Oversendelse av tillatelse til mudring, tildekking og deponering av forurenset sjøbunn i indre Sandefjordsfjorden

Sandefjord kommune Postboks 2025 3202 SANDEFJORD Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Tor Fredrik Holth 2010/123 14.10.2016 33 37 11 92 Arkivnr: 472 Oversendelse av tillatelse til mudring, tildekking og deponering av forurenset sjøbunn i indre Sandefjordsfjorden Fylkesmannen i Vestfold gir Sandefjord kommune tillatelse til mudring, tildekking og deponering av forurenset sjøbunn i indre Sandefjordsfjorden. Tillatelsen omfatter mudring av inntil 50 000 m 3 sjøbunn, tildekking av inntil 1,1 km 2 sjøbunn og deponering av sedimenter generert av tiltakene i sjødeponi. Tillatelsen gis på vilkår angitt i eget vedlegg. Vi viser til søknad av 9.5.2016 fra Sandefjord kommune om tillatelse etter forurensningsregelverket til tildekking, mudring og deponering av forurenset sjøbunn, og til øvrig informasjon som har fremkommet under saksbehandlingen. Fylkesmannen er av Miljødirektoratet delegert myndighet etter forurensningsloven 81 i denne saken. Bakgrunn Indre del av Sandefjordsfjorden har over lang tid mottatt avfall og forurensning fra by og industri, og miljøgifter har akkumulert i sedimentene. Noen av miljøgiftene spres også til fjordens økosystem, noe som utgjør en uakseptabel risiko for effekter på menneskers helse. Mattilsynet har utstedt kostholdsråd mot konsum av lever fra rund fisk på grunn av innholdet av polyklorerte bifenyler (PCB), og mot konsum av innmat fra krabber på grunn av kadmium. Sandefjord kommune og lokal industri har i de siste tiårene fokusert arbeid på kontroll med forurensningskilder til fjorden, noe som er en viktig forutsetning for å sikre at opprydning av sjøbunnen blir et varig tiltak for et renere miljø. I Stortingsmelding nr. 14 (2006-2007) «Sammen for et giftfritt miljø forutsetninger for en tryggere fremtid» ble det lagt frem forslag til fylkesvise tiltaksplaner for opprydning i forurenset sjøbunn for de 17 høyest prioriterte områdene i Norge. Indre del av Sandefjordsfjorden er blant disse. Statens målsetning med dette arbeidet er at forurensningen skal tas ut av sirkulasjon og bort fra økosystemet. Vannforskriften legger i tillegg føringer for områdenes miljømål og tidsfrister når disse skal nås. Dette skal blant annet bidra til at kostholdsrådene i norske fjordområder på lengre sikt kan fjernes, og at fisk og skalldyr trygt kan spises og omsettes uten fare for menneskers helse. Fylkesmannen i Vestfold Telefon: 33 37 10 00 Postadresse: Besøksadresse: Telefaks: 33 37 11 35 Postboks 2076 Statens Park - Hus I E-post: fmvepost@fylkesmannen.no 3103 Tønsberg Anton Jenssens gate 4 www.fylkesmannen.no/vestfold Orgnr. 974762501

Staten, Sandefjord kommune og lokal industri har anerkjent at ansvarsfordelingen for den historiske forurensningen i Sandefjordsfjorden vanskelig lar seg fordele. Finansieringen for opprydningen av fjorden er derfor formet som et spleiselag mellom stat, kommune og industri. Sandefjord kommune vedtok i 2015 å ta fatt på opprydningen, og kommunen ble bevilget pengestøtte til opprydning av Sandefjordsfjorden over statsbudsjettet for 2016 og 2017. Sandefjord kommune søker nå om å gjennomføre tiltak i indre del av Sandefjordsfjorden. Søknadens innhold I søknad datert 9.5.2016 søker Sandefjord kommune om tillatelse til tildekking, mudring og deponering av forurenset sjøbunn i indre Sandefjordsfjorden (tabell 1). Det søkes om tillatelse til tildekking av ca. 1 km 2 sjøbunn i henhold til tiltaksplanens ambisjonsnivå 3 om moderat tilstand. Dette ambisjonsnivået beskriver en strategi basert på vannforskriftens krav. Den omsøkte tildekkingsdesignen er en tynnsjiktstildekking som ikke vil isolere miljøgiftene fra biota, men vil gi en akseptabel beskyttelse som på lang sikt vil forsterkes av naturlige tildekkingsprosesser (sedimentasjon). I områder hvor det er behov for å opprettholde seilingsdyp søkes det om mudring av inntil 44 000 m 3. Det søkes også om deponering av de mudrede massene i sjø på dyp større enn ca. 15 meter innenfor delområdet «midtre havn». Ved små mengder mudring vil det være aktuelt å levere massene til godkjent