte studier (f.eks. grunnstudiene i KRL) som enkeltemner, dvs. av et halvt års varighet eller mindre. Lavere grad - Årsstudium i KRL (kristendoms-, religions- og livssynskunnskap) - Årsstudium i Tverrkulturell kommunikasjon - Bachelor i kultur og samfunnsfag - Bachelor i kultur og samfunnsgfag med spesialisering i ungdom, kultur og tro - Bachelor i teologi Lavere og høyere grad - Profesjonsstudiet i teologi (cand.theol.) - Disiplinbasert master i teologi (flere studieretninger) Høyere grad - Disiplinbasert master i kristendomskunnskap (flere studieretninger) - Disiplinbasert master i kirkelig undervisning (kateket) - Erfaringsbasert master i kristendomskunnskap, studieretning KRL fagdidaktikk (deltid) - Disiplinbasert Master i diakoni (egen studieplan) - Master of Philosophy in Theology (egen studieplan) - Master of Religious Education (egen studieplan) - Lektorprogrammet Viktig: forskrift for studieprogrammene Forskrift om opptak, studier og eksamen (gjeldende fra 1.1.2006) finnes på MFs nettsider eller Lovdata (http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20051102-1367.html). Forholdet mellom programkatalog og emnekatalog Fra og med høsten 2005 er det som tidligere ble beskrevet i studieplaner nå omtalt i to kataloger: programkatalogen og elektronisk emnekatalog. Beskrivelsen av studieprogrammene ligger i programkatalogen, og beskrivelsen av de enkelte emnene ligger i den elektroniske emnekatalogen på MFs hjemmesider (www.mf.no). For enkelte studieprogrammer vil emnebeskrivelsene kopieres opp og kunne fås hos studieveileder. Hvor finner du det du leter etter? Under finner du en grafisk figur som kan synliggjøre hva som er hva, og hvor du finner de enkelte delene. 6

Grafisk fremstilt Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Et studieprogram (som kan føre frem til en grad/kvalifikasjon, eks. bachelor i KRL) kan ha flere studieretninger (graden skrives ut med en spesialisering) Begge er bygd opp av emner (de enkelte emner, eks PT201 eller ST504) som finnes i en egen elektronisk emnekatalog på MFs hjemmesider Nivå 1 og 2 presenteres i én programkatalog for lavere grader og studieprogrammer, og én for høyere grader og studieprogrammer. Katalogen du holder i hånden er programkatalogen for lavere grader og program. Nivå 3 presenteres i en elektronisk emnekatalog. I programkatalogen finner du informasjon generelt om det studieprogrammet du er tatt opp på, og følgende hovedrubrikker vil finnes der: 1. Omfang, innhold, opptakskrav 2. Studieprogrammets overordnede mål, studieretninger og struktur (derunder innhold og progresjon som viser til emnene i emnekatalogen) 3. Organisering, arbeidsformer og vurdering Dersom du lurer på hva som er de overordnede mål med ditt studieprogram eller hvilken rekkefølge du må/bør ta emnene, så omtales dette i programkatalogene. I den elektroniske emnekatalogen vil du finne den såkalte emnebeskrivelsen. Det er de konkrete bitene som studieprogrammet består av. I hver emnebeskrivelse vil du finne en ingress som forteller hva emnet består av. Hovedrubrikkene i en emnebeskrivelse ser slik ut: 1. Emnets kode, navn og vekting Ingress om emnets innhold, derunder hvilke(t) studieprogram den er et kjerneemne i. 2. Plassering i studieprogrammene: Hvilke studieprogramtilhørligheter emnet har. 3. Undervisningstilbud: Hvilke(t) semestre undervisningen går, og dermed når eksamen normalt kan avlegges. 4. Studiepoengsreduksjon: Opplysninger om vektingsreduksjon dersom emnet overlapper med andre emner. 5. Studiekrav: Informasjon om hvilke oppgaver som er knyttet til gjennomføringen av emnet og arbeidsformer. 6. Vurdering: Hvordan emnet blir vurdert til slutt (karakter). 7. Mål og innhold: Informasjon om studiemål og oppsatt litteratur Det vil si at dersom du ønsker å finne ut hvor mange mappeoppgaver du skal skrive eller lengde på dem, skal du slå opp under studiekrav. Eller dersom du vil finne ut hvilke bøker du bør lese, så vil du finne dem under mål og innhold. Miniordliste Forklaring av enkelte ord - Studieprogram: En (flerårig) gruppe med emner og normalt et tilbud om organisert undervisning som setter studenten i stand til å oppfylle de krav som stilles for å oppnå en grad. - Studieretning: Et studieprogram kan ha flere studieretninger. Studieretningen angir en type spesialisering som er forhåndsdefinert innenfor et emne/fag/konfesjon. 7

