Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim
1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor Faste 2015-priser, mill. kroner 8 000 Medisin og helsefag 7 000 6 000 5 000 4 000 Teknologi Matematikk og naturvitenskap 3 000 2 000 1 000 Samfunnsvitenskap Landbruks-, fiskerifag og vet.med. Humaniora 0 Kilde: NIFU
Finansieringsstrømmer i helseforskningen 2015 Totale utgifter til FoU, ekskl. FoU utført i næringslivet, i fagområdet medisin og helse Hvor pengene kommer fra KD 2,0 mrd. kr - Herav basisbevilgning 1,9 mrd. kr HOD 4,4 mrd. kr - Herav basisbevilgning HF 2,5 mrd. kr - Herav øremerket tilskudd til HF fra RHF 1 0,88 mrd. kr Andre dep. mv. 0,18 mrd. kr NFR 0,86 mrd. kr Foreninger/gaver 0,57mrd. kr Andre (bedrifter/utland) 0,35mrd. kr 8,4 mrd. kroner Hvor pengene brukes Universiteter og høgskoler 3,5 mrd. kr Universitetssykehus 3,2 mrd. kr Andre helseforetak 0,8 mrd. kr Instituttsektoren 2 0,9 mrd. kr 1 Øremerkede midler fra HOD til RHF supplert med midler fra rammebevilgningen til RHF 2 Kun driftsutgifter (totale utgifter, som inkl. kapitalutgifter, registreres ikke i instituttsektoren) Kilde: NIFU
Norges forskningsråd Divisjon for vitenskap Adm.dir. Divisjon for energi, ressurser og miljø Staber Divisjon for samfunn og helse Stabsdirektør Internasjonal direktør Kommunikasjonsdirektør Divisjon for innovasjon Divisjon for administrasjon
Helseforskningen i Forskningsrådet God folkehelse Samfunn og helse: Tematisk/målrettet helseforskning (HOD) Vitenskap: Fri (grunnleggende) forskning (KD) Grensesprengende forskning Innovasjon God og nyttig kunnskap FoU Utdanning Næringsutvikling & nasjonal økonomisk utvikling Innovasjon: Næringsrettet forskning (NFD) HelseOmsorg21 et kunnskapssystem for bedre folkehelse
Forskningens samfunnsrolle er tydeligere
Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2015-2024) Samfunnsutfordringer Konkurransedyktig næringsliv Fremragende forskning Hav Klima, miljø og miljøvennlig energi Bedre offentlige tjenester Muliggjørende teknologier Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv Verdensledende fagmiljøer Marint Miljøvennlig energi Fornyelse i offentlig sektor IKT Næringsliv i bredden Fagmiljøer og talenter Maritimt Klimasystem og tilpasning Velferd-, helse- og omsorgstjenester Nanoteknologi Kommersialisering Forskningsinfrastruktur Petroleum Miljø og samfunn Utdanning og læring Bioteknologi Nærings- og samfunnsutfordringer Internasjonalisering
En bedre integrert virkemiddelsstruktur
Et forutsigbart sett av prioriterte felt
Forskningsrådets samlede finansiering av helseforskning i 2015 Om lag 1,2 mrd. kroner (alle fagområder og i bedrifter) De største aktivitetene er: Helseforskningsprogrammene ca. 425 mill. kr Programmene BIOTEK2021, IKTPLUSS, NANO2021 Fri prosjektstøtte (FRIPRO), SFF og Infrastruktur Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og SFI ca. 100 mill. kr ca. 380 mill. kr ca. 135 mill. kr
Health Research Classification System (HRCS) Et verktøy for å analysere forskningsinnsats på helsefeltet. Inkluderer all forskning knyttet til temaet helse innenfor alle fag og disipliner. HRCS består av to dimensjoner: Helsekategori (Health Categories): angir forskningens relevans for sykdom og helse Forskningsaktivitet (Research Activity): angir hvilken type forskning som utføres
HRCS brukes av: Forskningsrådet RHF`ene Kreftforeningen CRIStin (Current Research Information System in Norway) (HRCS-klassifisering en valgfri mulighet ved registrering av publikasjoner) I tillegg klassifiseres nå de helserelaterte prosjektene i EUs rammeprogram med norsk deltakelse, med HRCS.
Prosjektfinansiert helseforskning i Norge etter formålskategorier (HRCS) og finansieringskilde (2015, millioner kroner) Figur fra Forskningsbarometeret -2016
Forskningsrådet kan bidra til at mest lovende forskning blir toppforskning god forskning blir bedre forskning forskningssvake områder løftes kapasiteten på viktige områder økes forskningen internasjonaliseres næringslivet og helseforskningen møtes sektoriseringen i samfunnet motvirkes være en nasjonal koordinator og pådriver på vegne av aktørene og departementene bidra med mer helhet i Forskningsrådets helsesatsing
Fra 2016 - Fire større, brede og langsiktige programmer I. Bedre helse og livskvalitet (BEDREHELSE) Hva påvirker helse og helsetilstanden i befolkningen? Hvordan fremme helse og forebygge sykdom? Budsjett 2017: ca. 100 mill. kroner (HOD) II. God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering (BEHANDLING) Hva er god behandling av helseplager og sykdom? Hvordan fremme sikker diagnostikk og fornyelse i sykdomsbehandling? Budsjett 2017: ca. 90 mill. kroner (HOD) III. Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Hva kjennetegner gode og effektive tjenester? Hvordan legge til rette for utvikling og fornyelse av tjenestene? Budsjett 2017: ca. 205 mill. kroner (HOD, ASD, KD, BLD) IV. Global helse- og vaksinasjonsforskning (GLOBVAC) Hvordan kan forskningen bidra til varige forbedringer i helsetilstanden og utjevning av helseulikheter for fattige mennesker i fattige land? Budsjett 2017: ca. 120 mill. kroner (UD, HOD) *