mottak. Søker opplyser at tiltakenes detaljprosjektering pågår. Tabell 1. Omsøkte areal, tykkelser og/eller volum for tildekking, mudring og deponering i indre del av Sandefjordsfjorden. Delområde Tildekkings Tildekkings Mudringsbehov Deponibehov areal (m 2 ) tykkelse (cm) (m 3 ) Kilen 95 000 10 ikke aktuelt Indre Havn 116 000 30 ikke aktuelt Inntil 44 000 Midtre Havn 569 000 15 mudrede masser Ytre Havn 257 000 15 ikke aktuelt SUM 1 037 000 44 000 mudrede masser Sedimentene i indre Sandefjordsfjorden er forurenset av blant annet polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), PCB, organiske tinnforbindelser som tributyltinn (TBT), kvikksølv, kobber og bly. Det er gjort tiltak for å stanse landkildene til forurensning til fjorden. Det ble i 2011 utarbeidet en tiltaksplan, hvor risikoen for spredning av forurensning fra sjøbunnen ble vurdert som uakseptabel. Risikoen for effekter av miljøgifter på menneskers helse og på økosystemet ble også vurdert som uakseptabel. Prosjektets formål er at tiltakene skal bidra til å nå vannforskriftens miljømål og kommunens målsetting om et godt miljø i Sandefjord slik at Sandefjordsfjorden er egnet til fiske, friluftsliv og øvrig aktivitet. Tildekkingen forventes å gi en positiv langtidseffekt for fugl, fisk og bløtbunn. Det er imidlertid også forventet en negativ langtidseffekt for hardbunn og ålegras. Vurderingene har omfattet kartlegginger av artsmangfold og naturtyper tilknyttet fjorden. Flere av de registrerte naturtypene og artene i indre Sandefjordsfjorden (f.eks. bløtbunnsområder i strandsonen, ålegrasenger, tilknyttet fauna) fremstår i dag av en forringet kvalitet på grunn av forurensningsbelastningen. Som tiltaksmål søkes det at tildekkingslaget i gjennomsnitt skal tilsvare de tykkelser som er planlagt. Tiltakene vil føre til midlertidig økt spredning av rene og forurensede sedimenter, noe som skal overvåkes. Den langsiktige miljøgevinsten er vurdert å veie opp for økt spredning og 2

forurensningsbelastning under selve gjennomføringen av tiltakene. Etter at tiltakene er gjennomført skal: a) sjøbunnen dokumenteres å være tildekket med tildekkingsmasser av planlagt mektighet og kornstørrelse i hvert delområde b) kjemisk tilstand av de øverste lagene av sjøbunnen dokumenteres Miljøgiften TBT er forventet å brytes ned raskere enn andre miljøgifter i sediment, noe som skal overvåkes som en del av tiltakene. Tiltakene er forventet å ha en kostnad på 170 millioner kroner. Gjennomføringen av tiltakene er planlagt å vare i 6 måneder, fra desember 2016 med ferdigstillelse i juni 2017. Det søkes om tillatelse til utføring av tiltak gjennom hele året da kost/nytte vurderinger kan medføre behov for fleksibilitet i gjennomføringstidspunkt. Alt arbeid planlegges utført i hovedsak på dagtid. Ved eventuelt behov for nattarbeid vil hensyn til støy etc. ivaretas gjennom planer for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA). Sandefjord kommune er ansvarlig søker og tiltakshaver for prosjektet. Høring Søknaden ble forhåndsvarslet til berørte naboer, organisasjoner, bedrifter og myndigheter samt kunngjort på Fylkesmannens nettsider den 13.5.2016. Søknaden ble sendt på offentlig høring ved publisering i Sandefjords Blad den 20.5.2016. Sentrale saksdokumenter ble også lagt tilgjengelige for gjennomsyn i Sandefjord rådhus, teknisk etat. Frist for høringsuttalelser var 24.6.2016. Fylkesmannen mottok 9 høringsuttalelser: Naboer uttalte at lokalt gruntvannsområde syd for Jotun er unikt og viktig å bevare urørt. Fiskeridirektoratet region Sør påpekte at det er registrert gytefelt for torsk i tiltaksområdet, samt fiskefelt for torsk, sei, rødspette og tunge utover fjorden. De omsøkte tiltakene ble ikke ansett å komme i konflikt med fiskeriinteressene i området. Kystverket Sørøst gjorde oppmerksom på at tiltakene også krever tillatelse etter havne- og farvannsloven, og at sikkerhet og fremkommelighet for sjøvertsferdsel da vil bli vurdert. Sandefjord Natur og Ungdom understreket viktigheten av at målene i miljøplanen blir fulgt. Naturvernforbundet i Sandefjord påpekte forhold ved kildekontroll og tiltaksområdets avgrensning, samt at noen av prosjektets tekniske