- Studiepoeng: Mål på arbeidsomfang i studiet (ca. 25-30 arbeidstimer) 60 studiepoeng (sp) tilsvarer ett års studium på full tid (ca. 1500-1800 arbeidstimer). - Studiepoengsreduksjon: Dersom emner overlapper hverandre i innhold, vil ett av emnene få redusert vekting målt i studiepoeng. Kalles også vektingsreduksjon. - Emne: Minste selvstendige enhet som gir uttelling i studiepoeng. Et emne er minimum 5 sp eller maksimalt 30 sp. Arbeidsomfanget varierer naturlig sammen med vurderingsform. Emnene kan i enkelte tilfeller tas som emnekombinasjoner (eks KRL111 som består av enkeltemnene KRL101, KRL102 og KRL103) og vil da som regel få en annen vurderingsform. - Emnenummerering: Alle emner har en kode som består av bokstaver og tall (skrives i ett). Bokstavene angir fag, fagområde og type. Første tall angir nivå på emnet (100-/200-/500-/600- nivå). Andre tall vil i noen tilfeller ha betydning (3 er ofte konfesjonelle emner, 5 språkemner, 7 praktisk-teologiske emner), og tredje tall er et generelt tall. - Kjerneemne: Et obligatorisk emne innenfor studieprogammet. - Alternativt kjerneemne: Et obligatorisk emne knyttet til en studieretning innenfor et studieprogram (som betyr at emnet ikke er obligatorisk dersom du velger en annen studieretning). - Fordypningsemne: Et valgfritt emne innenfor et studieprogram. - Emnebeskrivelse: se over, s. 7. - Emnehefte/-ark: En hjelp som gir oversikt over hvordan studenten kan gjennomføre studiekravene og bestå et emne/emnekombinasjon. Den fås av emnekoordinator/-ansvarlig. 8

Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet kan stå som en selvstendig enhet, eller bygges inn i en bachelorgrad/andre studieprogram. Omfang, innhold, opptakskrav Omfang og innhold: Grunnstudier / Årsstudiumt i KRL har et omfang på 60 studiepoeng (1 år). Dersom det tas som Grunnstudier i KRL vil 50 sp være KRL og 10 sp være Examen philosophicum (EXPHIL101), og dersom det tas som et Årsstudium i KRL vil 60 sp være KRL, der 10 sp er valgt fra fordypningsnivå (200-nivå). (Det er også mulig å ta et mindre omfang KRL-emner, men da som enkeltemner). Studieprogrammet for grunnstudier / årstudium i KRL følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006). Opptak: For å bli tatt opp til grunnstudier / årsstudium i KRL må man ha - generell studiekompetanse eller opptak etter realkompetansevurdering. For øvrig følger opptaket de til enhver tid fastsatte forskrifter og reglementer. For tiden er dette: 'Forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar' fastsatt av departementet (2002-11-14-1286), samt «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006. Studieprogrammets mål og struktur Overordnede mål: Studiet skal - gi grundig kunnskap om Bibelen og om kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning - gi kunnskap om andre religioner og livssyn som levende kilde for tro, moral og livstolkning - gi grunnlag for faglig og didaktisk god undervisning - stimulere til en etisk grunnholdning i yrkesutøvelsen - stimulere til selvstendig innsats, kritisk vurdering og til en integrert faglig helhetsforståelse - gi grunnlag for videre studier i kristendomskunnskap, religionskunnskap, livssynskunnskap og teologi Innhold og progresjon De felles, overordnede målene søkes realisert ved at studentene arbeider med KRL-emner på grunnstudienivå (100-nivå, evt. fordypningsnivå 200-nivå), enten i faste emnekombinasjoner eller som frittstående emner (se under). 9

Valget vil få konsekvenser for vurderingsform, se nedenfor under avsnittet vurderingsformer. Dersom studiet tas som emnekombinasjonene KRL111 (eller KRL113, se nedenfor) og KRL112, vil studiet vurderes med mappevurdering. Dersom det tas som frittstående emner vil det vurderes med avsluttende skriftlig prøve for hvert av de frittstående emnene (KRL101, KRL102, KRL103, KRL104 og KRL105). Ut fra studieplanens fagforståelse er studiet hovedsakelig organisert i tverrfaglige KRLemner som er disiplinbaserte. De enkelte emner gir grunnleggende innføring i de kristendomsfaglige, religionsfaglige og livssynsfaglige disipliner samt religionspedagogikk og didaktikk. Det lagt vekt på at studenten gjennom grunnstudiene opparbeider seg kunnskap i disiplinene og slik eventuelt forbereder seg for videre studier innenfor KRL og teologi. De enkelte emnene har et omfang på 10 til 30 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. K u n n s k a p s m å l e n e er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. F e r d i g h e t s m å l er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. Det er samtidig satt opp studiekrav for de enkelte emnene dersom de avlegges som emnekombinasjoner. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under). Følgende emner inngår i studieprogrammet og er kjerneemner (obligatoriske): Emnekombinasjonen KRL111 (30 sp) som består av de frittstående emnene KRL101 Bibelfag og Konfesjonskunnskap (10 sp) KRL102 Kristen tro og livstolkning (10 sp) KRL103 Religionsvitenskap, Livssynskunnskap og Fagdidaktikk (10 sp) Emnekombinasjonen KRL112 (20 sp) som består av de frittstående emnene KRL104 Bibelfag, Religionspedagogikk og livstolkningsteori (10 sp) KRL105 Kristen livstolkning i dag, Religionsvitenskap og Livssynskunnskap - KRL (10 sp) Og enten: EXPHIL101 Examen philosophicum (10 sp) Eller: Et fritt valgt emne (10 sp) på 200-nivå. Se nærmere utfyllende innholdskrav og studieprogresjon under. Vi anbefaler emnene: KRL201, KRL202 og KRL205. Dette gir et Årsstudium i KRL. Ta kontakt med studieveileder dersom du lurer på noe. For nærmere innhold i de enkelte emnene, se Emnekatalogen for lavere grad og studieprogram (er evt. lagt ved som vedlegg til studieprogramkatalogen). 10

Oversikt over studieprogrammets struktur Vår Høst Emnekombinasjonen KRL112 eller de frittstående emnene: KRL104 - Bibelfag, Religionspedagogikk og livstolkningsteori KRL101 Bibelfag og Konfesjonskunnskap KRL105 - Kristen livstolkning i dag, Religionsvitenskap og Livssynskunnskap KRL Emnekombinasjonen KRL111 eller de frittstående emnene: KRL102 Kristen tro og livstolkning Enten: EXPHIL101 Examen philosophicum Eller KRL201 Eller KRL205 KRL103 Religionsvitenskap, Livssynskunnskap og Fagdidaktikk 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng Utfyllende innholdskrav og studieprogresjon - Dersom ditt første semester er et vårsemester bytter semestrene plass i oversikten over. - For studieprogrammene Bachelor i Ungdom, kultur og tro, Master i teologi og Profesjonsstudiet i teologi vil normalt høstsemesteret i deres første studieår se annerledes ut, de vil avlegge emnet KRL113 / KRL114, se studieplan for disse studieprogrammene og emnebeskrivelse i emnekatalogen. Organisering, arbeidsformer og vurdering Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess. Organisering Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og gjennom faglig aktivisering å stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid. - Studentene som skal ha mappevurdering, organiseres i seminargrupper som omfatter 20-28 studenter, og ledes av en eller flere lærere/studentassistenter. Seminargruppene brukes til undervisning, til veiledning i oppgaveskriving, og til å presentere og drøfte oppgaver og framlegg fra studentene. - Storgruppen er en samling av seminargruppene, og omfatter et helt kull. Her blir det gitt felles undervisning, særlig i form av forelesninger. Informasjon om gruppene gis ved semesterstart. Studenter som tar KRL101-105 som ett eller flere frittstående emner (uten mappevurdering), har anledning til å være med i seminargruppe hvis det er plass. Da gjelder samme krav til tilstedeværelse som for studenter som tar mappevurdering. Ved studiestart må studentene registrere seg til mappevurdering og melde seg på seminargruppe eller registrere seg på skriftlig eksamen i frittstående emner. Studenter som tar skriftlig eksamen, må melde fra til studieadministrasjonen hvis de ønsker plass i en seminargruppe. Studenter anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper. Arbeidsformer Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, får undervisning og veiledning, samt stimuleres til samtale om faglige og eksistensielle spørsmål, og forelesninger i storgruppe. 11

Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000. For studenter som tar KRL101-105 som ett eller flere frittstående emner, vil arbeidsmåtene for de fleste være selvstudium og forelesninger i storgruppe, eventuelt supplert med deltakelse i seminargruppe, med de arbeidsformer som der finnes. Vurdering og karakterskala Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene, av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av disse karakterene på 100-nivå. (se Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 100-/200- nivå) Vurderingskriterier Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. Jfr. vedlegget Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 100-/200-nivå under. Vurderingsformer Grunnstudier / Årsstudium i KRL har to vurderingsformer. En velger enten A. Mappevurdering i faste emnekombinasjoner (KRL111, evt. KRL113 og KRL112) eller B. Avsluttende skriftlig eksamen i enkeltemner (KRL101-105) A. Mappevurdering For å få mappevurdering av KRL111 (evt. KRL113) og KRL112 må studentene oppfylle de angitte studiekravene, se emnebeskrivelsene for KRL111, KRL112 og KRL113. Når studiekravene er oppfylt, blir den avsluttende vurderingen gjennomført som mappevurdering. Innen fastsatt tid skal hver student levere en vurderingsmappe. Oppgavene i vurderingsmappen leveres i to eksemplarer. Det fastsettes én karakter på grunnlag av arbeidene i vurderingsmappen. Mappevurderingen av KRL111, KRL112 og KRL113 er organisert etter denne modellen: Samlemappe Bibelkunnskap sprøve, Tre oppgaver (jfr.. Studiekravene) Vurderingsmappe To oppgaver osv. (jfr.. innholdet i vurderingsmappen) Skriftlig prøve Etter at vurderingsmappen er bestått kan studenten gå opp til en skriftlig prøve (4 t) Sensur På bakgrunn av vurderingsmappe (1/2) og skriftlig prøve (1/2) 12