forutsetninger burde kontrolleres. Oslofjorden Friluftsråd påpekte forhold rundt gjennomføringen av prosjektet slik som kontroll med kilder, rekontaminering og spredning, sjøbunnens bæreevne og erosjonssikring. Det bør legges vekt på føre-var prinsippet ved etablering av sjøbunnsdeponi, og det bør vurderes utplassering av hardbunn for raskere reetablering av bunndyrfauna i området. Øvrige høringsuttalelser har mindre relevans for Fylkesmannens vurdering av saken etter forurensningsregelverket, men oversendes kommunen for avklaring. Sandefjord kommunes kommentarer til høringsuttalelsene Høringsuttalelsene ble oversendt søker for kommentar den 1.7.2016. Søker kommenterte uttalelsene den 5.8.2016: 3

Naboer Den økologiske konsekvensvurderingen viser at tildekking på lang sikt vil ha positive konsekvenser for livet på sjøbunnen. Nye undersøkelser av sjøbunnen nært det aktuelle området viser at det her er lavere verdier av miljøgifter og at det her trolig ikke vil være behov for tildekking. Resultatene fra de nye undersøkelsene vil bli tatt hensyn til ved den pågående detaljprosjekteringen. Naturvernforbundet i Sandefjord Sandefjord kommune vil følge opp henvendelsen vedrørende miljøstasjon ved Framnes Maritime AS. Sandefjord kommune er opptatt av at fjorden ikke tilføres ny forurensning som kan redusere effekten av opprydningstiltakene. Det er gjennomført omfattende tiltak for å hindre tilførsel av forurensning til fjorden. Verafyllingene er risikovurdert og det er ikke beskrevet behov for tiltak mot utlekking. Prøvetaking av sjøbunnen utenfor deponiet viser at sjøbunnen i all hovedsak inneholder miljøgifter tilsvarende tilstandsklasse III (moderat forurenset) eller lavere. Sedimentprøver fra Roabukta over flere år viser at innholdet av PAH, PCB, kvikksølv og bly i sjøbunnen i all hovedsak er i tilstandsklasse III eller lavere, som er grunnlaget for vurdering av tiltak. Innholdet av TBT er høyt og på bakgrunn av at TBT brytes ned raskere har DNV GL foreslått at det lages en trinnvis plan forventet nedgang i sedimentkonsentrasjonen. Avgrensningen av tiltaksområdet slik det er foreslått av DNV GL er etter kommunens vurdering derfor godt begrunnet. Øvrige kommentarer fra Naturvernforbundet i Sandefjord tas med i det videre arbeidet. Oslofjordens Friluftsråd Problemstillingene som påpekes er i all hovedsak kjent og vil bli vurdert i detaljprosjekteringen. Øvrige I detaljprosjekteringen vil infrastruktur som berøres av tiltakene bli vurdert og hensyntatt. Lovgrunnlag Med hjemmel i forurensningsloven 11 særskilt tillatelse til forurensende tiltak og 16 vilkår i tillatelse kan forurensningsmyndigheten gi tillatelse med vilkår til virksomhet som kan medføre forurensning. Vurderingsgrunnlaget suppleres også av kravene i vannforskriften 4 6 og naturmangfoldloven kapittel 2. Mudring og dumping fra skip er forbudt etter forurensningsforskriften kapittel 22 Mudring og dumping i sjø og vassdrag 22-3 og 22-4. Med hjemmel i 22-6 har Fylkesmannen myndighet til å gi tillatelse og vilkår til mudring og dumping fra skip hvis det søkes om det. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og endringssøknad må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Fylkesmannens vurdering Forurensningssituasjonen Forurensningssituasjonen i indre fjord anses å være godt kartlagt. Sjøbunnen er forurenset av en rekke miljøgifter, og er i dag den viktigste kilden til spredning av miljøgifter som forårsaker uakseptabel risiko for helse og miljø. Det påpekes imidlertid i tiltaksplanen, og under sakens offentlige høring, at enkelte kilder på land bør følges opp. Fylkesmannen har vurdert det slik at disse kildene er fulgt opp så langt det lar seg gjøre forut for prosjektet, og at risikoen for vesentlig forurensning fra disse kildene nå er liten. Kommunen gjennomfører i 2016 tømming og 4

overvåking av overvannskummer. Oljeforurensning ved Framnes følges opp av kommunen med egen risikovurdering som inkluderer sedimentprøver og nedsetting av grunnvannsbrønner. Tiltaksmål De omsøkte tiltakene skal utføres basert på tiltaksplanens anbefalte ambisjonsnivå 3, som skal gi tilstandsklasse III 1 eller bedre i sediment. Dette vurderes av Fylkesmannen å være tilstrekkelig til å oppfylle vannforskriftens krav. Tiltaksmålet som formulert i søknaden: «Når tildekkingen er avsluttet skal tildekkingslaget i gjennomsnitt tilsvare de tykkelser som er planlagt for tildekkingstiltaket», er satt som en konsekvens av prosjektets metodevalg som omfatter en kombinasjon av tildekking og naturlig sedimentasjon. Miljødirektoratet har i sitt tildelingsbrev stilt krav til sjøbunnens miljøtilstand etter utført tiltak, og kommunen skal stille krav om tilstandsklasse III eller bedre til utførende entreprenør. Den økologiske konsekvensanalysen er utført uten hensyn til oppnådde tilstandsklasser i ny sjøbunn, men forutsetter en vellykket tildekking av de prosjekterte tykkelsene. På denne bakgrunn har Fylkesmannen konkretisert tiltaksmålet. Det må tilstrebes å bruke metoder som på best mulig måte kan angi tildekkingstykkelse og areal. I områder som erosjonssikres må tykkelse og tilstand av ny sjøbunn dokumenteres før erosjonssikring legges ut. Tiltakene er dimensjonert basert på tilstanden av miljøgifter i sedimentene og deres risikovurdering. PCB og kvikksølv har høyest risiko og er brukt for å avgrense tiltakene. Et nasjonalt mål er også å stanse utslippene av også bly og PAH (inkludert benzo[a]pyren) innen 2020. I tillegg utgjør kobber risiko for både human helse og økologi tilknyttet området. Tiltaksområdets omsøkte avgrensing samsvarer generelt med utbredelsen av bly, kobber og benzo[a]pyren i sedimentene, og Fylkesmannen forutsetter at tiltakene vil ivareta de nasjonale målene også for disse miljøgiftene, uten at det i tillatelsen er satt uttrykkelig krav til dette. Utbredelsen av miljøgiften TBT i våre kystområder er for omfattende til å være styrende for et opprydningstiltak. Nebrytningen av TBT i sedimentene følges derfor opp gjennom et overvåkingsprogram etter at anleggsperioden er fullført. Tiltakene Mudring, tildekking, deponering og håndtering av sedimenter må utføres uten uakseptabel spredning av forurensning ut av tiltaksområdet eller til områder som er ferdig tildekket. Mudring og deponering skal derfor så langt det er mulig utføres før tildekking av nærliggende områder starter. Områder som skal mudres må kartlegges med prøvetetthet jf. Miljødirektoratets veileder M-350/2015, slik at massene kan disponeres på rett måte. Denne tillatelsen gir ikke aksept for mudring utenfor det omsøkte tiltaksområdet. Tiltakene skal imidlertid ikke være til hinder for fremtidige tiltak i sjøbunnen slik som mudring eller tildekking. Fylkesmannen forutsetter at det velges utleggingsmetode etter beste tilgjengelige teknologi for å hindre utglidninger, oppvirvling eller at tildekkingsmassene synker i eksisterende sjøbunn. Vi er kjent med at aktive materialer tidligere er benyttet på små testfelt i sjø, men dette vurderes ikke som aktuelt på grunn av tiltakets omfang og lite erfaringsgrunnlag i Norge. Sedimentenes bæreevne er beregnet å tåle det prosjekterte tildekkingslaget, og det søkes om etablering av et område der utleggingsmetodikk skal utprøves. Fylkesmannen ser dette som fordelaktig for tildekkingens endelige resultat, og tillater etablering av et testfelt innenfor tiltaksområdet på samme vilkår som de omsøkte tiltakene. Spredning av partikler fra testfeltet skal overvåkes og tilstanden i ny sjøbunn dokumenteres. Resultatene skal sammenstilles i en rapport og benyttes til å 1 Jf. Miljødirektoratets veileder Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota (M-608/2016) 5

vurdere beste teknologi slik at de prosjekterte tykkelsene oppnås uten uakseptabel rekontaminering og spredning av forurensning. Rapporten skal sendes Fylkesmannen for vurdering før tildekkingstiltakene starter. Vi har stilt krav om at Miljødirektoratets retningslinje TA-2624/2010 og veileder M-350/2015 skal legges til grunn for prosjektering av sjødeponiet. Det er usikkert om det omsøkte sjødeponiet, slik det er beskrevet i søknaden, kan vurderes som et lite sjødeponi. Tiltakshaver bør legge vekt på massenes forurensningsgrad, varigheten av deponeringen og områdets strømforhold ved utarbeiding av plan for overvåking av deponiet. Inntil prosjekteringen av sjødeponiet er