KRL111 For KRL111 skal vurderingsmappen inneholde to av oppgavene fra samlemappen (i to eksemplarer) en egenerklæring, som leveres samtidig med vurderingsmappen, om at arbeidene i vurderingsmappen er selvstendige. For kontroll kan fakultetet be om at oppgaver leveres elektronisk Vurderingsmappen leveres til studieadministrasjonen (tid og sted er angitt i semesterkatalog og på Fronter). Den avsluttende prøven er en prøve under tilsyn på 6 timer. Her kan studenten bli prøvd i alle delemner på KRL111. Hjelpemidler: Ved den avsluttende prøven anvendes hjelpemidlene beskrevet i Vedlegg 1, Liste I, se www.mf.no. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av innholdet i vurderingsmappen og den skriftlige prøven. De to delene teller likt. Dersom studenten får karakteren A-E på den avsluttende prøven, men oppgavene i vurderingsmappen vurderes til karakteren F, har studenten mulighet til å levere en bearbeidet mappe innen en nærmere angitt frist. Den samlede karakteren kan da ikke bli bedre enn karakteren D. Dersom studenten får karakter A-E på oppgavene i vurderingsmappen, men får karakteren F på den skriftlige prøven, kan vedkommende gå opp til ny prøve i begynnelsen av neste semester. Den samlede karakteren kan da ikke bli bedre enn D. KRL113 For KRL113 skal vurderingsmappen inneholde to av oppgavene fra samlemappen (i to eksemplarer) en egenerklæring, som leveres samtidig med vurderingsmappen, om at arbeidene i vurderingsmappen er selvstendige. For kontroll kan fakultetet be om at oppgaver leveres elektronisk Vurderingsmappen leveres til studieadministrasjonen (tid og sted er angitt i semesterkatalog og på Fronter). Den avsluttende prøven er en prøve under tilsyn på 6 timer. Her kan studenten bli prøvd i alle delemner på KRL111. Hjelpemidler: Ved den avsluttende prøven anvendes hjelpemidlene beskrevet i Vedlegg 1, Liste I, se www.mf.no. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av innholdet i vurderingsmappen og den skriftlige prøven. De to delene teller likt. Dersom studenten får karakteren A-E på den avsluttende prøven, men oppgavene i vurderingsmappen vurderes til karakteren F, har studenten mulighet til å levere en bearbeidet mappe innen en nærmere angitt frist. Den samlede karakteren kan da ikke bli bedre enn karakteren D. Dersom studenten får karakter A-E på oppgavene i vurderingsmappen, men får karakteren F på den skriftlige prøven, kan vedkommende gå opp til ny prøve i begynnelsen av neste semester. Den samlede karakteren kan da ikke bli bedre enn D. KRL112 For KRL112 skal vurderingsmappen inneholde to av oppgavene fra samlemappen (i to eksemplarer) 13

en egenerklæring, som leveres samtidig med vurderingsmappen, om at arbeidene i vurderingsmappen er selvstendige. For kontroll kan fakultetet be om at oppgaver leveres elektronisk Vurderingsmappen leveres til studieadministrasjonen (tid og sted er angitt i semesterkatalog og på Fronter). Den avsluttende prøven er en prøve under tilsyn på 6 timer. Her kan studenten bli prøvd i alle delemner på KRL111. Hjelpemidler: Ved den avsluttende prøven anvendes hjelpemidlene beskrevet i Vedlegg 1, Liste I, se www.mf.no. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av innholdet i vurderingsmappen og den skriftlige prøven. De to delene teller likt. Dersom studenten får karakteren A-E på den avsluttende prøven, men oppgavene i vurderingsmappen vurderes til karakteren F, har studenten mulighet til å levere en bearbeidet mappe innen en nærmere angitt frist. Den samlede karakteren kan da ikke bli bedre enn karakteren D. Dersom studenten får karakter A-E på oppgavene i vurderingsmappen, men får karakteren F på den skriftlige prøven, kan vedkommende gå opp til ny prøve i begynnelsen av neste semester. Den samlede karakteren kan da ikke bli bedre enn D. B. Avsluttende skriftlig eksamen Studenter som velger å gå opp til skriftlig prøve i enkeltemner (KRL101-105), får en skriftlig prøve på 4 timer per emne. Unntak er her KRL101 og KRL104. I disse emner kan det gis en prøve på seks timer. Denne prøven kan være todelt der første del er en prøving uten hjelpemidler. Studentene får én eller to oppgaver og en samlet karakter for hvert emne. Hvis det gis to oppgaver, må begge være bestått for at eksamen skal være bestått. Hvis en oppgave består av flere spørsmål, må svarene på disse samlet vurderes som bestått. Eksamen i to emner kan i enkelte semestre slås sammen til en 8-timers eksamen. Det gis da en oppgave fra hvert emne og separate karakterer. Se også Vedlegg 1, liste I til emnekatalogen: Godkjente hjelpemidler til avsluttende skriftlig eksamen på 100-nivå. 14