vurdert av Fylkesmannen skal muddermasser leveres godkjent mottak. Fylkesmannen setter tidsfrist for tildekking etter at deponiet er ferdigstilt, samt krav til sluttkontroll og langtidsovervåking. Det tillates kun å deponere masser som kommer fra mudring i forbindelse med de omsøkte tiltakene. Naturmangfoldloven kapittel II Kunnskapsgrunnlaget (naturmangfoldloven, nml. 8) Det foreligger god kunnskap om naturmangfoldet som kan påvirkes av tiltakene, men mindre god kunnskap om naturmangfoldets tilstand. I Miljødirektoratets Naturbase fremkommer det at omsøkte tiltak vil berøre de registrerte naturtypene ålegrasenger og bløtbunnsområder i strandsonen. Det er i tiltaksområdet registrert én lokalt viktig ålegraseng, åtte lokalt viktige bløtbunnsområder i strandsonen, og ett viktig bløtbunnsområde i strandsonen. Det er registrert et yngleområde for vade-, måke- og alkefugler på og rundt Trangsholmene, som ligger i umiddelbar nærhet syd for tiltaksområdet. Tiltakene vil ikke berøre registrerte verneområder eller registrerte friluftsområder. Nært tiltaksområdet finnes et viktig bløtbunnsområde i strandsonen (Hesteskoen), en lokalt viktig strandeng og strandsump (Lofterød) og et lokalt viktig bløtbunnsområde i strandsonen og ålegraseng (Lofterød og holmene nært Tranga). I litt større avstand finnes viktige bløtbunnsområder i strandsonen og viktige sand- & grusstrender (Asnes/Korsvik og Granholmen/Enga). Hemskilen naturreservat er et verneområde ca. 3 km sørvest for tiltaksområdet. Sandefjordsfjorden er del av Svennerbassenget, en nasjonal laksefjord. I rapporter tilknyttet indre Sandefjordsfjorden beskrives bløtbunnen å være i moderat økologisk tilstand, og dominert av få arter. Indre fjord har også flere opportunistiske og forurensningstolerante arter enn områdene i ytre fjord. Hardbunnsfaunaen har blitt vurdert som normal, men undersøkelser av makroalger har påvist lavt artsmangfold og tegn til eutrofi i store deler av Sandefjordsfjorden. Ingen av de observerte artene tilknyttet bløtbunn eller hardbunn er vurdert som truet etter rødlista av 2015. Det fremkom under høring at det finnes et gyteområde for torsk i tiltaksområdet som strekker seg fra Asneset til Framnes, og antas å være aktivt fra februar til april. Bestanden av kysttorsk har blitt kraftig redusert i løpet av de siste tre generasjonene. Kysttorsk i Skagerak består av lokale bestander med lite interaksjon mellom bestander og fjorder. Torsk er en art av særlig stor forvaltningsmessig interesse. Av de registrerte fiskeartene i området er kun ål vurdert som truet. Brisling og sild er registrert i området og er av stor forvaltningsmessig interesse. Indre Sandefjordsfjorden regnes ikke å være et viktig område for ål, brisling eller sild. Fiskebestandenes tilstand i indre fjord er relativt ukjent. Innholdet av PCB i torskelever har trolig blitt betydelig redusert siden første undersøkelse i 1997. Innholdet av PCB i torskelever var likevel klart høyere enn EUs grenseverdi for konsum i alle undersøkelsene utført på torsk i Sandefjordsfjorden. Lokale fiskebestander antas å være små, og belastet av forurensningssituasjonen. 6

Holmene nært tiltaksområdets søndre del (Tranga) er registrert som hekkeplass for sjøfugl, og det er også registrert rødlistede arter her slik som makrellterne, hettemåke, fiskemåke og ærfugl. Tiltaksområdet inneholder ikke registrerte rasteplasser for trekkende fugl. Bestandsnedgangen av makrellterne i Skagerak er estimert til noe over 80 % mellom 1986 og 2013. Det er ikke registrert hekkekolonier av makrellterne i eller nært tiltaksområdet. Hettemåke, ærfugl, fiskemåke og svartbak både oppholder seg og hekker i eller nært tiltaksområdet. Disse artene er rødlistet på grunn av bestandsnedgang eller har status som ansvarsart. Det er ikke kjent hvordan forurensningstilstanden påvirker fugl i området, men fugl antas å være belastet som følge av tilstanden i bløtbunn, fisk og annen biota. Tiltakene har langsiktige, til dels store, positive effekter for bløtbunn, fisk og fugl, men også langsiktige negative effekter for ålegras og hardbunn i tiltaksområdet. Uavhengig av metodevalg, har tildekkingen kun negative effekter på naturmangfold