Årsstudium i tverrkulturell kommunikasjon Studiet i tverrkulturell kommunikasjon er et samarbeid mellom Det teologiske Menighetsfakultet (MF) og Mediehøgskolen Gimlekollen (MhG). Mediehøgskolen Gimlekollen arbeider i hovedsak innenfor fagfeltene journalistikk og kommunikasjon, mens Det teologiske Menighetsfakultet har som hovedmål å utdanne i teologi og KRL (kristendoms-, religions- og livssynskunnskap) for tjeneste i kirke, skole og samfunn. I disse utdannelsene og i de yrkene som utdannelsene kvalifiserer for, er innsikt i tverrkulturell kommunikasjon av sentral betydning. Dette har sammenheng med en økende bevegelse av mennesker, teknologi og kulturytringer mellom ulike verdensdeler og ulike kulturer. Vår tid preges også av utfordringer som er globale i sin karakter - det gjelder ikke minst spørsmål som menneskerettigheter, demokrati og livssyn. Arbeid med tverrkulturell kommunikasjon blir viktig som grunnlag for faglig virksomhet på stadig flere områder. Omfang, innhold, opptakskrav Omfang og innhold: Årsstudiet i tverrkulturell kommunikasjon har et omfang på 60 studiepoeng (sp). Studieprogrammet Årsstudium i tverrkulturell kommunikasjon følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006). Opptak: For å bli tatt opp til årsstudiet må man ha - generell studiekompetanse eller opptak etter realkompetansevurdering. For øvrig følger opptaket de til enhver tid fastsatte forskrifter og reglementer. For tiden er dette: 'Forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar' fastsatt av departementet (2002-11-14-1286), samt «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006. Studieprogrammets mål og struktur Årsstudiet i tverrkulturell kommunikasjon er relevant for alle som ønsker en dypere forståelse av det kulturelle mangfold som vi lever i, og hvorfor samfunnet er blitt slik det er. Det er særlig aktuelt for mennesker som gjennom sin yrkesutøvelse eller i annen sammenheng vil arbeide sammen med mennesker med annen kulturell bakgrunn enn sin egen, enten i Norge eller i et annet land. Dette kan gjelde skole, helse/sosial eller annen offentlig tjenesteyting, frivillige organisasjoner eller internasjonalt arbeid som bistand, misjon eller næringsliv. Overordnede mål Studiet skal - gi grunnleggende teoretisk innsikt med relevans for tverrkulturell kommunikasjon - gi praktisk erfaring med tverrkulturell kommunikasjon i en lokal/regional kulturkontekst - stimulere til holdninger som kombinerer refleksjon over kristen kultur- og verditradisjon med forståelse og respekt for andre kulturer og tradisjoner 15

- kvalifisere for ulike yrker og for videre studier hvor det kreves kompetanse i tverrkulturell kommunikasjon Innhold og progresjon Tverrkulturell kommunikasjon er et tverrfaglig og flerfaglig studium. Det bygger på sentrale bidrag fra sosialantropologi, generell kommunikasjonsteori og tverrfaglig u-landskunnskap. I studiet inngår det også praktisk erfaring med tverrkulturell kommunikasjon, gjennom studieopphold i en lokal/regional kulturell kontekst i sør eller øst (TK 1) og et etnografisk prosjekt (TK 2). Gjennom teoretisk studium og praktisk kommunikasjon i en lokal/regional kulturell kontekst vil studentene få grunnleggende innsikt i andres kultur. En viktig forutsetning for å forstå andre er å forstå egen kultur. Derfor er også reflektert innsikt i hvordan egne kulturelle forestillinger og uttrykk utvikles og fungerer, sentralt for studiet. Denne innsikt og den formidlingskompetanse den gir, er et godt grunnlag for studenter som sikter seg inn på yrker eller fagstudier i inn- og utland der tverrkulturell kompetanse er relevant. Det faglige arbeidet omfatter også livssynsspørsmål og spørsmål knyttet til et kristent verdigrunnlag og kristen formidling. Samtidig legges det vekt på at god kommunikasjon krever innlevelse, forståelse og respekt for andres kultur, religion og livssyn. Studentene skal få et grunnlag til å sette seg inn i andres livssyn og se hvordan det preger deres holdninger og handlinger, og finne fram til dialogiske måter å løse felles samfunnsoppgaver på. De felles, overordnede målene for studiet søkes realisert ved at studentene tar et visst omfang av emner på 100-nivå og 200-nivå. Studiet inneholder blant annet en studietur, for tiden til Hong Kong og Kina, og det avsluttes med en skriving av en etnografisk prosjektoppgave (essay). Studiet består av to deler (emnekombinasjoner): Tverrkulturell kommunikasjon I (TK I) og Tverrkulturell kommunikasjon II (TK II), hver på 30 studiepoeng: Det er formulert noen mål for emnekombinasjonene som helhet. Studiet av TK I skal gi studenten: - god kunnskap om tverrkulturell teori - kjennskap til globale strukturer og utviklingstrekk i en verden preget av økt utveksling og kontakt på det personlige plan og gjennom ulike medier - god kunnskap om den rolle livssyn og religion spiller i tverrkulturell kommunikasjon - god kunnskap om hvordan en kommuniserer på en meningsfull måte med personer fra andre kulturer - evne til å reflektere over egen kulturbakgrunn i møte med mennesker i andre kulturer - evne til å reflektere over et personlig møte med en kulturkontekst i sør eller i øst Studiet av Tverrkulturell kommunikasjon II (TK II) er en videreføring av Tverrkulturell kommunikasjon I (TK I) og innebærer både en fordypning og spesialisering. Studiet av TK II skal gi studenten: - god kunnskap om viktige teoretiske grunnlagsproblemer og deres forhold til en tverrkulturell kontekst - god kunnskap om tverrkulturell kommunikasjon i relasjon til en eller flere spesifikke faglige eller kulturelle kontekster - evne til å relatere faget til sentrale problemstillinger i ulike yrker hvor tverrkulturell kommunikasjon inngår - evne til å kommunisere på en tilfredsstillende måte med mennesker fra andre kulturer - evne til å gjøre bruk av empiriske vitenskapelige metoder brukt ved beskrivelse og analyse av kultur og livssyn, og gjennom dette reflektere over praktiske og teoretiske problemstillinger på den tverrkulturelle arenaen. De enkelte emnene har et omfang på 10 til 15 studiepoeng. For hvert emne eller delemnene formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. K u n n s k a p s m å l e n e er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. F e r d i g h e t s m å l er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. 16