på kort sikt. Tildekkingen forventes å medføre at eksisterende bløtbunnsfauna og ålegrasenger i tiltaksområdet dør ut. Nytt bløtbunnssamfunn vil endres i retning av naturlige samfunn gjennom rekolonisering fra områder lenger ut i fjorden. Restaurering av ålegrasenger har vist lovende resultater, men er fortsatt på forsøksstadiet i Norden. Usikkerheter og negative effekter av tiltakene er særlig knyttet til økt mengde partikler i vannsøylen (turbiditet) og nedslamming, samt til forstyrrelser av hekkeområdet for fugl. Den beste løsningen oppgis å være bruk av mineralske masser og nedføringsrør, men alle løsningene er vurdert å være positive på lang sikt. Økt turbiditet og/eller nedslamming kan medføre skader på hardbunn (alger, blåskjell osv.), ålegrasenger og fisk. Biota tilknyttet hardbunn har svært lav tålegrense for tildekking, og ålegras er sårbart for tildekking. Det er forventet lokalt høy turbiditet av rene partikler med kortvarige biologiske effekter direkte i tiltaksområdet under utlegging av tildekkingsmassene. Nedslammet hardbunn er ikke egnet for rekolonisering. Restaurering av hardbunn kan redusere negative langtidskonsekvenser. Turbiditet som kan være skadelig for fisk forventes kun i nærområdet der massene legges ut, og fisk kan tenkes å migrere fra tiltaksområdet. Maksimal spredning av partikler ut av tiltaksområdet er beregnet til 500 meter. Naturverdier ved Lofterød/Tranga og viktige naturverdier ved Asnes og Korsvik vil dermed kunne påvirkes negativt. Spredningsberegningene viser at det ikke er risiko for spredning av forurensning til Hemskilen naturreservat. Det er ikke funnet risiko for at tiltakene skal påvirke truede arter negativt så lenge det vises aktsomhet til hekkeområdet for fugl i hekkeperioden. Støy og forstyrrelser kan utgjøre den viktigste direkte påvirkningen. Uavhengig av tiltakene er området sterkt trafikkert hele året. Etter Fylkesmannens vurdering oppfyller kunnskapsgrunnlaget de krav som stilles i nml. 8. Økosystemtilnærming og samlet belastning (nml. 10) Det finnes ingen utførte tiltak av samme art på det aktuelle naturmangfoldet i Sandefjordsfjorden. Indre Sandefjordsfjorden er påvirket av utslipp og avrenning fra by, industri og havneaktivitet, samt av tidligere tiltak i sjøbunnen, og Fylkesmannen anser den biologiske verdien i tiltaksområdet til allerede å være forringet. Det er forventet negativ langtidseffekt av tiltakene på naturtypene hardbunn og ålegras i tiltaksområdet, og omfanget av disse habitatene i indre Sandefjordsfjorden vil sannsynligvis reduseres. Den samlede belastningen på bestanden av kysttorsk langs Skagerakkysten er ukjent, men antas å bestå av hovedfaktorene fiske og habitatødeleggelse (inkludert klimaendringer). Fiskeridirektoratet region Sør uttaler at de omsøkte tiltakene ikke vil komme i konflikt med fiskeriinteressene i området. På kort sikt er det lite sannsynlig at hekkesuksess av rødlistede sjøfugl i eller nært tiltaksområdet vil være av vesentlig 7

betydning for regional bestand, men forstyrrelser kan være midlertidig negativt for noen arter lokalt. Den samlede belastningen på økosystemet i tiltaksområdet vil øke på kort sikt, men reduseres på lang sikt. De planlagte tiltakene vil medføre at forurensningen i sjøbunnen på lengre sikt vil bli fjernet fra sirkulasjon i miljøet. En vellykket reduksjon av negativ påvirkning på naturmangfoldet i området medfører at fremtidige tiltak må tilpasses opprydningstiltaket. Kontroll med forurensningskilder må prioriteres, både punktkilder, økt avrenning på grunn av klimaendringer, oppvirvling av forurenset sjøbunn og erosjon av tildekkingslaget. Tiltakene vil bidra positivt til fjordområdets økosystem og biologiske verdi, og vurderes derfor ikke nærmere etter 10. Tiltakene anses ikke å utgjøre noen risiko for at forvaltningsmålene etter nml. 4 og 5 ikke oppnås. Føre-var-prinsippet (nml. 9) Etter Fylkesmannens vurdering foreligger det tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet og tiltakets virkninger på naturmangfoldet både i og utenfor tiltaksområdet. Føre-var-prinsippet får dermed ikke anvendelse i denne saken. Kostnader ved miljøforringelse (nml. 11) Tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltakene volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakenes og skadens karakter. Prinsippet ivaretas ved at tiltakene tillates gjennomført med vilkår om avbøtende tiltak som tiltakshaver må bekoste. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (nml. 12) Tiltakshaver skal etter kost-nytte vurderinger tilstrebe å benytte beste tilgjengelige teknikker (BAT), jf. forurensningsloven 2 nr. 3. Fylkesmannen anser tillatelsens vilkår å være tilstrekkelige for hensyn til naturverdier, friluftsliv og rekreasjon og vurderer det ikke som nødvendig å regulere tidspunkt på året for tiltak. Tiltakshaver må likevel ta hensyn til og planlegge arbeidet på en slik måte at naturmangfold av høy verdi skjermes i sårbare perioder, jf. naturmangfoldloven 6. Spredning av forurensning ut av delområdene og tiltaksområdet skal overvåkes og kontrolleres gjennom målrettede tiltak slik at uakseptable effekter på naturmangfold unngås. Fylkesmannen setter grenseverdier for turbiditet under anleggsperioden og tiltak ved overskridelse av disse. Risikoen for spredning av miljøgifter anses å være mindre ved utlegging av andre tildekkingslag, og det stilles derfor egne grenseverdier for turbiditet tilpasset disse delene av tiltakene. Ved fastsetting av disse grenseverdiene har Fylkesmannen vektlagt lokale forhold, slik som naturverdier og/eller nærhet til populære rekreasjonsområder. Fylkesmannen kan under gjennomføringen av tiltakene revurdere grenseverdiene for turbiditet blant annet i forhold til årsaksforhold og sannsynlighet for uakseptabel forurensningsspredning. Vannforskriften Vannforekomsten Sandefjordsfjorden-indre er en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) da store deler av vannforekomsten er utbygget med havneanlegg. Dette innebærer at miljømålet etter 5 defineres som et potensial, og ikke en reell tilstand da dette ikke anses realistisk å oppnå uten at påvirkningsfaktorene fjernes (havneanlegg). Vannforekomsten er i dag registrert med moderat økologisk potensial og oppnår ikke god kjemisk tilstand. Vannforekomsten er registrert som påvirket i svært stor grad fra havneanlegg og avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur. 8

Vannforekomsten er også registrert som påvirket i stor grad fra utslipp fra industri, avrenning fra by og forurensning fra havneaktivitet. Vannforekomsten skal etter vannforskriften og «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021», oppnå godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand innen 31.12.2027. Tiltakene forventes å føre til en midlertidig forringelse av vannforekomstens biologiske tilstand, men vil bidra til at miljømålene i vannforskriften på lengre sikt nås. Vannforskriftens 12 er derfor ikke til hinder for å gi tillatelse etter forurensningsloven. Langtidsovervåking Tiltakene skal overvåkes i sjøbunn og biota i minimum 10 år for å kontrollere at tilstanden har en positiv utvikling og at det ikke foregår spredning av miljøgifter. Overvåkingen skal være i tråd med vannforskriftens bestemmelser for sterkt modifiserte vannforekomster. For indre Sandefjordsfjorden anvendes de samme kvalitetselementene som for kategorien kystvann. Støy, støv og andre hensyn Det finnes boliger helt ned til tiltaksområdet langs flere deler av indre fjord, og Fylkesmannen setter støykrav som anses akseptable for både bebyggelse og naturverdier. Det er likevel viktig å holde berørte naboer godt informert om arbeidet. Støygrensene er satt i henhold til Klima- og miljødepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/12), kapittel 4, og er skjerpet ettersom anleggsarbeidene har en varighet over seks måneder. Alle støygrenser gjelder utenfor rom med støyfølsomt bruksformål. Fylkesmannen kan ved behov kreve støyutredning. Fylkesmannen kan også ved behov kreve måling av nedfallsstøv ved aktuell lokalitet. Grenseverdi for nedfallstøv gitt av forurensningsforskriften 30-5 anses å være relevant for de omsøkte tiltakene. Anleggsarbeidene vil medføre midlertidige ulemper for frilufts- eller rekreasjonsformål på land og sjø, særlig i sommerhalvåret. Fylkesmannen vurderer det slik at tildekkingens fremdrift er avgjørende for et vellykket resultat, og at disse fordelene er større enn ulempene det midlertidig måtte medføre for frilufts- og rekreasjonsformål. Fylkesmannen anmoder likevel tiltakshaver å tilstrebe at arbeidene blir utført på en måte som medfører minst mulig ulempe for frilufts- eller rekreasjonsaktivitet i området. Fylkesmannen forutsetter at tiltakene ved oppstart har de nødvendige tillatelser/vurderinger etter annet relevant lovverk samt nødvendige avklaringer med grunneier(e). Risikoklasse Ut fra de tilgjengelige opplysninger klassifiserer Fylkesmannen tiltaket i risikoklasse 2. Klassifiseringen begrunnes med at indre Sandefjordsfjorden er en middels til svak resipient og at et potensielt utslipp kan føre til spredning av prioriterte miljøgifter. Risikoklassen gir grunnlag for gebyrsatsen ved et eventuelt tilsyn, jf. forurensningsforskriften 39-6. Konklusjon Fylkesmannen har vurdert negative konsekvenser for miljøet og naturverdier opp mot de fordeler tiltakene vil medføre, både kort- og langtidseffekter. Nødvendige vilkår er stilt slik at tiltakenes samlede vekting anses å være positiv. 9

Vedtak om tillatelse Med hjemmel i forurensningsloven 11 og 16 gir Fylkesmannen Sandefjord kommune tillatelse til mudring, tildekking og deponering av forurenset sjøbunn i indre Sandefjordsfjorden. De positive langtidseffektene for samfunn og miljø vurderes å være større enn ulempene i form av mulig spredning av forurensning og skade på naturmangfoldet. Tillatelsen er gitt på vilkår listet i eget vedlegg. Vedtak om gebyr Vi viser til vårt brev datert 24.6.2016 med varsel om gebyr for saksbehandlingen. I henhold til forurensningsforskriften kapittel 39 Gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven, medfører behandling av søknader et gebyr. Ved fastsettelse av gebyrsats er ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen lagt til grunn. Gebyret er fastsatt i henhold til 39-4 sats 1, som tilsvarer et gebyr på kroner 121 000. Faktura med innbetalingsblankett ettersendes fra Miljødirektoratet. Klageadgang Vedtak, herunder plassering av gebyrsats, kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra underretning om vedtak har kommet fram. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger for saken bør nevnes. Klagen skal sendes Fylkesmannen i Vestfold. Med hilsen Miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen Elisabet Rui fylkesmiljøvernsjef Tor Fredrik Holth senioringeniør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: 1. Tillatelse med vilkår Kopi til: AS Thor Dahl Asnespynten båtforening BASF Pronova Bellona Broadnet Rolfsbuktveien 4 C 1364 FORNEBU Brygga 11 Brødrene Berggren Brygga 11 3210 SANDEFJORD 10

Canal Digital Snarøyveien 30 M 1360 FORNEBU Color Line Fagrådet for laks og sjøørret på østlandet Fiskeridirektoratet - region Sør Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Fiskerlaget Sør Fjellvik båtforening Fjord Line Tollbugata 5 3210 SANDEFJORD Forum for Natur og Friluftsliv Vestfold Framnes Maritime AS Gokstad kystlag Hjertnes Båtforening Hystad Fellesbrygge v/ragnar Solberg Traneveien 8 3209 SANDEFJORD Hystadveien 189 Jahrestranda Næringspark AS Jotun AS Kilen Brygge Båtforening AS Kystverket Sørøst Postboks 1502 6025 ÅLESUND Larvik Fiskerlag v/geir Uno Dreng Solliveien 41 3292 STAVERN Lofterødveien Vellag Lystad Fellesbrygge Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Natur og Ungdom Sandefjord Natur og Ungdom Vestfold Naturvernforbundet i Sandefjord Naturvernforbundet i Vestfold NJFF Vestfold NOF - avdeling Vestfold Norges Miljøvernforbund Norsk Maritimt Museum Oslofjorden friluftsråd Roabrygga Sameiet Sjøhusene v/oddvar Vesterøyveien 15 3235 SANDEFJORD Kristoffersen Sandefjord Bredbånd Sandefjord Dykkerklubb Sandefjord Jeger- og Fiskeforening Sandefjord Kajakk Sandefjord kommune - Havneseksjonen Sandefjord Motorbåtforening Sandefjord Roklubb Sandefjord Seilforening Sandefjord Turistforening Skagerak Energi Skjærgårdstjenesten Sandefjord Larvik Småfisker n Stub Brygger AS Telenor Snarøyveien 30 1360 FORNEBU Thorsholmen Thorøya Båthavn Ulabrand Båtforening 11

Verven Brygge Vestfold Fiskerlag Vindal Motorbåtforening 12