Det er satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under). Følgende emner inngår i studieprogrammet og er kjerneemner (obligatoriske): Emnekombinasjonen TK I (30 sp) som består av emnene TK101 Grunnleggende tverrkulturell teori (15 sp) TK102 Studieopphold (15 sp) Emnekombinasjonen TK II (30 sp) som består av de frittstående emnene TK203 Grunnlagsspørsmål i tverrkulturell kommunikasjon (10 sp) TK205 Etnografisk prosjekt (10 sp) I tillegg skal ett av følgende valgemner velges: - TK204A Misjon, diakoni og bistand (10 sp) - TK204B Det flerkulturelle Norge (10 sp) - TK204C Bistand og utvikling (10 sp) - TK204D Menneskerettigheter, familie og kjønn (10 sp) Oversikt over studieprogrammets struktur 2. semester (vår) 1. semester (høst) TK203 Grunnlagsspørsmål i tverrkulturell kommunikasjon TK101 Grunnleggende tverrkulturell teori Emnekombinasjonen TK II består av emnene: Enten TK204A Misjon, dia Eller TK204B Det flerkultur.. Eller TK204C Bistand og Eller TK204D Menneskerett Emnekombinasjonen TK I består av emnene: TK205 Etnografisk prosjekt TK102 Studieopphold 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng Utfyllende innholdskrav og studieprogresjon - Figuren leses fra bunnen av. - Emnene TK I må være avlagt før emnene i TK II kan påbegynnes. Profilering av eget studium Studieprogrammet Årsstudium i tverrkulturell kommunikasjon gir studentene anledning til å profilere sitt eget studium først og fremst gjennom valg av valgemne på 200-nivå, gjennom arbeid med et mindre vitenskapelig arbeid (etnografisk prosjekt). Samarbeidet med Mediehøgskolen Gimlekollen innebærer at et begrenset antall studenter som alternativ kan legge studieturen til Sør-Amerika (Peru og Bolivia) eller Øst-Afrika (Etiopia og Kenya). Denne muligheten er avhengig av antall studenter ved MhG og MF. For nærmere informasjon om de alternative studieoppholdene, se Mediehøgskolens studieplan for Tverrkulturell kommunikasjon. 17

Organisering, arbeidsformer og vurdering Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess. Organisering Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning. - Seminar/forelesning består av studenter som arbeider med samme emner i studiet. Denne undervisningen ledes av én eller flere lærere. Seminarene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminarundervisningen. - Praksis gjennom individuell observasjon og deltakelse i forbindelse med studieveiled. - Individuell veiledning er i hovedsak reservert for arbeidet med et etnografiske prosjekt (TK205). Arbeidsformer Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid (essay). Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000. Vurdering og karakterskala Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentens studiesituasjon og emnets egenart og målsetning. Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen. Karakterskala I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Vurderingskriterier Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte. Det foreligger en beskrivelse av vurderingskriteriene karakterene på 100-nivå og 200- nivå. (Jfr.. Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 100-/200-nivå). 18

Bachelor i kultur- og samfunnsfag med studiemner i KRL Omfang, innhold, opptakskrav Omfang og innhold: Bachelor i kultur- og samfunnsfag med studieemner i kristendom, religion og livssyn (KRL) har et omfang på 180 studiepoeng (3 år). Graden består av 80 sp KRL og 20 sp examen philosophicum / examen facultatum. De øvrige 80 studiepoeng kan enten velges fritt av emner på 100- og 200-nivå ved MF eller det er mulig å ta emner ved andre studiesteder og innpasse de i bachelorgraden i kultur- og samfunnsfag. Ønsker en å bygge videre på bachelorgraden og ta Disiplinbasert master i kristendomskunnskap eller Disiplinbasert master i kirkelig undervisning stilles det spesielle krav til studier på 200-nivå. Disiplinbasert master i kristendomskunnskap krever at minst 20 sp av de 80 sp i KRL må være fordypning på 200-nivå og Disiplinbasert master i kirkelig undervisning krever at 30 sp av de 80 sp i KRL må være fordypning på 200-nivå. Studieprogrammet bachelor i kultur- og samfunnsfag følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006). Opptak: For å bli tatt opp til bachelor i kultur- og samfunnsfag må man ha - generell studiekompetanse eller opptak etter realkompetansevurdering. For øvrig følger opptaket de til enhver tid fastsatte forskrifter og reglementer. For tiden er dette: 'Forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar' fastsatt av departementet (2002-11-14-1286), samt «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006. Studieprogrammets mål og struktur Overordnede mål Studiet skal - gi grundig kunnskap om Bibelen og om kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning - gi kunnskap om andre religioner og livssyn som levende kilde for tro, moral og livstolkning - gi grunnlag for faglig og didaktisk god undervisning - stimulere til en etisk grunnholdning i yrkesutøvelsen - stimulere til selvstendig innsats, kritisk vurdering og til en integrert faglig helhetsforståelse - gi grunnlag for videre studier i kristendomskunnskap, religionskunnskap, livssynskunnskap og teologi 19

Innhold og progresjon De felles, overordnede målene søkes realisert ved at studentene arbeider med KRL-emner på grunnstudie- og fordypningsnivå (100-nivå og 200-nivå), enten i faste emnekombinasjoner eller som frittstående emner (se under). Hvis det velges emnekombinasjon på grunnstudie eller fordypningsnivå i KRL vil det få konsekvenser for vurderingsform. Dersom en velger å ta grunnstudiene som en av emnekombinasjonene KRL111, KRL112, og en av emnekombinasjonene på 200-nivå (KRL211-KRL217), vil studiet vurderes med mappevurdering på grunnstudier og innlevering av oppgaver underveis og avsluttende skriftlig hjemmeeksamen på fordypningsstudier. Dersom en velger å ta frittstående emner, er vurderingsformen en avsluttende skriftlig prøve for hvert av de frittstående emnene (KRL101-105, KRL201-208, og KRL226-237). EXPHIL101 og EXFAC101 kan vurderes med enten mappe eller avsluttende skriftlig eksamen. Ut fra studieplanens fagforståelse er studiet på 100-nivå hovedsakelig organisert i tverrfaglige KRL-emner som er disiplinbaserte. På 200-nivå er studiet organisert i temabaserte emner som er tverrfaglige. De enkelte emner gir grunnleggende innføring i de kristendomsfaglige, religionsfaglige og livssynsfaglige disipliner samt religionspedagogikk og didaktikk. Det lagt vekt på at studenten gjennom grunnstudiene opparbeider seg kunnskap i disiplinene og slik eventuelt forbereder seg for videre studier innenfor KRL og teologi. De enkelte emnene har et omfang på 10 til 30 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. K u n n s k a p s m å l e n e er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. F e r d i g h e t s m å l er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. Det er samtidig satt opp studiekrav for de enkelte emnene dersom de avlegges som emnekombinasjoner. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under). I studieprogrammet er det 80 sp KRL, og følgende emner inngår i studieprogrammet og er kjerneemner (obligatoriske): Grunnstudienivå (100-nivå) Emnekombinasjonen KRL111 (30 sp) som består av de frittstående emnene KRL101 Bibelfag og Konfesjonskunnskap (10 sp) KRL102 Kristen tro og livstolkning (10 sp) KRL103 Religionsvitenskap, Livssynskunnskap og Fagdidaktikk (10 sp) Emnekombinasjonen KRL112 (20 sp) som består av de frittstående emnene KRL104 Bibelfag, Religionspedagogikk og livstolkningsteori (10 sp) KRL105 Kristen livstolkning i dag, Religionsvitenskap og Livssynskunnskap - KRL (10 sp) EXPHIL101 Examen philosophicum (10 sp) EXFAC101 Examen facultatum (10 sp) FA131 Frelsesarmeens historie, teologi og spiritualitet (10 sp) Fordypningsnivå (200-nivå) Det mulig å velge enten en av emnekombinasjonene på 30 sp KRL211 Religion, antropologi og forståelse, kristologi, reformatorisk kristendom 20

KRL212 Religion, antropologi og forståelse, kristologi, teologi og litteratur KRL213 Religion, antropologi og forståelse, kristologi, etikk og religiøs forandring KRL214 Kristologi, reformatorisk kristendom, teologi og litteratur KRL215 Kristologi, reformatorisk kristendom, etikk og religiøs forandring KRL216 Religion, antropologi og forståelse, kristologi, metodismens historie og teologi KRL217 Kristologi, reformatorisk kristendom, metodismens historie og teologi Eller: Tre frittstående emner (enkelte av de frittstående emnene inngår ikke i emnekombinasjonene overfor): KRL201 Religion, antropologi og forståelse (10 sp) KRL202 Jesus Kristus i kristen gudstro(10 sp) KRL203 Reformatorisk kristendom: vekkelse, misjon, enhetsarbeid (10 sp) KRL204 Teologi og litteratur (10 sp) KRL205 Religion og etikk i møte med pluralisme og sekularisering (10 sp) KRL208 Islam (10 sp) KRL231 Metodismens historie og teologi (10 sp) KRL236 Pentekostal bibelbruk og hermeneutikk (10 sp) KRL237 Kristen initiasjon: tro, dåp og åndsdåp (10 sp) KAT201 Katolsk lære i fortid og i nåtid: Historisk og systematisk teologi (10 sp) For nærmere innhold i de enkelte emner se emnekatalogen. I tillegg må det velges 80 sp med andre relevante emner (enten emner fra andre læresteder eller KRL-/TK-/teologi-emner). Ta kontakt med studieveileder for råd. Oversikt over studieprogrammets struktur Vår Høst Andre relevante emner Andre relevante emner Andre relevante emner Andre relevante emner Andre relevante emner Andre relevante emner KRL200 Fordypningsstudier (Enten emnekominbasjoner eller frittstående emner) Emnekombinasjonen KRL112 eller de frittstående emnene: KRL104 - Bibelfag, Religionspedagogikk og livstolkningsteori KRL101 Bibelfag og Konfesjonskunnskap KRL105 - Kristen livstolkning i dag, Religionsvitenskap og Livssynskunnskap KRL Emnekombinasjonen KRL111 eller de frittstående emnene: KRL102 Kristen tro og livstolkning Andre relevante emner EXFAC101 Examen facultatum Andre relevante emner EXPHIL101 Examen philosophicum KRL103 Religionsvitenskap, Livssynskunnskap og Fagdidaktikk 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 21

Utfyllende innholdskrav og studieprogresjon - Figuren leses fra bunnen av. Dersom ditt første semester er et vårsemester bytter semesterene plass i oversikten over. Organisering, arbeidsformer og vurdering Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess. Organisering Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og gjennom faglig aktivisering å stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid. For grunnstudier (KRL111 og KRL112), EXPHIL101 og EXFAC101 er undervisningen organisert i forelesninger og seminarundervisning: - Studentene som skal ha mappevurdering, organiseres i seminargrupper som omfatter 20-28 studenter, og ledes av en eller flere lærere/studentassistenter. Seminargruppene brukes til undervisning, til veiledning i oppgaveskriving, og til å presentere og drøfte oppgaver og framlegg fra studentene. - Storgruppen er en samling av seminargruppene, og omfatter et alle studenter på grunnstudier. Her blir det gitt felles undervisning, særlig i form av forelesninger. Informasjon om gruppene gis ved semesterstart. Studenter som tar KRL101-105, EXPHIL101 og EXFAC101 som ett eller flere frittstående emner (uten mappevurdering), har anledning til å være med i seminargruppe hvis det er plass. Da gjelder samme krav til tilstedeværelsesplikt som for studenter som tar mappevurdering. Ved studiestart må studentene registrere seg på mappevurdering og melde seg på seminargruppe eller registrere seg på skriftlig eksamen i frittstående emner. Studenter som tar skriftlig eksamen, må melde fra til studieadministrasjonen hvis de ønsker plass i en seminargruppe. For fordypningsstudier er undervisningen organisert i forelesninger og oppgaveseminar (for de som velger emnekombinasjon). Studenter anbefales å danne kollokviegrupper. Arbeidsformer Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, får undervisning og veiledning, samt stimuleres til samtale om faglige og eksistensielle spørsmål, og forelesninger. Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000. For studenter som tar KRL101-105 som ett eller flere frittstående emner, vil arbeidsmåtene for de fleste være selvstudium og forelesninger i storgruppe, eventuelt supplert med deltakelse i seminargruppe, med de arbeidsformer som der finnes. 22

Vurdering og karakterskala Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av disse karakterene på 100-/200-nivå. (jfr. Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 100- /200-nivå) Vurderingskriterier Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. Jfr. vedlegget Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 100-/200-nivå. 23

Bachelor i teologi Omfang, innhold, opptakskrav Omfang og innhold: Bachelorgraden i teologi har et omfang på 180 studiepoeng (3 år). Studieprogrammet for grunnstudier / årstudiumet i KRL følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006). Opptak: For å bli tatt opp til bachelor i teologi må man ha - generell studiekompetanse eller opptak etter realkompetansevurdering For øvrig følger opptaket de til enhver tid fastsatte forskrifter og reglementer. For tiden er dette: 'Forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar' fastsatt av departementet (2002-11-14-1286), samt «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006. Utfyllende rammebestemmelser for studieprogrammet Bachelor i teologi: Graden består av 80 sp KRL og 20 sp examen philosophicum / examen facultatum. Videre består graden av 10 sp praktisk teologi, 20 sp gresk og 20 sp hebraisk. De øvrige 30 studiepoeng kan enten velges fritt av emner på 100- og 200-nivå innenfor fagkretsen teologi. Studieprogrammets mål, studieretninger og struktur Overordnede mål og studieretninger: Studiet skal - gi grundig kunnskap om Bibelen og om kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning - gi kunnskap om andre religioner og livssyn som levende kilde for tro, moral og livstolkning - gi grunnlag for faglig og didaktisk god undervisning - stimulere til en etisk grunnholdning i yrkesutøvelsen - stimulere til selvstendig innsats, kritisk vurdering og til en integrert faglig helhetsforståelse - gi grunnlag for videre studier i kristendomskunnskap og teologi Programmet har for tiden følgende studieretninger: Katolsk teologi. Egne overordnede mål finnes normalt for hver studieretning. Strukturen Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på 100- og 200-nivå. For en nærmere oversikt over emnene se under de forskjellige studieretningene. 24